Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Transkript

1 Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

2

3 Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden Kina India Resten av verden Korn 1,3 1,1 1,2 1,4 Kjøtt 1,6 2,3 3,0 1,6 Meieriprodukter 1,6 2,3 3,0 1,6 Frukt og grønnsaker 0,8 0,6 0,9 0,9 Andre matvarer 1,0 1,2 1,1 1,0 Forventet prisvekst Perioden Kilde OECD og FAO, 2012

4 Hvorfor mjølk? Utnyttelse av energi og protein hos mjølkeku Omdanning, mjølk/fôr Total Energi 22 % Protein 29 % Spiselig for menneske Energi 363 % Protein 445 %

5 Melk i kostholdet % av dagsbehovet dekket av ½ liter melk Energi 15 Protein 30 Kalsium 67 Fosfor 69 Magnesium 23 Kalium 27 Jod 53 Sink 27 Selen 34 Jern 0 Vitamin D 0 Vitamin A 32 Vitamin E 6 Riboflavin 58 Vitamin B6 15 Vitamin B Folat 28 Tilførsel av mineraler og vitaminer fra ½ liter helmelk i forhold til dagsbehovet hos en aktiv gutt i alderen år. Kilde Helsedirektoratet

6 Fremtidig konsum av norskprodusert mat? Melk Norsk produsert Storfe totalt Storfekjøtt Tonn

7 Produksjon av geitemelk. Status mars 2016

8 120 Drikkemelk per person Hva vil melka bli brukt til? 12 Youghurt med import Youghurt uten import Kg per person År Kg per person 19 16,25 13,5 10,75 Ost med import Ost uten import Hvordan vil endret forbruksmønster endre kravet til sammensetting av melka? År

9 Norsk jordbruk = produksjon av fôr = husdyrproduksjon Buskap Legitimiteten til norsk husdyrproduksjon er at vi utnytter de nasjonale ressursene

10 Billig mat Trygg mat Mat for god helse Effektiv produksjon God dyrevelferd Friske dyr Klima- og miljøvennlig produksjon Utnyttelse av nasjonale ressurser Hva er forbrukernes forventninger?

11 11 Utvikling i mjølkeytelse og kraftfôrandel i mjølkeproduksjonen År Antall årskyr Besetnings-størrelse, årskyr Årsytelse, kg EKM Andel kraftfôr, % , , , , , , , , , , , , , ,

12 FEm kraftfôr per 100 kg EKM og grovfôravling FEm kraftfôr pr. 100 kg EKM 32,0 29,5 27,0 24, Norsk grovfôrkvalitet er den samme i 2014 som i 1990? Vi klarer ikke å ta ut en verdi av bedre grovfôrkvalitet? 22, Årsavdrått, kg EKM 900 Areal fulldyrka Avling, FEm per daa FEm kraftfôr pr. 100 kg EKM 32, ,3 28, ,8 25, Årsavdrått, kg EKM Kilde: Kukontrollen og TINE Mjølkonomi (Tidligere EK)

13 Robust melkeproduksjon - verdikjeden Forbrukerpreferanser Lønnsomhet Marked! Forbruker Produktkvalitet Klima og miljø Optimal produksjon Foredling à Råstoff, industri, produktkvalitet Melkevalitet Klima og miljø Effektiv produksjon Primærproduksjon! Melkeproduksjonen Råstoffkvalitet Dyrehelse Dyrevelferd Hvordan utnytte verdikjeden til økt konkurransekraft?

14 Riktig kvalitet: Tilpassa produkta vi skal lage: Smak Tørrstoff Fettsyreprofil

15 Norsk mjølk- merkevarebygging 1. Hvorfor endre sammensetningen av mjølka? Oppnå sunnere mjølk ved å: a) Redusere innholdet av skadelige stoffer - hvilke? b) Øke innholdet av helsebringende stoffer - hvilke? 2. Hvordan oppnå sunnere mjølka ved fôring? a) Velge «gunstige» fôrmidler b) Spesielle tilsetninger c) Behandling av fôret

16 Grasmelk «Grass-Fed milk» Konsept Utnytte kuas evne som drøvtygger 100 % beitebasert rasjon (gras og urter) Utnytte eng og beiteressurser Utnyttelse av nasjonale fôrressurser Sammenheng mellom rasjonssammensetting og melkesammensetting Fettsyresammensetting Mineraler Vitaminer Driftsopplegg og forretning Hvem definerer driftsopplegget Økologisk? Grasbasert fôring hele året eller i definerte perioder? 100 % grovfôr uten tilskudd av kraftfôr og annet grovfôr Hvor stor merverdi klarer man å ta ut av markedet Nisjeproduksjon Melk med dokumentert annen sammensetting USDA Grass-Fed milk - beite i minimum 120 dager 16

