TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi

Transkript

1 TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer, TINE Rådgiving/ToppTeamFôring

2 Kva kjennetegner de mest inntektseffektive bruka? (Bjørn Gunnar Hansen, TRM) Følgjande faktorar skil effektive bruk frå dei andre: To tidlegare studentar på Norges Handelshøgskole, Kathrine Moland og Monica Ilstad Lenning, har fått hjelp av Tine til å skrive masteroppgåve bygd på ein analyse av 212 bruk i Mjølkonomi. Vi følgde dei same bruka i rekneskapsåra 2012 og Bruka hadde i middel 31 årskyr, og var såleis litt større enn gjennomsnittet i Kukontrollen. låg alder på kviger ved første kalving låge seminkostnader pr. årsku høg avdrått pr. årsku høg kjøtproduksjon pr.årsku høg oppnådd kvalitetsbetaling Dette er jo akkurat det vi fôringsrådgivere jobber med hver eneste dag låg andel kraftfòr i fôrrasjonen økologisk drift

3 Innkalvingsalder Kostbart, arealkrevende, mer fôr, mer arbeid, kaldt.!hvorfor???? NorFor-workshop Hallandsås 2015

4 Innkalvingsalder «Norsk standard», er liggeplatting godt nok?!?

5 Innkalvingsalder Paper II, Kristin Sivertsen Storli (Kvigeprosjektet NMBU) Tilvekstanbefalingene våre baseres på Danske studier fra tallet Mye har skjedd genetisk med NRF-kua på 25 år! 30 større norske besetninger, 536 kviger målt, 350 med nok informasjon for å se på tilvekst-melkeytelse Resultater Det ble funnet moderat tilvekst (770 g/dag) Ytelsen i første laktasjon økte med økt tilvekst, spesielt mellom 10 og 15 måneder Kviger som kalva ved 26 måneder, produserte 900 kg mer melk i første laktasjon enn de som kalva ved 24 måneder Konklusjon På grunn av for lav tilvekst, viser NRF-kyr en toppytelse i første laktasjon på 26 måneders alder På grunn av for lav tilvekst, viste hovedtyngden av kvigene kjønnsmoden alder først ved 17 måneder Norsk fôringspraksis dekker IKKE behovene for den moderne norske NRF-kviga!!

6 Innkalvingsalder Paper III, Kristin Sivertsen Storli (Kvigeprosjektet NMBU) Fôringsforsøk 80 kviger, to hovedgrupper med ulik forstyrke 1 kg kraftfôr, fôrstyrke justert med surfôrkvalitet og halm HE, tilvekst g pr dag LE, tilvekst g pr dag I drektigheten var tilveksten ca. 550 g/dag Registrert melkeytelse fra 5 til 175 DIM (66 kviger) Opptrapping med kraftfôr: 0,5 kg tre uker før, 1 kg siste uke før kalving 0,3 kg pr dag opp til maks 7/9 avhengig av grovfôrkvalitet Reduksjon i kraftfôrmengden etter 120 DIM Gradvis reduksjon på 33 g pr dag, lineært Mineraler (Vita Mineral Mg-rik) etter appetitt Alle kvigene ble inseminert på 2. brunst etter kalving

7 Innkalvingsalder Paper III, Kristin Sivertsen Storli (Kvigeprosjektet NMBU) Resultater Økt energitilførsel resulterte i kviger som kalva ved 22 måneder De unge kvigene med høyest tilvekst (940 g/d fra 3 mnd til inseminering) hadde; Flatere laktasjonskurve Riktig hold ved kalving og mindre holdtap etter kalving Høyere grovfôropptak etter kalving Holdt oppe melkeproduksjonen bedre når kraftfôrmengden ble redusert (-33g/dag fra120dim) Bedre grovfôrkyr! Konklusjoner Det er mulig og få til gode kviger på 22 måneder, dersom de fôres hardere fra 3 måneder fram til inseminering Ytelsen i første laktasjon er bestemt av størrelsen ved kalving og IKKE alderen Det kan se ut som om kviger som fôres hardere før inseminering utvikler økt kapasitet til å ete grovfôr EGEN BETRAKTNING: Kanskje ikke noe mål at vi skal nå 22 måneder, men at 24 måneder er greit og at risikoen for feite kviger øker med økende innkalvingsalder..! Kraftigere fôring før inseminering kan ikke fortsette gjennom hele oppdrettet fram til kalving!

