Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren Olav Aspli fagsjef FKA
|
|
- Ørjan Aasen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fornying av eng Møter på Helgeland vinteren 2013 Olav Aspli fagsjef FKA
2 Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spar kraftfôr Potensial for grovfôropptak - kyr på beite FEm/dag - surfôr, FEm/dag Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg kraftfôr pr dag
3 Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene Stadig større enheter Mye leiejord Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte Lange transportavstander på fôret Husdyrgjødseldeponering nært gården Konsekvenser - lave avlinger dårlig kvalitet - kostbart grovfôr
4 Kjennetegn for bruk med høyt DB pr årsku Stor totalproduksjon god kvotefylling Høg avdrått høg inntekt pr ku Lave kostnader Høgt grovfôropptak Høgt avlingsnivå Lave grovfôrkostnader Lave veterinærkostader
5 Fornying av eng Enga forandrer seg over tid Etter 3 4 år med eng er det ofte tid for å fornye eng p.g.a.: - mye kulturgras har gått ut - ugras og villgras har kommet inn med for stor andel - dårlig avling med dårlig kvalitet Overvintrings- og kjøreskader kan påvirke prosessen Dekningsgraden på sådde grasarter bør være min 60 %
6 Fornyingskostnader kr pr daa
7 Vurdering av fornyingstakten på enga Korte engperioder - mye leiejord med lange kjøreavstander - knapt med areal Lengre engperioder - rikelig med areal nært gården Husk: Fornying av enga kan ofte være billigere enn innkjøp av grovfôr pga dårlig eng.
8 Prosedyre ved fornying av eng Før ompløying brakking med glyfosat eventuelt pluss Ally/Harmony/StaraneXL/MCPA Jordkulturtiltak (drenering,kalking) Vekstskifte med grønnfôr, m.fl. Gjenleggsåing med eller uten dekkvekst
9
10 Drenering - en grunnleggende forutsetning for å lykkes i planteproduksjonen 1.Dårlig drenering gir: Lite luft i jorda Overflatedrukning Dårlig framkomstevne (jordpakking - sein våronn) Dårlig rotutvikling Raskere forsuring 2.Resultat: Dårlig avling, vanskelige driftsforhold og liten årsikkerhet Utviklingen gjør at behovet for drenering blir stadig større
11 Hva oppnår vi med bedre drenering? Uønska vatn ledes bort Bedre jordstruktur og luftveksling Jorda blir tørrere, fastere og varmere Bedre bæreevne - mindre fare for strukturskader Raskere opptørking etter regnvær Bedre innhøstingforhold Bedre rotsystem - tåler forsommertøreke bedre Mindre erosjon Resultat: Bedre vekstforhold - større avling - bedre årsikkerhet
12
13 Ulike former for drenering Avskjæringsgrøfting Mindre terrengforming for kontroll med overflatevatn Grøfting med rør (systematisk eller usystematisk) Profilering Omgraving Grøftespyling
14 Behov for avskjæringrøfting
15
16
17 Utvikling forbruk kalk på nasjonalt nivå
18 Hva oppnår du med å kalke Heving av ph Lettere tilgang på næringstoffer Lettere omsetning av organisk materiale Mer aktivt mikromiljø Bedre struktur Kalkplanlegging Hvilken kultur som skal dyrkes Jordprøver angir behov
19 Hvorfor må det kalkes Kalk føres bort med avling og utvasking Fullgjødsel inneholder lite Ca Nøytralisering av NH4 (sur forbindelse) i fullgjødsel krever: 30 kg kalkvare pr 100 kg fullgjødsel Vedlikeholdsbehov: kg/daa Vedlikeholdskalking bør utføres hvert 3-5 år
20 Kalkbehov Utgangspunkt: ph-analyse og kalk opp til ønska nivå 100 kg kalk/daa pr 0,1 enhet vi ønsker å øke ph Vanlig dosering grovkalk: - Sandjord: kg/daa - Leirjord : kg/daa - Overfl.kalking: 300 kg/daa Kalktyper: AGRI GROV (Kalkverdi 33/46 0,4 % Mg) AGRI DOL (Kalkverdi 35/48 11,0 % Mg)
