INNHOLD VÅRUTGAVE: Såvare, Gjødsel og Kalk, Jordbearbeiding, Potet, Jordbær, HMS

Transkript

1 En e-avis til landbruket og landbrukets samarbeidspartnere i Nord- Norge, med utgivelser vår, sommer, høst og vinter. Denne utgaven erstatter den gamle Våronnavisa. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Landbruk Nord og NLR Nordland. Det er søkt støtte fra Fylkesmennenes landbruksavdeling i Nordland, Troms og Finnmark. INNHOLD VÅRUTGAVE: Såvare, Gjødsel og Kalk, Jordbearbeiding, Potet, Jordbær, HMS

2 TEMAER VÅRUTGAVE 2017 Såvare til fôr og beite Grønnfôr er ettårige vekster som gir gode avlinger og godt fôr med god kvalitet hvis det er høstet til rett tid. Både korn, erter, vikker, fôrraps og ettårig raigras er brukt både til beite og høstet til vinterfôr. Grønnfôr og raigras Foto: Landbruk Nord Nye forsøk med rug som beite til melkekyr har gitt positive resultater. Rug etablerer seg raskt, har god smakelighet og et høyt proteininnhold. Rug som beiteplante Det blir født mange lam pr søye for mange til at alle kan sendes på beite sammen med mor Nå har trenden dreid seg mot å prøve å få en atskillig større andel gras på fôrseddelen = ei grønnere oppfôring av disse lammene. Grønn oppfôring av overskuddslam Fornye enga i vår? Her finner du vår oppdaterte oversikt over sorter og arter, Arter og sorter samt frøblandinger fra FK og Fiskå/Strand Unikorn, egnet til nordnorsk engdyrking! Frøblandinger Kanskje det er i år du skal prøve hvete som dekkvekst i enga? Hvete som dekkvekst Gjødsel og kalk Kulturplantene og nytteorganismene i jorda elsker kalk. Enkelt sagt kan man nesten ikke kalke for mye på de fleste jordtyper. Vedlikeholdskalking må være en selvsagt og naturlig del av vekstskiftet. Foto: Anne Marit Isachsen Vess du ikkje kalka nu så blir æ sur! Våronna nærmer seg med stormskritt! Vi har gjort ei vurdering av gjødseltyper til eng utfra pris og behov i vår region. Gjødselvalg for eng

3 Jordarbeiding Foto: Wolfgang Dohrn Direktesåing og vedlikeholdssåing er metoder for å fornye enga og høyne avlingsnivået i eksisterende eng. Direktesåing av grasfrø kan være et godt alternativ til tradisjonelt gjenlegg. Direktesåing Hovedhensikten med jordarbeiding er å lage et såbed. I tillegg kan en molde ned gjødsel og planterester og redusere ugrasmengden. En kan også løse opp tidligere kjøreskader og legge til rette for de prosesser som bygger opp jordstrukturen. Tillaging av såbed Potet To nye, norske potetsorter er kommet på markedet. De har fått navn etter våre polarhelter og heter Hassel og Nansen. De har i flere år vært prøvd i forsøk rundt om i landet, også i Indre Troms. I tillegg er en ny minipotet/delikatessesort ved navn Cerica under utprøving, også i indre Troms. Nye sorter 2017 Foto: Ingrid Myrstad Mange gårdbrukere spør om tilgangen på settepotet. Her finner du en god oversikt over sorter og leverandører. Settepotet Potet er en nøysom vekst som trenger moderat gjødsling, men det er mange faktorer som innvirker på kvalitet og avling. Å gjødsle riktig påvirker i stor grad avling og avlingskvalitet. Gjødsling til potet

4 Jordbær Det skjer svært mye innen dyrkingsteknikk i jordbærproduksjonen. Vi snakker om tradisjonell dyrking på friland, dyrking i plasttunnel/veksthus og bruk av produksjonsklare planter i jord eller i kunstig dyrkingsmedium. Det er også en del aktivitet på sortsutprøving. I denne oversikten fokuseres det på sorter som er utprøvd i nord og som kan anbefales. Jordbærsorter 2017 Foto: Ingrid Myrstad Norsk Landbruksrådgiving Nordland Industriveien 1B, 8680 Trofors Telefon: / Epost: nordland@nlr.no Web: Landbruk Nord Postboks 113, Storsteinnes Telefon: E-post: landbruknord@nlr.no Web:

5 SÅVARE FOR FÔR OG BEITE Grønnfôr og raigras - såvarer 2017 Ellen Reiersen Mob Epost: ellen.reiersen@landbruknord.no Landbruk Nord Grønnfôr er ettårige vekster som gir gode avlinger og godt fôr med god kvalitet hvis det er høstet til rett tid. Både korn, erter, vikker, fôrraps og ettårig raigras er brukt både til beite og høstet til vinterfôr. Av raigras finnes det både ettårige og flerårige sorter, men det er de ettårige som brukes mest i våre områder. Norske sorter av flerårig raigras overvintrer på gode lokaliteter i landsdelen og kan brukes som grønnfôr og kortvarig eng. Grønnfôr kan også brukes til dekkvekst i gjenleggsåret. Korn Bygg er mye brukt som grønnfôrvekst, enten alene eller sammen med erter, vikker og/eller raigras i blanding. Bygg har den fordelen at kvaliteten holder seg en stund etter skyting og høstetidspunktet kan utsettes noe uten at det går ut over kvaliteten. Som dekkvekst er også bygg ypperlig. Den har en mindre aggressiv vekst og dekker mindre for de små engplantene enn havre. Havre har en mer aggressiv vekst enn bygg. Men havre er en mer nøysom vekst og kan klare seg der ph er lavere. Bruker du havre, enten som grønnfôr alene eller som dekkvekst, må du følge med og høste ved begynnende skyting. Etter skyting faller næringsverdien. Velg en tidlig sort. Bruk kg/daa om du sår bygg eller havre i reinbestand, 5-10 kg som dekkvekst. Blander en bygg eller havre med erter, vikker og/eller raigras, får du en mer allsidig fôrsammensetning enn om du bare bruker korn. Erter og vikker Erter og vikker i blanding med korn gir et fôr med bedre smakelighet, lavere NDF og høyere protein- og mineralinnhold. Erter krever jord i god hevd, mye vann og ph over 6. Sorter med hvite blomster har lavt innhold av tanniner, mens sorter med farga blomster har et høyt innhold. Tanniner er et bitterstoff som kan gi fordøyelsesproblemer og redusere smaken på fôret. Vikker har mindre krav til jorda, og trives på middels til stiv leire. Vikker i reinbestand gir dårlig smak på fôret, men passer godt i blanding med korn og erter. Velg tidlige sorter av erter og vikker om de skal brukes som dekkvekst. Erter og vikker fikserer nitrogen og er således positiv for nitrogenforsyninga til engvekstene. Fôrraps Fôrraps krever god jord i god hevd, vokser raskt og kan gi avling etter døgn. Arten er mottakelig for klumprot og vekstskifte er nødvendig. I tillegg kan kålmøllen bli plagsom i rapsåkeren. Fôrraps kan gi fôrsmak på melk og bør kun benyttes som tilleggsfôr. Som høstbeite for lam er fôrraps et godt alternativ - da med tilgang på annet fôr som hå eller raigras. Bruk 0,8-1,0 kg frø/daa.

