Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Transkript

1 Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

2 Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse og kjemisk sammensetting av mjølka Mjølkekvalitet Helse Fruktbarhet

3 Mjølkeprodusentens utfordring! Økonomisk optimal fôring Ernæringsmessig optimal fôring Î Økonomisk og ernæringsmessig optimalisering av mjølkeproduksjonen

4 Fôringssystemer for mjølkeku Fôring etter tre hovedprinsipper: Fôring etter individuell ytelse Det forenkla danske fôringsprinsipp (planlagt kraftfôrstrategi) Fullfôr

5 Ny fôrvurdering. Hvorfor? Riktigere fastsetting av fôrets næringsverdi Nøyaktigere beskrivelse av produksjonsrespons Bedre grunnlag for økonomisk optimering av fôringa

6 Utvikling av TINE Fôringsstrategier Målsetting Hvordan fôre for å styre mjølkeproduksjonen til ønska avdråttsnivå Utvikle modellgrunnlag for økonomisk styringsverktøy

7 Hva karakteriserer fôringa i dagens norske mjølkeproduksjon Grovfôr av middels kvalitet 0,86 FEm per kg TS (9,8 MJ) Surfôr, % av fôrrasjonen Kraftfôrblandinger med høy andel norskproduserte råvarer (70-80%) Stor variasjon i ytelsesnivå ( kg)

8 Hvordan utvikle ulike fôringsstrategier for mjølkeku Fôrplanlegging basert på individuelle ytelsesregistreringer (individuell kraftfôrliste) Tilpasset ny fôrvurdering (NorFor plan) Fôrplanlegging etter en planlagt kraftfôrstrategi basert på et beregna grovfôropptak for å oppnå ønska ytelsesnivå Mindre vekt på individuell tilpassing av fôringa Inndeling av besetningen i dyreklasser

9 Ytelsesnivå Kjemisk sammensetting Helse Fruktbarhet Tørrperiode Tidlig laktasjon Midt laktasjon Sein laktasjon Fôropptak Energibehov Proteinbehov Mineralbehov Vitaminbehov Spesifikke næringsstoffer Energitilførsel Fôropptak Kraftfôr Grovfôr Fôringssystem

10 Laktasjonskurver for voksne kyr kg 6000 kg 7000 kg 8000 kg 9000 kg Mjølk, kg/dag Laktasjonsuker

11 Ytelsesnivå Kjemisk sammensetting Helse Fruktbarhet Tørrperiode Tidlig laktasjon Midt laktasjon Sein laktasjon Fôropptak Energibehov Proteinbehov Mineralbehov Vitaminbehov Spesifikke næringsstoffer Energitilførsel Fôropptak Kraftfôr Grovfôr Fôringssystem

12 Fôropptaket er den faktoren som har størst betydning for respons i mjølkeytelse Forholdet grovfôr:kraftfôr er viktig for en ernæringsmessig og økonomisk optimal fôrrasjon System for fastsettelse av fôropptak!!

13 Utvikling av et NDF-energi fôropptakssystem Rasjons balansering: Opptak = NDF kapasitet (A)NDF G + (1-A)NDF K = FEm behov (energi) (A)FEm + (1-A)FEm Målsetting: Bestemme det forholdet mellom grovfôr og kraftfôr som maksimerer grovfôropptaket og samtidig dekker dyrets energibehov

14 Likning for beregning av NDF kapasitet (Volden og Kjos, 2003) NDF (g/kg KV) = (9,0 + 0,2070 x (EKM 24,0) 0,1191 x lakt.uke + Ln(lakt.uke) x 2,11 + 0, x (NDF G -545) + 0,0102 x (NDF K 214)) x S index ) + NDFK korr. ) (Kraftfôr 6,1) x 0,2808

15 NDF kapasitet NDF (g/kg KV) = (9,0 + 0,2070 x (ECM (EKM 24,0) - 0,1191 x lakt.uke + Ln(lakt.uke) x 2,11 + 0, x (NDF G -545) + 0,0102 x (NDF K 214)) x S index ) + NDFK korr. ) (Kraftfôr 6,1) x 0,2808 Effekt av mjølkeytelse Î 0,30 0,45 kg tørrstoff per kg EKM

16 NDF kapasitet NDF (g/kg KV) = (9,0 + 0,2070 x (EKM 24,0) 0,1191 x lakt.uke + Ln(lakt.uke) x 2,11 + 0, x (NDF G -545) + 0,0102 x (NDF K 214)) x S index ) + NDFK korr. ) (Kraftfôr 6,1) x 0,2808 Effekt av laktasjonsuke

17 NDF kapasitet NDF (g/kg KV) = (9,0 + 0,2070 x (EKM 24,0) 0,1191 x lakt.uke + Ln(lakt.uke) x 2,11 + 0, x (NDF G -545) + 0,0102 x (NDF K 214)) x S index ) + NDFK korr. ) (Kraftfôr 6,1) x 0,2808 S index Effekt av gjæringskvalitet i surfôr

18 NDF kapasitet NDF (g/kg KV) = (9,0 + 0,2070 x (EKM 24,0) 0,1191 x lakt.uke + Ln(lakt.uke) x 2,11 + 0, x (NDF G -545) + 0,0102 x (NDF K 214)) x S index ) + NDFC korr. ) (Kraftfôr 6,1) x 0,2808 (Kraftfôr 6,1) x 0,2808 Substitusjonseffekt Î 0,25 0,8 kg grovfôr tørrstoff per kg kraftfôr

19 Beregning av fôrrasjoner Forutsetninger: Fôropptak beregna etter NDFenergisystemet. Energi- og proteinbehov samt energi og proteintilførsel beregna etter AATmodellen (NorFor Plan) Krav til sukker + stivelse og NDF i fôrrasjonen

