Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning"

Transkript

1 Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla Mære Lierne v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving

2 Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida melkekvotene var «absolutte», de fleste hadde båsfjøs med kyr og omtrent ingen bygde fjøs» Svar : - «Det kjæm an på» ØRT for å finne optimal tilpasning ut fra eget ressursgrunnlag, soneplassering, produksjonsomfang m.v. - Det lønner seg å produsere kvoten så billig som mulig (jfr. økonomisk teori om optimal tilpasning ved gitt produksjonsomfang); forsterka av strukturprofil tilskudd - Moderat avdråttsnivå, relativt mange årskyr og betydelig produksjon av oksekjøtt - DB/liter mest relevant som resultatmål i melkeproduksjonen (gitt kvote) - Høyt grovfôropptak og lite kraftfôr til kyrne (avhengig av jordas alternativverdi) Konkrete krav til grovfôret (høyt opptak, høyt tørrstoffinnhold i melk m.v.)

3 Spørsmål fra melkeprodusent nå i 2014 Hva lønner seg? «I dag med mer fleksibel tilgang på kvote, økende andel store løsdriftsfjøs og raskt økende buskapsstørrelse» Svar : - «Økt produksjon» ØRT for å finne potensiale eller utslag av økt produksjonsvolum (før og etter utbygging) - - I følge økonomisk teori vil det lønne seg å produsere mer melk så lenge grenseinntekta (melkeprisen) er høyere enn grensekostnaden (mer enn fôrkostnader?) - Høyt avdråttsnivå, best mulig utnytting av fjøset til melkeproduksjon, salg av oksekalvene som fôringskalv, tilskudd utgjør mindre andel av inntektene - DB/årsku (evt. DB/daa.) erstatter DB/l. som relevant resultatmål (knappe faktorer) - Mer kraftfôr enn før og store krav til samla fôrrasjon; fôringseffektivitet blir viktig - Økte/nye krav til grovfôret «Kravsspesifikasjon» for grovfôr til høy avdrått?

4 Andel tilskudd av samla DB Historisk utvikling på EK-bruka i Midt-Norge År Antall Årskyr Avdrått/ årsku, kg EKM Levert melk, liter Samla DB m/tilskudd, kr Sum tilskudd, kr Andel tilskudd, % , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5

5 Andel tilskudd av samla DB Ulik bruksstørrelse EK-bruk i 2013, sone B og C Levert melk, liter Antall Årskyr Avdrått/ årsku, kg EKM Samla DB m/tilskudd, kr Sum tilskudd, kr Andel tilskudd, % < , , , , , , , ,3 > , ,3

6 Andel tilskudd av samla DB Ulik bruksstørrelse EK-bruk i 2013, sone D og E Levert melk, liter Antall Årskyr Avdrått/ årsku, kg EKM Samla DB m/tilskudd, kr Sum tilskudd, kr Andel tilskudd, % < , , , , , , , ,9 > , ,7

7 Driftsøkonomien i melkeproduksjonen mer og hente på - og større betydning av - optimalisering drift 1. Produksjonsinntektene Grovfôrproduksjon Fruktbarhet / kalvinger Ungdyrtilvekst Melkeproduksjon - avdrått - kvotefylling Annet 2. Kostnadssida = 70-80% fôrkostnader Priser pr. FEm Fôringseffektivitet (utnytting av rasjon) Fôringsøkonomi Fôrbehov (mengde)

8 Energi i grovfôret tap fra enga til melketanken 120% 100% 80% 60% 40% Lite energitap Stort energitap 20% 0% På enga Høsta (brutto) På fôrbrett Gjennom dyra I melk/ kjøtt (netto)

9 Netto grovfôropptak i EK FEm/ku/dag 8,4 8,5 8,7 8,3 8,1 8,4 8,5 8,7 8,7 8,5 8,4 8,5 År Distrikt 430 Kraftfôrbasert avdråttsøkning i perioden!

