Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Transkript

1 Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

2 Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene finner vi i økonomien diagnosen stilles i produksjonen» Data og kunnskap om produksjonen er derfor avgjørende for å a) Lage en god analyse b) Kunne diskutere løsninger Mot fjoråret Økonomisk resultat Mot egne planer Mot egne planer Detaljoversikt regnskap Mot fjoråret Årsak til Avvik? Analyse av nøkkeltall TINE Mjølkonomi Kostnader øre/mj Grovfôr kostnader Vurdere nye produksjoner Hvor forbedre? Når jeg mine mål? Økonomiske nøkkeltall Resultat mot andre Fôrkostnader Beregning av årets avling Beiteandel 2

3 Optimal produksjon 110 kg på 3 mnd kg melk Bedre helse Bedre fruktbarhet 26 mnd og 560 kg kg Bedre fruktbarhet Bedre helse Høyere ytelse kg Bedre fruktbarhet Bedre helse Økt fôreffektivitet med 10 % har en verdi på 200 mill. kr/år

4 Problemstillinger Høyest mulig utnyttelse av fôret Fôrkostnadene utgjør 70 % av de variable kostnadene Grovfôrkvalitet Økonomisk optimal kvalitet Mengde vs. fôrverdi Tilpasse kraftfôret til grovfôret Mengde og kvalitet Avdråttsnivå tilpasset ressursgrunnlaget

5 TINE Bedriftsstyring produksjonsovervåking - beslutningsstøtte

6 Løpende nøkkeltall Løpende nøkkeltall Mjølk fôr (kr/ltr) 3,20 >3,05 Kraftfôrkostnad (kr/ltr) 1,45 <1,37 Innstillinger Grovfôropptak (MJ/ku/dag) 62 >58 2,35 3,05 3,75 1,13 1,37 1, Følger opp målsettinger Ser på inntekter og kostnader Målsetting om å ligge over snittet på samtlige Fôreffektivitet (kg EKM / kg TS) 1,65 >1,5 1,1 1,5 1,8 Levert mjølk (ltr/årsku) 8150 > Slaktetilvekst okse (g/dag) 425 >

7 Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,

8 Kg EKM per dag Produksjonsrespons Kjemisk sammensetting (råprotein, råfett, sukker, stivelse, Fordøyelighet Tilskudd av kraftfôr (mengde og kvalitet) Næringsverdi av grovfôret Grovfôropptak Grovfôrkvalitet Metan Produktutbytte (melk, kjøtt) Egenskaper ved dyret (genetisk potensiale; mjølkeytelse, tilvekst) Potensialet til dyret Nitrogen Fosfor Kg tørrstoff per dag 1 %-enhet økning i grovfôrfordøyeligheten øker melkeytelsen med 3,5 % ( 260 kg) eller reduserer kraftfôrmengden med 2,7 % Økt grovfôrfordøyelighet 1,5 %- enhet tilsvarer en produksjonsrespons som å øke proteininnholdet i fôrrasjonen med 1 %-enhet fra et proteinfôrmiddel

9 Effekt av høstetidspunkt på mjølkeytelse og kjemisk sammensetting av mjølka 1 uke før skyting Skyting 2 uker etter skyting INDF, g/kg NDF Surfôr, kg TS/d 12,5 a 11,6 b 10,5 c Kraftfôr, kg TS/d 7,4 7,6 7,7 Mjølk, kg/d 27,7 a 26,6 b 24,2 c Fett, % 4,33 4,37 4,21 Protein, % 3,24 a 3,30 a 3,15 b EKM/TS 1,44 a 1,45 a 1,35 b a-b Verdier innen rad er signifikant forskjellig (P<0.05) (Randby, 2003)

10 Effekt av høstetid i førsteslått på den relative energiverdien i eng 6,4 MJ/kg TS 5,7 MJ/kg TS Volden, 2011

11 indf (% av NDF) Effekt av årsvariasjon og utviklingsstadium på innhold av indf i timotei Dager etter skyting (Norheim m. fl. 2002)

12 Brutto grovfôrkostnad, kr per FEm Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Øre per MJ 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Forklaringsgrad: 12 % Melkeproduksjon, kg EKM R² = 0, Grovfôravling, FEm/daa. Uten AK- tilskudd Grovfôrkostnad Dyrking Høsting Avskrivninger, jordleie, eget arbeid Totakostnad Kraftfôrkostnad En av våre største utfordringer er kostnadsutviklingen på grovfôret Vi vet hvordan vi skal produsere grovfôr av høy kvalitet Vi vet hvordan vi skal utnytte ulike grovfôrkvaliteter for å optimalisere fôringa Vi har for liten bevissthet og fokus på samspillet mellom grovfôrkostnader og produksjonsverdi Fremtidig utnyttelse av grovfôrressursene er avgjørende for å sikre en høy andel norskprodusert fôr