21 Grønnfôrvekster nyttig vekstskifte før gjenlegg Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr på ettersommeren Stor avling og billig fôr Godt fôr når melkeprisen er høy Muligheter for disponering av husdyrgjødsel God forgrødeeffekt Rask etablering (vinterskade på eng) Rundballing - vinterfôr
22 Raigrassorter 2013 Westerwoldsk raigras (stråtyper)* Labelle, Caremo, Bartigra, Polanum Italiensk raigras (bladtyper)** Lite strå: Macho, Barpluto Med % strå: Meroa, Bargrosso *Wr gir størst tørrstoffavling ITr størst FEm-avling **Ypperlig beitegras og vokser langt utover høsten
23 Spire Grønfôr* Spire Grønfôr Pluss 15 6-rads bygg Heder 60 % 40 % Grønfôrert Javlo 20% 15 % Grønfôrert Bohatyr 20 % 15 % Vikker Nitra 15 % It.raigras Mondora 15 % Perserkløver Accadia En høsting. Aktuell som dekkvekst med reduserte såmengder
24 Husdyrgjødsel kan redusere gjødselkostnadene betydelig
25 Verknad av husdyrgjødsel Best utnytting i åker i moderate mengder Rask nedmolding (N-tapet er størst de første 2 timer etter spredning) Gode spreieforhold viktig (temp.,sol, vind, regn) Vanninnblanding fra 7 5 % ts forbedrer N-virkningen med 0,35 kg N/tonn (4 5 kr/tonn) Mye vanninnblanding er kun aktuelt ved slepeslangespredning
26 Husdyrgjødselprøver uttatt Storfegjødselprøver fra Nord-Trøndelag. Gjennomsnitt av 43 prøver Gjennomsnitt Minst Størst Norm Tørrstoff % 5,5 2,1 7,8 7 Total-N 2,9 1,0 5,3 3,1 Ammonium-N 1,6 0,8 2,3 1,5 Fosfor 0,4 0,1 0,6 0,7 Kalium 3,2 1,6 4,7 3,3 Kilde: NLR Nord-Trøndelag
27 Gjødsling av gjenlegg u/m dekkvekst Type N P K S Dekkvekst Behov ,5 Alt.1 3 t blautgj.+ 4,5 1,2 9 0,3 30 kg ,5 0,5 1,8 1,2 Sum 12 1,7 10,8 1,5 Alt.2 6 t blautgj ,4 18 0,6 10 kg OPTI 2,7 0,4 NS Sum 11,7 2,4 18 1,0 Gjenlegg Behov , ,5 Alt 1 3 t blautgj. 4,5 1,2 9 0,3 20 kg OPTI 5 0,8 NS Sum 9,5 1,2 9 1,1 Alt 2 6 t blautgj. 9 2,4 18 0,6
28
29 Frøblandinger Inndeling etter hardførhet Nord Ekstra vintersterk Vintersterk Normal Pluss 10
30 Frøblandinger Inndeling etter bruksområde Surfôr Surfôr/beite Beite Høy Høy/surfôr
31 Timotei Strågras Dårlig gjenvekstevne Smakelig Godt egna til enslierling og høy Tåler ikke tidlig og hyppig høsting Samler opplagsnæring i strekkingsfasen Sorter: Noreng, Lidar, Grindstad
32 Bilde 5 Timoteisorter Noreng Den nordligste sorten Sein, men stor 1.slått, mye blad i gjenveksten Best egnet der det bare tas en slått Lidar Nordlig sort som kan brukes over det meste av landet Lavere avling enn Grindstad, men bedre overvintringsevne Mindre gjenvekstevne enn Grindstad Grindstad Sørlig hovedsort Størst avling og best gjenvekstevne
33 Arter - sorter Timotei: Noreng, Lidar, Grindstad Engsvingel: Norild, Fure, Stella Engrapp: Knut, Oxford Hundegras:Frisk, Glorus Bladfaks: Leif Strandrør: Lara Flerårig raigras: Fia, Figgjo, Calibra, Aston E Raisvingel: Hykor Rødkløver: Lea, Yngve, Altaswede Hvitkløver: Snowy, Litago, Hebe
34 Kløver i frøblandingen? Fordeler: - Større avling og mindre nedgang i energinivå ved sein slått - Kan redusere N - gjødslinga (inntil 10 kg/n avh. av kløver-innhold, jord, klima) - Større proteininnhold i fôret + bedre proteinkvalitet - Mere mineraler - Større fôropptak: Mindre trevler og raskere vompassasje Bedre smakelighet og høyere fordøyelighet - God forgrøde effekt - Mere tørkesterk - Strukturoppbygger og kan bygge opp betydelig N-reserve i jorda
35 Rødkløver Krever god jordkultur Næringskrevende (ikke nitrogen) Tørkesterk Svært smakelig Ømfindtlig for en del plantevern- midler
