Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Transkript

1 Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

2 Disposisjon 1. Vår mat seddel vs matproduksjon 2. Målsettinger om matproduksjon 3. Ressursmessige begrensninger i matproduksjonen 4. Bærekraftig matproduksjon? 5. Hva skal vi dyrke mat eller fôr? 6. Egen produksjon vs import av proteinfôrmidler? 7. Er intensivering av husdyrproduksjonene løsningen? 8. Har produksjon av rødt kjøtt en framtid? 9. Oppsummering

3 Betydning av noen viktige matvarer i vårt kosthold på energibasis, og andel produsert i Norge (Utviklingen i norsk kosthold 2014) Matvaregrupper Norsk produsert,% Vegetabilske matvarer: Korn/kornprodukter/ris Poteter/potetprodukter Ca Grønnsaker Frukt og bær Animalske matvarer: Kjøtt/kjøttbiprodukter Herav drøvtyggere, ca, % (33) Melk og melkeprodukter Ca Fisk Produsert i norsk jordbruk,% Vegetabilske matvarer produsert i Norge, % av totalt produsert i Norge på energibasis Animalske matvarer produsert i Norge, % av totalt produsert i Norge på energibasis Mjølk og kjøtt fra drøvtyggere, % av totalt produsert i Norge på energibasis 55

4 Politiske målsetting - matproduksjon Øke matproduksjonen i takt med befolkningsøkningen, dvs 1% per år Matsikkerhet viktig begrunnelse! Hva med fôrgrunnlaget i husdyrproduksjonene vs matsikkerhet? Legitimiteten?

5 Ressursgrunnlaget i matproduksjonen 1. Jord - Begrenset 2. Klima og værforhold - usikre utslag på avling/kvalitet 3. Jordbruksteknologi - Økt produktivitet, f.eks: a) Planteproduksjon: avling/kvalitet b) Husdyr: - Avlsframgang - Bedre/riktigere fôring - Bedre helse, fruktbarhet etc

6 Sone Tilgjengelig jordbruksareal Arealutnytting, 2012 ( i 1000 daa) (økt matproduksjon på norske arealer, 2014) Fulldyrka eng Hvete/ rug Bygg/ havre Oljevekster Ute av drift , <1 24 5, , <1 63 6,1 Ute av drift, % 5a < ,6 5b < ,5 5c <1 < 1 < , <1 3 < , <1 <1 < ,3 Sum ,3 Beiteressurser i utmark: ca 50 % utnyttes i dag

7 Bærekraftig matproduksjon «Produksjon som dekker dagens behov av mat uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til å produsere nok mat for seg» Klimagasser Nitrogen og fosfor

8 Lavt Høyt Hva skal vi dyrke- mat eller fôr? Utnyttelse Klimagasser Korn-/oljevekster 1/3 av dyrka areal Høyt Lavt Mjølk Kjøtt Engvekster 2/3 av dyrka areal Lavt Høyt Mjølk Kjøtt

9 Olje-/proteinvekster eller matkorn? Matkorn Avling, kg tørrstoff/daa Brutto energi, MJ/daa Protein, kg/ daa 52,4 50 Oljevekster Husdyrfôr Mjølk Kjøtt Nyttbar energi, % av bruttoenergi * Nyttbar energi som mat, MJ/daa Nyttbart protein, % av avling * Nyttbart protein som mat, kg/daa 44,5 1,7-13,8 * Breirem og Ekern, 1979

10

11 Er intensivering av husdyrproduksjonene løsningen? 1. Svin og fjørfe 2. Storfe (mjølk og kjøttproduksjon)

12 Raskere vekst, dvs færre fôringsdager før slakting Mindre utskillelse av nitrogen/kg produkt Mindre utskillelse av fosfor/kg produkt Mindre utskillelse av nitrogen/kg produkt Mindre utskillelse av fosfor/kg produkt Konsekvens: Mindre spredeareal per dyr

13 Mjølkeku Fosfor, kg/år Nitrogen, kg/år Gjeldende norm, kg/år 8000 kg EKM/år kg EKM/år Utskillelse per kg mjølk : Nedgang både for fosfor og nitrogen Behovet for spredeareal / ku øker med økt ytelse

14 Mjølkeproduksjonen - bærebjelken i norsk jordbruk Mjølk står for nesten 45% av matenergien produsert i Norge. I tillegg kommer kjøtt Mjølkeproduksjonen står for ca 28% av inntektene i jordbruket I tillegg kommer verdien av kjøttet

15 Scenarier Forutsetninger Scenario A Scenario B Scenario C Scenario D Produksjonsmål (norsk) : Mjølk, millioner liter/år Mjølk forbruk/person Nedgang Konstant Konstant Nedgang Storfekjøtt, tonn Storfekjøtt forbruk /person konstant Konstant Konstant Nedgang Krav til andel norske fôrressurser Ingen Ingen Grovfôr = 60% Kraftfôr=85% norsk Ingen Økning i mjølkeytelsen/ku/år: 2, 1 eller 0 % 2, 1 eller 0 % 2, 1 eller 0 % 2, 1 eller 0 % Konsekvenser for: - Behov for spesialisert kjøttproduksjon - Behov for grovfôr og kraftfôr dyrket i Norge - Arealbehov - Utslipp av klimagasser (- Total matproduksjon på norske fôrressurser) (- Kostnader)

16 Ytelsesnivå- sammenhenger Økning i mjølkeytelsen per ku resulterer i: Færre kyr ved fast kvote (1500 millioner liter) Større behov for spesialisert kjøttproduksjon Konsekvenser?