10 Grovfôravling i EK FEm/daa Innherred Namdal År

11 B r u k Hvor ligger utfordringen utenfor eller innenfor fjøsveggene? (1) Konkrete eksempelbruk fra ØRT Utgangspunkt (Innherred); - Bruk 1-4 før utbygging og med framfôring av egne okser Ant. årskyr Avdrått pr. årsku (kg) Totalt levert melk (1000 liter) Netto grovfôropptak, FEm/ku pr. dag (kr.f./dag) Totalt kraftfôr brukt buskap (FEm) Samla utnytta grovfôr buskap, FEm (netto) Areal grovfôr, daa. Utnytta nettoavling, FEm/ daa. Beregna bruttoavling, FEm/ daa. Svinn fra bto. til Nto. FEm 1 23, ,2 (8,7) % 2 23, ,0 (7,3) % 3 17, ,5 (12,2) % 4 19, ,1 (5,9) % Bruk for kompetansen til både NLR (fôrdyrking) og TINE Rådgiving (fôring)!!!

12 Hvor ligger utfordringen utenfor eller innenfor fjøsveggene? (2) Konkrete eksempelbruk fra ØRT Utgangspunkt (Innherred); - Bruk 5-7 etter utbygging og uten framfôring av okser (samdrifter) B r u k Ant. årskyr Avdrått pr. årsku (kg) Totalt levert melk (1000 liter) Netto grovfôropptak, FEm/ku pr. dag (kr.f./dag) Totalt kraftfôr brukt buskap (FEm) Samla utnytta grovfôr buskap, FEm (netto) Areal grovfôr, daa. Utnytta nettoavling, FEm/ daa. Beregna bruttoavling, FEm/ daa. Svinn fra bto. til Nto. FEm 5 70, ,3 (12,1) % 6 66, ,3 (9,6) % 7 70, ,6 (10,1) % Fortsatt bruk for kompetansen til både NLR (fôrdyrking) og TINE Rådgiving (fôring)!!!

13 Til ettertanke Hvor mye melk får du av en rundball? Avhenger bl.a. av: - Mengde brutto energi pr. høsta ball - Svinn fra høsta fôr til fôrbrett - Fôrrasjonens sammensetning (fôrutnytting) - Avdråttsnivå - Holdsvingninger Melk pr. rundball Ballvekt, kg Kg/FEm Brutto FEm Svinn, % Netto utnytta, FEm Energi til mengde melk, kg Mye 900 3, Middels 800 4, Lite 700 6,

14 Fôringsplanlegging På kort sikt - På grunnlag av fôranalyser av tilgjengelig grovfôr På lenger sikt - Økt fokus på ønskelig grovfôrkvalitet; - «Bestilling» til grovfôrdyrkinga; grovfôr til høy avdrått Både på kort og lang sikt - Økt fokus på fôringseffektivitet - Optimalisering av rasjon - Etterkontroll av fôrutnytting; kg EKM pr kg TS opptatt

15 «Kravsspesifikasjon» grovfôr til høy avdrått Mal: Surfôrtype med «Høg fordøyelighet» i NorFor-tabellen ( ) Surfôr m/ ulik fordøyelighet Svært lav Lav Middels Høg Svært høg OMD in vitro, % av TS 61,9 66,5 71,4 76,5 81,1 Protein, g/kg TS Løselig protein, g/kg protein NDF, g/kg TS indf, g/kg NDF AATp20, g/kg TS PBVp20, g/kg TS NELp20, MJ/kg TS 5,30 5,74 6,26 6,69 7,00 Aske, g/kg TS Fylleverdi laktasjon, pr. kg TS 0,60 0,58 0,54 0,50 0,45 Tyggetid, minutter/kg TS FEm/kg TS i gml. fôrvurdering 0,67 0,75 0,84 0,91 1,00 Høyt opptak Nok fiber Tilgang på andre fôrmidler? Ulikt fôrbehov til ulike dyr

16 Tilleggskrav gjæringskvalitet (surfôr) Kriterium Normal analyseverdi Ønsket analyseverdi ph < 4,2 < 4,2 NH3-N, g/kg N < 81 < 81 Melkesyre, g/kg TS Eddiksyre, g/kg TS < 20 Smørsyre, g/kg TS < 4 0 Totalsyre, g/kg TS < 100 < 80 Gjelder surfôr med TS-innhold inntil 25 %; bør ha lavere innhold av organiske syrer ved høyere TS-innhold Husk også krav til (ønsket nivå for) innhold av mineraler