13 Sukker, g/kg TS Sukker og mjølkesyre. 1. slått 250 R² = 0, Mjølkesyre, g/kg TS

14 Sukker, g/kg TS Sukker og tørrstoffinnhold. 1. slått 250 y = 0,2077x - 14,416 R² = 0, Tørrstoff, g/kg

15 TS, % Slåmaskin med og uten stengelknekker. 1. slått Breispredd 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Uten stengelknekker Med Stengelknekker Tid, kl dag 1 og 2

16 Effekt av silotype på lagringstap Plansilo Tårnsilo Rundballer 1 Tørrstoff tap, % 14,1 ± 8,7 23,4 ± 2,2 1,1 ± 0,4 Energitap, % 13,3 ± 7,1 23,3 ± 2,3 1,1 ± 0,4 Proteintap, % 11,9 ± 6,4 23,2 ± 2,0 1,0 1 Få observasjoner Spörndly og Nylund, 2017

17 Riktig mekaniseringsgrad og mekaniseringskostnader

18 Regionsamling Grovfôr Stjørdal, Ugrasbekjem pelse 4 % Jordarbeiding 11 % Steinfjerning 2 % Kalking 7 % Såing/såfrø 12 % Lager/innlagri ng Nett,plast,ann 4 % et 9 % Høstekostnad Press,pakk,less,hjem,avless 59 % Ensileringsmid ler 10 % Slåing 12 % Spredning/ven ding 1 % Sammenraking 5 % Gjødsel 64 % Petter Klette Variasjon i kostnad. 1,70 4,00 kr per FEm

19 FEm kraftfôr per 100 kg mjølk Kraftfôrmengde og melkeytelse Kg mjølk, 305 dages laktasjon Volden 2003

20 Effekt av grovfôrkvalitet og kraftfôrnivå på mjølkeytelse (Randby m. fl., 2010) NEL = 6,91 NEL = 6,42 NEL = 5,64

21 Sub-akutt vomacidose 21

22 Melk, kg/dag Opptrappingshastighet for kraftfôr etter kalving Gruppe, 0,3 kg Gruppe, 0,5 kg Gruppe, 0,7 kg Gruppe, 1,0 kg dagers avdrått 0,3 kg/dag , , , Laktasjonsdag 22

23 Konklusjon fra opptrappingsforsøket Seneste opptrapping (0,3 kg/dag) gir den flateste laktasjonskurven og den høyeste 90-dagers avdråtten Den seneste opptrappingshastigheten tyder på at kyrne kompenserer med et høyere grovfôropptak og derfor opprettholder ytelsen Rask opptrapping (1,0 kg/dag) gir en høy substitusjonseffekt og økt risiko for dårligere vommiljø Urea i melk < 4,0 mm ga dårligere drektighetsresultat Høy melkeytelse første laktasjonsuke økte signifikant risikoen for mastitt etter laktasjonsdag 30. Krysningspunkt 133, 218 og 228 kg melk for henholdsvis 1., 2. og elder kyr 23

24 Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved forskjellig grovfôrkvalitet 25 kg EKM Tidlig høsta Seint høsta Grovfôr, kg TS/dag 12,3 10,8 Kraftfôr, kg/dag 6,0 8,5 Optimal grovfôrutnyttelse og produksjon krever kjennskap til grovfôrkvaliteten og et bevist forhold til fôrplanlegging NEL, MJ/kg TS 6,68 6,46 AAT/NEL, g/mj 16,0 16,4 PBV, g/kg TS Vombelastning, g/g 0,35 0,44 Tyggetid, minutt/kg TS Vomnedbrutt stivelse, g/kg TS Tidlig høsta: 6,4 MJ/kg TS Sent høsta: 5,7 MJ/kg TS

25 Proteintilførsel i begynnelsen av laktasjonen Råprotein (g/kg TS) dag Fôropptak, kg TS/d 16,5 b 18,0 a 18,6 a Mjølk, kg/d 24,4 c 31,8 b 35,8 a Fett, % 4,20 a 3,83 b 3,81 b Protein, % 3,14 3,23 3,24 Urea, mm 1,6 a 2,6 b 4,3 c Fôreffektivitet Kg/kg 1,48 1,77 1,92 a-c Verdier innen rekke er signifikant forskjellig (P<0.05) (Law et al., 2009)

26 Ta med hjem!! Hva koster grovfôret ditt? Økonomisk planlegging og evaluering Viktig å optimalisere grovfôrproduksjonen Mulighet for å kombinere ulike grovfôrkvaliteter God Fôrplanlegging Energitilførsel proteintilførsel Høy ytelse krever en høyere andel kraftfôr. Fokus på: Vommiljø og vombelastning Kraftfôrmengde og kraftfôropptrapping

27 Ta med hjem!! Protein er en viktig ytelsesdriver i begynnelsen av laktasjonen? Fokus på PBV Fôringa i sinperioden er viktig for ytelse i påfølgende laktasjon Hold ved kalving 3,0 3,5 Unngå holdøkning Friske dyr en forutsetning for høy produksjon Jurhelse/mastitt indigestioner

28 Takk for oppmerksomheten