Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
|
|
- Noah Aune
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse / Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning og problemstilling I Norturas prognose av september forventes underskuddet av storfekjøtt å bli på om lag tonn i 2016, etter at importkvotene er tatt inn. Produksjonen forventes å øke med 2 prosent neste år, mens forbruket forventes økt med 1 prosent, slik at underdekningen reduseres noe. Vi har hatt underdekning av storfekjøtt i mange år. Følgelig er det et markedsmessig potensial for å øke den norske storfekjøttproduksjonen tonn storfekjøtt representerer betydelige inntektsmuligheter for produsent og matindustri. Gitt produsentpris på 52,- kroner per kg tilsvarer produksjonspotensialet knappe 700 mill kroner i bruttoinntekter for produsentene. Hvilke virkemidler skal vi ta i bruk for å dekke det norske markedet med storfekjøtt? Hva må til for at bonden heller vil satse mer på kjøttproduksjon framfor større melkekvote og høyere ytelse? 2 Status Kjøttproduksjonen på storfe har tradisjonelt skjedd i kombinasjon med melkeproduksjon. Avdråtten pr melkeku har økt fra i overkant av 5700 liter pr årsku i 2000 til 7150 i Dette gir behov for færre kyr og totalt får vi også færre kalver og mindre kjøttproduksjon på melkebruka. Nye melkefjøs innebærer store investeringer og mange bygger fjøs med spesialisert melkeproduksjon der oksekalvene selges. Det produseres storfekjøtt hos ca 5000 ammekuprodusenter. Disse har i snitt ca 15 ammekyr pr besetning. Figur 1 viser at antall ammekyr har vært svakt økende, men kompenserer ikke for reduksjonen i antall mordyr i melkeproduksjonen. I dag er over 70 prosent av mordyra melkekyr. Ser man på utviklinga i slaktevekter for ung okse over flere år ligger middel slaktevekt på rundt 290 kg. Produksjonen av storfekjøtt er spredt over hele landet. Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Troms og Finmark har den laveste produksjonen av storfekjøtt, mens vi finner størst produksjon i Rogaland og Oppland fulgt av Trøndelagsfylkene. Det er en svak tendens til at storfekjøttproduksjonen øker på Østlandet sammenlignet med andre landsdeler. 1
2 Antall ammekyr Antall melkekyr Figur 1 Totalt antall mordyr fordelt på ammekyr og melkekyr. 2.1 Markedet Det har blitt noe større rom for økt pris på storfekjøtt etter omlegginga fra kronetoll til prosenttoll på biffer og fileter. Utfordringen er at biffer og fileter utgjør ca 12 prosent av slaktet. Det betyr at prisen må økes mye i sluttmarkedet på disse produktene for at prisen på helt slakt skal kunne økes betydelig til produsenten. Selv om en ikke går i taket på tollvernet med prisen på de resterende 88 prosentene av slaktet, har det markedsmessig vært krevende å løfte prisen på blant annet kjøttdeig som er et volumtungt produkt. Fra 2000 har det samlede norskproduserte melkevolumet vært relativt stabilt, mens det har vært en svakt fallende tendens i produksjonen av storfekjøtt. Prisen på kjøtt og melk har utvikla seg relativt likt. Melkekyrne er mer produktive og har økt sin ytelse med ca 1400 liter sammenlignet med i år 2000, mens alder ved slakt er redusert med ca 2,5 mnd for ung okse i følge data fra storfekjøttkontrollen. Slaktevektene er imidlertid tilnærma stabile i perioden Prisutvikling pr/ liter melk Prisutvikling pr kg storfekjøtt Kvantum storfekjøtt Kvantum melk Figur 2 Utvikling i prisene på storfekjøtt og melk fra 2000 til 2015 (foreløpige tall) og produksjonen av kjøtt og melk. 2
