Vekstnytt Økologisk temanummer 1/ /3-09

Transkript

1 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Økologisk temanummer 1/ /3-09 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Økologiske frø Hykor raisvingel Mais og erter Økomelkmøte med Knut Haga Ugrasregulering Husk å snylterbehandle sau og lam Beite få ut dyra i rett tid! Gjødslingsplan 2009 Øko-informasjon i vekstsesongen 2009 Dette er det første av 3 temanummer som vi skal gi ut i år. Nr 2 kommer i slutten av mai og nr 3 i begynnelsen av august. Disse blir sendt på papir i posten til alle med økologisk drift. I tillegg vil vi ukentlig sende e-post med informasjon innen alle fagområder. SMS vil bli benyttet for påminnelse om arrangementer, grasprognoser og lignende. Vi vil også forsøke å holde vår internettside så oppdatert som mulig, se Dere vil finne aktuelt stoff i de numrene av Bondevennen som vi leverer stoff til (sendes alle medlemmer). To nummer har allerede kommet: Nr februar og nr mars. Det er også planlagt utgivelse 24. april, 22. mai og 19. juni. I tillegg kommer det 3 utgivelser i høst. Besøk på gården og annen kontakt Et besøk på inntil 1 time er inkludert i arealkontingenten (utenom vanlige betalingstjenester). Ønsker dere besøk for å få hjelp til å vurdere aktuelle ting på gården, så gi beskjed. For kontakt og spørsmål innen økologisk og grovfôr: Inger B Slågedal Grovfôr: Tønnes Hamar Jon Marvik Sigbjørn Leidal tlf tlf tlf tlf e-post: inger.slogedal@lr.no e-post: tonnes.hamar@lr.no e-post: jon.marvik@lr.no e-post: sigbjorn.leidal@lr.no 1

2 Vinterskader av Tønnes Hamar Så langt er det ikke noe som tyder på dårlig overvintring. Eventuelle mindre flekker på enga kan en best reparere ved å harve disse opp og så i nytt frø. Horisontalfres (særlig ved mye stein) eller rotorharv er bra. En får raskere spiring på svart jord. Direktesåing i grassvoren kan også gå bra, men da bør en så tidlig slik at ikke det gamle graset konkurrerer for mye med de nye spirene. Direktesåing gir også seinere spiring pga utsatt oppvarming av jorda. Ved store skader bør en heller fornye hele eller sammenhengende deler av skiftet på vanlig måte. Husdyrgjødsel om våren av Jon Marvik Det er viktig å bruke husdyrgjødsla på en god måte, med minst mulig tap av næringsstoffer og minst mulig kjøreskader. Rask nedmolding og tidlig spredning I åker er rask nedmolding det viktigste tiltaket for å redusere ammoniakk-tapet. Tapet kan gå ned fra 50 % til 15 % når nedmoldingstida reduseres fra 18 timer til 2 timer. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying, og dette fører også til mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. På eng og beite bør husdyrgjødsla spres tidlig fordi dette som regel gir best gjødselvirkning og minst tilgrising av planter. Vent til jorda er godt kjørbar! Kjølig, fuktig og vindstille er godt vær for spredning på eng. Det reduserer tapet mye i forhold til å spre i tørt vær med vind. Om våren får vi ofte dager med mye sol og vind. Kjør da tidlig morgen eller helst om kvelden som er kjøligere med mindre vind. På beite bør det gå minst 4-5 uker fra spredning til beitestart pga fare for parasitter og nedsatt smakelighet. Tilsett vann! Vanntilsetting er effektivt for å redusere ammoniakktapet, og i tillegg blir det mindre skorpe og gjødsel på plantene. Med normal, kan en regne med lik N- virkning per tonnl, men husk at andre næringsstoffer som P og K blir fortynnet. Reduser kjøreskadene Utkjøring av husdyrgjødsel medfører kjøreskader som jordpakking og skade på plantene. Jordpakking kan reduseres ved å vente til jorda har tilstrekkelig bæreevne og ved å bruke godt dekkutstyr på traktor og vogn. I tillegg bør unngås å kjøre over arealer der det allerede er spredd gjødsel. Begynn lengst vekke fra innkjøringa og kjør på endestykkene til slutt. Når vogna er tom, kjør tilbake i samme spor hver gang, det er bedre å ødelegge graset i ett spor enn i mange. 2

3 Husdyrgjødsel og sporer i melk Husdyrgjødsla er en viktig faktor for overføring av sporer til fôr og melk, særlig gjødsel fra fjøs hvor det var mye sporer sist vinter. Stort sett vil de forhold som gir god utnytting av næringsstoffene også gi minst risiko for sporer i fôret, dvs tidlig spredning, tynn gjødsel og unngå kjøreskader. Analyse av husdyrgjødsla Næringsinnholdet i husdyrgjødsel kan variere mye fra bruk til bruk, men er nokså konstant fra år til år forutsatt lik fôring og vanninnhold. Nøyaktig innhold kan fås ved å sende inn prøve til analyse. I forbindelse med omrøring/utkjøring tas det ut en homogen prøve på 0,5 liter (brusflaske). Frys ned prøven og ta kontakt med forsøksringen for hjelp til innsending. Pris for analyse er ca 500 kr + frakt. Økologisk frø ved Inger Birkeland Slågedal Alle som driver økologisk skal bruke økologisk frø. På finnes det en oppdatert oversikt over økologisk såvare og settepotet, samt hvilke sorter som kan skaffes og hvor disse kan skaffes fra. Dersom det ikke er mulig å få tak i økologisk formeringsmateriale av ønsket art/sort, går det an å bruke konvensjonelle frø, men de må være ubeisa. Det må søkes om tillatelse for å bruke konvensjonell vare. Søknad om ønsket art/sort kan sendes per post, eller i form av et elektronisk søknadsskjema direkte fra denne nettsida. Da kommer svaret i løpet av et par dager. De som ikke bruker nettet, kan kontakte Landbruksrådgiving Agder for hjelp. Det som per i dag ligger inne som økologisk formeringsmateriale er: Natura Surfôr Pluss 10, Natura Surfôr Vintersterk - FKRA ( ) Frøblanding nr 30 Sør, Frøblanding nr 31 Nord Strand Unikorn ( ) Kvitkløver: Milo (FKRA) og Sonja (Strand). NB! Ikke økologisk rødkløver! Timotei: Vega (Strand) Engelsk raigras: Napoleon (FKRA) Italiensk raigras: Fabio (FK Agri , Strand) Westerwoldsk raigras: Pollanum (Strand) Bygg: Iver, Olsok, Sunnita, Tiril (FK Agri) Havre: Belinda (Strand) Hvete: Zebra (FK Agri, Strand) Rughvete: Dinaro (FK Agri) Potet: Gullauge og Troll (Overhalla Klonstasjon ) Grønnsaker: Det er økologiske frø av mange arter, sjekk nettside og tabell Det er tillatt å importere inntil 50 porsjonspakninger à 30 g uten å søke Mattilsynet. 3

4 Kontaktinformasjon til frøfirma som kan levere økologisk frø: Norske firma Overhalla klonavlssenter, a.s. Strand Unikorn Norgesfôr, BIOFRØ, tlf , e-post: Engelske firma Svenske firma Danske firma Kilde: Alena Gibalova, Bioforsk Økologisk Hykor raisvingel ved Tønnes Hamar Felleskjøpet har Spire Surfôr Raisvingel (75 % Hykor raisvingel, 10 % Kora strandsvingel, 5 % Lasso diploid fl. raigras, 10 % Lea rødkløver). Det går også greit å blande Hykor med kløver selv, men en kan også så Hykor i reinbestand. Denne bør såes uten dekkvekst og en må passe godt på ugraset første sommeren (pusse av frøugraset i tide). Hykor konkurrerer dårlig mot dekkvekst, aggressive arter og ugras i gjenleggsåret. Den har stort avlingspotensiale ved 3 slåtter, tidlig skyting, god overvintring opp til m o.h. og greier seg godt på ulik jord. Det er god tilgang på frø av denne sorten i år (ikke økologisk frø). Andre raisvingelsorter (Felopa og Lofa) er mindre vinterherdige. Mais og erter av Jon Marvik Med høge priser på gjødsel og kraftfôr, er det aktuelt å vurdere vekster som både krever lite gjødsel og som kan øke opptaket av grovfôr. Mais og erter til ensilering er de mest aktuelle vekstene i så måte. Mais er varmekrevende og passer best i lune områder langs kysten. Såing og høsting skjer med spesialutstyr (Torbjørn Høye tlf ). Aktuelle sorter er Destiny og Vernal. Såtid ca 10/5, men frø må bestilles raskt. Maissurfôr passer best som tillegg til godt grassurfôr i høgtytende melkeproduksjon. Dyrkingsveiledning for mais finnes på vår nettside. 4

5 Erter er mindre kravfull enn mais og kan dyrkes i det meste av vårt område, men både tørkesvak sandjord og kald, våt jord passer dårlig. Det bør heller ikke være altfor mye frøugras. Erter trenger ikke nitrogengjødsel og passer derfor ekstra godt i økologisk dyrking. Stokkland såmaskin kan brukes til erter, men det er viktig å sette inn en liten konisk ring som følger med maskinen og som kun skal brukes ved såing av erter. Uten denne ringen vil ertene bli malt opp og tette maskinen etter kort tid. I andre typer kornsåmaskiner er det ikke problem med erter. Normalavling er FEm/daa. Erter har høgt proteininnhold (ca 16 %) og bra energiverdi (ca 0,90 FEm/kg TS) høstet ved avsluttende blomstring i siste halvdel av juli (ca 75 vekstdøgn). Erter dyrkes som ettårig vekst sammen med ca 2 kg italiensk raigras eller som dekkvekst til grasgjenlegg. Såmengde ert kg/daa, mest aktuelle sort i år er Javlo (9 kr/kg). Innblanding av korn øker ikke avlinga, men reduserer kvaliteten og anbefales derfor ikke til kortvokste ertesorter som Javlo, Athos og Pinochio. Sådybde for erter er ca 5 cm, raigras eller gjenlegg såes etterpå i 1-2 cm dybde. Vårgjødsling med ca 3 tonn storfegjødsel er nok. Høstes med slåmaskin, fortørkes 1-2 dager og finsnittes eller pakkes i rundballer. Gjenveksten av raigras kan gi 2 avlinger i aug. og sept. og av gjenlegget en høsting i september. Mer detaljer om dyrkinga kommer i Vekstnytt utover i sesongen. Økomelkmøte med Knut Haga v/inger Birkeland Slågedal Landbruksrådgiving Agder arrangerte 26. februar møte med tema økologisk melk på Evje. Det var over 20 deltakere som hørte økobonde Knut Haga fortelle om melkebruket han driver sammen med kona Eva Kaldahl i Trøndelag. Han viste til gode resultater med høy avdrått og god økonomi. De fokuserer spesielt på dreneringstiltak og jordstruktur, såfrøblandinger, grovfôrkvalitet og sammensetning av fôrrasjonen. Målet er en solid økonomi som bygger på produksjon av mat på en miljøvennlig måte. God plantevekst er grunnlaget for alt resultat på gården. Gårdsfakta Beliggenhet: Overhalla kommune i Nord-Trøndelag, ca 70 m.o.h Starta omlegging i 1996, økomelk fra høsten daa opprinnelig dyrka, 67 daa leiejord og nydyrka 48 daa, til sammen 335 daa 100 daa korn til krossing, resten eng (mye hundegras) og grønnfôr 1900 daa utmark, derav 1400 daa produktiv skog Melkekvote: på 20 årskyr Avdrått: 9000 EKM kg pr årsku, protein 3,45 %, celletall Kjøttproduksjon: Alle oksekalver fôres opp, slaktevekt ca 320 kg. Knut og kua Brownie Eva og Knut kjøpte gården i 1995, og høsten 2001 ble den første økomelka levert. Nytt lausdriftsfjøs blei tatt i bruk 3.mai Det har 39 liggebåser og en 4-er 5

6 tandem melkestall. Det gamle fjøset er fylt opp med ungdyr. Alle oksekalver fôres opp. Det meste av jorda på gården er mellomleire og lettleire med noe siltinnblanding, og også litt myr. Jorda er godt drenert og grøftene blir vedlikeholdt ved spyling. Nydyrka jord blir kalka 2 år på rad og det blir brukt kjøttbeinmjøl for å gi fosfor og mikromineraler til nyjorda. Utfordringa er å få kløveren til å etablere seg her. Forsøksfelt på gården i 2003 viste grasavlinger på kg tørrstoff i 2. års eng. Kløverandelen lå da på % i 1. slått og % i 2. slått. Det er jevnt over gode avlinger, spesielt hundegraset når det slås tidlig nok. Vekstskifte med åpenåker Vekstskiftet er 3-5-årig eng og 2 år med åpenåker (bygg/havre/ert til grønnfôr eller krossing, og bygg med gjenlegg). Det dyrkes korn på ca 100 daa pr år, mesteparten er Gaute 6-radsbygg, den ga ca 600 kg lagringstørt korn pr daa i Korn- og erteblandinger krossensileres med myse og melasse i storsekk. Dersom det ikke er gjenlegg, brukes alltid raigras og kvitkløver som underkultur som blir beita av kviger utover høsten. Halmen etter tresking blir pressa til rundballer sammen med gjenlegget, og gir fint strukturfôr til gjeldkyr og voksne kviger. To slåtter av enga legges i en stor plansilo. Graset slås med slåmaskin, fortørkes i 1-2 døgn, og plukkes opp med fôrhøster. Maursyrebasert ensileringsmiddel brukes. 3. slåtten blir beita eller direktehøsta og fôra. Tidlig slått er prioritert for å oppnå en høy fôrenhetskonsentrasjon for å sikre godt grovfôropptak og stor melkeproduksjon på grovfôr. En skal fyre med ved, ikke fôre med ved, sier Knut som ønsker en NDF (fibermengde) under 50 i fôret. Slåttetida er imidlertid væravhengig. De er ikke interessert å kjøre inn mye vann i siloen, og tar slåtten når det er mulig å få god fortørking. Gården produserer omkring 1000 tonn gylle hvert år. Denne fordeles jevnt over hele arealet. Dersom det ikke rekker over alle skiftene, prioriteres det gjødsel til kornet og den eldste enga (eng med minst kløver). Høymola svinner inn Noe høymole finnes på gården, men det blir stadig mindre av den. Det er kanskje like mange planter som før, men plantene gjør mindre av seg. Og når plantene blir kutta opp eter dyra den godt i surfôret. Frøugras er ikke noe problem ettersom de kjører vekstskifte på så å si alle skifter. Knut understreker dessuten at de er veldig nøye med god pløying, fåra skal lukkes godt. Til såing brukes en radsåmaskin, der han kryss-kjører i 2 omganger. Dette gir en tett etablering av grasdekket. Egen frøblanding Frøblandingene er sammensatt etter egne erfaringer, med vekt på å utnytte egenskapene til ulike arter og sorter. Knut s egenkomponerte grasfrøblanding er gjengitt i tabellen nedenfor. Sammensetningen av frøblandingen justeres etter bruksområde for enga, jordart og ugrassituasjonen på det enkelte skifte. Knut har positive erfaringer med flerårig raigras og bruker det i alle frøblandingene. Dette til 6

7 tross for at det er risiko for vinterskader. Raigraset kommer seint i gang om våren, men holder til gjengjeld enga grønn og graset næringsrikt lengre utover høsten. Til beite kan flerårig raigras kombineres med litt hundegras (krysskjørt), som kommer tidlig om våren og litt kløver (kvit og rød). Hundegras brukes til tidligslått og sommerbeite. Knut er derimot ikke glad i engsvingel. Den gulner for tidlig på høsten og reduserer kvaliteten på enga. På myra og på kalde plasser sås det mer Vega og Salten istedenfor Grindstad og Fure. Myra får dessuten et par kg strandrør i tillegg til den vanlige såfrøblandingen. Knut s egen grasfrøblanding justeres etter forholda på det enkelte skifte. Grasart/sort Eng til slått kg/daa Eng til beite kg/daa Timotei (Grindstad, Vega) 1,5-2,0 0,4 Engsvingel ( Salten, Fure) 0,4-0,8 0,3 Rødkløver (Betty, Kolpo) + 20 never ekstra på 20 daa 0,3 0,2 Alsikekløver (Alpo) 0,1 0,2 Kvitkløver (Milkanova) 0,05 0,1 Fleirårig raigras (Napoleon, Condesa) 0,5-1,5 2,0 Engrapp 0,2 Sum 3-4 3,4 Stort grovforopptak Kua er en grovfòreter og de mener bestemt at melka skal produseres på mest mulig grovfor av god kvalitet. Slåttetidspunkt og sammensetning i enga er viktige faktorer for å lykkes. I 2004 prøvde de den svenske modellen med å slå 2. slått 6 uker etter 1. slått. Det er en god regel. Tørrstoffinnholdet varierer fra %, Fem/kg TS fra 0,89-0,96, protein i TS på prosent. PBV varierer mellom 0-35 i år. NDF-tall i vinterfôret ligger på Sammen med fiberholdig kross gir dette g NDF pr kg kroppsvekt på kua (10-12 er oppgitt som optimal NDF i teorien). Høstbeite og 3. slått gir derimot for lite NDF og suppleres med 1. slått rundball. Tall fra husdyrkontrollen viser et grovforopptak på 13 Fem pr ku og dag i Grandaunet mens middelet for TINE Midt-Norge er 8,2. Ved gradvis å trappe ned på kraftforbruket og erstatte det med godt grovfor og hjemmeavla kross har innkjøpt kraftfôr krøpet ned til 15 Fem/100 kg melk. Dette har Eva og Knut oppnådd selv om avdråtten er på godt over 9000 EKM per årsku. God melk med lite sporer Celletallet ligger mellom og det er svært lavt. Det har ikke vært over de siste årene, og protein% ligger på 3,45 og fett% på 4,13. Elitemelk er en selvfølge i Grandaunet. Kyrne kalver året rundt med en liten topp i sommermånedene. De er stort sett i godt hold, og har litt lett for å bli feite i slutten av laktasjonen. Kyrne blir tatt ut av lausdrifta ved sining og får halm og oppsop i 3-4 mnd. Fruktbarheten er rimelig god med et FS-tall på 68. Besetningen er rein NRF, og familien er opptatt av avl. 7

8 B-Post Retur/kontoradresse: Landbruksrådgiving Agder Brandsvoll, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Kontortelefon: , , Bankgiro: E-post: Internett hjemmeside: Husk å snylterbehandle sau og lam v/tønnes Hamar De voksne sauene må behandles mot rundorm m.m. senest dagen før beiteslepp for å unngå smittespredning til beitene. Lamma kan være utsatt for koksidiose der det går sau år etter år. Lamma må være minst 3 uker før behandling og behandles 7-10 dager etter beiteslepp. Middel: Baycox, tilbakeholdesesfrist 45 dager (økologisk 90) for slakt. Vecoxan, ingen frist, økologisk godkjent. Sulfadimidin 16% 2-3 ganger (kan brukes etter angrep). Ta evt. avføringsprøver snakk med veterinær. Husk også forebyggende behandling mot flått i utsatte områder! Det er svært viktig å behandle både voksne og lam mot rundorm m.m. senest dagen før heieslepp for ikke å smitte beitene og hindre at dyra har med seg smitte på heia. Belastningen på de fleste heiebeitene er relativ låg. Beite få ut dyra i rett tid! Av Tønnes Hamar Grashøyden bør være minst 12 cm for at melkekyr skal ta opp maksimalt med gras. Under 10 cm og over cm minker opptaket. Melkeku kan dermed ikke utnytte hele beiteavlingen effektivt. På melkebruk bør en derfor komme inn med etterbeitere sinkyr, kviger eller sau for å kunne redusere grashøgden fra 10 cm og ned til 4-6 cm. En bør ikke la dyra gnage snauere enn 4 cm. Dersom en greier å kontrollere grashøgden, særlig fra våren av, vil en kunne holde kvaliteten på graset utover hele sesongen. På fulldyrka beiter har en mulighet til å komme inn med maskinell avpussing dersom en kommer skeivt ut. Men på kulturbeitene må en være svært påpasselig slik at de ikke vokser over, da er resten av beitesesongen ødelagt. Gjødslingsplan 2009 De som ikke har fått gjødslingsplan og vil ha må kontakte Inger snarest!