8 kg TS pr dag Innkalvingsalder Hva sier NorFor/OptiFôr om vekstkurve og opptakskapasitet! Fôropptak kvigeoppdrett NYHET! Surfôr (kg TS) STOR Kraftfôr (kg TS)STOR Surfôr (kg TS) LITEN Kraftfôr (kg TS)LITEN

9 Innkalvingsalder

10 Hvorfor har ikke mjølkeprodusentene vekt?

11 P. Gillund, GENO Fruktbare kyr Holdtap etter kalving reduserer fruktbarheten

12 Fruktbare kyr (Helse) Effekt av hold ved kalving Characteristic Optimum BCS (1-5) Milk production Reproduction Health < 3.0 Biological efficiency Life time production Economic return Garnsworthy,

13 Planlagt avdrått Fôreffektivitet FCE (Feed conversion efficiency) Melk (kg EKM) inntekt Fôr (kg TS) (kostnad) Beskriver effektiviteten i omdannelsen av fôr til melk (alle livsytringer!) Viktig mål på hvor godt valgte fôringsstrategi lykkes Sammenheng, fôreffektivitet og energibalanse Optimum +/- 1,5, STOR variasjon 0,9-1,7 Praktisk mål! (finnes flere andre..!)

14 Planlagt avdrått TINE tar det steget videre..vi har jo OptiFôr og Kukontrollen! ytelseskontroll melkekvalitet vekt/hold slaktedata

15 Planlagt avdrått Analyse Fôrkontroll, Fôreffektivitet

16 Planlagt avdrått Forhold ved fôringa; Grovfôrkvalitet TS-innholdet Stabilitet i fôringa Riktig optimering Tildelingsmåte grovfôr/kraftfôr Grad av appetittfôring Blandenøyaktighet/Separering (PMR/TMR) Fôrspill Forhold ved kyrne; Velfungerende vommiljø Ytelsesnivå Laktasjonsstadium Hold Helsetilstand Avl

17 De 4 rasjoner! 1. Fôrplan på papiret Sukker/stivelse Effektiv/fysisk NDF Vombelastning 2. Rasjon som bonden fôrer Usikre analyser/ts% Unøyaktig fylling Snittelengde surfôr 3. Blanderesultat evt blander Blandetid/findeling Fyllingsgrad mikser Homogen streng hele fôrbrettet Dagsvariasjon 4. Hva kyrne faktisk eter Lange partikler som sorteres ut? For tørr miks? Hyppig innskubbing av fôret? Er det nok eteplasser? Er det restfôr eller blir det ofte tomt? Trafikkutfordringer? Fôring er KUNST

18 Planlagt avdrått Planlagt avdrått handler ikke om høyest mulig ytelse Ytelsesnivået bestemmes av gårdens ressurser Ikke like viktig å «pushe oppover» Størst effektivitetsgevinst med å ta ut de dårligste Planlagt avdrått handler om dyra vi «ikke ser»

19 Planlagt avdrått

20 Slaktevekt, kg Feittklasse Slaktevekt, kg Feittklasse Planlagt avdrått Gjennomsnittleg slaktevekt og feittklasse fordelt på avdråttsnivå og kraftfôrforbruk i besetningane Mjølkekyr-NRF Mjølkekyr-NRF 278 7, , ,8 7, Slaktevekt Feittklasse 7,75 7, ,6 7,5 7,4 7,3 7,2 7,1 Slaktevekt Fettklasse ,65 7,6 7,55 7,5 7,45 7,4 7,35 7,3 260 < >10000 Avdråttsnivå, kg mjølk < >40 Nivå kraftfôr per 100 kg EKM 7,25 Ingunn Schei, TRM

21 Berekna 305d avdrått 4.laktasjonskyr Planlagt avdrått Holdets betydning for ytelsen 4.laktasjonskyr 35, kg 8,3% , Fettfri Tynt fettlag Normalt fettlag Rikelig fettlag Store fettmengder Kg mjølk 25,00 20,00 Fettkl 1 Fettkl 2 Fettkl 3 Fettkl 4 Fettkl 5 15,00 Økonomisk effekt: øre per kg mjølk 10, I. Schei, 2010