20 Beregna opptak av grovfôr og kraftfôr kg mjølk. God grovfôrkvalitet Fôropptak, kg eller kg tørrstoff per dag Laktasjonsuke Grovfôr Kraftfôr 2380 kg

21 Beregna opptak av grovfôr og kraftfôr kg mjølk. God og dårlig grovfôrkvalitet Kg tørrstoff eller kg per dag Grovfôr, god kvalitet Kraftfôr, grovfôr god kvalitet Grovfôr, dårlig kvalitet Kraftfôr, grovfôr dårlig kvalitet 2340 kg 1270 kg Laktasjonsuke

22 Beregna opptak av grovfôr og kraftfôr og 8000 kg mjølk Fôropptak, kg eller kg tørrstoff per dag Grovfôr, 6000 kg god kvalitet Kraftfôr, 6000 kg god kvalitet Grovfôr god kvalitet kg Kraftfôr, 8000 kg god kvalitet 2380 kg 1270 kg Laktasjonsuke

23 Laktasjonskurver for voksne kyr kg 7000 kg 8000 kg 9000 kg 25 Mjølk, kg/dag Laktasjonsuker

24 Fullfôr. Rasjonssammensetting ved 30 kg EKM Fôrslag Grassurfôr Maissurfôr Bygg Betfiber Proteinkons. Kalkfett Mineral/vitaminer Sum Kg TS 5,4 5,6 3,3 1,3 3,3 0,4 0,3 19,6 %

25 Ytelsesnivå Kjemisk sammensetting Helse Fruktbarhet Tørrperiode Tidlig laktasjon Midt laktasjon Sein laktasjon Fôropptak Energibehov Proteinbehov Mineralbehov Vitaminbehov Spesifikke næringsstoffer Energitilførsel Fôropptak Kraftfôr Grovfôr Fôringssystem

26 Sammenheng mellom AAT til mjølkeproduksjon og respons i mjølkprotein. Beregnet med AAT-modellen. (Volden og Kjos, upublisert) 34,0 33,5 33,0 y = 0,0399x + 27,478 R 2 = 0,76 Mjølkeprotein, g/kg 32,5 32,0 31,5 31,0 30,5 30,0 29,5 29, g AAT/FEm til mjølkeproduksjon

27 Anbefalt AAT nivå i kraftfôret de første 15 ukene av laktasjonen Avdråttsnivå g AAT/FEm

28 Anbefalt AAT nivå i kraftfôret (g AAT/FEm) ved ulikt avdråtsnivå og energikonsentrasjon i grovfôret i midt- og seinlaktasjon FEm i grovfôret per kg tørrstoff 0,83 (9,3) 0,89 (10,2) 0,96 (11,0)

29 Sammenheng mellom NDF opptak og protein % i mjølk 3,5 3,4 y = -0,0399x + 3,7369 R 2 = 0,5956 Protein, % 3,3 3,2 3,1 3,0 2, NDF, g/kg kroppsvekt Volden, upublisert

30 Sammenheng mellom NDF i samlet fôrrasjon og protein- og fettinnhold i mjølka 4,1 3,9 3,7 3,5 % 3,3 3,1 2,9 2,7 Protein, % Fett, % 2, NDF, % av tørrstoffet (Sauvant og Mertens, 2000)

31 Krav til NDF i fôrrasjonen ved ulik mjølkeytelse Fôropptak, g TS/kg kroppsvekt kg 30 kg 20 kg NDF i samlet fôrrasjon, g/kg TS

32 Krav til fôrrasjonens sammensetting ved avdråtter på kg Variabel Fôropptak, kg TS/dag FEm per kg TS FEm per kg TS i grovfôr AAT, g/fem i totalrasjon AAT, g/fem i kraftfôret PBV, g/dag Råprotein, g/kg TS NDF, g/kg TS NDF fra grovfôr, % NDF i grovfôr, g/kg TS Sukker + stivelse, g/kg TS Råfett Verdi 20,5-23,0 1,0-1,05 0,93-0,

33 Utprøving av TINE fôringsstrategier 15 besetninger (>15 årskyr) Valg av strategi innen buskap (ønska ytelse) Fôropptak og energi- og proteintilførsel beregna med AAT-modellen. Tre fôrplaner innen besetning (kyr i 3 vektklasser (480 ± 20, 550 ± 20, 610 ± 20)

34 Kviger. Planlagt ytelse: 6500 kg Beregna ytelse 305 dagers laktasjon: 6380 kg MELK Beregna Standard kurve Melk, kg/dag Laktasjonsuke

35 Voksne. Planlagt ytelse: 7500 kg Melk, kg/dag Beregna ytelse 305 dagers laktasjon: 7580 kg MELK Beregna Standard kurve Laktasjonsuke

36 Sammenheng mellom planlagt og oppnådd melkeytelse R 2 = 0,87 MPE = 5,5% Oppnådd ytelse Planlagt ytelse

37 Konklusjon TINE Fôringsstrategier et godt hjelpemiddel for å styre mjølkeproduksjonen mot ønska ytelsesnivå Gir gode muligheter til å tilpasse riktig kraftfôrmengde til kvaliteten av grovfôret Nytt fôropptakssystem og fôrvurderingssystem gir god prediksjon av produksjonsrespons Robust og fleksibelt dyremateriale

38 Litteratur om TINE Fôringsstrategier Nr 5, 2002 Nr 8, 2002 Nr 2, 2003 Nr 3, 2003 Nr 7, 2003 Nr 1, 2004 Nr 3, 2004 Nr 4,