17

18 18

19 Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått (Volden, 2012) Ytelse, Kg EKM /ku Kg TS grovfôr Kg TS kraftfôr Norsk kornandel i kraftfôret, %

20

21 +46%

22

23 Effekt av økt mjølkeytelse pr ku på produksjon av mjølk og kjøtt vs bruk av fôrressurser Scenario År Ant kyr i 1000 Produksjon Mjølk, kg EKM/ku Mill liter/år Slakt, tonn/år Behov- fôrressurser Kraftfôr, Tonn/år Råprotein, tonn/år ,49 Grasareal, mill daa A-2% ,41 B-1% ,38 B-0% ,00

24 Scenarier Forutsetninger Scenario A Scenario B Scenario C Scenario D Produksjonsmål (Norge) : Mjølk, millioner liter/år Mjølk forbruk/person Nedgang Konstant Konstant Nedgang Storfekjøtt, tonn Storfekjøtt forbruk /person konstant Konstant Konstant Nedgang Krav til andel norske fôrressurser Ingen Ingen Grovfôr = 60% Kraftfôr=85% norsk Ingen Økning i mjølkeytelsen/ku/år: 2, 1 eller 0 % 2, 1 eller 0 % 2, 1 eller 0 % 2, 1 eller 0 % Konsekvenser for: - Behov for spesialisert kjøttproduksjon - Arealbehov til dyrking av grovfôr og kraftfôr - Utslipp av klimagasser (- Total matproduksjon på norske fôrressurser) (- Kostnader)

25 Effekt av å sette krav til minimum andel norskprodusert fôr i rasjonen til mjølkeku Scenario År Ant kyr i 1000 Produksjon Mjølk, kg EKM/ku Mill liter/år Slakt, tonn/år Behov- fôrressurser Kraftfôr, Tonn/år Råprotein, tonn/år ,49 Grasareal, mill daa A-2% ,41 B-1% ,38 B-0% ,00 C Mer grovfôr - Mindre areal til korn - Olje-/proteinvekster flaskehals* - Fiskemjøl interessant

26 Ytelsesnivået i mjølkeproduksjonen vs klimagasser fra storfesektoren* Viktigste faktorer klimagasser: - Fôropptak pr produktenhet - Forholdet grovfôr: kraftfôr - Innhold av protein * Importert kraftfôr og beite er ikke med

27 Virkning av ytelsesnivå på importbehovet (Volden 2012). Ytelse, kg EKM /ku Antall årskyr Mill daa til grovfôr Import, i mill kg TS , , , , , Forutsetninger: Som i siste plansje

28 Rødt kjøtt betydning som matvare og som kilde til klimagasser Beregnet forbruk, gruppert på dyreart og år, kg/person/år (Animalia, 2014) Dyreart/År Storfe 14,3 13,5 12,9 13,2 13,5 13,6 Lam 3,9 3,4 3,5 3,3 3,3 3,5 Svin 21,0 20,6 21,0 21,2 20,8 20,3 Fjørfe 8,7 8,3 8,2 8,4 9,1 10,3 Viltkjøtt 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 Uspesifisert 3,2 3,3 3,2 3,4 3,3 3,5 Totalt 52,4 50,4 50,2 50,7 51,3 52,4 Rødt kjøtt: Bidrar med vel 10 % av matenergien produsert i Norge, dvs mer enn 4 ganger bidraget fra norsk produsert grønnsaker og frukt. Fôrgrunnlag: Grovfôr vs kraftfôr Klimagasser: Kombinert vs spesialisert kjøttproduksjon på storfe?

29 Oppsummering Bærekraftig økning i matproduksjonen viktige tiltak: 1. Dyrking av matkorn prioriteres 2. Ytelsesnivået i mjølkeproduksjonen: - Stor innvirkning på nyttelsen av egne fôrressurser til matproduksjon - Stor innvirkning på utskillelse av nitrogen og fosfor i gjødsla, og dermed på krav til spredeareal - Betydning på utslippet av klimagasser fra storfeproduksjonene (basert på foreløpige resultater) 3. Drøvtyggere utnytter ressurser uten alternativ verdi til produksjon av kjøtt, og er en viktig produsent av mat 4. Flere resultater presenteres på seminar 19 mars på Litteraturhuset