6 Ettårig raigras Av ettårig raigras har vi to typer som er brukt hos oss. Italiensk raigras trives på næringsrik jord med jamn tilgang på vann. Veksten på forsommeren er moderat, men gjenveksten er god utover høsten. Bruk en sort med noe strå for å få litt struktur i fôret. Fôrverdien er god, og graset kan beites utover høsten helt til det fryser i hjel. Westerwoldsk raigras etablerer seg raskt på forsommeren, men har svakere gjenvekst en italiensk utover høsten. Det har mer strå enn italiensk og passer derfor godt til ensilering. Høsting må skje ved begynnende skyting, ellers faller kvaliteten. Sår en ei blanding av 2 kg italiensk og 2 kg westerwoldsk raigras, kan en ta ei slått (må fortørkes) og samtidig ha beite utover høsten. Såfrø raigras i reinbestand: 4 kg/daa. Både Felleskjøpet og Strand Unikorn har flere blandinger med grønnfôrvekster du kan få kjøpt, se tabell 1 og 2. Du kan også lage dine egne blandinger. Forslag på såmengder pr daa: 1) 10 kg bygg eller havre + 0,6 kg fôrraps + 3 kg italiensk/westerwoldsk raigras 2) 8-10 kg bygg eller havre kg erter + 3 kg italiensk/westerwoldsk raigras 3) 7 kg bygg eller havre + 7 kg erter + 4 kg vikker + 3 kg italiensk/westerwoldsk raigras Vi nevner også pionerblandingen (se tabell 1). Dette er en blanding som er godt egnet til jordløsning, kveling av ugras og som har en god forgrødeeffekt. Blandingen består av arter som er raske til å etablere seg. Blandingsforhold og såmengde er vist i tabellen. Pionerblandingen gir et godt dekke og inneholder mange av de egenskapene som en kan ønske for en god fangvekst. Pionerblandinga har vært sådd på Andøya. Her etablerte den seg bra og gjorde nytte for seg, men grove stengler lå igjen etter beiting. Grønnfôrvekster og blandinger Felleskjøpet Innhold Såmengde Bruksområde Spire Grønnfôr 60 % 6-rads bygg Edel 20 % Grønnfôrert Javlo 20 % Grønnfôrert Bohatyr 20 kg/daa Gir ei høsting. Kan brukes som dekkvekst ved gjenlegg til eng. Spire Grønnfôr Pluss 15 Spire Raigrasperserkløver 60% 6-rads bygg Edel 20 % Grønnfôrert Javlo 20 % Grønnfôrert Bohatyr 10 % Fôrvikke Nitra 15 % It. raigras Mondora 85 % It. Raigras Mondora 15 % Perserkløver Accadia 20 kg /daa Allsidig grønnfôrblanding som kan gi to høstinger. Raigraset gir god gjenvekst etter første slått. Trenger nitrogengjødsling etter førsteslått. Ikke egna til dekkvekst. 4 kg/daa Grønnfôrblanding som egner seg best til beiting. Perserkløver bør såes grunt. Spire Pioner-blanding 44 % Lodnevikke 20 % It. Raigras 15 % Blodkløver 18 % Honningurt 3 % Jordkløver 4-7 kg/daa Spesialblanding for å bedre jordstrukturen. Vekstene løser opp jorda og tilfører grønngjødsling.

7 Rug som beite til melkekyr Gustav Karlsen Mob: Epost: NLR Nordland Foto: Hans Lund, ØkologiRådgiving Danmark Utfordringen med å opprettholde god avdrått på melkekyr på sommerbeite har vist seg å være krevende. Raigras har vært brukt i mange år, men smakelighet og næringsinnhold har ikke vært optimal. Grønnfor i form av bygg/havre og raps/erter har vært brukt med vekslende resultat. Bygg/havre etablerer seg raskt, men fôrenhetskonsentrasjonen og proteininnholdet har vært for lavt til melkekyr. Lav jordtemperatur på våren har også vært en utfordring for at rapsen skal etablere seg. Nye forsøk med rug har gitt positive resultater, da det etablerer seg raskt og har god smakelighet og et høyt proteininnhold.

8 Analyse av rug sammenlignet med kløvereng Rug Kløvereng (40 % kløver) Rå aske 11,1 9,3 Prot 30, Fk org. stof 83,2 83 NEL 20/kg ts 6,8 6,9 Sukker (% i ts) 17,5 15,5 Calcium 3,8 6,5 Fosfor 4,6 3,8 Magnesium 1,7 1,7 Kalium 37,6 27,0 Natrium 0,3 1,2 Svovel 2,8 1,4 Praktisk erfaring med rug som beite: Positive: Økning i melkeproduksjon når kyr beiter på rug sammenlignet med kløvereng. Mindre foropptak på fjøset når dyrene har gått på rugbeite. God appetitt. Negative: Variabel spiring og etablering av rugen (dårlig kvalitet på såkornet) Anbefalinger ved anlegg av rugbeite: Gjør spiretest før såing og still krav til spireevne på kornet! Sådybde: 2 3 cm Prioriter tidlig såing - så snart jorda er lagelig for jordarbeiding. Bruk 9 10 kg rug/da, ideelt er 200 planter/m2. Ingen hensikt å benytte raigras, da et godt etablert rugbeite gir liten plass til raigras. Gjødsling: 2,5 3 tonn husdyrgjødsel Sorter: Felleskjøpet leverer hybridsorten Palazzo, mens Norgesfor leverer Palazzo og Livado som er nyhet i år.

9 Beitebruk Viktig å starte første beitingen når rugen kun er cm høy. Dersom rugplantene vokser høyere, stimuleres ikke gjenveksten. Gjenta kortvarig avbeiting med korte hvileperioder for tilvekst. Gjenta avbeiting med maks 5 dages mellomrom. Fare for soppangrep (mjøldogg og rustsopper) når rugen blir for lang. Soppangrep reduserer appetitt og dermed fôropptaket. Beitene pusse av etter behov, da det er avgjørende at rugen ikke går opp i strå (akses). Dyra har god appetitt på dette sukkerrike, lettfordøyelige beitegraset. Det betyr høyt tørrstoffopptak. Beitingen bør kombineres med noe mer strukturholding fôr for å holde vomfunksjonen i orden. For å lykkes med rug som beiteplante, er det av stor betydning å lykkes med etableringen. Et tett plantedekke er en forutsetning for å ha kontroll med ugraset. Dyra tar opp store mengder fôr på beite og ytelsen går opp. Rug til beite i Danmark er benyttet i mange år, og ansees i dag som et fast innslag i sommerfôring til melkekyr. Overskuddslam prøv "grønn" oppfôring Anne Marit Isachsen Mob E-post: anne.marit.isachsen@nlr.no NLR Nordland Det blir født mange lam pr søye for mange til at alle kan sendes på beite sammen med mor. Overskuddslam/kopplam har de siste årene blitt oppforet på melkeerstatning og kraftfor for å oppnå ei vekt verdt å sende til slakteriet. Nå har trenden dreid seg mot å prøve å få en atskillig større andel gras på fôrseddelen = ei grønnere oppforing av disse lammene. Uansett hva lammene blir tilbudt av grønne vekster, så er godt stell av beiteplantene viktig! Om det er nysådde grønnforvekster eller eldre eng må disse beitepusses og gjødsles mellom hver avbeiting. Det er viktig å la lammene ha mulighet til å regulere magen selv ved å gi de tilgang på annet areal som eng og skogsbeite hvor de kan få i seg mer fiberrik kost. Mange gårdbrukere også i nord, har de siste årene prøvd raigrasbeite til overskuddslammene med godt resultat. To forskingsprosjekt (2009 og 2011) ledet av Jørgen Todnem og Astrid Johansen, forskere i NIBIO, viser at det er gode resultat på lammetilvekst og dermed lommebok ved å bruke raigras til beite. Ett-årige beitevekster Så raigras straks jorda er lagelig om våren, bruk ei blanding av 2 kg westerwoldsk og 2 kg italiensk raigras pr dekar. Som en nyhet kan du også prøve vårrug. Lammene får da enda en ny smak å beite på. Vårrugen etablerer seg raskt, og dersom den beites ved maks 15 cm lengde med etterfølgende puss og stell, gir den et flott tilskudd gjennom hele beitesesongen. Bruk 10 kg vårrug + 2,5 kg raigras (bland italiensk og westerwoldsk) pr dekar. I tillegg kan du så raps og raigras som beites tidlig på høsten (0,6 kg forraps +2 kg italiensk raigras pr dekar). Lam som kommer fra utmarksbeite på høsten kan også få noen ekstra kilo ved å satse på ettårige beitevekster. Særlig italiensk raigras vokser godt utover høsten raps er et godt oppfeitingsfôr.

