Norsk kjøtt på norske ressurser. Bente Aspeholen Åby og Laila Aass

Transkript

1 Norsk kjøtt på norske ressurser Bente Aspeholen Åby og Laila Aass

2 Temaer Norske ressurser: hvorfor skal vi utnytte de hvilke ressurser har vi hva kan vi produsere Klimagassutslipp globalt perspektiv potensialet for reduksjon Grete Ringdal

3 Befolkningsvekst Vi blir 9 milliarder innen 2050 Matproduksjonen må øke med 70%

4 Klimaendringer reduserer og gir mer variable avlingsmengder globalt Mulige positive effekter i Norge

5 Klimaendringer i Norge: middeltemperatur vekstsesong nedbør styrtregnepisoder regnflom

6 Klima i (nord)-norge Norsk klimaservice senter

7 Vi trenger mer mat, MEN liten mulighet til å øke jordbruksarealet globalt matproduksjon blir mer utfordrende pga klimaendringer (men sannsynligvis positive effekter i Norge) FAO, IPCC (klimapanelet) Alle land må sikre mat til egen befolkning Baseres på lokalt ressursgrunnlag

8 Ressursgrunnlaget vårt

9 Norge er et grassland! Norwegian University of Life Sciences 8

10 Ressursgrunnlaget Jordbruksarealet: 3 % av totalt landareal (9 982 km 2 ) Begrenset av: -klima -topografi -jordsmonn Jordbruksarealet 2016: 1/3 korn (2,886 mill.daa) 2/3 gras (6,498 ) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

11 Potensialet Teoretisk mulig m/optimalt vekstskifte: Totalt: 11,279 mill. daa Korn: 1/3 Gras: 2/3 Olje/belgvekster: daa Realistisk: daa Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

12 Nordland, Troms og Finnmark Fulldyrka eng i drift tilskuddsone 6 : daa 7: daa Totalt i drift i tilskuddsone 6: daa 7: daa Totalt tilgjengelig dyrkbart areal i tilskuddsone 6 : daa 7: daa Ute av drift i tilskuddsone 6: daa (26,3 % av arealet) 7: daa (34,3 % «) (Rapport «Økt matproduksjon på norske arealer, 2014) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

13 Utmarksbeite God og meget god kvalitet: km 2 50% uutnyttet Beitekapasitet: ca. 300 mill. FEm Yngve Rekdal, NIBIO Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

14 Utmarksbeiteressurser i nord: Kartlegging av Norges utmarksbeiteressurser pågår (Skog og Landskap, nå NIBIO) - data mangler fortsatt for endel fylker (bl.a. Nordland, men antas at tilsvarer Troms) - Store og gode utmarksbeiteressurser i de nordligste fylkene!! (basert på rapporten Økt matproduksjon på norske arealer, 2014, Y. Rekdal) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

15 Grass Fed Beef beitetyper i utmark: Kilde tekst og bilder: Yngve Rekdal, Nibio Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

16 Svak nedgang i antall husdyr på utmarksbeite -sau +storfe Plass til mange fler! Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

17 Kraftfôr Kornarealet: 50% fôrkorn Norskandel korn i kraftfôret: 54% høyere ytelse=lavere norskandel Stor mangel på proteinsiden under 10% selvforsyning betydelig forskning (f.eks Foods of Norway) Grisen høyest norskandel Kylling lavest Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

18 Gras og beite fakta om norske grasarealer Store grasarealer igjen når korn, olje/belgvekster, potet og grønnsaker har fått sitt et betydelig underskudd på planteprotein dyrket på norske arealer Gras og beite representerer STORE proteinreserver kan kun foredles gjennom drøvtyggere til melk og kjøtt Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

19 Drøvtyggerproduksjon basert på grovfôr og beite er viktig for norsk selvforsyning! NMBU 18

20 Grovfôrkvalitet og mengde Uendret siste år Potensiale for å øke grovfôrkvaliteten og dermed økt energiopptak fra gras økt produktivitet og/eller redusert bruk av kraftfôr Styres hovedsaklig gjennom valg av høstetidspunkt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

21 Potensialet i økt grovfôrkvalitet Resultater fra prosjektet «Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon» Foto: Håkon Sparre. NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

22 Grashøsting Enga besto av: 60% timotei, 28% engsvingel, 5% rødkløver, 7% kveke & rapp Gjødslet juni 69 kg N, 13 kg P og 33 kg P/ha Slått ved tre ulike utviklingstrinn i førsteslåtten: veldig tidlig: 30 mai-1 juni (1 Fem/kg TS) tidlig: 6-8 juni (0,9 FEm/kg TS) normal: Juni (0,8 FEm/kg TS) Tørrstoffavling: 3670, 5090, 6230 kg/ha Fôringsforsøk med mjølkekyr og okser Håkon Sparre, NMBU Norwegian University of Life Sciences 21

23 Grovfôrkvalitet i nord Basert på data fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

24 Grovfôrkvalitet i nord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

25 Storfekjøttproduksjon Lik fôring frem til 7 mnd (vanlig god kalvefôring) Fra 7 mnd: delt inn i 6 grupper H1, H2 and H3 grovfôr ad lib. uten kraftfôr med kraftfôr 2-4 kg avhengig av levendevekt Slaktet ved ca 575 kg (300 kg slaktevekt) Buskap Norwegian University of Life Sciences 24

26 Produksjonsresultater Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

27 Ødelegger vi klimaet ved å produsere rødt kjøtt i Norge?

