FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Transkript

1 FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Disposisjon - Fôropptak og faktorer som påvirker fôropptaket - Hva menes med grovfôrkvalitet? - Fôring i sinperioden - betydning for kommende laktasjon - Resultater fra produksjonsforsøk med lite eller ingen kraftfôr ved NLH/NMBU - Hva sier fôrplanleggingsverktøyet OptiFôr om rasjoner med bare grovfôr? - Konklusjoner Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Grovfôrmidler til drøvtyggere Ferskt gras/beite Surfôr av gras/kløver Høy Grønnfôrvekster Kornhelgrøde/Helsæd Rotvekster Rotvekster Poteter Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Regulering av fôropptaket Overordna regulering Hypotalamus 1. Fysisk (vomvolum, fordøyelseshastighet, uttømmingshastighet) 2. Metabolsk (hormoner og næringsstoff) 3. Psykologisk (smak, lukt, temperatur) Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Hva menes med surfôrkvalitet? Næringsverdi/næringsinnhold Gjæringskvalitet Tørrstoffinnhold Snittlengde/struktur Hygienisk kvalitet Faktorer som påvirker surfôrkvaliteten Utviklingstrinn ved høsting Botanisk sammensetning (gras vs. kløver) Gjødsling (spesielt med N) Gjæringsforløp I sufôrkvalitet inngår både næringsverdien Grovfôrkvalitet og opptaket

10 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Fôring i sinperioden har betydning for ytelse, helse og fruktbarhet i kommende laktasjon Sinkyr har ikke evne til å tilpasse opptaket etter næringsbehovet Dette gir lett en overfôringssituasjon Avgjørende med egen sinkufôring/avdeling for å begrense energi- og proteintildelingen tilpasset kyrnes behov Voluminøse rasjoner av grovfôr med lågt energi (5,0-5,5 MJ/kg TS TS) og proteininnhold ( g/kg TS) Stabilt fôropptak og god vomfylde Hold og holdendring er en kritisk faktor! Tilskudd av mineraler i sinperioden vil være en sikkerhet Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Hold og holdregulering anbefalinger (TINE) Et optimalt hold ved kalving krever fokus på holdendringer gjennom både laktasjonsperioden og sintida Regulering av holdet skjer mest effektivt i begynnelsen av laktasjonen, men da samtidig med en fôringsstrategi som ikke gir for sterk negativ energibalanse Vi skal utnytte kyrnes evne til å mobilisere i begynnelsen av laktasjonen men holdtapet skal ikke overstige 0,5 holdpoeng tilsvarende ~ 30 kg vekttap fordi da øker risikoen for redusert fruktbarhet og stoffskiftesykdommer (ketose,melkefeber) Kyrne skal så ta igjen holdtapet gjennom resten av laktasjonen og bør være 3,0-3,5 ved avsluttende laktasjon og deretter holdes konstant fram til neste kalving Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 I et fôringsregime med bare grovfôr er hold ved kalving og holdendring en kritisk faktor Økt hold ved kalving gir økt mobilisering Feite kyr ved kalving (> 3,5) har redusert kapasitet til å ete grovfôr rett før og etter kalving og kommer lett i betydelig negativ energibalanse og stor vektnedgang (holdtap) etter kalving Dette øker risikoen for nedsatt fruktbarhet og stoffskiftesykdommer (ketose, melkefeber) I et grovfôrregime bør holdet ved kalving være 2,5 3,0! Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Optimalt hold ved kalving Ulike egenskaper Optimalt hold (skala 1-5) Melkeytelse 3,5-4,0 Reproduksjon 2,5-3,0 Sunnhet og velferd (helse) < 3,0 Biologisk effektivitet 1,5-2,0 Livstidsytelse 2,5-3,0 Økonomisk avkastning 2,5-3,0 Garnsworthy,

15 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

17 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

20 Fôropptak År Ledd Kg TS/ku/dag Grovfôr Totalt Pr ku og dag FEm RP, g PBV, g 99/00 L 14,0 14,3 H 12,8 15,3 01/02 L 17,3 17,3 H 13,7 17,6-0,55 kg gr.fôr/kg kr.fôr 11, , , ,92 kg gr.fôr/kg kr.fôr 16,

21 Mjølkeproduksjon År Ledd Mjølk, kg EKM 99/00 L 3917 H 4555 Protein g/dag % N- utnytting, % /02 L 4962 a 600 a a H 5897 b 712 b a

22 Fôringsforsøk, kg kraftfôr/ku Forsøksledd 98/99 99/00 00/01 01/02 L M H

23 Kraftfôrmengde og mjølk 6500 Mjølk, kg EKM/ku y = 1.33x R 2 = 0.61 y = 1.64x R 2 = 0.89 Husdyrkontrollen Kraftfôr. FEm/ku

24 Konklusjon 100% økologisk er ei stor utfordring, men mykje å hente på godt grovfôr 5000 kg mjølk på berre grovfôr

25 Hva sier fôrvurderingssystemet NorFor Plan og forplanleggingsverktøyet OptiFôr om fôring med ensidige grovfôrrasjoner? Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

26 Gårsdagens og dagens (NorFor Plan) systemer for kjemisk fraksjonering av fôrmidler Gårsdagens NorFor Plan Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26

27 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27

28 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

29 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29

30 5000 kg EKM Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30

31 Forutsetninger: Grassurfôr (høg fordøyelighet) Per kg TS.: 6,53 MJ (0,95 Fe m ) og 167 g RP Voksen ku, 600 kg LV, 5000 kg EKM std laktkurve. 100 % appetitt. Max fylleverdi (FV) Tolkning: 1. Energiunderskuddet fra dag i laktasjonen er ~705 MJ tilsvarende 28 kg kroppsvekt og ~ 0,5 holdpoeng 2. Energibalanse etter 133 dager. Deretter en energideponering på ~2237 MJ fram til avsining tilsvarende 72 kg og ~1,2 holdpoeng. Kontroller holdet utover og reduser energikonsentrasjonen 3. Proteintilførsel betydelig under anbefalt for optimal mjølkeproteinproduksjon (~ 15 g AAT/NEL) i første delen av laktasjonen Betydelig overskudd i senlaktasjon 4. Høgt innhold av PBV i rasjonen gjennom hele laktasjonen Grovôret gir høg tyggetidsindeks og svært låg vombelastning. 5. Behov for tilskudd av mineraler + vitaminer i rasjonen Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31

32 6000 kg EKM Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32

33 Forutsetninger: Grassurfôr med høg fordøyelighet Pr kg TS.: 6,53 MJ (0,95 FE m ) og 167 g RP Voksen ku, 600 kg LV, 6000 kg EKM std laktkurve 100 % appetitt. Max fylleverdi (FV) Tolkning: 1. Energiunderskudd fra dag i laktasjonen er 1288 MJ tilsvarende 52 kg og ~ 0,8 holdpoeng Dette er for høg mobilisering! Problemer med fruktbarhet og sykdom. Kua vil stiller seg inn på lågere produksjon 2. Energibalanse etter 175 dager. Deretter en energideponering på 1408 MJ fram til avsining tilsvarende 45 kg og ~ 0,75 holdpoeng 3. Proteintilførsel betydelig under anbefalt fram til dag 189. Gir nedsatt mjølkeproduksjon. Overskudd i senlaktasjon. 2. Høgt innhold av PBV i rasjonen gjennom hele laktasjonen. Grovfôret gir høg tyggeindeks og svært låg vombelastning 1. Behov for tilskudd av mineraler og vitaminer i rasjonen Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33

34 Konklusjoner bare grovfôr Både praktiske og teoretiske beregninger viser det er mulig å oppnå 5000 kg EKM, med god fruktbarhet og helse hos NRF kyr Dette krever: - God grovfôrkvalitet (ulik grovfôrkvalitet) - Egen sinkufôring - Hold og holdregulering (vk. 2,5 3,0) - Tilskudd av mineraler Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 34

35 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 35

36 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 36