10 Aktuelle arter og sorter i nordnorsk engdyrking 2017 Ragnhild Renna Mob: Epost: ragnhildrenna@nlr.no NLR Nordland Art Sort Kommentar til arter og sorter: Timotei Noreng Stor del av avlinga i 1. slått. Mest hardfør. Aktuell lengst mot nord og i indre strøk og ved driftsformen (vårbeite +) en slått + høstbeite. Lidar Hovedsort i Nordland og Sør-Troms. Vintersterk. Stor avling og god kvalitet. Mer bladrik enn Grindstad. Grindstad Sørlig sort som kan brukes i de klimatisk beste områda i Nordland (ytre Helgeland). Lite vinterherdig nord for Helgeland. God avling i 2. slått med høg stråandel, men det gjør den dårlig egna som sauebeite Engsvingel Norild Hardfør. Fure Tidlig sort som gir stor avling. Aktuell i kyststrøk sør i Nordland. Vinjar Ny sort. Bedre på overvintring og avling enn Norild og Fure. Engrapp Monopoly Nederlandsk sort som oppformeres i Norge. Hardfør. God avling og kvalitet. Utviklingstrinn høver bra med slåttetidspunkt for timotei. Knut Norsk sort. Stort avlingspotensiale. God kvalitet. God overvintring. Limagie Tysk sort med god overvintringsevne og god avling. Oxford Nederlandsk, vintersterk sort. God avling. Hundegras Laban Ny sort. Bedre overvintring og avling enn sorten Frisk. Fleirårig raigras Norske sorter med brukbar overvintringsevne: Ivar, Trygve, Fjaler, Figgjo. Til kortvarig eng. Kan gjerne blandes med hundegras eller raisvingel. Raisvingel Hykor Best overvintring i nord. Starter veksten tidlig om våren. Bladfaks Leif Hardfør. Best på kalkrik og svært tørkesvak jord. Til storfe. Strandrør Lara God for armering av godt drenert myrjord. Må slåes tidlig. Strand-svingel Kora Må slåes tidlig for god kvalitet. Overvintringsevne som Hykor raisvingel. Svaj Har stor avling og er vintersterk. Rødkløver Betty Mer hardfør enn Yngve og større avling. Bør være førstevalg på rødkløver i nord. Ikke tilgang på såfrø i Reipo Hardfør. Tetraploid sort. Ikke så vintersterk som Betty. Sorten Lars vil erstatte Reipo når den er oppformert og i salg. Lea Norsk diploid sort. Gir god avling. Best egna i Sør-Norge, men går også nordover. Yngve Svensk sort. Relativt hardfør. Lars Bedre overvintring og avling enn Reipo. Kvitkløver Norstar Mest hardfør og gir god avling i Nord-Norge. Snowy Litt mindre hardfør enn Norstar. Mindre avling enn sortene i lista nedenfor. Litago Norsk sort. Høgvokst. Hebe Svensk sort. Mindre vintersterk enn Norstar, Snowy og Litago. Undrom Svensk sort. Lågvoksende. Vintersterk. Egna som underkultur. Alsikekløver Frida Svensk sort. Vinterherdig og anbefales over hele landet. Alsikekløver er den beste kløverarten på myrjord. Luserne Live Luserne trenger kalkrik og varm jord. Middels vinterherdig. Kan brukes i kyststrøk.

11 FRØBLANDINGER TIL ENG OG BEITE Bruksområder Troms og Finnmark og høgereliggende indre strøk i Nordland FK AGRI (i parentes tidl nr. på blandinga) Fiskå Norgesfôr/Strand Unikorn Surfôr Nord (7) Frøblanding nr. 1 Surfôr og høy storfe 80 % Timotei Noreng 80 % Timotei Noreng En høsting, slått, ikke beite 20 % Engsvingel Norild 20 % Engsvingel Norild Surfôr/beite Nord (18) Frøblanding nr. 2 Surfôr og beite 50 % Timotei Lidar 55 % Timotei Noreng To høstinger, slått og beite 15 % Engsvingel Norild/Vinjar 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Knut 20 % Engrapp Monopoly 10 % Rødkløver Yngve 10 % Rødkløver Reipo/Lars 5 % Kvitkløver Litago Frøblanding nr % Timotei Noreng 30 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly Kysten i Troms og Nordre Nordland og evt. indre strøk av Nordland Surfôr Ekstra Vintersterk (6) Frøblanding nr. 3 Surfôr og høy storfe 80 % timotei Lidar 35 % Timotei Noreng To høstinger, slått, ikke beite 20 % engsvingel Norild 30 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly Surfôr/beite Ekstra Vintersterk (8 / 17) Frøblanding nr. 5 Surfôr 50 % Timotei Lidar 25 % Timotei Noreng To høstinger, slått og beite 20 % Engsvingel Norild 20 % Timotei Lidar Langvarig eng 15 % Engrapp Knut 15 % Engsvingel Norild 10 % Rødkløver Yngve 15 % Engrapp Monopoly 5 % Kvitkløver Litago 10 % Rødsvingel Leik 10 % Rødkløver Reipo 5 % Kvitkløver Norstar/Undrom Frøblanding nr. 8 Surfôr og høy To høstinger, slått og beite Samme som ovenfor kan brukes 55 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Monopoly 10 % Rødkløver Reipo 5 % Kvitkløver Norstar/Undrom

