Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt

Transkript

1 Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt

2 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig Nær Skal fremja det landbruksfaglege miljøet rådgiving, forsøk og tenester

3 Som medlem i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland skal du Oppleva at du får den rådgivinga du treng for å skapa eit godt resultat på garden din Dra nytte av ein organisasjon som er bindeledd mellom forsking og praktisk landbruk Oppleva at du får ei teneste som du er nøgd med

4 Meir og betre avling 2017 Oppsummering vår aktivitet Forsøk Prosjekt Sesongen 2016 Korleis var den og korleis blei resultatet? Sesongen 2017 Kva gjer me i år?

5 Forsøksaktivitet 2016 Prognoseprøver/kvalitetsutvikling i eng Isåing våtsåing med fl. Raigras/timotei Grasartar/blandingar (timotei/hundegras/raigras) Betongslam som kalkingsmiddel Våtsåing i eng etter 2. slått (22. aug. på Lima) Sortsprøving i mais

6 Prosjekter Bærekraftig melkeproduksjon Korn som vekstskifte Avrenning fra plansilo

7 mm ºC Nedbør og temperatur 2016 Klimastatistikk Særheim slått Dato 2.slått 2.slått Nedbør (RR) Middeltemperatur i 2m høyde (TM)

8 mm ºC Nedbør og temperatur Klimastatistikk Hjelmeland slått Nedbør (RR) 2.slått Dato Middeltemperatur i 2m høyde (TM) 2.slått

9 2. Slått 2016 Tittel Råte i botn Mjøldogg Dette påvirket kvaliteten på 2. slått Sammen med jordrester - sporer Foto: A. W. Aune Soppvekst i botn

10

11 Raigras - Timotei 1. sl. raigras: Både stengel og nye skudd med berre blad kjem samstundes slik at haustevinduet for 1. slått blir vidare enn for timotei. Kvaliteten av raigras i 2. slått går raskare ned enn for 2. slått timotei.

12 Protein og NDF, g/kg ts FEm Korleis traff me med prognoseprøvene? Middel høstedato: , , , , , , , Døgngrader 0,00 Protein Fiber Fiber - middel surfôr Protein - middel surfôr FEm FEm - middel surfôr

13 Tørrstoff alle slåtter fôrprøver Ts

14 Fem- fôrprøver alle slåtter 2016 FEm ,73-0,78 0,78-0,83 0,83-0,88 0,88-0,93 0,93-0,98

15 Sesongen 2017

16 2017 kva gjer me? -Gjødsling Få oppdatert ny gjødslings/dyrkingsplan for 2017 i god tid før vårvinna byrjar Husdyrgjødsla må nyttast mest mogleg tidleg i vekstsesongen, minst mogleg restgjødsel til hausten. N-gjødsel med S og utan P må brukast i større grad. Helgjødsel bør nyttast i beitene. Oppdaterte fôrprøvar bør vera med på å kvalitetssikra meir rett gjødsling på garden.

17 Avlingsnivå, sum per år Vekst Kg tst/daa Fem/daa - Vårsådd attlegg utan dekkvekst Vårsådd attlegg med 1,5-2 kg bygg Vårsådd attlegg med kg Javlo erter års eng Gammal eng Eitt og to-årig raigras (hausta direkte) Isåing med 3 kg/daa 50/50 eittårig/toårig raigras, meiravling i høve til gammal eng ca Gode kulturbeiter

18 Jordpakking, jordstruktur og drenering - store utfordringar «Moderne» landbruk har resultert i mykje stort og tungt utstyr I engdyrkinga kan ein i verste fall få ein spordekning av arealet 5 ganger som følgje av husdyrgjødselspreiing og grashausting

19 Årsaker til jordpakking Blaut jord Mykje køyring eventuelt sluring Tungt utstyr og stor hastighet All blautgjødsel har tiltettingsevne spesielt på myr

20 Lageleg jord Jorda skal smuldre mellom fingrane klistring til fingrane / rulle ei pølse = for fuktig, og jorda må ikkje bearbeidast eller kjørast på

21 Spadeprøve Litt grovkornet = sammenpakking, ellers veldig bra, på eng. Tett kake i toppen og blokker i sjiktet under =dyretråkk / beite.

