Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016

Transkript

1

2 Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016

3 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei, men sammensatt Utfordringer i: sorter/arter driftsmåte klima

4 Vinterskadd på eng i Stardalen, Jølster kommune våren Foto: Oddvin Øygard

5 Etter vinterherdighet: Engrapp>Timotei>Engsvingel>Raisvingel>Raigras

6 Fra genressurs til ny sort: år Genbank In Situ Pre-breeding / foredlingsforsking Universitet Forskningsinst. Graminor Sortsutvikling Graminor Off. Verdiprøving DUS Matillsynet Frøfirma Bruker

7 Noenlunde samme frøblandinger i samme periode Struktur-/driftsendringer M. Jetne: Gras og grasdyrking, 1973/1986

8 Ikke alt kan rettes opp med riktig sorter og arter Foto: Trond Børresen 8

9 Spor og pakking tunrapp, revehaler, mm

10 Store variasjoner mellom bruk noen satser, andre ikke. Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

11 Sortsvalg og utvikling av frøblandinger i markedet Godt samarbeid med Graminor, NIBIO (tidl. Bioforsk) og Norsk Landbruksrådgiving Beste sorter av gras og kløver. Kun velprøvde sorter i forskjellige kombinasjoner, basert på forskning, forsøk og egne erfaringer. Sammensatt på en måte for å sikre optimal tilpasning til formål og dyrkingssted mht. overvintringsevne, stresstoleranse, avling og kvalitet. Kan bestå av 2-6 ulike arter, samt ulike sorter av hver art.

12 Mange ulike frøblandinger i markedet Totalt blandinger Til ulike regioner / klimasoner Til ulike formål (høy, surfôr, beite, grønnfôr, grønngjødsling) Til konvensjonelt og økologisk landbruk Spesialblandinger (hundegras, bladfaks, strandsvingel, raigras, urter) + salg av renfrø

13 Viktige momenter for valg frøblandinger Slått eller beite, evt kombinasjon Ønsket varighet, (2-3 år eller 5-7 år) Avling Kvalitet (strukturfôr, proteinfôr, høy Fe-kons.) Kløver?

14 Gammel eng = redusert avling (variasjon) Kilde: J.O. Forbord, Nord -Trøndelag 14

15 Overvintring gammel og ny eng Kilde: Grovfôrnytt, NLR Rogaland 2013 I bakgrunn grønt gras som var gjenlegg i Fremst gammal raigraseng som har overvintra dårleg. Talgje i Rogaland 8. mai 2013.

16 Varighet gammel/ny eng 90 % sådde arter i avlinga 1.års eng 10 % sådde arter i avlinga 10. års eng Mye timotei i enga forteller stort sett at enga er ung og motsatt. Gammel eng: Mindre rotlengde på tørke svak Opphoping av humus, gjødsel mm. i øvre lag mindre effektiv Tettere grasbunn bedre bærevne, men jordlaget mer pakket, dårligere vekst

17 Grunnstammen i de fleste blandinger Hovedartene (1): Timotei % (100%) Engsvingel % Rødkløver 5-15 %

18 Typiske beitegras: Hovedartene (2): Engrapp % Hvitkløver 5-20 %

19 Spesialgras De mest vanlige: Flerårig raigras % Hundegras % Bladfaks % De mer spesielle: Strandsvingel % Rødsvingel % Raisvingel % Engkvein 5-10 % Strandrør 100 %

20 Valg av frøblandinger ut fra ønske om ulike behov for grasmark (Noen blandinger kan dekke flere formål)

21 I prinsippet kan alle frøblandinger brukes til produksjon av surfôr Ikke alle blandinger er like godt egnet til beitebruk eller høyproduksjon

22 Frøbladinger i markedet Oftest inndelt etter: surfôr, surfôr/beite, beite, høy og høy/surfôr Vinterherdighet / landsdeler Felleskjøpet Eks. Spire surfôr normal, Spire surfôr vintersterk, Spire surfôr pluss 10, Spire surfôr/beite ekstra vintersterk,.. Strand Unikorn Frøblanding nr. 1, 2, 3, 4

23 Frøblandinger etter nr., bruksområder og vinterherdighet: Vinterstyrke Moderat Normal Vintersterk Svært vintersterke Landsdel Ulike frøblandinger («Norgesfrø») Med kløver Sør-Norge: Kystnære strøk Midt- og Sør-Norge: Flatbygder (Innlandsbygder) Midt- og Sør-Norge: Dal- og fjellbygder Nordland: Kyststrøk Indre Nordland, Midt- og Sør-Norge: Fjellstrøk Nord- Norge: Finnmark og Troms Surfôr: Ja 14 / / 15 (4) /10 4 / Surfôr: Nei Surfôr(m/strandsvingel): Ja Surfôr (hunde-/raigras): Ja Surfôr(bladfaks-/timot.): Nei Beite Ja / (16) Kombinasjon 13 / surfôr / beite: Ja / 8 5 / Kombinasjon surfôr / beite: Nei (raigras) 12 / 23 (raigras) / 7 3 (3) Høy: Nei Kombinasjon surfôr / høy: Nei / 9 7 / Hest - beite-/slått: Nei Økologiske: Ja 30 / / / / (31)

24 Ulike formål (1) Tradisjonell slåtteeng til surfôr (3 år) er av våre mest brukte hovedartene timotei, engsvingel og rødkløver (grunnstammen) med også 10 % flerårig raigras sikrer stor avling og god kvalitet. noe mer vintersterk i tillegg til hovedartene også 10 % engrapp. Kombinasjonseng til surfôr og beite (4-5 år) hovedartene pluss engrapp og hvitkløver Engrapp typiske beitegraset og som tar over plassen når timoteien etter hvert tynnes ut ved beiting. Hvitkløver har bedre beiteegenskaper enn rødkløver. Fornuftig å ha med i alle kombinasjonsenger.