12 Helgeland ytre strøk Surfôr Vintersterk (5) Frøblanding nr. 4 Surfôr og høy 35 % Timotei Lidar 30 % Timotei Lidar To høstinger, slått, ikke beite 35 % Timotei Grindstad 25 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 20 % Engsvingel Norild 10 % Rødkløver Yngve 10 % Engsvingel Monopoly Gras Vintersterk 15 % Rødkløver Reipo 40 % Timotei Lidar 40 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Norild Høy Vintersterk (1) Frøblanding nr. 9. Høy 45 % Timotei Lidar 40 % Timotei Lidar Surfôr 45 % Timotei Grindstad 40 % Timotei Grindstad 10 % Rødkløver Yngve 15 % Engsvingel Fure 5 % Engsvingel Norild Surfôr/beite Vintersterk (10) Frøblanding nr. 10 Surfôr og beite 25 % Timotei Lidar 35 % Timotei Lidar To høstinger, slått og beite 25 % Timotei Grindstad 35 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 10 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Knut 10 % Engsvingel Fure 10 % Engrapp Limagie 10 % Rødkløver Lea 10 % Kvitkløver Hebe ØKOLOGISK Troms og Finnmark Natura Surfôr Nord Surfôr 40 % Timotei Noreng Ingen særskilte blandinger En høsting, slått 30 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 5 % Rødkløver Yngve 5 % Kvitkløver Hebe Nordland Frøblanding nr. 31 Nordlig Natura Surfôr Vintersterk øko Surfôr 5 % Timotei Nordeng 50 % Timotei Lidar To høstinger, slått 25 % Timotei Lidar 15 % Engsvingel Norild 35 % Timotei Grindstad 5 % Engsvingel Fure 20 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Monopoly 10 % Rødkløver Yngve 15 % Rødkløver Lea 5 % Kvitkløver Hebe 5 % Kvitkløver Norstar/Undrom Ytre Helgeland Surfôr To høstinger, slått, beite Natura Surfôr/beite Vintersterk 5 % Timotei Nordeng 20 % Timotei Lidar 25 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Knut 5 % Rødkløver Yngve 10 % Kvitkløver Hebe

13 Hvete som dekkvekst/helgrøde Anne Marit Isachsen Mob E-post: NLR Nordland De fleste av oss liker nyheter, og det er alltid spennende å prøve noe nytt. Hvete som dekkvekst er kanskje i seineste laget her nord, men hvorfor ikke prøve et lite areal i år? Geir Skjesol på Åsen i Nord-Trøndelag driver med melkeproduksjon og har i seks år vært svært fornøyd med å dyrke vårhvete og erter som dekkvekst til grasgjenlegget. Erter og hvete passer sammen mht vekstdøgn sammenlignet med bygg som blir for tidlig i forhold til ertemodninga. Grasgjenlegget vokser dobbelt så fort i ly av dekkveksten. Både varme og fukt er et pluss under rasktvoksende korn og erter. Skjesol sår i første halvdel av mai, og erfaringen hans er at hvete og erter er høsteklare etter vekstdøgn. Da er grasgjenlegget som et fint teppe som hvete og erter legges på etter slått og en unngår tap av korn og erteskolmer. Ikke sats på fortørking - da er det stor fare for dryss av de mest verdifulle delene av plantene. Erfaringen hans med helgrøden som for til melkekyr er svært gode. Han forer med rundball hvor helgrøden utgjør ca 1,5 kg erter + 1 kg hvete pr dag - og sparer derved innkjøpt kraftfor. Skjesol bruker både husdyrgjødsel og mineralgjødsel i gjenlegget med helgrøde. Det er viktig med en god start som sikrer plantene tilstrekkelig næringstilgang på våren - bruk rasktvirkende nitrogen og svovel i tillegg til husdyrgjødsel. Overgjødsling når kornet er ca 15 cm høgt. Såmengder og sorter: kg vårhvete av sorten Bjarne (kort strå og god stråstyrke) 10 kg erter av sorten Javlo (lite blad og stråstiv) 3,5 kg grasfrøblanding

14 GJØDSEL OG KALK Vess du ikkje kalka nu så bli æ sur! Are Johansen Mob Epost: NLR Nordland Kulturplantene og nytteorganismene i jorda elsker kalk. Enkelt sagt kan man nesten ikke kalke for mye på de fleste jordtyper. De fleste næringsstoffer er best tilgjengelig for plantene ved ph 6,0 6,5. Kalk gir bedre forhold for rotutvikling og gode betingelser for organismer som bryter ned husdyrgjødsel. Næringsstoffene blir dermed raskere tilgjengelig for plantene. At kalking er nødvendig på myrjord og all mineraljord, bortsett fra der det er mye skjellsand, er gammelt nytt. I lærebøker tilbake til 1920-årene understreker man behovet for kalking. Rundt 1980 ble det gjort omfattende forsøk i Nordland som viste avlingsøking fra 60 % på svært sur myrjord til 10 % på mer "normalt sur" jord. Her har Steinar Wiik på Meløya kalket nydyrka areal på "Trollskogdyen". Foto: Anne Marit Isachsen Vedlikeholdskalking må være en selvsagt og naturlig del av vekstskiftet. Alt etter hvor sur jorda er, kan man i gjenleggsåret bruke opp til kg kalksteinsmel eller grovdolomitt pr. dekar. Jordanalyser og jordart avgjør behovet. I langvarig eng må det kalkes på overflata og kg pr dekar gir god effekt. Er behovet stort, må det gjentas etter et par år for å få samme effekt som nedmolding. Ulempen med overflatekalking er at kalken bindes i overflatelaget, men over tid får man også en effekt nedover i jorda.

15 Tilførsel av kalk på overflata bidrar til større aktivitet av nytteorganismer og en åpnere struktur i overflaten. Dermed også bedre luftutveksling, drenering og bedre utnyttelse av tilført gjødsel. Ta jordprøver slik at du får vite hvordan det står til i jorda di, og hvor mye du eventuelt må kalke. Ta kontakt med din lokale landbruksrådgiver så diskuterer dere dette i gjødselplanleggingen. Generelt kan man si at myrjord bufrer godt og trenger mer kalk for at ph skal heves, men selve forsuringen går saktere. Plantene tåler derfor en noe lavere ph på myrjord enn på mineraljord. Mineraljord blir raskere sur, men trenger mindre mengder kalk for å få en ph-økning (avhengig av kornstørrelse). Er det da å vente at både planter og rådgivere blir sure når det ikke kalkes? Og jorda - den er mer enn sur nok allerede! Gjødselvalg for eng i 2017 Ragnhild Renna Mob: Epost: ragnhild.renna@nlr.no Det nærmer seg ny vekstsesong. Vi har gjort ei vurdering av gjødseltyper til eng utfra pris og behov i vår region. Terminprisene øker som før utover mot våren på fullgjødsla. Vi anbefaler ingen å kjøpe kun nitrogengjødsel dersom behovet er ei gjødsel med fosfor og kalium i tillegg. Husdyrgjødsla tilfører godt med fosfor og en del areal er også godt oppgjødsla med fosfor. Der passer ei gjødsel med kun nitrogen og kalium. Svovel er viktig for proteindanninga i graset. Ny gjødsel er Sulfan (6S). Denne kan erstatte OPTI-NS (4S), dersom det er behov for økt tilførsel av svovel. Foto: Ingvild L. Høie, NLR Nordland