36 Sorter Yngve Nordlig sort Ny svensk sort som det ble startet oppformering av i 2011 Frø blir først tilgjengelig våren 2013 Lea Hovedsort i lavlandet i Trøndelag og Sør-Norge Høyere avlingspotensiale enn Yngve Altaswede Canadisk sort Lavere avlingspotensiale enn Lea Overvintringsevne noe dårligere enn Lea
37 Hvitkløver Næringskrevende (ikke nitrogen) Tørkesterk Svært smakelig Svært god til beiting Sorter: Snowy, Litago, Hebe
38 SPIRE Surfôr Nord (7) EkstraV.sterk (6) Vintersterk (5) Normal (4) Timotei Noreng 80 % Lidar 80 % 40% (40 %) Grindstad 35 % (40 %) 70 % (80 %) Engsvingel Norild 20 % 20 % 15 % (20 %) Fure 20 % (20 %) Stella Raigras fl. Fjaler Rødkløver Yngve 10 % (0 %) Lea 10 % ( 0 %)
39 SPIRE Surfôr Pluss 10 Pluss 90 Raigrashundegras* Timotei Noreng Grindstad 60 % Engsvingel Norild Fure 20 % Raigras fl. Figgjo 10 % 50 % Div. Sorter 75 % Raisvingel Perseus 10 % Strandsvingel Barolex 5 % Hundegras Frisk 50 % Rødkløver Lea 10 % Hvitkløver Hebe 10 % * «Optimistblandingen» Tidlig 1. slått (hundegras). Totalt min 3 slåtter
40 SURFÔR/BEITE Nord (18) Ekstra V(17) Vintersterk(10) Normal(20) Pluss 10(14) Timotei Noreng 50 % Lidar 50% 25 % Grindstad 25 % 50 % 45 % Engsvingel Norild 20 % 20 % 20 % Fure/Stella 20 % 20 % Engrapp* Knut 15 % 15 % 20 % Oxford 20 % 15 % Raigras fl.* Figgjo 10 % Rødkløver Yngve 10 % 10 % Bjursele Hvitkløver Litago 10 % 10 % 10 % Snowy 5 % 5 % * Aktuelle arter spesielt ved mye gås og hjortebeiting om våren. Gir også en tettere bestand.
41 BEITE Vintersterk Pluss 60 Ku/sau Timotei Lidar 15 % Grindstad 15 % Engsvingel Norild 25 % Fl.raigras Div 60 % Engrapp Knut 30 % Oxford 10 % Kupol 10 % Hvitkløver Litago 15 % Hebe 5 % Rivendel 5 % Rødsvingel Gondolin 10%
42 Vanlig gjenleggsmetoder 1. Såing uten dekkvekst 2. Såing med dekkvekst Dekkvekst bidrar til større avling i gjenleggsåret og bedre konkurranse mot ugras 3. Alternativer Korn til modning Grønnfôr (grønnfôrblanding, korn til grønnfôr
43 Såbedet Skikkelig pløying med påflg. slodding/harving gir grunnlag for et godt såbed Jevn overflate viktig for å unngå at høsteredskaper subber med seg jord sporeproblem Løs jord tromling før såing Tromling etter såing skal gi fin overflate og gode springsforhold.
44 Såmetoder Radsåing gir bedre kvalitet på såingen, men bedre vilkår for ugrasvekst mellom såradene ( kryss-såing!) Breisåing bedre fordeling av såfrøet, men stiller større krav til såbedet og nedmolding Dekkvekst såes først såfrøet etterpå
45 Direktesåing Aktuelt på jord som er vanskelig å pløye og varig eng Direkte såmaskin-ugrasharv med såutstyr Maskin med skållabber fungerer best Fare for dårligere tilslag enn ved bruk av plog Brakking på forhånd en forutsetning for å lykkes Fukttilgangen ofte en problem ( såtidspunktet viktig) Forskjell på grasartene: - Fl. raigras og hundegras fungerer best - Engrapp, bladfaks fungerer dårlig
46 Riktig sådybde viktig for god etablering De minste frøene (engrapp timotei) bør ikke såes dypere enn 1 cm Engsvingel - kløverartene kan såes ned til 2 cm Raigras, raisvingel og bladfaks max 4 cm
47 Spireprosent ved ulik sådybde
48 Såtidspunkt Vår eller seinsommer best mht fuktighetstilgangen Tidlig høstsåing bør skje før 15 aug. Blandinger med kløver bør såes tidligere 15.aug. (kløver har sein utvikling) Sein høstsåing risikabelt ved ustabile vinterer
49 Vedlikehold - reparasjon av eng Kjøreskader,overvintringsskader etc Tynn eng tidlig i engperioden Trenere fornying av enga ved årlig resåing ved at kulturbestanden opprettholdes Innsåingsalternativer: Kløver Fl.raigras Øvrige arter (ett årig raigras etc.)
50 Teknikken Så tidlig om våren Viktig med god jordkontakt og nok fuktighet Utstyr: Einbøck ugrasharv m/såutstyr Harva fjerner dødt gras Sikrer at frøet kommer ned til jorda. Tromling etterpå
51 Høsting av avling på gjenlegg Høsting av dekkvekst bør skje så tidlig at gjenlegget får tid til å etablere seg skikkelig før vinteren. Unngå kjøreskader! Unngå beiting av gjenlegg!
52
Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerBlæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer
Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding
DetaljerGrovfôrdyrking 2011-12. Olav Aspli fagsjef FKA
Grovfôrdyrking 2011-12 Olav Aspli fagsjef FKA Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene Stadig større enheter Mye leiejord Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte Lange transportavstander
DetaljerFrøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).
Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerHvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri
Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra
DetaljerGrovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA
Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerGjenlegg og fornying av eng
Gjenlegg og fornying av eng Av Ragnhild Renna Når skal den gamle enga fornyes? Dreneringstilstanden, ugrassituasjonen, avlingsnivået, omfanget av kjøre- og vinterskader m.m. må vurderes når du beslutter
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerGRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN
GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN RAPPORT 2017 Av John Grønås og Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold 1. Innledning s. 3 2. Formål s. 3 3. Gjennomføring s. 3 4. Resultater s. 4 5.
DetaljerGeitdagan i Harstad august
Geitdagan i Harstad 19. -21. august Hva skal til for å lykkes med grovfôrdyrkinga? av Ragnhild Renna Norsk landbruk må basere seg på mest muleg eigenprodusert grovfor Grovfôrstrategi Kva grovforkvalitetar
DetaljerFrøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016
Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei,
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerJordbruksfrø 2013. 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no. et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG
Jordbruksfrø 2013 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no BONDENS TRYGGE VALG et selskap i Norgesfôrkjeden 7 Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av
DetaljerJorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur
DetaljerOBS! linking med passordinngang
Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik
DetaljerSåfrø du kan stole på
SÅFRØ 2010 Tema-ark 01-05 Såfrø du kan stole på legg grunnlaget for eit t resultat Velkomen til ny sesong! Våren nærmar seg og det er tid for å tenkje såvarer. Felleskjøpa i Noreg samarbeider om produksjon
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerAvlingsutvikling etter engalder
Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740
DetaljerGode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond
Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!
Detaljer19. Grønnfôr. Hva er grønnfôr? Hvorfor dyrke grønnfôrvekster? Grønnfôr som forkultur til tidlig høstgjenlegg. Arter og sorter av grønnfôrvekster:
19. Grønnfôr Av Atle Horn Helgeland Landbruksrådgivning Hva er grønnfôr? Grønnfôr vil egentlig si plantemateriale som høstes til fôr før det er fullt modent. De kan høstes mekanisk eller beites direkte,
DetaljerVekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2011 17.03.2011 Utdrag av Medlemsblad nr 3-2011. Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerUgras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?
Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2013-2014
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerTema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad
Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur
DetaljerINNHOLD VÅRUTGAVE: Såvare, Gjødsel og Kalk, Jordbearbeiding, Potet, Jordbær, HMS
En e-avis til landbruket og landbrukets samarbeidspartnere i Nord- Norge, med utgivelser vår, sommer, høst og vinter. Denne utgaven erstatter den gamle Våronnavisa. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom
DetaljerJORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
JORDKARBON-prosjektet Fangvekster Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Prosjekt Jordkarbon Prosjektmål Å skaffe kunnskap om og erfaring med karbonbindende
DetaljerGrovfôrmøter Nord april Olav Aspli Fagsjef plantekultur. Felleskjøpet Agri
Grovfôrmøter Nord 11-15 april 2016 Olav Aspli Fagsjef plantekultur Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale
DetaljerRådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerOBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015.
Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69 482 mari.hage.landsverk@nlr.no Hege Sundet Skien mob. 952 08 633 hege.sundet@nlr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04 216
DetaljerJORDBRUKSFRØ TIL ALLE FORMÅL!