28 Klimagasser fra drøvtyggere DYRA: Metan fra kuas fordøyelse -vomgjæring muliggjør utnyttelse av gras Metan og lystgass fra gjødsel - lagring & bruksmåter av husdyrgjødsel AGRONOMI: Jordsmonn og dyrking av eng- og åkervekster Forbruk av innkjøpt energi, fôr og kunstgjødsel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27

29 Hvis mange har en eller flere kjøttfrie dager i uken vil det ha stor betydning for klimaet Bob van Oort, CICERO Aftenpostens klimakonferanse, november 2017 Og rødt kjøtt er aller verst Matprat

30 KLIMAGASSUTSLIPP PER PERSON Handel Bygging av bolig og infrastruktur Bolig Service 15% Mat Klær Produserte varer Mobilitet

31 Hva betyr klimagassutslipp fra norsk kjøttproduksjon i et globalt perspektiv? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30

32 Klimagassutslipp etter sektor Jordbruk: 8% Husdyr: 2/3 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31

33 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32

34 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33

35 Hva betyr klimagassene fra nordisk storfekjøtt i det store bildet? Antall kyr i sentrale storfeland og i de nordiske land: 26 % 22 % 8 % 33 % ( kilde: USDA) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 34

36 Utslipp av GHG fra global storfekjøttproduksjon (FAO-rapport (2013): Tackling Climate Change Through Livestock) Kg CO 2 ekv./kg kjøtt: V-Europa: 19 N-Amerika: 30 Ø/S-Ø Asia: 49 Sub-Sahara: 71 Latin-Amerika: 71 Sør-Asia: 77 Forskjellene skyldes: - dyr med lavere produktivitet - mangelfull fôring - dårligere helsestatus - driftsform (hvordan kjøttet produseres) 35

37 Hva kan vi gjøre for å redusere klimagassutslippene fra drøvtyggerne våre? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 36

38 Høstetidspunkt for grovfôr Direkte: lavere metanutslipp pga mer propionsyre Indirekte: høyere produksjon NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 37

39 Grovfôr Gjæringsintensitet/mønster Påvirker intensitet og type fermentering Botanisk sammensetning Innhold av kløver Alder på enga Usikre effekter Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 38

40 Økte grovfôravlinger Forutsetning våre beregninger: - Økte arealkrav v/økt grovfôrkvalitet (tidl. slått) - økte avlinger/daa vil gi ytterligere utslippsreduksjon «Grovfôr 2020» og «Avlingskampen» (plansjer lånt av A. Rognlien, Yara) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 39

41 Andre tiltak Agronomi Optimalisere bruken av kunstgjødsel og husdyrgjødsel (mengder, spredemetoder og -tidspunkt) foto:agropub.no foto:norsklandbruk.no foto:yara.no Økte avlinger av gras og korn Teknologisk Biogassproduksjon av husdyrgjødsel foto:torstein.garmo/nmbu Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 40

42 Innhold av fett Ekstra fett i rasjonen (kraftfôret) Reduserende virkning på produksjonen av hydrogen og delvis ved å hemme veksten av de metanproduserende mikrobene Grovfôr: Innhold av fett går ned med utsatt høstetidspunkt Kan redusere fordøyelighete av spesielt NDF Økt metan fra gjødsellagring Redusert produksjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 41

43 Beiting- positivt for klima! NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 42

44 Beiting og karbonlagring Mindre beitedyr= mer kratt og busker i fjellet og i arktiske strøk Karbonlagring i vegetasjonstyper 1) eng 2) hei (krekling og lyng) 3) vierkratt Beiting hindrer at tregrensa flytter seg positivt for karbonlagring Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 43

45 Albedoeffekten Mengden absorbert kortbølga stråling Refleksjonsevne Snø: 0,6-0,9 Barskog: 0,05-0,15 Grasmark: 0,16-0,26 Albedoeffekt Beitedyr hindrer gjengroing og bidrar dermed økt albedoeffekt Selvforsterkende prosesser Har større betydning enn karbonlagring Tall fra Anders Bryn UiO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 44