16 Prissammenligning Gjødselprisene har gått mye ned foran denne sesongen, sammenligna med Fullgjødsel og kalksalpeter følger terminsystemet i Norge, der prisen stiger hver måned og gjødsla er billigst på sommeren. De andre rene nitrogengjødseltypene følger verdensmarkedsprisen. Gjødselsortene blir presentert i prislistene med pris per kilo vare. For å sammenligne kostnaden i praktisk bruk, må du vurdere prisen per kilo nitrogen, fordi nitrogennivået avgjør mengde gjødsel per dekar. I figuren nedenfor presenteres dette. Figur 1: Gjødseltyper presentert etter pris per kilo nitrogen inklusive frakt januar Kjøpe kun nitrogen? Rein nitrogengjødsel er kun aktuell som supplement der husdyrgjødsla eller anna gjødsel dekker øvrig næringsbehov. Rimeligste gjødsel er OPTI NS (4S). Skal man bruke ei rein nitrogengjødsel, så velg OPTI NS (4S) eller Sulfan (6S). Svovelinnholdet er høgere, men nitrogeninnholdet lågere i Sulfan (6S) enn i OPTI NS (4S). Vi ser svovelmangel i eng, både visuelt og i noen av de få mineralanalysene som blir tatt av grovfôret. Svovel har en viktig funksjon i oppbygging av nødvendige protein i graset. Lett sandjord er utsatt for mangel og da særlig i nedbørrike strøk. Svovel blir plantenæring gjennom mineralisering av organisk materiale i jorda. Er det kjølige forhold i vekstsesongen reduseres frigjøringen av svovel i jorda. Svovel i blautgjødsel mineraliseres fra sulfid til sulfat for å være plantetilgjengelig, og denne prosessen vil ta noe tid avhengig av jordtemperatur og omsettingsforhold. På kalde jordarter der mineraliseringa av svovel går seint, kan Sulfan (6S) høve. Kalksalpeter er fortsatt dyrest av de tre nitrogengjødselslag som presenteres her. Denne bør kun brukes i kulturer der man er avhengig av svært rask nitrogenvirkning. Kalkeffekten fra denne gjødsla må sikres gjennom å kalke jorda på annen måte.

17 Fornuftig fosfortilførsel Mye av jorda i vår region har høgt fosforinnhold og det tilføres en god del fosfor gjennom husdyrgjødsla. OPTI NK , som er uten fosfor, kan anbefales til de aller fleste som bruker husdyrgjødsel på enga, og denne er nå litt rimeligere per kilo nitrogen enn Fullgjødsel Av økonomiske hensyn og miljømessige hensyn tilrår vi å bruke OPTI NK i stedet for For sterk fosforgjødsling har ikke heldigvis ikke negativ innvirkning på kvaliteten på graset, men fosforbruken i jordbruket må ses nøyere på av hensyn til ressursene globalt sett. Selenbehov OPTI NK inneholder selen og det er et næringsstoff som dyra trenger. Vi har i Norge lite selen i jordsmonnet. På beiter for dyr som får lite kraftfôr for eksempel ungdyr på innmarksbeite anbefaler vi OPTI NK med selen. Ta mineralanalyser Andre gjødseltyper som er rimeligere enn er fullgjødsel og fullgjødsel Disse typene har mindre kalium enn , men dersom graset får tilstrekkelig kalium er det verdt å vurdere i stedet for har som regel unødvendig mye fosfor i forhold til behovet og dekker kanskje ikke kaliumbehovet. Kalium har, som nitrogen, stor betydning for avlingsmengden og i tillegg betydning for overvintringsevnen til graset. Men siden graset har såkalt luksusopptak av kalium, kan kaliumnivået i graset bli ugunstig høgt i forhold til andre mineral, slik at mineralopptaket hos dyra ikke blir optimalt. Mineralanalyser av foret, kombinert med jordprøver og analyse av husdyrgjødsla gir god informasjon om bl.a. kaliumbehov. Det lanseres en mulighet for mineralanalyser neste vekstsesong, som vi vil se på. Kun få aktuelle gjødselsorter Til tross for mange gjødselsorter på listene er det kun få som egner seg til våre forhold. OPTI NK , Fullgjødsel og blir hovedgjødsla i kombinasjon med husdyrgjødsel og hos noen kan OPTI NS (4S) og Sulfan (6S) evt. brukes er fortsatt den viktigste gjødsla for engareal som ikke får husdyrgjødsel. For bruk i økologisk drift har vi Grønn NPK og Grønn ØKO NPK Vær oppmerksom på at fugl er glad i å plukke opp denne gjødsla fra bakken. Utnytting av husdyrgjødsla og andre gjødselressurser som kompost, kalking og økt fornying av eng styrer bonden sjøl. Optimaliser disse faktorene slik at dere reduserer behovet for innkjøpt gjødsel. Ta kontakt med din rådgiver for å drøfte gjødselstrategi og vekstskifteplan.

18 JORDBEARBEIDING Direktesåing av grasfrø som alternativ til tradisjonelt gjenlegg Wolfgang Dohrn Mob Epost: NLR Nordland Våronna er en travel tid, hvor tid og værforhold kan være begrensende faktorer. Ofte kan lettvinte løsninger gi en tids- og kostnadsbesparende effekt. Direktesåing og vedlikeholdssåing er metoder for å fornye enga og høyne avlingsnivået i eksisterende eng. Dette kan skje uten forutgående jordarbeiding eller med redusert jordarbeiding. Til denne typen såing høver spiresterke frø som raigras, hundegras og rødkløver. Engsvingel, engrapp og timotei er også aktuelle. Våren er et optimalt tidspunkt for såing i og med at spirefuktigheten i jorda er høy og konkurransen fra andre vekster fortsatt er liten. Spesielle direktesåmaskiner, som er tunge og lager et kuttespor i bakken, finnes på det norske markedet i forskjellige utforminger. De sår i rader og vil under de rette forhold gi frøene god kontakt med jorda. Fingerharver med et tilkoblet såaggregat breisår frøene på overflaten. Her kreves det lett jordarbeiding i forkant for å sikre frøene god jordkontakt. Våtsåing, hvor frø kjøres ut sammen med husdyrgjødsel, fungerer best i åpne jordflekker. En tommelfingerregel sier at det skal brukes 0,5-1 kg frø mer pr dekar enn det som er anbefalt. Tromling er nødvendig uansett såmetode. Foto: Wolfgang Dohrn

