Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Transkript

1 Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

2 Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess.

3 Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

4 Hvorfor Thess? Tommy Haakon Edina Silje Synne

5 Vi er en familie som bor på og driver gården Nordre Ydersbond som ligger helt i sørenden av Hemnessjøen ca en time sørøst for Oslo.

6 Hovednæringen har vært økologisk melkeproduksjon siden Hele gården drives økologisk. Dvs uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Driver ca 700 mål jord. Det meste til gras og beiter, korn stort sett bare i gjenlegget.

7 Fra januar 2014 er det bare hester på gården. Grunnen til at vi har sluttet med ku er at Tommy er blitt allergisk mot miljøet i fjøset. Vi har leid bort melkekvota i fem år og det blir nå et opphold i melkeproduksjonen til barna har tatt utdannelse, så får vi se hva fremtiden bringer

8 Vi tilbyr Oppstalling, løsdrift, beiter.

9 Målet er å drive et kvalitetsoppdrett av hester som er godt rustet for livet som konkurransehest. Vi legger vekt på mye og riktig bevegelse og riktig ernæring. En viktig brikke på veien er gode og sunne beiter.

10 Starten er føllene og deres mødre

11 Hva tenker vi er gode og sunne beiter? Nok og godt areal Riktig sammensetning av grasarter Gjødsling og kalking Pussing av beitet Omlegging til riktig tid Skiftebeiting Ulike dyrearter

12 Nok og godt areal Viktig å vurdere kvaliteten på beitet i forhold til antall dyr som går der og hva slags type dyr. Voksne hester med kun vedlikeholdsbehov har vesentlig mindre fòrbehov enn for eksempel føllhopper, føll og unghester. Tanken er at beitet skal være hovednæringskilden hele sesongen.

13 Her har vi en som har fått passe og en som har fått for masse

14 Må ikke glemme nærhet og kos underveis!

15 Vi ønsker god struktur på beitet, med det mener vi at et godt beite bør inneholde: Sletter (innmark) Kupert terreng Godt med ly for vær og vind Naturlig vannkilde, innsjø eller god bekk Vi ønsker at noe av beitet skal være med godt gammelt gras (medisingras)

16 Dette for at resultatet skal bli omtrent sånn

17

18

19

20

21 Riktig sammensetning av grasarter Såfrøblandingen vi har brukt mye inneholder: Timotei ca 50 % (Grindstad) Engsvingel 10 % (Fure) Engrapp 10% (Knut) Italiensk raigras 10 % (Calibra) Rødkløver, kan fort bli dominerende 10% (Lea) Hvitkløver 10 % (Milkanova, Litago)

22 Vi har valgt denne blandingen i forhold til at den tåler klimaet der vi bor godt, har god smakelighet og god næringsverdi. Beiting gir mye tråkk og vi tenker at en blanding som tåler det er viktig. Dette er en proteinrik blanding som egner seg godt til avlshopper, føll og unghester (mjølkeku).

23 Vi driver økologisk og er derfor avhengig av kløveren for nitrogenbinding. Kløveren henter nitrogenet sitt fra lufta. Kløveren gir også godt proteinfòr. Raigraset etablerer seg raskt første året og gir kraftigere eng de to første årene, dårlig på overvintring.

24 Etter et par år overtar timoteien, da er den godt etablert. Timoteien bidrar til god avling over flere år og er smakfull. Før: 15% rødkløver, nå 10 % Denne blandingen kan bli for kraftig det første året pga rødkløveren, derfor har det blitt gitt til mjølkekua, må være sensitiv ved fòring/beiting, vi må antagelig gå litt ned på rødkløveren nå som vi er uten mjølkeku.

25 Vi liker at en del av beitet er gammelt kulturbeite med innhold av urter. Er smakelig for hestene og vi tenker at urtene er med på å bidra til å opprettholde mineraltilførselen. Vi ser at hestene liker å beite her også. Har allikevel alltid saltstein og mineralstein tilgjengelig for hestene.

26 Vi etterspurte i mange år en såfrøblanding som inneholdt blant annet mer urter. Produsentene har ikke vært villige til å lage en slik blanding, sannsynligvis pga lønnsomheten. Morsomt nå er det å se at nye SPIREblandingen til FK inneholder flere urter blant annet Snegleskolm, Tiriltunge, Pimpernell og Esparsett. Vi brukte denne første gang i Ser ut til å gi god eng som hestene liker godt.

27 Esparsett-Pimpernell-Snegleskolm- Titiltunge

28 Noe å ha i tankene? Med disse artene og annen artsmangfold bidrar man også til at biene får gode levekår. Dette tenker vi er viktig å ha med seg i et helhetlig syn på hva beiting har av betydning nasjonalt og globalt. Det er beregnet at biene bidrar årlig til 150 mrd euro til verdensøkonomien!

29 Gjødsling og kalking Viktig å komme ut tidlig, men ikke for tidlig pga kjøreskader. Kjøreskader = lavere avling. Bruker tallegjødsel som nedmoldes ved gjenlegg. Blautgjødsel, må spres minst 30 dager før hestene skal på beite. Viktig med regn rett etter/under gjødsling! Regelmessige jordprøver kalking ved behov, som regel ved fornying av eng.

30 Pussing av beiter Målet er å pusse over beitene så fort som mulig ved hvert beiteskifte. Holder ugras nede. Gir raskere gjenvekst.

31 Kellfri beitepusser

32 Kellfri beitepusser

33 Kuhn beitepusser

34 Kuhn beitepusser

35 Kverneland beitepusser

36 Kverneland beitepusser

37 Skiftebeiting Målet er å bytte beite før det egentlig er tomt. Kjører da over med beitepusser. På denne måten blir det alltids en del gras som sløses bort, men vi tenker at dette gir det mest optimale beitet. Ideell grashøyde er cm på det nye beitet som hestene flyttes til.

38 Ulike dyreslag Det mest optimale er beiting med flere dyreslag som beiter etter hverandre, eks hest-ku el hest-sau Dette gir best mulig utnyttelse av beitet og er også viktig i parasittbekjempelse. Ideelt er å kunne bruke beitet første halvdel til hest deretter til annet dyreslag resten av sommeren.

39 Utfordringer Mye nedbør, opptråkking av beitet. Tørke, gjenlegget blir for dårlig, for lite gras på årets beite. Isbrann Ugras, høymole(syre), tistel, balderbrå, brennesle, sølvbunke

40 Balderbrå-Brennesle-Høymole- Sølvbunke-Tistel

41 Hvordan bekjemper vi ugraset? Kjemisk? Nei! Mekanisk? Ja! Men krever mer av oss, vi må vite litt om ugraset Pussing av beitet Luking Omlegging

42 Høymole bør lukes ved St. Hans-tider (rotløsuka). Unngå åpne flekker etter kjøreskader/isbrann så i med for eksempel raigras eller hvitkløver. Tistel bør lukes ved første blomsterknopp (4-8 blader) Ikke tidlig i vekstsesongen da dette vil spre rotsystemet ytterligere. Er mest kantugras.

43 Brennesle bekjempes best ved pussing, evt fresing, gjentatte ganger og deretter så inn grasfrø.

44 Takk for oppmerksomheten!