17 Grasmelk produksjonsfaglige vurderinger Fôrbehov og næringsforsyning Krever en god grovfôrkvalitet Beite eller innhøsta grovfôr ( > 6,5 MJ/kg TS 0,92 FEm/kg TS Beite, surfôr og høy Protein som begrenset næringsstoff Grovfôrbasert proteinproduksjon Sommerbasert produksjon Kalving i mars og april Næringskontroll Fôringsstrategier for redusert risiko for produksjonssykdommer Ungdyroppdrett Sinkufôring Rasevalg Avdråttsnivå kg kg ELM/dag NRF, 0 kg kraftfôr NRF, 6 kg kraftfôr 17 STN, 0 kg kraftfôr STN, 6 kg kraftf

18 Grasmelk endret fettsyresammensetting Fettsyresammensetting, % Metta fettsyrer Umetta fettsyrer C 4 C 6 C 8 C 10 C 12 C 14 C 16 C 18 C 18:1 C 18:2 C 18:3 Smørsyre Kapronsyre Kaprylsyre Kaprinsyre Laurinsyre Myristinsyre (54) Palmitinsyre (63) Stearinsyre (70) Oljesyre (4) Linolsyre (-5) Linolen-syre (-11) Melkefett Storfe-fett Grasmelk og endret fettsyresammensetting Økt innhold av umetta fett Oljesyre Redusert innhold av metta fett Palmitinsyre Gunstig forhold mellom omega 3 og omega 6 Lavere fettinnhold i melka

19 40,0 35,0 Fettsyreinnhold (% av fett) i grovfôr. Adler et al, 2012 Palmitinsyre Palmitinsyre 30,0 22,5 b 30,0 25,0 15,0 7,5 a 20,0 Raigras Timotei 0,0 Beite Vinterfôring 15,0 Oljesyre, C18:1c9 20,0 Oljesyre, C18:1c9 13,8 18,8 a 12,5 17,5 b 11,3 16,3 10,0 Raigras Timotei 15,0 Beite Vinterfôring

20 Engfrisk-prosjektet Rairai Prosjektets tittel: Melk med forhøyet kvalitet Endret fettsyresammensetningen med endre fôrtilgang. - beite og innhøstet grovfôr skulle være dominert av raigras - produsentene forpliktet seg til å bruke et spesialkraftfôr 30,00 25,00 Beitefôring - 18 % + 11 % Rapsfrø, 6-8 % i kraftfôret 20,00 g/ 100g fettsyrer 15,00 10,00 Kontroll Engfrisk 5,00 0,00 C4:0 C6:0 C8:0 C10:0 C12:0 C14:0 C14:1 C15:0 C16:0 C16:1 C17:0 C18:0 C18:1 trans C18:1 cis C18:2 C18:3 CLA Palmitinsyre redusert med 18 %. Oljesyre økt med nesten 11%.

21 Robust norsk melkeproduksjon hvordan styrke vår konkurransekraft Celletall. Norden

22 Mjølkeku, kombinert produksjon Spesialisert kjøttproduksjon, ammeku Kimagassutslipp fra storfe Kombinert mjølk/kjøtt vs spesialisert kjøttproduksjon 1 FAO, 2013; 2 Bonesmo et al., 2013; 3 Samlet norsk storfeproduksjon Utslipp av klimagasser, CO 2 -eq per kg produkt Verden 1 Norge 2 Melk Kjøtt Melk Kjøtt 3 2,6 18,2 1,0 17,3 67,6 Landbruket en viktig del av løsningen Norsk storfeproduksjon er i et globalt perspektiv veldig effektiv

23 Ta med hjem! Ytterligere økt press import av matvarer Legitimiteten for vår matproduksjon ligger i utnyttelsen av nasjonale ressurser. Grovfôrarealene og utnyttelsen av grovfôret er nøkkelen Vi har mange viktige konkurransefortrinn som vi må bli bedre til å utnytte Utnytt hele verdikjeden for å styrke konkurransekraften

24 Ta med hjem! Grasmelk er et interessant konsept Økt utnyttelse av norske ressurser Melk med endret fettsyresammensetting Nisjeprodukt Sesongbasert? Eksempel stølmjølk fra Valdres Produksjonsstrategi Krever grovfôr av god kvalitet Forretningsstrategi Økologisk vs konvensjonell Sertifisert produksjon

25 Takk for oppmerksomheten