19 Forsøk i Alstadhaug Bruk av ettårig raigras anbefales å supplere vinterskadd eng for å kompensere for avlingstapet. I et treårig agronomiprosjekt i Alstahaug har man sett nærmere på hva slags agronomiske tiltak som er utslagsgivende for store avlinger i skadeåret. Ettårig raigras, sådd med forskjellige såmaskin-utforminger ble testet ut under ulike konkurranseforhold. Resultatene viste at jordkontakten til frøene hadde mer å si for avlingen enn selve type utforming av såmaskinen. Ugrassprøyting, lett jordarbeiding eller økt såmengde, er kostnads- og tidskrevende faktorer. Ønska avling enten i 1. slått eller i senere slåtter avgjør hvilke tiltak som skal settes i gang. Tidspunktet for fornying av langvarig eng vil være utslagsgivende for lønnsomheten av tiltakene. Det er realistisk å ta tre slåtter i ettårig raigras ved direktesåing i kyststrøkene i Nordland. Fornying av eng med pløying er både tids- og kostnadskrevende. I ei travel våronn, på skifter langt unna gården, med mye stein eller veldig løs jord, kan direktesåing med foregående brakking av gammel eng være et alternativ til tradisjonell fornying. Dette viste prosjektet som nevnt ovenfor, hvor ei direktesådd timoteieng ble sammenlignet med et tradisjonelt timoteigjenlegg. Resultatene viste at gjenleggskostnadene og tidsforbruket i gjenleggsåret nesten ble halvert ved bruk av direktesåing i forhold til tradisjonell fornying. I de to påfølgende år ga det tradisjonelle gjenlegget større avling og gjenlegget var mer luftig, uten at meravlinga kompenserte for de høye gjenleggskostnadene. Med tanke på tidsforbruk og driftsutgifter var det i dette prosjektet lite lønnsomt å drive med tradisjonell fornying. Derfor skal det være andre agronomiske forhold som bestemmer om man skal pløye eller direkteså. Grundig og godt arbeid med gjenlegget er til syvende og sist avgjørende for et godt resultat. Jordarbeiding og tillaging av såbed Jan Svendsen Mob Epost: jan.svendsen@nlr.no Landbruk Nord Hovedhensikten med jordarbeiding er å lage et såbed. I tillegg kan en molde ned gjødsel og planterester og redusere ugrasmengden. En kan også løse opp tidligere kjøreskader og legge til rette for de prosesser som bygger opp jordstrukturen. Jordarbeiding Jordarbeiding kan skade jordstrukturen Derfor må jordarbeidingen gi en positiv virkning og gjøres så skånsomt som mulig. Innstilling og riktig bruk av redskaper er viktig. En dårlig pløgsle er et dårlig utgangspunkt for tillaging av såbed. God pløying gir færre turer med harva. Mange turer med harva øker jordpakkinga og skader jordstrukturen. Vent til jorda er lagelig Kjøring og jordarbeiding på fuktig og våt jord skader jordstrukturen. Jordas poresystem ødelegges og skadene blir større jo tyngre redskap og jo våtere jorda er. Dette er skadelig jordpakking som gjør jorda tettere, gir dårlig luftveksling i jorda og fører til dårlig utvikling av røttene. Vann vil bruke lengre tid på å trekke ned i jorda (infiltreres), vi får seinere opptørking av jorda om våren og oppvarming av jorda vil ta lengre tid da mye varme går med til å fordampe vann.

20 Plogen Er et viktig redskap når enga skal fornyes. Ved riktig innstilling og bruk legger den et godt grunnlag for såbedet. Den løser opp jorda effektivt, planterester og gjødsel blir moldet ned i jorda. Rett pløying er også effektivt mot rotugraset. Harving, slodding og tromling Harving skal gjøre såbedet grunnere enn pløyedybden. Ei egnet harv skal smuldre og sortere jordaggregatene. Riktig innstilling av harva er viktig for å få en jevn dybde og en såle til frøene. Slodden egner seg godt til å knuse klumper og jevne ut pløgsla. God slodding om våren kan lage et godt såbed og kan derfor ofte erstatte harva. Trommelen skal presse jorda sammen, trykke ned stein, knuse klumper og jevne jorda. Tromling etter såing sikrer god kontakt mellom såfrø og jord. Når jorda er svært løs, kan det også være aktuelt å tromle før såing. Såbedet I det «ideelle såbed» ligger frøet på sålen etter harvinga. Mindre jordpartikler tett inntil frøet sikrer spireråme. Vanntransporten oppover er intakt i jorda under harvesålen. Topplaget har større jordaggregat for å hindre uttørking. Blir det for fint i overflata blir jorda sin evne til å transportere vann nedover i moldsjiktet redusert. Formålet med såbedet er å legge forholdene til rette slik at en får en hurtig og jevn spiring av frøene som er sådd. Fuktighet, luft og varme er viktige faktorer. Sådybden er avhengig av hvor stort frøet er og hvilken spirekraft det har. Ideell sådybde vil variere fra art til art. Vanligvis bør sådybden være 2-3 ganger frøets diameter (grasfrø 0,5-1 cm, korn 3-5 cm). For dyp såing kan føre til at plantene blir svakere ved spiring og tape i konkurranse med ugras. For grunn såing kan gi ujevn spiring på grunn av variasjoner i fuktighet i det øverste jordlaget. God og jevn spiring er en forutsetning for å oppnå store avlinger. I eng er det i gjenleggsåret at grunnlaget for gode avlinger og ei langvarig eng legges. Å få til det ideelle såbed kan ofte synes vanskelig, men en bør bestrebe seg på å lage det så optimalt som mulig under de rådende forhold. Det er viktig å vurdere om jorda er lagelig og at den lar seg smuldre. God næringstilgang, drenering og tilfredsstillende ph-verdi er selvsagt også faktorer som har stor innvirkning på et godt resultat. Og husk å så straks såbedet er gjort klart. Ikke vent til neste dag. Da utnytter du fuktigheta i jorda, og frøene kan få et forsprang på ugraset.

21 POTET Nye potetsorter Ingrid Myrstad Mob E-post: NLR Nordland To nye, norske potetsorter er kommet på markedet. De har fått navn etter våre polarhelter og heter Hassel og Nansen. De har i flere år vært prøvd i forsøk rundt om i landet, også i Indre Troms. I tillegg er en ny minipotet/delikatessesort under utprøving, også i indre Troms. Hassel (N) Hassel er en gul tidligsort med oval form. Kjøttet er lysegult. Tidlighet ca. som Solist. Sorten er ganske sterk mot tørråte på riset, men svak på knollene. Bra resistens mot flatskurv. Middels sterk mot fusarium, men svak mot foma. Sterk mot indre kvalitetsfeil. Svak mot rust. Sorten er kokefast med tørrstoff i underkant av 20 %. Foto: Ingrid Myrstad Nansen (N) Nansen er en halvtidlig sort med rød skallfarge. Oval form og gult kjøtt. I indre Troms er den betydelig tidligere enn Troll og riset visner ned i månedsskiftet august/september. Det betyr igjen at knollene blir skallfaste. I Målselv har den gitt over 4 tonn salgsavling/daa. Sorten er svært sterk mot tørråte på ris og knoll og mot flatskurv. Den er også sterk mot indre kvalitetsfeil som kolv og brun marg, og middels sterk mot rust. Den er sterk mot lagersykdommen fusarium, men svak mot foma. Foto: Ingrid Myrstad

22 Cerisa (F) Cerisa er en fransk sort og er tenkt som en spesialsort for produksjon av småpoteter. Rød skallfarge og avlang form. Prøvd i Indre Troms og er kanskje i seineste laget der. Krever lysgroing og helst fiberduk etter setting. Skal ha svært god smak. Foto: Ingrid Myrstad Kilder: Tilgang på settepotet 2017 Ingrid Myrstad Mob E-post: ingrid.myrstad@nlr.no NLR Nordland De aller fleste har forhåpentligvis bestilt og fått tak i settepotet til årets potetproduksjon. Til de som enda ikke har bestilt anbefaler vi å gjøre dette så snart som mulig. Salg av settepotet til produksjon av matpotet skjer fra NORGRO AS og STRAND UNIKORN. Oversikt over sortene fra Norgro AS kan leses her: Bestilling fra Norgro: Tlf: / Epost: oystein@nampro.no Oversikt over sortene fra Strand Unikorn kan leses her: Bestilling fra Strand Unikorn: Tlf: / Epost: post@strandunikorn.no/ hk@strandunikorn.no Det begynner å bli utsolgt for enkelte sorter: Norgro er utsolgt for følgende sorter: Solist, Berber, Aksel, Troll, Van Gogh, Gulløye, Erica, Carolus Strand Unikorn er utsolgt for følgende sorter: Solist, Hassel, Juno, Rutt, Astrix, Pimpernell, Gulløye, Erika, Nansen