22 % av kuslakt Planlagt avdrått Fettklassifisering og fôreffektivitet Besetning 1. Fôreffektivitet = 1,59 Besetning 2. Fôreffektivitet = 1, Volden, 2013 Fettklasse

23 Mjølk, kg Planlagt avdrått Laktasjonskurver inndelt etter hold ved kalving (BCS) Kukontrolldata 1.laktasjon 35,0 30,0 <3.7 >=3.7 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 DIM Pilotbesetninger med automatisk holdkamera, DeLaval BCS I. Schei, 2016

24 Planlagt avdrått Laktasjonskurver (Rase-/Strategieffekt?!?) Dagsavdrått Holstein Dagsavdrått NRF

25 Planlagt avdrått - fôringsstrategier

26 Planlagt avdrått Ytelsen fortsetter å øke men noe mindre

27 Kvalitetsbetaling Fortsatt rekordhøyt fettinnhold i melka, annen basis enn i «smørkrisa»!

28 Grovfôrutnytting Kraftfôrforbruket avtar!

29 Grovfôrutnytting Kraftfôr kontra grovfôr, kua kan ikke bare ete kraftfôr, hva er egentlig kraftfôr?

30 Grovfôrutnytting Fôringsmessige effekter vs økonomi; Fôropptak grovfôrkvalitet, stabilitet Tørking Kvalitet+ Transport+ Opptak? Kutting Spill+ Kvalitet? Opptak(+) Blandbarhet+ Tildeling Opptak? Trafikk? Bruk av «andre (?) fôrmidler» Kostnader Fleksibilitet Stabilitet Kunnskap? Blanderesultat? Hvor «økonomiske» er investeringer for å tilfredsstille en eller flere av disse fôringsmessige effektene? Hva er fôringsoppgavene på bruket og hva er det man sammenligner med? AMS og kapasitetsutnyttelse spiller inn! Krever ofte mer av både kunnskap og interesse!

31 Fôropptak kg Tørrstoff Grovfôrutnytting 18 Vi snakker 1000 kg kraftfôr pr ku og laktasjon.! Fôropptak, ulik surfôrkvalitet Regneeksempelet under viser at for ei NRF ku på 600 kilo som melker kilo energikorrigert melk, vil forskjellen utgjøre omtrent kilo kraftfôr pr ku i løpet av laktasjonen Surfôr, middels fordøyelig Kraftfôr, middels Surfôr, høy fordøyelighet Kraftfôr, høy Dager i melk Eksempelberegninger i TINE Optifôr (NorFor) viser at for ei modellku (NRF, 8000 kg EKM, vekt 600 kg) forskjellen i tørrstoffopptak av surfôr og kraftfôr mellom fri tilgang på godt grovfôr og begrenset mengde (90%) middels grovfôr.

32 Grovfôrutnytting Optimering-feeding style, max grovfôr (14 øre/kg, 6,5 øre/mj) og byggpellets (2,80 kr/kg, 44 øre/mj)

33 Grovfôrutnytting? Optimering-feeding style, min grovfôr (14 øre/kg, 6,5 øre/mj), grovfôrmangel (3,44 kr/kg, 60 øre/mj)

34 Grovfôrutnytting Hvordan beregner vi kostnadene knyttet til fôring? Kraftfôr Hva med grovfôrbidrag og innkjøpte proteinråvarer her?

35 Grovfôrutnytting Vanlig surfôr til drektige kviger og sinkyr: henholdsvis 25% og 50% overfôring med energi!!!

36 Hva jeg håper dere sitter igjen med etter dette.. -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi (sett med fôringsrådgiverbriller) Fôring handler om mer enn optimeringer og kraftfôrlister Melk minus fôr handler ikke om å kjøpe billig framfor dyrt Stor variasjon i fôreffektivitet både individuelt og mellom besetninger Fôrkontroller gir en god situasjonsbeskrivelse og gjør fôringa mer interessant Feite kyr er ineffektive og unødig kostbare i drift Det «koster» å slanke kyr, ikke så enkelt som å spare kraftfôr Eget fôr for drektige kviger/sinkyr er viktigere og ikke så vanskelig som mange tror Sørg for å gi kalvene dine den aller beste starten