22 Praktiske tiltak mot jordpakking Prøva å tenkja så lett utstyr som mogleg ved nyinvestering Dekktrykk maks 0,8 bar (anbefalt 0,5 bar) Dekktrykket er avgjerande for trykkskader i dei øvre jordlag Dekktrykket har liten betydning for trykkbelastning nedover i jordsjiktet Ikkje større akseltrykk enn 6 tonn 9 tonn for boggi Jordpakking ned på over 50 cm djupne reknast som varig avlingsreduksjon på 3-5% kvart år. Det vil i praksis sei kg tørrstoff/daa = 50 fem/daa x 500 daa = fem = grovfôr til ca 6 kyr/år.

23 Fem vanlige arter meitemark i dyrka jord

24 Liv og røre i jorden

25 Foto: Anders W. Aune

26 Laglig jord Sesongen 2017; Gjenlegg

27 Laglig jord Sesongen 2017; Gjenlegg

28 Vips-landbruk.no Grovfôrmodell Fra prognoseanalyser

29 Grovfôrmodell «Varmestress» fram mot 1. slått 2016

30 Grovfôr til ulike dyregrupper Melkekyr og slakteokser: 0,90 FEm/kg TS Høsting ved begynnende skyting Ammekyr, gjeldkyr, drektige kviger: 0,80 FEm/ kg TS Høsting ved begynnende blomstring Sau frem til 3 uker før lemming: 0,80 FEm/kg TS Høsting ved begynnende blomstring Sau etter lemming: 0,85-90 FEm/kg TS Høsting ved begynnende skyting

31 Grovfôropptak God tilgang på godt grovfôr gjennom døgnet God fordøyelighet God smakelighet God gjæringskvalitet; totalt syreinnhold (g/kg ts) Innhold av smørsyre Innhold av ammoniakk, NH3 Foto: Bondevennen

32 Grovfôropptak- fôring av melkeku Grovfôr: 0,87 FEm/ kg ts, 157 g protein Velgjæret grovfôr Lite syrer, minimalt med smørsyre Lite protein nedbrytning (ammoniakk/ NH3) Mye sukker Feilgjæret grovfôr - Mye smørsyre - Sterk proteinnedbrytning (ammoniakk) - Lite sukker 600 kg NRF 30 liter melk - 39,2 kg grovfôr - 9,3 kg kraftfôr Total kraftfôrkostnad pr laktasjon: kr 600 kg NRF 30 liter melk - 34,6 kg grovfôr - 11 kg kraftfôr Total kraftfôrkostnad pr laktasjon: kr Med 40 melkekyr kan forskjellen i grovfôropptak bety kr ekstra i kraftfôrkostnader

33 Grovfôropptak- fôring av okser Grovfôr: 0,87 FEm/ kg ts, 157 g protein Velgjæret grovfôr Lite syrer, minimalt med smørsyre Lite protein nedbrytning (ammoniakk/ NH3) Mye sukker Feilgjæret grovfôr - Mye smørsyre - Sterk proteinnedbrytning (ammoniakk) - Lite sukker Slakteokse, slakt 16 mnd, 580 kg levendevekt Snitt grovfôropptak: 14,7 kg Snitt kraftfôrbehov: 2,2 kg Total kraftfôrutgift: 4500 kr pr okse Slakteokse, slakt 16 mnd, 580 kg levendevekt Snitt grovfôropptak: 10,9 kg Snitt kraftfôrbehov: 3,4 kg Total kraftfôrutgift: 6900 kr pr okse

34 Grovfôropptak- fôring av okser Samme beregning gjort med tidlig slått, velgjæra grovfôr: 0,93 FEm/kg ts, 163 g protein Slakteokse NRF, slakt 16 mnd, 580 kg levendevekt Snitt grovfôropptak: 18,5 kg grovfôr (6,1 kg tørrstoff) Snitt kraftfôrbehov: 0,4 kg Total kraftfôrutgift: 800 kr pr okse Foto: felleskjøpet.no

35 Grovfôrkostnad fra regnskapslagene på Jæren 2015 Snitt avling 750 FEm/daa - av stor betydning! Snitt variable kost: 392 kr Snitt faste kost: 1,75 kr/fem (Fra 1,50 til 2,20) 750 FEm/daa 392 kr/daa = 0,50 kr/fem Variable kostnader 0,50 kr/fem + Faste kostnader 1,75 kr/fem Sum 2,25 kr/fem (eks. jordleie, osv)

36 2017 kva gjer me? Ensilering-økonomi Fôrprøvar i 2016 viser ein klar tendens til auka innhald av sukker i fôr tilsett ensileringsmiddel. Betre gjæringskvalitet. Auka innhald av Ammoniakk og Smørsyre i fôr ikkje tilsett ensileringsmiddel Tilsetjing av full dose ensileringsmiddel utgjer om lag kr 0,11-0,13 per FEm av ein total sum variable kostnader på om lag 0,50 kr per FEm.

37 Lassvekt og dosering 3-5 liter ensileringsmiddel/tonn gras. Rundball med om lag 30 % ts: kg. Til dømes GrasAAT Plus: om lag 3 liter per ball. Snitta gras, eigenvekt med ts ca 30 %: om lag 300 kg/m3.

38 Sesongen Kva gjer me? Prioriter betre grovfôrkvalitet - Rett slåttetid - Stubbhøgde - Tørketid - Bruk av rett ensileringsmiddel Praktiser fortørking innanfor tørrstoffområdet 28-35% tørrstoff Kofasilprodukter bør i større grad brukast til konservering av surfôr til sau. (Listeria).

39 Stengelbehandling er unødvendig ved breispreiing NLR Vest

40 Hønsehirse Eittårig, storvokst grasart. Små krav til vokseplass. Spreiing berre med frø. Spirer gjennom heile sesongen. Frø i jord: 3% spiring etter 13 år og 0% etter 15 år. Tredje verste ugrasarten i verda. Velkjent problem rundt Oslofjorden, særleg i korn, potet, grønnsaker. 40

41 Hønsehirse Erfaringar seier at ein ikkje kan oversjå ei einaste plante. Store utfordringar med bekjemping. Luking viktigaste tiltak. Reingjering av maskiner og reidskapar! Etter kjemisk bekjemping må åkeren følgast opp med luking. Nye planter kan komme til etter kjemiske tiltak. Spirer ved minimum C i jordtemperatur. Utvikling av dryssemodent frø: etter dagar frå spiring ved 15 C og 64 dagar ved 18 C. Hønsehirse 41

42 HMS HMS = Sundt bondevett, satt i system i forkant (HMS = Helse, Miljø og Sikkerhet)

43 Medlemskap HMS Besøk på gården av HMS-rådgiver for å kartlegge farer og utfordringer på din arbeidsplass. Hjelp til å se nye løsninger på dine utfordringer. Hjelp til «papirbunken», både HMS-systemet og KSLdokumentasjon. Mulighet til hjelp i forkant av tilsyn. Mulighet for bistand i hjelpemiddelsaker ved sykdom/ ulykker/ tilrettelegging. HMS-arbeid gir rabatt på forsikring og skattefordel.

44 Rådgivere i Sør-Rogaland Arnfinn Særheim Mobil: E-post: arnfinn.saerheim@nlr.no Bjerkreim Egersund Hauge i Dalane Helleland Hå Lund May Ann Levik Mobil: E-post: mayann.levik@nlr.no Austre-Åmøy Finnøy Forsand Hjelmeland Rennesøy Strand Sunniva Veen (vikar) Mobil: E-post: Gjesdal Klepp Randaberg Sandnes Sola Stavanger Time

45 FEm/daa Sortsprøving mais 2015 og 2016 saman med FKRA 1400 FEm-avling

46 Mais Fôrkvalitet 2015 og 2016 Vombeskyttet stivelse Lite protein År Avling Tørrstoff Stivelse Sukker NDF indf Råprotei n Råaske g/kg TS kg ts g/kg fôr g/kg ts g/kg ts g/kg ts g/kg NDF g/kg ts g/kg ts FEm/kg , ,88 Stivelsen mates inn i takt med stigende TS% FEm 30 cm stubb. Kilde: Dansk landbrugsrågivning

47 Modenhet på mais

48 Mais MVE = (ymax+ymin)/ Temperatur er viktigste faktor MaisVarmeEnheter (MVE) Høy temp i såbedet > 8 C Dekking Ugras - titus samme som potet, jordvirkning? Resistentbryter i andre kulturer. Derimot motstandsdyktig mot sopp Middeltemperatur MVE Middeltemperatur glidende ukesvis snitt MVE glidende uksesvis snitt Akkumulert MVE