23 FELLESKJØPET Felleskjøpet har butikker over hele Nord-Norge. De har utsalg av settepoteter i 5 kgs forpakninger. Hvilke sorter den enkelte butikk har, vil variere, men alle har sortene Mandel og Troll. Ellers er det mulig å få tak på sortene Arielle, Van Gogh, Astrix og Pimpernell i noen av butikkene. GULLØYE Det har vært og er stor etterspørsel etter sorten Gulløye. Status pr nå er at det er umulig å få tak i sertifisert Gulløye. Volumet var i utgangspunktet svært lite og det er allerede fordelt mellom potetprodusenter. Ingen av butikkene til Felleskjøpet har Gulløye til salgs. Foto: NLR

24 Gjødsling til potet John Grønås Mob: Epost: Landbruk Nord Potet er en nøysom vekst som trenger moderat gjødsling, men det er mange faktorer som innvirker på kvalitet og avling. I potetdyrkinga må man ta hensyn til veksttid, smittepress, ugraskamp, gjødselbehov, vanning og vekstavslutning. Gjødslingsstyrken avgjøres av jordtype, settetidspunkt, sortsvalg og nedbør i vekstsesongen. Å gjødsle riktig påvirker i stor grad avling og avlingskvalitet. En god gjødslingsplan er bygd på lokale gjødslingsnormer og bør følges gjennom vekstsesongen. Det er viktig å bruke klorfattig gjødsel til potet! Potet trives i veldrenert løs jord og har behov for jevn vanntilførsel gjennom hele vekstsesongen. Tidspunkt for pløying avhenger av jordart: Tyngre jord bør høstpløyes mens lette jordarter vårpløyes. Hvis arealet har mye rotugras, kan en pløye dypt. Næringsstoffene Nitrogen (N) er det næringsstoffet som har størst virkning på avlingsmengden. Hvor mye N en skal gi avhenger av moldinnhold, jordart, forgrøde, avlingsnivå, klima, potetsort og til slutt forventa avling. Fosfor (P) har ikke stor betydning for avlingsstørrelsen, men gir høyere tørrstoff %, påskynder modning og gir bedre kokekvalitet. Fosforbehovet bestemmes ut fra fosfor i jorda (jordprøve). Normal gjødsling vil være 2-4 kg P/daa. Kalium (K). Kaliumbehovet er stort hos potet og finnes i store mengder i ris og knoller. Kalium fører til større avling, men kan ha negativ virkning på tørrstoffet i poteten. Både kalium og nitrogen vaskes lett ut, og overgjødsling/tilleggsgjødsling kan være høyst aktuelt i vekstsesongen. For svak gjødsling med kalium fører til mørkfarging av råskrelte poteter og støtblått. Jordprøve er viktig! Magnesium (Mg). Mangel eller underdekning av dette næringsstoffet kan lett føre til mangelsykdommer i potet. Mg-Al bør være over 6-7. Magnesiummangel viser seg på bladene i form av at bladvevet mellom bladnervene får en blekgrønn farge. Ved sterk mangel kan avlingen bli redusert. Spesielt hvis jorda er sur kan avlingsnedgangen bli betydelig. Kalsium (Ca). Viktig næringsstoff. Ca-AL tall bør være på Jord med lite kalsium bør få overgjødsling med for eksempel kalksalpeter.

25 Gjødsling med husdyrgjødsel På grunn av lang periode med næringsopptak, utnytter poteten husdyrgjødsel godt. Men næringsstoffene i husdyrgjødsel varierer mye. Spesielt gjelder dette nitrogen som tapes lett både ved lagring og spredning. I kommersiell potetdyrking er denne usikkerheten så stor at husdyrgjødsel brukes i liten grad. Gjødselmengder/-normer Det er ikke lett å sette opp normgjødsling til potet - det er mange usikkerhetsmomenter. Mengde og type gjødsel varierer etter veksttidas lengde, forgrøde, potetsort og jordanalyse. Vi kan bruke tabellen fra Nibio (se under) som en rettesnor ved tildeling av gjødsel. En må være oppmerksom på at all gjødsling må tilpasses lokale forhold. Gjødslingsnorm til potet Forventet avling 2,5 tonn 3 tonn 3,5 tonn 4 tonn N-behov, kg/daa P- behov, kg/daa 3,25 3,5 3,75 4,0 K-behov, kg/daa 14 15,5 17,0 18,5 Kilde: NIBIO Foto: Ingrid Myrstad

26 JORDBÆR Jordbærsorter Ingrid Myrstad Mob E-post: NLR Nordland Det skjer svært mye innen dyrkingsteknikk i jordbærproduksjonen. Vi snakker om tradisjonell dyrking på friland, dyrking i plasttunnel/veksthus og bruk av produksjonsklare planter i jord eller i kunstig dyrkingsmedium (mest vanlig i plasttunnel/veksthus). I 2015 ble det tillatt å importere planter fra utlandet. Import har ført til at vi har fått tilgang på mange sorter og mange av disse er ikke prøvd i nord. Vi skal i denne oversikten fokusere på sorter som er utprøvd i nord og som kan anbefales. Foto: Ingrid Myrstad Sorter Bruk sertifiserte jordbærplanter. Disse kjøpes hovedsakelig gjennom Norgro AS. Bestilling av planter bør skje året i forveien og spesielt gjelder dette for de som trenger mange planter. Norgro AS melder at de allerede er utsolgt for sortene Polka, Frida, Senga Sengana, Saga, Bounty og Malwina. Norgro AS har fremdeles planter av sortene Korona, Rumba, Nobel, Honeoye og Florence pdf

27 Av de nevnte sortene er Bounty, Malwina og Florence for seine for Nord-Norge. Honeoye er en gammel sort som er svært vintersvak. Rumba er prøvd kun en gang i Nord-Norge (i plast-tunnel) og har fine bær, men er avhengig å høstes helt moden for å ha akseptabel smak. Vi anbefaler: Zephyr er en gammel sort som i dag hovedsakelig dyrkes i Nord-Norge. Tidligsort med bra bærstørrelse og akseptabel smak. Sorten forsvarer sin posisjon lengst nord på grunn av god overvintring. Nobel er en ny, norsk sort. Som Korona i tidlighet eller noe tidligre. Fine bær med god farge. God smak. Veldig sterk mot råte (gråskimmel). Ankepunktet mot sorten er småfallent bær og derfor avling "midt på treet". Blir kanskje aldri en stor kommersiell sort, men bør absolutt være interessant i småhager. Korona er hovedsorten til konsum i Norge og er kjent for sin gode smak også her nord. Sorten har hos oss gitt bra avling med fin bærstørrelse. I forsøksfelt er det registrert en del frasortering pga gråskimmel, knartbær og små bær. Sorten forsvarer sin plass i det nordnorske markedet. Polka er som Korona i tidlighet. Plantene har middels kraftig vekst med mange kroner. Bærstørrelsen går fort ned etter 2. avlingsår. God smak. Polka er meget vinterherdig. Svak mot lærråte og rotstokkråte. Frida er en norsk sort som har fine, store bær med god smak. Sorten er kraftigvoksende og må ikke plasseres på den feiteste jorda. Forsiktig gjødsling. Sortene er svak mot mjøldogg, men dette fører normalt ikke til problemer på friland. Et par dager seinere enn Korona. Saga er en ny norsk sort. Tidlighet som Korona, men med et større avlingspotensial enn denne. Noe ujevn bærform. Bra bærfarge og akseptabel smak. Har ikke overbevist i forsøk her nord, men bør absolutt prøves ut mer. Foto: Ingrid Myrstad