25 Ulike formål (2) Tørkesterke surfôrblandinger samt blandinger for jord med god råmetilgang m/ bladfaks og timotei med eller uten rødkløver m/ strandsvingel og timotei, raigras og rødkløver Både bladfaks og strandsvingel greier tørkesvak jord best Bladfaksblandinga brukes mye i Gudbrandsdalen og kommer best til sin rett ved langvarig eng. Begge arter og blandinger er vintersterke og gir store avlinger også på jord med god råmetilgang. Blandinger som gir stor avling og mye lettfordøyelig fiber I Nederland legges det vekt på fiberrike blandinger, såkalt NutriFibre gir høye avlinger, mye lettfordøyelig fiber, høy fôrenhetskonsentrasjon og bedre fordøyelighet. Strandsvingel og timotei sammen med flerårig raigras blir trukket fram som ideelle arter her. Finnes blandinger med 30 % strandsvingel er i denne kategorien. I Sverige og Danmark er det også økt fokus på strandsvingel.

26 Ulike formål (3) Intensive drift m/hundegras eller med % raigras m/ hundegras, flerårig raigras og hvit/rødkløver. En blanding for de tidlige strøka, svarer godt på god N-tilgang og vann. Gir store avlinger av god kvalitet ved tidlig og flere gangers slått (3-4). m/ % raigras. Inneholder ulike sorter av de mest vintersterke flerårig raigrassortene. Passer likevel i de mest klimatisk beste strøk. Kortvarig eller langvarig beite De mest tradisjonelle har, har ikke rødkløver, men til gjengjeld mer engrapp og hvitkløver. Et godt alternativ ved langvarig beite. Til mer kortvarig beite passer blandinger som inneholder i tillegg til artene over også % vintersterke flerårig raigrassorter.

27 Ulike formål (4) Allsidige Inneholder i tillegg til hovedartene engrapp og hvitkløver, også rødsvingel. Er sammensatt av kun vinterherdige sorter som gir større muligheter ved langvarig eng. Den rike allsidigheten gjør at den passer til mange formål, samt at den greier de fleste dyrkingsforhold og klima. Selges mye dal og fjellbygder. Skogsbeite Fler og fler rydder skog til beiteformål. Velge blandinger med bred sammensetning.

28 Ulike formål (5) Grasblandinger uten kløver til surfôr, beite eller høy (høyensilage) Har sin berettigelse når erfaringene tilsier at kløver går raskt ut av enga. Hovedartene er timotei og engsvingel, men noen inneholder også en liten andel engrapp, og/eller engkvein. Engrappen gir en tettere grasbunn, gir tettere/fastere rundballer samt å fortrekke ved evt. noe beiting. Til kun høyproduksjon kan også rene timoteienger være et alternativ. Kortvarig eng (ett årig) med flerårig raigras Blandinger med de mest vintersterke flerårig raigrassortene Alt. kun renfrø av flerårig raigras. Raigraset legges igjen i korn eller i en grønnfôrblanding med korn, erter og vikker. Etter tidlig tresking eller tidlig slått av helsæd, er det mulighet for en avling med raigras om høsten. Raigraset overvintrer, går alltid bra første vinteren. Ikke beiting i gjenleggsåret tråkkskader - anbefales ikke. Flerårig raigras starter tidlig om våren og vil gi stor avling allerede i førsteslått. Raigras som ikke skal overvintre til neste sesong, kan høstes langt ut over høsten eller beites helt ned.

29 Ulike formål (6) Eng som god forgrøde i kornomløp (dyrking av mathvete) I gode kornområder / hveteområder kan eng utnyttes som super forgrøde eller mellomvekst for å bedre jordstruktur mm.. Bruk kortvarig eng og blanding med ulike flerårig raigrassorter eller renfrø av flerårig raigras er ideell til formålet. Våtsåing, direktesåing, vedlikeholdsåing eller bare reparasjonsåing Blandinger som inneholder mye % flerårig raigras er best egnet til formålet. Ved å utføre slik såing årlig vil enga alltid være «første års eng» av god kvalitet og sammensetning. Dersom enga er svært tynn, men en likevel ønsker å la den ligge ut 2016 til og ta den opp i 2017, bør en heller bruke westervoldsk- og italiensk raigras til dette formålet. Disse har større avlingspotensiale, og de er mer aggressive i forhold til ugras. Renfrø av ett-/toårig raigras eller vår frøblanding med 50/50 % westervoldsk og italiensk kan da anbefales.

30 Ulike formål (7) Økologiske frøblandinger Ofte allsidige og varige blandinger. Består av hovedsakelig av timotei, engsvingel, rød- og hvitkløver, med eller uten engrapp og raigras. Frøblanding med urter for slått eller beite til hest inneholder ofte 6-8 arter og sorter samt en andel urter som sikori, pimpernell, karve mm. Allsidige- og fiberrikeblandinger.

31 Ulike formål (8) Grønnfôrblandinger m/ korn, erter, vikker m/ eller u raigras raigras og perserkløver Grønngjødslingsblandinger m/ ettårige vekster av kløver, raigras, vikker honningurt mm.

32 Tilsåing med eller uten dekkvekster? Ingen dekkvekst Grønnfôrblanding med bygg/havre + erter + vikker Fordel høster tidlig, kan få en liten fôrslått i september Evt. Westervoldsk raigras (ettårig), da med kun såmengde 0,5 kg/daa «Risikosport»

33 Grasgjenlegg i korn Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

34 Takk for oppmerksomheten!