17 Kortversjon ønsket grovfôrkvalitet til høg avdrått (TINE fôringsrådgivere) 1. TS-innhold; - optimalt % - betydning for fôropptak, gjæringsforhold og smakelighet - sterkt påvirka av høsteforhold 2. NDF; - optimalt ca. 500 g/kg TS - betydning for fordøyelighet - nødvendig med tilstrekkelig fiber i rasjonen for god vomfunksjon - påvirka av utviklingsstadium 3. indf; - optimalt ca. 100 g/kg NDF (andel ikke fordøyelig fiber) - påvirkes av værforhold 4. Melkesyre; - optimalt g/kg TS - sier noe om gjæringskvalitet, stor betydning for smakelighet 5. Råprotein; - optimalt g/kg TS - avgjørende for kraftfôrvalg 6. NEL20; - optimalt over 6,3 MJ/kg TS - krav til fordøyelighet (stor sammenheng med indf)

18 «Bestilling» av ønsket grovfôrkvalitet til høy avdrått praktisk mulig? Faktorer bruker kan ha kontroll over - Fornying av eng - Jordkultur (drenering, jordpakking m.v.) - Valg av vekster og sorter - Gjødsling, kalking, ugrasbekjempelse - Bruk av tilsetningsmidler (type og mengde) - Høsteutstyr og høstekapasitet (eie eller leie?) - Silo eller rundball (inkl. mulighet for sortering av fôr til ulike dyr) - Bruke tida godt når det er gode innhøstingsforhold - Utfôringssystem, inkl. muligheten til å blande ulike kvaliteter (og evt. andre fôrslag) - 2 eller 3 slåtter (alt eller deler av arealet) - Beiteopplegg Faktorer bruker ikke har kontroll over - Årlige kvalitetssvingninger av grovfôret - Værforhold i innhøstingsperioden Kan ha motstridende hensyn: - Kvalitet og pris - Kvalitet og mengde

19 Grovfôrbehov etter fjøsutbygging - eksempel i ØRT Utvalgte nøkkeltall Før utbygging Etter utbygging Melkekyr, antall årskyr Disponibel melkekvote (leveranse), liter Påsett av kvigekalver, % 100 % 100 % Påsett av oksekalver, % 100 % 0 % Totalt antall storfe (gjennomsnitt), stk Kjøttleveranse, kg Samla fôrbehov, FEm Hovedgrovfôr, FEm (eget høsta grovfôr) Full- og overflatedyrka beite, FEm Innmarks- og utmarksbeite, FEm Kjøpaball, FEm Kraftfôr (totalt for besetningen), FEm Melkefôr, FEm (kun eget) Beitedager - melkekyr Kyr - grovfôropptak, FEm/dag 8,8 8,3 Kyr - kraftfôr pr. 100 kg melk, FEm 29,9 35,3 Kalvinger, antall/årsku 1,13 1,13 Melkeavdrått, kg/årsku Melkeleveranse, liter/årsku Okser - slaktevekt, kg Okser - slaktealder, måneder 17,0 0,0 Kviger - levendevekt etter kalving, kg Kviger - alder ved kalving, måneder 26,0 26,0 Areal - dyrkajord totalt, daa Areal - innmarksbeite, daa Areal - korn, daa (av totalt areal) 50 0 Nettoavling - dyrkajord, FEm/daa Antall "kjøpaball" à 140 FEm nto. (tall i parantes ved 10 % avlingsøkning) (309) Nødvendig tilleggsareal u/ kjøp av ball, daa. (450 FEm/daa.) (v/ 10 % økt avling) (96)

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,

Detaljer

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Grovfôrkonferanse Stjørdal 7.-8.februar 2018 Ingunn Schei TINE Rådgiving Krevande fôrsesong men kva resultat er det blitt? Nokre tal frå

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr? Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr? Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01. juni 2017 LBR3007 Økologisk landbruk 2 Programområde: Vg3 Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

TINE Produksjonsplan - ØRT. Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjon med eventuelle tilleggsproduksjoner I I

TINE Produksjonsplan - ØRT. Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjon med eventuelle tilleggsproduksjoner I I 15/ /553 - '~ j" - < --~~-r-~-ãv-l~i-íl7»»; 1-3-- - - ' ' i '» -"A-~ -'-~» é '»;A ' - ; L :j - -», ;, s, :5!%» fl HHB TNE RÃDGVNG - g ; 1, % TNE Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjon

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» 4.2.23 ØKONOMI I GROVFÔRPRODUKSJONEN V/ Lyder Sund Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Bodø 28..23 Mosjøen 29..23 For Fylkesmannen i Nordland Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» Grovfor mengde og

Detaljer

Bruksutbygging Økonomi

Bruksutbygging Økonomi Bruksutbygging Økonomi 1. De store linjene Hva har du mest lyst til? Hva tidsperspektiv har du på drifta? Hva tenker eventuell neste generasjon? Aktuelt å selge garden eller jorda? Veivalg først, så planlegging

Detaljer

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn

Detaljer

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND Årsrapport 2015 Foto: Katrine Lunke/APELAND 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten

Detaljer

Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.

Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947. Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947. Mange steder har det ikke kommet nedbør av betydning siden

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur

Detaljer

TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61

TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61 Årsrapport 2016 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten på norske mjølkebruk, der regnskapsopplysninger

Detaljer

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Sverre Wedum Hodet tankegang Tanker rundt dagens situasjon Vant med å ha rikelig med grovfôr Fôrplaner med lite

Detaljer

Fôring med lite grovfôr

Fôring med lite grovfôr Fôring med lite grovfôr 19.07.2018 1 Grovfôråret 2018 Venter fortsatt på oversikt over innhold og total mengde Lite analyser kommet inn pdd Høsten 2018? Beiter Antall slåtter/mengde totalt Start sparing

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 144 2014 Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Turid Strøm og Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Kyr med utsikt fra lufteplattingen ved fjøset

Detaljer

NorFor Plan - NorFor IT

NorFor Plan - NorFor IT NorFor Plan - NorFor IT Det nye nordiske forvurderingssystem indkapslet i et effektivt IT-system Gunnar Gudmundsson, Island NÖK-möte, Ruka, Finland, 2.8. 2006 1 Bakgrunn utvikling av NorFor Plan Startskuddet:

Detaljer

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Erstatning for avlingssvikt: Status og veien videre. Silje Lunden Gotehus

Erstatning for avlingssvikt: Status og veien videre. Silje Lunden Gotehus Erstatning for avlingssvikt: Status og veien videre Silje Lunden Gotehus Hva ønsker vi fra dere? Dersom dere skriver en god kommentar når dere attesterer søknaden, reduserer vi antall telefoner og arbeidet

Detaljer

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Ola Flaten, NILF I samarbeid med Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Anitra Lindås, TINE Nasjonalt økomelk-seminar og avslutning

Detaljer

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA 30-70% redusert 1 slått Gjenveksten på 2 slått er svært dårlig 2 Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner

Detaljer

ØKO-Nytt fra TINE - April

ØKO-Nytt fra TINE - April ØKO-Nytt fra TINE - April 2017 - Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE Her kommer en ny utgave av ØKO-Nytt, som er et nyhetsbrev til økomjølkprodusentene i TINE. God lesing samtidig som vi ønsker

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017 FarmTest: NLR -Kretsløpstolken for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017 Kretsløpstolken Bakgrunnen Ny Tiltaksplan for Håelva Elve- og bekkelagsmøtar 2014 Tradisjonelt tekniske tiltak: -

Detaljer

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,

Detaljer

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien

Detaljer

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser

Detaljer

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Grovfôrkonferansen 2018 Åshild T. Randby, Astrid Johansen, Linda Karlsson, Erik Brodshaug og Elisabet Nadeau WholeCropMilk- prosjekt NIBIO Norwegian

Detaljer

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet

Detaljer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten det er drøye

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på

Detaljer

Fôring med lite grovfôr til geit

Fôring med lite grovfôr til geit 1 Fôring med lite grovfôr til geit Avlingssvikt på grunn av tørkesommaren gjer det aktuelt å tenke fôringsopplegg som innebærer mykje kraftfôr og lite grovfôr komande sesong. Dei som har svært stor avlingsreduksjon

Detaljer

Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE

Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE Kraftfôr til geit Geitedagene Geilo 3.august 2019 Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE Utvikling mot større geiteflokkar Betydelig auke i besetningsstorleik og kvote per bruk 2008: Kvote per bruk gj.snitt:

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. november 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og

Detaljer

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har

Detaljer

Eksamen LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.05.2016 LBR3001 Plante og husdyrproduksjon Programområde: Vg3 Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne,

Detaljer

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010 Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Håvard Steinshamn 1, Steffen Adler 1 og AlemayehuKidane 2 1 NIBIO, Avdeling fôr og husdyr, Tingvoll 2) Institutt for husdyr- og akvalulturvitenskap,

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie Har jeg som bedriftsleder tilstrekkelig kompetanse til å ta alle mine beslutninger? Hvor og hvordan henter jeg nødvendig kompetanse? Kunnskap lønner seg - søk råd!

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer