Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Transkript

1 Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre arbeid 17 Norsk Landbruksrådgiving SørØst Fagråd økologisk landbruk 1

2 Bakgrunn Dette prosjektet ble til vinteren/våren Da var det særlig to forhold som gjorde at det var ønskelig å være 100 % selvforsynt med fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk. 1. Underdekning på økologisk korn i Norge. Dette førte til at kraftfôrprodusentene måtte kjøpe økologisk korn fra utlandet til en høyere pris, som igjen førte til dyrere kraftfôr januar 2008 ble det i tillegg krav om at 100 % av fôret til økologiske drøvtyggere skal være økologisk. Tidligere var det tillat med inntil 5 % konvensjonelle råvarer i kraftfôret. Dette førte til at kraftfôret ble enda dyrere ved årsskiftet 07/08. Dyrt økologisk kraftfôr fører til at det blir mindre attraktivt å drive økologisk. Prosjektet har blitt ytterligere aktualisert etter at det fra 1. mai 2010 ikke lenger var tillat å bruke fiskemel som fôr til drøvtyggere. Dette gav spesielt en utfordring på proteindekninga, og aminosyresammensetninga. I tillegg vil det å være selvforsynt med fôr også være viktig sett fra et økologisk synspunkt, hvor en skal produsere mat på en bærekraftig måte, uten å være avhengig av stor import utenfra. Selvforsyning av fôr gjør at en vil være mindre sårbar for svingninger i markedet, og vil bidra til en mer robust produksjon. Organisering Prosjektet ble gjennomført med støtte fra Fylkesmannen i Østfold i I 2009 og 2010 ble prosjektet utvida, og er nå støttet av Statens Landbruksforvaltning (SLF) og Fylkesmannen i Østfold, i tillegg til Norsk Landbruksrådgiving SørØst sin egeninnsats i prosjektet. Norsk Landbruksrådgiving SørØst har stått som prosjekteier. Fagråd/team økologisk landbruk i NLR SørØst har hatt ansvar for gjennomføringa, og prosjektleder har vært rådgiver Einar Kiserud. Andre medarbeidere i NLR SørØst har også bidratt i arbeidet, fortrinnsvis forsøksvirksomhet. Det har ikke vært en prosjekt- eller referansegruppe i virksomhet. Prosjektet er forholdsvis lite og oversiktlig, slik at dette ikke har vært nødvendig. I tillegg har prosjektleder regelmessig kontakt med aktuelle fagmiljø og gårdbrukere allikevel. Gjennomføring Prosjektet skulle i ta for seg tre til fem økologiske gårdsbruk; finne avlingsnivåer for grovfôr og korn på disse brukene, fôrkvalitet, og sette sammen en fôrplan basert på disse ressursene. Deretter er det mulig å regne seg tilbake via avlingsnivåene, og finne ut arealbehovet for de ulike vekstene, og deretter finne et godt vekstskifte. Fôr- og/eller vekstskifteplanen kunne deretter korrigeres, slik at det var god sammenheng mellom anbefalt fôring og anbefalt vekstskifte. Dette skulle deretter brukes i den videre rådgivingen, og det skulle settes fokus på områdene hvor det er for dårlig dekning i fôrplanen (f.eks. NDF-innhold, proteinforsyning, mineralforsyning osv.) Parallelt med dette har prosjektet hatt flere forsøksfelt, for å finne nye/bedre vekster for å dyrke for gårdbrukerne. I tillegg har det i tilknytning til prosjektet vært avholdt flere fagmøter/fagtur og 2

3 markvandringer, for å øke kompetansen hos gårdbrukerne. Det har også blitt brukt noe tid til individuell rådgiving for gårdbrukerne i området. I 2010 har det blitt utført avlingskontroller hos tre økologiske produsenter i Østfold; en i Spydeberg, en i Eidsberg og en i Halden. I tillegg har en gårdbruker i Rygge bidratt med fôrmaisdyrking. Navn på produsent John Kiserud Odd Arild Gjerlaug Tormod Kopperud Per Boe Guren Sted Spydeberg Halden Eidsberg Rygge Drevet økologisk siden Vekstskifte Husdyrgjødsel på enga Tre år gras, to år korn Tre til fire år gras, ca ett til to år korn eller grønnfôr Ja Ja Nei To år gras, fire år korn Avlingskontroller eng Ja Ja, og fôrmais Delvis Kun fôrmais Høstedato 1. slått 2. juni 31. mai 5. juli (grønnfôr) 1. oktober (fôrmais) 14. juni 29. september (fôrmais) Høstedato 2. slått 14. juli 5. juli ~4. august Høstedato 3. slått 22. september 1. september 22. september Forsøksvirksomhet på gården Frøblandinger til økologisk drift Fôrmais og åkerbønner i blanding Økologisk fôrkorn (høstkorn) Høstsådd grønnfôr Datoene for slåttene er dato for avlingskontrollene. Faktisk slått lå som regel et par dager etterpå. I Halden var det i utgangspunktet planlagt et 4 slåtter, men dårlig vær gjorde at det bare ble tatt tre. Forskjeller i tidspunkt for førsteslått skyldes ulike ønsker om kvalitet vs avlingsnivå. Alt grovfôr og korn som det ble tatt avlingskontroll av ble analysert for fôrverdi, så langt det lot seg gjøre. 3

4 Kg TS / daa Avlingskontroller 1000 Avlinger gras, ulike skifter slått 2. slått 3. slått Gjennomsnittsavlingene er korrigert for arealet på de ulike skiftene. Som vi ser er det en viss variasjon i avlingsnivået, både i Halden og i Spydeberg, og mellom de ulike gårdene. Variasjonen skyldes først og fremst slåttetidspunktet. Eksempelvis ser vi at førsteslåtten var lavest i Halden (høsta 31. mai), høyere i Spydeberg (høsta 2. juni) og høyest i Eidsberg (høsta 14. juni). I Eidsberg var det ikke praktisk mulig å få avlingskontroll av annet enn 1. slåtten. Når det gjelder variasjonen mellom skifter så er det skifte 1 og 5 som skiller seg ut i Halden. Skifte 1 er en 4. års eng, mens skifte 5 er en 2. års eng, men som ligger på dårlig jord (noe dårlig drenert). I Spydeberg skiller skifte 3 seg positivt ut, og skifte 4 seg negativt ut. Skifte 3 er en 2. års eng på god jord, mens skifte 4 er en 3. års eng med en del ugras. Engene i Eidsberg er ikke gjødsla med husdyrgjødsel, og viser dermed noe av avlingspotensialet til kløveren, selv om høstetiden er et par uker enn på de andre brukene. 4

5 Kg TS / daa Avling Spydeberg Spydeberg 2 Eidsberg Halden Rygge Rygge, mais Halden, mais Avlingsnivået på gras ligger på ca kg TS / daa. Det er vanskelig å gjøre noen store konklusjoner om tendenser på bakgrunn av tallene, mtp variasjoner mellom år, variasjoner mellom gårdsbruk, steder, driftsmåte. Den sikreste konklusjonen vi kan trekke er at avlingsnivået ikke varierer så veldig mye, og at det dermed er en viss sikkerhet i målingene som er gjort. Når det gjelder fôrmais, så kan det se ut som avlingsnivået i Rygge har falt hvert år. Imidlertid viser gårdbrukerens egne beregninger her et stigende avlingsnivå, og forskjellen her skyldes nok hovedsakelig variasjon i høstetidspunkt for avlingsregistrering og faktisk høstetid. 5

6 Analyseresultater Som vi ser ble det høstet 1. slått av rimelig god kvalitet på alle de tre referansebrukene. Også i Eidsberg lå fôrenhetskonsentrasjonen i graset på 0,90, selv i midten av juni. Råproteininnholdet var også overraskende høyt på 1. slått, og tyder på gode forhold for nitrogenfiksering og mineralisering. Dette ser vi også igjen på PBV-verdien, som i motsetning til tidligere år positiv på alle 1. slåttene. AAT-verdien følger fôrenhetskonsentrasjonen, dvs det underbygger at AAT-verdien synker ved utsatt slått. Fiberinnholdet var rimelig stabilt på alle tre slåttene, i hvert fall i Halden og Spydeberg, men en uforholdsmessig stor andel av fiberinnholdet er ikke-nedbrytbart. 6

7 Oversikten over mineralinnholdet i fôret viser at det jevnt over er for lite mineraler i fôret, og at det derfor er viktig med mineraltilskudd. I tillegg viser analysene at det er et varierende mineralinnhold, avhengig av jordart, driftsmåte og gjødsling/kalking. I Spydeberg var også en av engene sådd til med Karve i gjenleggsblandinga, som skulle bidra til økt mineralinnhold i fôret. Analysene av dette fôret viser stort sett ikke hadde økt mineralinnhold, med unntak av for Kalsium. 7

8 Forsøk I tilknytning til prosjektet har det blitt gjennomført en rekke ulike forsøk som kan bidra til å gjøre det lettere å produsere en stor del av fôret selv på økologiske melkeproduksjonsbruk. Her presenteres forsøkene og resultatene. Frøblandinger til økologisk drift Bakgrunnen for dette forsøket var å se om det er noen forskjell i frøblandingene som finnes på markedet i dag, og om disse blandingene er ideelle. Feltvert: Sted: Jordart: Gjødsling: Høstedatoer: John Kiserud Spydeberg Mellomleire 3 t gylle på våren. 1. slått: 3. juni 2. slått: 14. juli 3. slått: 22. september Forsøksfeltet ble anlagt som gjenlegg i bygg/havre til modning i Feltplan: 1. Strand nr 30 (sørlig) 2. Strand nr % Sikori 3. Strand nr Spire Surfôr 5. Natura Surfôr Natura Surfôr/beite Egenkomponert blanding 8. Strand nr 16 8

9 %- andel, vektbasis Innhold i de ulike blandingene: Blandingsforhold ulike frøblandinger Strand nr 30 Strand nr % Sikori Strand nr 24 Spire Surfôr Natura Surfôr +10 Natura Surfôr/b eite +10 Egenkom ponert blanding Alsikekløver 3 Luserne Strand nr 16 Hvitkløver Rødkløver Sikori 10 Engrapp Raisvingel 30 Raigras Engsvingel Timotei Resultater (se diagram neste side): 1. slåtten bar preg av å være et typisk dårlig gjenlegg som var tynt, men det tok seg altså kraftig opp utover sommeren, etter å ha blitt pusset av på 1. slått. Ved praktisk drift ville nok gjenlegget blitt pløyd opp, men vi ser altså her hvordan et svakt gjenlegg kan komme seg utover sommeren. Vi ser også at det ikke er ubetydelig hvilken frøblanding en velger. Den beste blandinga ligger faktisk 31 % over den dårligste. Mest overraskende var det nok at Spire Surfôr kom såpass dårlig ut, da dette er en av de mest brukte blandingene i Norge, men her kan det også være en forsøksfeil ute og gå. Når det gjelder valg av frøblanding bør en også se på hvordan enga dekker mot ugras. Eksempelvis vil hvitkløver og engrapp tette bedre i bunnen enn andre arter. Dette er kun resultatene fra første engår, og det er viktig å understreke at dette kan endre seg i andre og tredje engår, mtp. at noen arter går ut osv. 9

10 FEm/ kg TS kg TS / daa Strand nr 30 Strand nr % Sikori Kg TS / daa, sum 3 slåtter Strand nr 24 Spire Surfôr Natura Surfôr +10 Natura Surfôr/be ite +10 Egenkom ponert blanding Strand nr slått slått slått Fôranalyser: Det ble også tatt analyse av grasprøvene fra forsøket, men disse viser ingen statistisk sikre forskjeller i fôrverdien. 1,05 1 0,95 Fôrenhetskonsentrasjon SU nr 30 SU nr % Sikori SU nr 24 FK Spire Surfôr 0,9 0,85 0,8 1. slått 2. slått 3. slått FK Natura Surfôr +10 FK Natura Surfôr/beite +10 Egenkomponert blanding SU nr 16 10

11 % av TS 19 Råprotein SU nr 30 SU nr % Sikori SU nr 24 FK Spire Surfôr FK Natura Surfôr +10 FK Natura Surfôr/beite +10 Egenkomponert blanding SU nr slått 2. slått 3. slått Ledd 2, blanding nr 30 fra Strand Unikorn tilsatt 10 % sikori var med i forsøket for å se om det kunne gi økt mineralinnhold i fôret sammenliknet med blanding nr 30 uten sikori. Vi har ikke kunnet påvise noen økning i mineralinnholdet som følge av Sikori. Spørsmålet blir derfor om det er noen grunn å blende i ekstra Sikori, eller om det er bortkasta penger. For det første kan det godt være at en vil få andre resultater i andre og tredje engår, eller i andre forsøk. Deretter er Sikori i Danmark fremholdt som en plante med høyere Selen-innhold. Det har ikke vært mulig å analysere for Selen i dette forsøket. Til slutt blir Sikori ofte anbefalt som en viktig plante der hvor en ønsker å løsne på jorda, da denne har røtter som kan gå flere meter ned. Høstsådd helsæd Feltvert: Tormod Kopperud Sted: Trømborg, Eidsberg Jordart: Mellomleire Gjødsling: Ingen Forgrøde: Erter Høstedatoer: 1. slått: 14. juni Dette forsøket ble anlagt for å se på mulighetene for å høste høstkorn som grønnfôr/helsæd. Fordelene med dette vil være mange, bl.a. at høstkorn i mange tilfeller kan gi en større avling, mindre ugras og mer struktur i fôret. Ved etablering av gjenlegg i høstkornet kan en også få sådd dette tidligere enn ved vanlig vårsådd grønnfôr, og dermed får en også sikrere etablering av dette også. Høstsådd grønnfôr kan også høstes tidligere, slik at en også kan høste gjenveksten av 11

12 Kg TS / daal gjenlegget på høsten. I dette forsøket lot ikke dette seg gjøre pga mye nedbør, men anslagsvis vil gjenveksten være ca. like stor som hovedslåtten. Det er ikke utført kvalitetsanalyser av de ulike leddene, da det ikke er mulig å analysere dette for fôrverdi. Rug gav altså størst tørrstoffavling pr dekar, men denne har også lett for å bli litt grov ved høsting, og vil således ha lavere fordøyelighet. 300 Høstsådd grønnfôr Høsthvete Rughvete Rug Spelt Svedjerug Mais og åkerbønner i blanding Samdyrking av fôrmais og åkerbønner kan være et interessant alternativ av to grunner: - Heve proteininnholdet i fôret - Gi en bedre forgrødeeffekt Vi anla derfor et lite småruteforsøk med dette, for å se om dette kunne være interessant. Ledd 1: Ledd 2: Feltvert: Sted: Sådao: Høstedato: Fôrmais i renbestand Fôrmais og åkerbønner (Columbo), annenhver plante Odd Arild Gjerlaug Idd, Halden ~22. mai 1. oktober 12

13 Kg TS / daa TS % Protein, % av TS AAT, g/kg TS PBV, g/kg TS Stivelse, % av TS Mais, renbestand ,5 8, ,3 Mais og åkerbønner ,7 12, ,7 Som vi ser gav mais og åkerbønner i blanding dårlig avling sammenliknet med mais i renbestand. Dette kan imidlertid endres ved å bruke andre sorter, endre blandingsforhold mm. Stivelsesinnholdet og tørrstoffprosenten viser at denne maisen var langt fra moden, og derfor påvirkes næringsinnholdet av dette også. Innblanding av åkerbønner gav et positivt utslag i tørrstoffprosenten, da denne er tidligere moden enn mais. Råproteininnholdet ble også påvirket positivt, men dette ser dessverre ut til å gi seg utslag i en høyere PBV-verdi framfor AAT-innholdet. Økologisk høstkorn Høstkorn er et viktig innslag når det er snakk om å produsere mest mulig av fôret selv. Viktige grunner er at høstkorn generelt har et stort avlingspotensiale, samt at de er sterke mot ugras. På generell basis er det også viktig for å skape bedre utnyttelse av næringsstoffene, gi en bedre jordstruktur, samt forebygge ugrasproblemer. I forbindelse med prosjektet hadde vi et forsøk med ulike høstkornarter i Eidsberg. I tillegg ble et tilsvarende forsøk anlagt i Råde i forbindelse med et annet prosjekt. For å gi bedre grunnlag blir resultatene fra begge forsøkene sett i sammenheng. Feltverter: Tormod Kopperud Hans F. Strømnes Sted: Eidsberg Råde Jordart: Mellomleire Lettere jord Sådato: Gjødsling: Ingen Ingen Forgrøde: Erter Grønngjødsling Kopperud Avling Strømnes Avling Kg/daa Rel. Kg/daa Rel. Bestandshøyde Høsthvete, Olivin 301 = = Rughvete, Dinaro Rug, Danko Spelt, Oberkulmer Svedjerug Emmer Avlingstallene for spelt og emmer gjelder avskallet vare (bruttoavling minus ca. 33 %). 13

14 Gjennomsnitt Kopperud og Strømnes Avling kg/daa Bestandshøyde ved tresking Det var altså et brukbart avlingsnivå hos Strømnes, mens avlingsnivået hos Kopperud var noe under snittet for hva en kan vente ved praktisk dyrking. Spesielt er det noe overraskende at høsthvete gjorde det så bra sammenliknet med rughvete og rug. Når det gjelder bestandshøyde ser vi også at det er store forskjeller på høyden og dermed hvordan de ulike artene dekker mot ugras. Økologisk vårkorn Det ble også anlagt et felt med økologisk vårkorn, for å sammenlikne avlingsnivå og kvalitet av de ulike artene. Feltvert: Gjødsling: Forgrøde: NLR SørØst, Øsaker Ingen Eng Feltet var ujavnt, og en skal derfor ikke legge for stor vekt på resultatene herfra. 14

15 g/kg TS Kg / daa Økologisk vårkorn Vårhvete, Zebra Havre, Belinda Bygg, Sunnita Vårrughvete, Dublet Havre/erter Bygg/erter Analyseresultater fôrkorn Det ble også sendt inn fôranalyser av kornet fra de ulike forsøkene, både vår- og høstkorn. Nedenfor står et utvalg av de ulike parametrene. 800 Fôrkorn Vårrug hvete Bygg Bygg/ ert Havre /ert Havre Vårhv ete Åkerb ønner Høsth vete Rughv ete Protein g/kg TS NDF kjemisk g/kg TS Stivelse g/kg TS Rug 15

16 Aske Protein Bufferløselig råprotein NDF kjemisk Stivelse Ca K P Mg Na g/kg TS g/kg TS g/kg rprot g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS Vårrughvete 39, ,7 8,9 4,6 2,2 0,7 Bygg 29, ,8 7 4,3 1,6 0,3 Bygg/ert 31, ,2 9,9 4,7 1,6 0,3 Havre/ert 32, ,8 6,8 4,1 1,4 0,3 Havre 33, ,8 6,1 4 1,4 0,1 Vårhvete 24, ,8 7,6 4,8 2 0,4 Åkerbønner 35, ,4 12 5,3 1,7 0,4 Høsthvete 17, ,3 4,1 4,1 1,1 0,2 Rughvete ,3 4 3,2 0,7 0,1 Rug 18, ,4 3,9 3,9 0,7 0,2 Som vi ser er det stor forskjell i de ulike verdiene, ikke minst råproteininnholdet. Stivelses- og NDFinnholdet varierer også, og det gjør også mineralinnholdet. Her merker vårrughvete og åkerbønner seg spesielt ut. Det har i 2010 ikke blitt utarbeidet fôrplaner. Dette skyldes først og fremst at analyseresultatene er forholdsvis like som i tidligere år, og dermed vil en ikke komme fram til andre konklusjoner enn i tidligere år. I tillegg ble også analyseresultatene sterkt forsinka fra begge leverandørene. Som tidligere år vil minimumsfaktoren ved selvforsyning av alt fôr være AAT behovet, og dekningen av Ca, Mg, P og Na i fôrrasjonen. Formidling av resultater Resultatene av dette arbeidet har dannet et godt grunnlag for den videre rådgiving i Tine og Norsk Landbruksrådgiving. Prosjektet belyser godt utfordringene med å produsere store deler av fôret selv. Erfaringene fra prosjektet danner grunnlag for rådgivinga rådgivere har i den daglige kontakten med gårdbrukere som ønsker å produsere mye av fôret selv. I tilknytning til prosjektet har det også blitt arrangert flere markvandringer/fagmøter, både i og utenfor området til NLR SørØst: - Fagmøte Selvforsyning av økologisk fôr, Skjeberg, Fagmøte Selvforsyning av økologisk fôr, Tønsberg, Markvandring fôrkvalitet, Skiptvet, Innlegg på fagdag på Felleskjøpet avd. Lena, Fagtur økologisk melkeproduksjon, Sverige, oktober (se eget referat fra denne turen) Selv om prosjektet nå avsluttes vil NLR SørØst fortsette å ha fokus på dette, bl.a. vil vi arrangere et fagmøte med dette som tema 1. april. Resultatene fra prosjektet presenteres også gjennom artikler i medlemsblad for NLR SørØst, årsmeldinga for NLR SørØst, på nettsiden og som artikler i tidsskriftet Økologisk Landbruk, bl.a. er det presentert artikler om helsæd og valg av frøblandinger, samt reportasje fra 16

17 fagturen til Sverige. Det er også utarbeidet flere regneark som kan brukes til å finne arealbehov og prissetting for de ulike vekstene på gårdsnivå. Konklusjon / oppsummering / videre arbeid Det er muligheter for å produsere en stor del av fôret selv på økologiske melkeproduksjonsbruk, men det er noen utfordringer. Det er stadig proteindekninga som utspiller seg som den største utfordringa, noe som ble ytterligere forsterka nå som fiskemel ikke lenger er tillatt som fôr til drøvtyggere. Åkerbønner seiler imidlertid opp som en viktig joker, noe som også ble ytterligere bekreftet under fagturen til Sverige i oktober. Utfordringen med åkerbønnedyrking er i hovedsak en lang veksttid. Men det er altså viktig med forstsatt fokus på denne veksten framover. I tillegg til høyt proteininnhold har åkerbønner også høyt mineralinnhold, og vil således også være positiv. Aktiv bruk av beiter er også noe som det bør være fokus på framover. Dette var også en erfaring vi så i Sverige, hvor flere hadde kuene ute på beite store deler av sommeren, og henta mye mjølk fra dette. Dette prosjektet vil nå avsluttes, men fokuset på selvforsyning av økologisk fôr skal og bør holdes oppe. Som ved prosjektets star er fortsatt mange grunner til at en bør prøve å produsere mest mulig av fôret selv: - Økonomi. Prisen på økologisk kraftfôr er fortsatt høy, og det er mulig å spare mye penger ved å produsere en stor del av kraftfôret selv. - Økologi. Selvforsyning av økologisk fôr gir betydelig mindre transport, sammenliknet med å kjøre fôr fram og tilbake. - Vekstskifte. Ved selvforsyning vil en stort sett være nødt til å ha en del korn i vekstskiftet, og dermed får en et bedre vekstskifte, og mindre utfordringer med typiske engugras. 17