Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU"

Ina Dahl
7 år siden
Visninger:

1 Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

2 Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,

3 Kg EKM per dag Produksjonsrespons Kjemisk sammensetting (råprotein, råfett, sukker, stivelse, Fordøyelighet Tilskudd av kraftfôr (mengde og kvalitet) Næringsverdi av grovfôret Grovfôropptak Grovfôrkvalitet Metan Produktutbytte (melk, kjøtt) Egenskaper ved dyret (genetisk potensiale; mjølkeytelse, tilvekst) Potensialet til dyret Nitrogen Fosfor Kg tørrstoff per dag 1 %-enhet økning i grovfôrfordøyeligheten øker melkeytelsen med 3,5 % ( 260 kg) eller reduserer kraftfôrmengden med 2,7 % Økt grovfôrfordøyelighet 1,5 %- enhet tilsvarer en produksjonsrespons som å øke proteininnholdet i fôrrasjonen med 1 %-enhet fra et proteinfôrmiddel

4 ECM, kg/d EKM/TSI,kg/kg Surfôr, kg TS/dag Effekt av høstetid på fôropptak og produksjon H_1 H_2 H_3 OMD, % 80,6 76,3 69,3 NDF, g/kg TS indf, g/kg TS CP, g/kg TS Randby et al., H_1 (OMD=80.6%) H_2 (OMD=76.3%) H _3(OMD=69.3 %) Kraftfôr, kg TS/dag H_1 (OMD=80.6%) H_2 (OMD=76.3%) H_3 (OMD=69.3 %) ,55 1,50 H_1 (OMD=80.6%) H_2 (OMD=76.3%) H_3 (OMD=69.3 %) 30 1, , Kraftfôr, kg TS/dag 1,35 1,30 1, Kraftfôr, kg TS/dag

5 Brutto grovfôrkostnad, kr per FEm Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Øre per MJ 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Forklaringsgrad: 12 % Melkeproduksjon, kg EKM R² = 0, Grovfôravling, FEm/daa. Uten AK- tilskudd Grovfôrkostnad Dyrking Høsting Avskrivninger, jordleie, eget arbeid Totakostnad Kraftfôrkostnad En av våre største utfordringer er kostnadsutviklingen på grovfôret Vi vet hvordan vi skal produsere grovfôr av høy kvalitet Vi vet hvordan vi skal utnytte ulike grovfôrkvaliteter for å optimalisere fôringa Vi har for liten bevissthet og fokus på samspillet mellom grovfôrkostnader og produksjonsverdi Fremtidig utnyttelse av grovfôrressursene er avgjørende for å sikre en høy andel norskprodusert fôr

6 innmarksareal, daa Årskyr per besetning Endring i besetningsstørrelse mjølkeproduksjo. 30 Kukontrollen Besetningsstørrelse og innmarksareal y = 9,8549x + 92,635 R² = 0, År 1500 Vil en økt besetningsstørrelse føre til en rekanalisering? Arealbehov og ressursutnyttelse? Årskyr

7 kr per FEm Riktig mekaniseringsgrad og mekaniseringskostnader 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Dyrking + høsting A Dyrking + høsting B Km fra driftsbygning Tall fra faktiske bruk viser en variasjon fra 1,5 til 8 kr per FEm

8 FEm kraftfôr pr. 100 kg EKM 8 Utvikling i mjølkeytelse og kraftfôrandel i mjølkeproduksjonen År Antall årskyr Besetningsstørrelse, årskyr Årsytelse, kg EKM Andel kraftfôr, % , , , , , , , ,0 32,0 31, , ,9 30, , , , , ,0 28,0 27,0 26,0 25, Årsavdrått, kg EKM

Melk og kjøtt på norske ressurser 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kraftfôr total, tusen tonn 1817 1822 1822 1944 1963 1991 1978 Norske råvarer, tusen tonn 1282 1155 1137 1003 1032 914 1080

9 Melk og kjøtt på norske ressurser Kraftfôr total, tusen tonn Norske råvarer, tusen tonn Kraftfôr til storfe, tusen tonn Kraftfôr til melkeku, tusen tonn Andel kraftfôr i rasjonen, %, energibasis 39,8 41,0 41,9 42,9 43,4 43,9 43,6 Proteinkraftfôr til ku, tusen tonn Andel norsk fôr til melkeku, % Kilder: SSB, Landbruksdirektorat, Norske Felleskjøp, Husdyrkontrollen

10 Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått Middel kg EKM per årsku i besetningen Kg TS grovfôr Kg TS kraftfôr Kg TS i alt Kg TS per kg melk Norsk korn andel i kraftfôret, % , , , , ,72 54 Volden, 2012

11 Eksempel på fremtidig arealbehov Middel kg EKM per årsku i besetningen Antall årskyr Millioner daa til grovfôr Milloner daa til norsk korn Millioner daa totalt 1, ,851 0,878 3, ,605 0,881 3, ,252 0,919 3, ,983 1,044 3, ,771 0,945 2,717 1) Forutsetter en meierileveranse på 1500 millioner liter per år, 2) Behovet for rekrutering (kvigeoppdrett) inkludert. Volden, 2012

Utslipp av klimagasser fra melkeproduksjonen kg CO 2 eq /kg FPCM Middel [min, maks] Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] Enterisk - CH 4 0.39 [0.36, 0.

Beregnet med HolosNor (gård i Hedmark) 7,05 Mj NEL/kg TS Relativ verdi 6,35 Mj NEL/kg TS 5,65 Mj NEL/kg TS Mjølk 50 100 Kjøtt 45 100 Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.

12 Utslipp av klimagasser fra melkeproduksjonen kg CO 2 eq /kg FPCM Middel [min, maks] Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] Enterisk - CH [0.36, 0.45] Gjødsel- CH 4,N 2 O 0.18 [0.13, 0.23] Jord- N 2 O 0.21 [0.11, 0.41] Karbonbalanse - jord [-0.14, 0.10] Grovfôrkvalitet og utslipp av klimagasser. Beregnet med HolosNor (gård i Hedmark) 7,05 Mj NEL/kg TS Relativ verdi 6,35 Mj NEL/kg TS 5,65 Mj NEL/kg TS Mjølk Kjøtt Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.13] Innkjøpt soya 0.09 [0.00, 0.17] Energi- indirekte 0.07 [0.01, 0.14] Energi- direkte 0.05 [0.01, 0.11] (Bonesmo et al., 2013) Grasmark som et nettolager for atmosfærisk CO 2

Kunnskap og formidlingsprosjekt grovfôrproduksjon Kompetanse PROSJEKTTITTEL Grovfôr 2020 Bedre lønnsomhet i norsk grovfôrproduksjon gjennom

Kommunikasjon Partnere TINE (prosjekteier) Yara Norsk landbruksrådgiving NIBIO Mære landbruksskole Virkemiddelbruk Faglige og økonomiske

13 Kunnskap og formidlingsprosjekt grovfôrproduksjon Kompetanse PROSJEKTTITTEL Grovfôr 2020 Bedre lønnsomhet i norsk grovfôrproduksjon gjennom høyere avlinger og bedre kvalitet. Kommunikasjon Partnere TINE (prosjekteier) Yara Norsk landbruksrådgiving NIBIO Mære landbruksskole Virkemiddelbruk Faglige og økonomiske bidragsytere Felleskjøpet Agri Felleskjøpet Rogaland Agder Norgesfôr, Strand Unikorn Fiskå Mølle Addcon Graminor Agromiljø Utvikle og implementere en kompetanseplattform for effektiv og bærekraftig grovfôrproduksjon E-læring Erfaringsgrupper Demonstrasjoner Beste praksis

14 Grovfôr 2020 Målsetting Økonomisk optimal løsning Utvikle et konsept hvor sentrale aktører i næringen samarbeider for å sikre at relevant kompetanse blir gjort tilgjengelig og tatt i bruk i praksis, slik at avling, kvalitet og økonomien i norsk grovfôrproduksjon bli vesentlig forbedret. Areal Dyrking Høsting Fôring Produksjon Ta i bruk nye metoder og digitale plattformer for å sikre en effektiv kunnskapsdeling i grovfôrproduksjonen Ta i bruk metoder for å se på samspillet mellom agronomiske og tekniske tiltak innen grovfôrproduksjonen og effekten på økonomiske verdier.

16 Ta med hjem! Legitimiteten for vår matproduksjon ligger i utnyttelsen av nasjonale ressurser. Grovfôrarealene og utnyttelsen av grovfôret er nøkkelen Vekst og utnyttelse av produksjonspotensialtet kommer ved at forbrukeren velger norsk mat Økt avdrått vil føre til dårligere utnyttelse av grovfôret Økt fokus på kostnadseffektiv og lønnsom grovfôrproduksjon Tiltak følges kun av mål. Hvilke ambisjoner har vi som næring og som enkeltprodusenter for å øke utnyttelsen av grovfôret?

17 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU