Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Transkript

1 Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells

2 Fôrets sammensetning Råprotein - Løselig protein Lettfordøyelige- sukker og stivelse Tyngre fordøyelig- cellulose/hemicellulose - fiber

3

4 Ca tørrstoff i ulike grovfôr tst % I tørrstoffet næringa ligger!! Resten er bare vatn Ferskt gras : % Rått surfôr : % Noe fortørka surfôr: 30-35% (unngår tele) Høyensilasje : % 83% Høy : >84 %

5 Kg vatn og tørrstoffprosent

6 Fortørk passe sterkt

7

8 Proteinet Gram råprotein pr kg tørrstoff totalmengde protein i fôret Løselig råprotein gram pr kg råprotein: den delen som lett lar seg bryte ned i vomma Ensilering øker løseligheten av proteinet, reduserer AAT og øker PBV-verdi i fôret AAT aminosyrer absorbert i tynntarm fra mikrobeprotein og ikke nedbrutt protein PBV proteinbalanse vom; diff. mellom vomnedbrytbart protein og vomnedbrytbar energi til mikrobene Vedlikeholdsbehov; PBV 0 til -20 Produksjon; PBV + 10 til + 40 Tidlig slått høyere PBV enn ved sein slått

9 Hvor mye protein trengs? Mer i produksjonsfôr enn i vedlikeholdsfôr g/kg tst til g/kg tst Minst behov; Ammeku/sau vinter, sinkyr, hobbyhest uten produksjon, travhest Størst behov; Mjølkeku, mjølkegeit, drektige/diegivende dyr, alle dyr som skal vokse

10 For mye/for lite protein i.f.t. behov- hvorfor er det slik/hva har det å si? For mye; unødvendig sterk N-gjødsling/for mye kløver, for tidlig høsta, manglende avlingsrespons (for dårlig plantekultur/for kaldt)? bortkasta penger, ekstra belastning på dyra ved utskilling, for høye urea-verdier i mjølkfruktbarhetsproblemer? For lite; For svak/sein N-gjødsling/ lite belgvekster, lite tilgjengelig N /hg/lav ph? tapt avling, manglende produksjon, må bruke mer proteinrikt/dyrere kr.fôr

11 Hvordan øke proteininnhold? Ved å øke innholdet i fôret gjennom; Økt nitrogengjødsling / mer belgvekster,kløver God kalktilstand med ph +/- 6 lett tilgj. næring Tidligere slåttetid / Flere høstinger Øke stubbehøyde mindre stengel, mer blad Ved å ta godt vare på det vi har; Noe og rask fortørking (breispredning), bruk av ens.middel/rask ph-senking, nok plast, være forsiktig under håndtering Ta ut surfôrprøve tidlig styr etter det!

12 Ammoniakk N / NH₃-N Resultat av proteinnedbryting til aminosyrer (v.h.a. plantens egne ensymer) og videre til aminer og NH₃ (v.h.a. smørsyre og clostridiumbakt) Unngå sakte fortørking under fuktige forhold-mye ånding Rask fortørking og rask surgjøring er positivt Mye NH₃ går utover fôropptak og dermed produksjon, mye NH₃ -liten proteintilgang; verst for dyr i stor produksjon NH₃- N bør være <81 ved < 25 % tst, ved høyere t.st. bør det ligge lågere

13 Fôrets sammensetning Råprotein - Løselig protein Lettfordøyelige- sukker og stivelse Tyngre fordøyelig- cellulose/hemicellulose - fiber

14 Korte karbohydrat - Sukker inne i plantecellene + for smak, fôropptak og fett% - for enkelte helsetilstander Innhold avh. av art, værforhold, tid på dagen, åndingstap og ensileringstap + raigras, sol, kort/intens fortørk-lite åndingstap, rask ph- senking-lite ens.tap Normalinnhold gr/kg tst, mest ved rel høyt tst. og uten tilsetning