Jordbruksfrø 2018 Strand Unikorn produserer frø av disse artene i Norge: Timotei Engsvingel Engrapp Hundegras Flerårig raigras Bladfaks Rødkløver Hvitkløver Strandrør Rødsvingel Sauesvingel Engkvein JORDBRUKSFRØ
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerFornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind
Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2 Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing?
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerJordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken
www.strandunikorn.no Jordbruksfrø 2016 Foto: Cathrine Dokken Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av god kvalitet er avgjørende faktor i husdyrholdet i Norge. Flere forhold har betydning
DetaljerEndret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerHvordan auke grovfôrproduksjonen i Fjellandbruket. Jon Olav Forbord NLR Nord-Trøndelag
Hvordan auke grovfôrproduksjonen i Fjellandbruket Jon Olav Forbord NLR Nord-Trøndelag Nordli Løken Kvithamar Særheim Lengda på vekstsesongen 1961-1990 normal Planteprodusent i fjellbygda eller låglandet?
DetaljerJordbruksfrø Foto: Cathrine Dokken.
Jordbruksfrø 2017 Foto: Cathrine Dokken www.strandunikorn.no Strand Unikorn produserer frø av disse artene i Norge: Timotei Engsvingel Engrapp Hundegras Flerårig raigras Bladfaks Rødkløver Hvitkløver Strandrør
DetaljerFrønytt
Frønytt 3-2018 19.04.2018 INNHOLD Vårgjødsling av frøenga Hvor dårlig kan enga være før vi gir den opp? Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost og lave temperaturer? Puma Extra i engsvingel Honningurt
DetaljerTotaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 169 Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 170 Aamlid, T. S. & L. T. Havstad. / NIBIO BOK 2 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2014-2015 Trygve S. Aamlid
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 199 Foto: Lars T. Havstad 200 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2012-2013 Trygve S. Aamlid
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2009-2010 Trygve
DetaljerFrønytt
Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost
DetaljerFagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden
Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig
DetaljerTabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden
Direktesåing i eng er en pløyefri måte å fornye enga på, utbedre vinterskade eller øke avlingsnivået til gammel eng. På det norske markedet finnes det spesial designet direktesåmaskiner i forskjellige
DetaljerFagmøte Norsk Landbruksrådgiving
Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer
DetaljerHvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler!
Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler! Høstetid i eng er et kompromiss mellom kravet til avling og fôrkvalitet,
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerMekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +
DetaljerEffektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering
Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i
DetaljerBjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking
Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89 Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 3 (2) 91 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2006-2007 LARS
DetaljerEksamen. 19. mai LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 19. mai 2017 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Andre
DetaljerTemamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
DetaljerBeitebruk på Romerike. Jon Herman Wold-Hansen
Beitebruk på Romerike Jon Herman Wold-Hansen Hvorfor beite? Kostnadsbesparende Henter fôr der det ville være umulig å høste maskinelt (1,50 kr/fem?) Sparte høstekostnader på fulldyrket jord (0,70 kr/fem?
DetaljerFrønytt
Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær
DetaljerBeite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2 NR.: 1 2016 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015 er som er ferdig testet LARS NESHEIM OG ANNE LANGERUD, NIBIO KVITHAMAR 2 FORORD Offisiell verdiprøving
DetaljerFrøavl. Foto: Bjørn Molteberg
Frøavl Foto: Bjørn Molteberg Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 1 (2) 107 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning - LARS T. HAVSTAD OG TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik lars.havstad@bioforsk.no
DetaljerManuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd- N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård.
ENtIUTtiR INtlRD Manuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård Tegninger: Edvard Valberg Økonomien i jordbruket
DetaljerForskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange
Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerFagdag slangesprederutstyr. 29.mai.
Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring
DetaljerBruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen
Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i
DetaljerEffekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord
Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerPå tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?
På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for
DetaljerGjødslingsmøter 2016
Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerFangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerVekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Økologiske frø Hykor raisvingel Mais og erter Økomelkmøte med Knut
DetaljerDyrkningsveiledning eng, Forsøksringene på Sør-Østlandet 2005
Dyrkningsveiledning eng, Forsøksringene på Sør-Østlandet 2005 Grasarter Generell omtale og praktisk inndeling Grasfamilien er en stor og viktig familie i jordbruksproduksjonen. Totalt har vi ca 160 arter
DetaljerSelvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk
Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre
DetaljerNytt om korn, frø og grovfôr
Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...
DetaljerBalansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara
Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00
Detaljer20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord
20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
Detaljertil grasmark i Nordland
STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerFôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim
Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold
Detaljer