28 Frøblandinger fra Fiskå Mølle Nord-Norge Strand nr % Timotei Noreng 20 % Engsvingel Norild Strand nr. 2 55% Timotei Noreng 15 % Engsvingel Norild / Vinjar 20 % Engrapp Monopoly 10 % Rødkløver Reipo/Lars Strand nr % Timotei Noreng 30 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly Strand nr % Timotei Lidar 25 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Monopoly 15 % Rødkløver Reipo Strand nr % Timotei Noreng 20 % Timotei Lidar 15 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly 10 % Rødsvingel Leik 10 % Rødkløver Reipo 5 % Hvitkløver Norstar/Undrom Strand nr % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly 5 % Engkvein Leikvin Strand nr % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Monopoly 10 % Rødkløver Reipo 5 % Hvitkløver Norstar/Undrom Strand nr % Timotei Lidar 40 % Timotei Grindstad 10 % Engsvingel Fure 10 % Engsvingel Norild Strand nr % Timotei Lidar 35 % Timotei Grindstad 10 % Engsvingel Norild 10 % Engsvingel Fure 10 % Rødkløver Lea Strand nr % Timotei Lidar 20 % Timotei Grindstad 15 % Engsvingel Fure 10 % Engsvingel Norild 25 % Engrapp Monopoly 10 % Hvitkløver Litago/Hebe Surfôr og høy. En hardfør og svært vintersterk blanding uten kløver. Inneholder bl.a. Noreng, vår mest vintersterke timoteisort. Spesielt godt egnet for Nord-Norge og fjellstrøk i Sør-Norge. Surfôr (evt. beite). En hardfør blanding med vintersterke sorter og som ligner Strand nr. 1, men inneholder i tillegg engrapp og rødkløver. Engrapp gjør enga mer varig, samt at den vil tåle bedre beiting. Kløveren hever kvaliteten de første engåra. Spesielt egnet for Nord-Norge og utsatte fjellområder i Sør-Norge. Surfôr, beite og høy. En svært anvendelig blanding uten kløver for nordlige strøk, samt utsatte fjellbygder i Midt- og Sør-Norge. Inneholder nordnorske og vintersterke sorter av timotei og engsvingel. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen også godt egnet til beiting. Kan også erstatte Strand nr. 7. Surfôr (evt. beite). En sørnorsk blanding tilpasset kyststrøk i Nordland/Troms med lang vekstsesong. Består av vintersterke sorter som gir store avlinger i både 1. og 2. slått. Tilsatt 15 % tetraploid rødkløver. Surfôr og beite (evt. høy). En god og mye brukt blanding med kløver for utsatte fjellområder og nordlige strøk. En bred sammensetning, bestående av vinterherdige sorter, gir muligheter ved ønske om langvarig eng. Innslag av engrapp og hvitkløver gjør den godt egnet til beiting. Kløveren gir generelt kvalitetsøkning av fôret. En liten andel hardfør rødsvingel, sikrer varigheten av enga ved tørre og skrinne forhold. Surfôr, beite og høy. En blanding som egner seg godt til sauebruk, der det beites en del. Ligner Strand nr. 3, men har engkvein i tillegg. Populær i Sør-Trøndelag, spesielt Oppdalsregionen. Surfôr og beite. En hardfør og allsidig sortsblanding med kløver for høyereliggende strøk i Midt- og Sør-Norge. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen sammen med hvitkløver også godt egnet til beiting. Surfôr og høy. En god blanding uten kløver for dalstrøk i Midt- og Sør-Norge. Brukes en del både i Trøndelag og Ottadalen. Består av både sør- og nordnorske sorter, noe som gir den et bredt bruksområde. Surfôr (evt. høy). En svært anvendelig blanding, lik Strand nr. 9, men med kløver. Aktuell over store deler av Midt-Norge i tillegg til dalstrøka i Sør- Norge. Populær i Gudbrandsdalsområdet, Østerdalen, samt Sør- og Nord- Trøndelag. Beite (evt. surfôr). Vår mest typiske beiteblanding. Er en robust og varig blanding bestående av både nordlige og sørlige sorter som til sammen gir fôr av god kvalitet. Egnet for både Midt-Norge og dalstrøka i Sør-Norge. Inneholder en god andel engrapp og hvitkløver som gjør blandingen godt egnet til beiting. Et godt alternativ til langvarig eng/beite.

29 HMS TENK SIKKERHET! Varme arbeider sertifikat gjelder også for bønder og landbruket fra Forsikringsselskapene stiller krav til sertifikat for utførelse av varme arbeider gjennom sine sikkerhetsforskrifter. Fra gjelder dette også bønder og deres ansatte som benytter sveiseapparat, vinkelsliper og lignende utstyr på gården. Kurs arrangeres nå rundt omkring i NLR Nordland sitt område. Traktor langs vei Våren er hektisk tid med mange timer på traktor på jorder og langs vei. Årlig leser vi om uvettig traktortransport langs veiene. Brede redskaper som skaper farlige situasjoner. Lysutstyr som ikke virker på hengere og utstyr. Last som ikke er sikret osv. Vær tydelig og vis hensyn i trafikken! Bruk speilene og gi tegn! Husk å sikre rundballer. Bruk stropper og festeordning som holder rundballene sikret. Reaksjoner ved kontroll Flere bønder har fått førerkortet grunnet farlig transport langs vei. Rundballespyd og pallegafler som på forbudt langs vei. inndratt bildet er SETEBELTE REDDER LIV! Hastigheten er høy på dagens traktorer, mange kjører 50km/t. Ofte transporteres det tunge lass med traktor og veier mange tonn. Kjøreegenskapene til traktoren endres. Bremser og stabiliteten påvirkes. Setebeltet er din sikring og kan redde ditt liv! Tips Lange dager med traktorkjøring sliter på kropp og sinn. Ta regelmessige pauser og strekk ut kroppen, tøy og bøy. Dette liker kroppen din Mosjon styrker kroppen og takler belastningene bedre. En godt forberedt kropp takler harde anstrengelser bedre. og arbeidsdagen blir enklere.

30 Norsk Landbruksrådgiving Nordland Industriveien 1B, 8680 Trofors Telefon: / Epost: nordland@nlr.no Web: Landbruk Nord Postboks 113, Storsteinnes Telefon: E-post: landbruknord@nlr.no Web:

31 Notater:

32