15 Lange karbohydrat-hovedenergikilde i i plantens cellevegger grovfôr veldig viktig for fordøyeligheten av fôret NDF- neutral detergent fiber: lange karbohydratkjeder med cellulose, hemicellulose mer jo eldre planta blir. Kløver mindre NDF enn gras. Mye NDFmindre fôropptak. Mjølk; indf helt ufordøyelige karbohydrat- lignin som ikke kan nyttes av dyra dette er viktigste egenskap for grovfôrets energi- og proteinverdi Varierer med utviklingstrinn og år (varmt/tørt mer indf enn i vått /kjølig, seint slått mer enn tidlig slått) Kløver har rel. mye indf ytterligheter er beitegras og halm, fra g/kg NDF Mjølk; g/kg NDF

16 Energiverdi ; FEm, (NEL, Feh) Beregnes ut fra rasjonens fordøyelighet av karbohydrat, protein og fett FEm- forenhet mjølk, fast nettoenergi uansett fôrrasjonsstørrelse, brukes også til anna storfè og sau (NEL- også nettoenergi laktasjon, men varierende NEL med forrasjonens størrelse; uttrykt i megajoule (MJ) 1 FEm tilsvarer 6,9MJ FEh, forenhet hest ; Hest har litt anna fordøyelsessystem som ikke utnytter fôret fullt så godt ligger derfor rundt 0,2 enheter under FEm på samme utv.stadium

17 Høstetidspunkt- Energiinnhold Beitestadiet: 1,05FEm /kg tst 1 Uke før skyting: 0,96FEm /kg tst Begynn. skyting: 0,89FEm /kg tst Full skyting: 0,81FEm /kg tst Begynn. blomstring: 0,76FEm /kg ts Lenge etter blomstring: 0,58 FEm /kg tst Tidspkt. varierer, temperaturavhengig, artsavh. Rettesnor ;ca 0,01% nedgang pr dag Tidlighet; engrapp, hundegr./engsv., fl.raigr, tim./bl.faks Hva bør dyra ha av energikonsentrasjon? Alle kvaliteter kan være gode - til noen!

18 Gjæringskvalitet for tst% <25 (Høyere tst% bør gi lavere syreinnhold) ph <4,2 NH₃-N <81g/kg N Mjølkesyre ;40-80g/kg ts Mye reduserer grovfôropptak og AAT Eddiksyre; Smørsyre; <4 Propionsyre; <2 uten ensi.m med ens.middel Maursyre < 2 u. maursyreens.m - > 8 med Etanol <8 for å være sikker på ikke å gi forsmak på melk Totale syrer < 100

19 ph i surfôr

20 Mineraler i grovfôr Avhengig av Mineraler i jord, gjødsling; hg, mineralgjødsel opptaksforhold; varme/fuktighet/ph, virkning på hverandre Reduseres med utv.trinn, spes. etter skyting Kløver og bladgras har mere enn strågras Mangelsymptomer på plantene?

21 Kalium- mangel i gras og kløver -vises på eldste blad først

22 Fosformangel Fosfor viktig for rotvekst vinterherdighet busking Mørkegrønn farge Vinrød farge, sukkeropphopning Opptak kan være lite under lav temp./lav ph

23 Svovelmangel? Lett jord Mye regn Mye blautgj. Klorose på øvre blad

24 Mineraler-ønskede verdier/tiltak Kalsium, Ca ; 3,5-6,0 Fosfor, P ; 2,5-3,5 kalking, mer fosfor? Magnesium, Mg ;1,2-2,0 dolomittkalk/kiseritt? Kalium, K ; endra kaliumgjødsling? Natrium, Na ; 0,05-1,5 Svovel, S ; 2,0-3,0 - svovelgjødsling N/S-forhold ;< 12-svovelholdig gjødsel K/N-forhold ; > 0,8 K/Ca+Mg-forhold ; < 2,2 -graskrampeproblematikk

25 1,4 K/N-forhold og relativ avling 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 RA=1/(1+e 1,0932-5,8259*K/N ) R 2 =0,750 n= ,5 1 1,5 2 K/N-forhold

26 «Surfôrtolken» viser vei Redskap vi har til å vurdere resultat av gjødsling, innhøsting og ensileringsprosessen. Legger inn viktigste data fra grovfôranalysen vurdering av resultat kommerut Aller best egna til å vurdere grovfôr til mjølkeproduksjon m.t.p næringsinnhold og gjæringsprodukter Mineraler; grei til alle NLRØ hjelper deg med uttak / vurdering!!