3 3 Kombinasjonskua eller spesialisert produksjon? Når hver ku melker mer, og etterspørselen etter melk er relativt stabil er det også behov for færre kyr i melkeproduksjonen. Vi har ikke politiske virkemidler som regulerer avdråtten. Det er opp til hver produsent å avgjøre avdråtten og dette vil i de fleste tilfeller være økonomisk motivert. Høy melkepris stimulerer til høy avdrått. Høy avdrått og høy melkepris gir god inntekt og sikrer produksjon av melk av norske bønder. Dagens teknologiske løsninger i melkeproduksjonen stimulerer til mer spesialiserte produksjon. Utfordringen med økt avdrått på melkekua er at dette kan gå på bekostning av norske fôrressurser. Det krever i mange deler av landet et økt kraftfôrforbruk med høyt energiinnhold. For å framskaffe slikt kraftfôr er det ikke tilstrekkelig med norskprodusert fôrkorn. Importerte råvarer må til for å skaffe fram tilstrekkelig høyt energiinnhold i kraftfôret. Vil man redusere fokuset på høy ytelse hos melkeprodusentene ved å stimulere til økt kjøttproduksjon? 4 Økonomi og endring av tilskudd Vederlaget til arbeid og egenkapital pr årsverk for storfeprodusenter ligger under snittet for jordbruket og er forventa å ligge ca kr under et årsverk med melkeproduksjon i Tallene for 2016 er framregnet og en forventa effekt av jordbruksoppgjøret i Første året med Listhaugs landbrukspolitikk ga store produsenter et betydelig inntektsløft gjennom økte husdyrtilskudd., dette kommer ikke fram i figuren under da det først og fremst var de med flere enn 25 ammekyr som fikk betydelige inntektsutslag Melk og storfeslakt, 25 årskyr. Landet Storfeslakt/ammeku, 30 ammekyr. Landet Totalkalkylen Figur 3 Vederlag til arbeid og egenkapital i kr pr årsverk for bruk med melk, storfeslakt og totalkalkylen for jordbruket. Tallene for 2016 er forventa effekt av jordbruksoppgjøret i Kilde: Budsjettnemnda Hvilke økonomiske virkemidler bør prioriteres for å dekke opp underskuddet av storfekjøtt i det norske markedet? I hvilken grad skal man differensiere mellom landsdeler og er det noen landsdeler hvor økt produksjon av storfekjøtt bør få ekstra stimulans? 3
4 4.1 Pristilskudd til melk eller kjøtt? I dag er det en tilskuddsordning med distriktstilskudd for melk, per liter levert melk. I 2016 er det budsjettert med at det utbetales 592 millioner kroner i pristilskudd melk. Satsene er differensiert etter hvilke sone man holder til i. Det betales også ut distriktstilskudd til kjøttproduksjonen pr kg kjøtt etter hvor i landet man holder til. For å stimulere mer til kjøttproduksjon også på melkebruk og samtidig redusere stimulansen til avdråttsøkningen på melk, kan en vri tilskudd fra distriktstilskudd melk over til distriktstilskudd kjøtt. Nedenfor er det vist et alternativ i vridningen av tilskudd fra melk til kjøtt. Dette medfører en inntektsreduksjon for besetningene som i dag har høy ytelse og en styrking av inntektene for de som produserer mer kjøtt i forhold til melk. I eksemplet under er det vist dagens tilskuddssatser for distriktstilskudd for melk og kjøtt, samt et alternativ forslag hvor satsene for melk er redusert med 30 % til fordel for en økning i satsen for distriktstilskudd kjøtt på 58 %. For å gjøre endringene som er vist under kreves økte budsjettmidler over jordbruksavtalen med ca 100 millioner kroner. 170 millioner kroner er flytta fra distriktstilskudd melk til distriktstilskudd kjøtt. Ytelse 7000 l pr årsku Ytelse l pr årsku Antall melkekyr og liter pr bruk 25 kyr liter liter Antall kg storfekjøtt 6500 kg Sum pristilskudd Dagens tilskuddssatser Distriktstilskudd melk sone D kr 0,44 kr kr Distriktstilskudd kjøtt sone 3 kr 7,35 kr kr Sum Distriktstilskudd og kvalitetstilskudd kr kr kr Alternativt tilskudd med fokus på kjøtt Distriktstilskudd melk sone D kr 0,31 kr kr Distriktstilskudd kjøtt sone 3 kr 11,60 kr kr Sum Distrikts og kvalitetstilskudd kr kr kr Endringer som følge av tilskuddsomgjøring Distriktstilskudd melk sone D kr kr Distriktstilskudd kjøtt sone 3 kr kr Sum Distriktstilskudd og kvalitetstilskudd kr kr Kolonnen til høyre viser at bruket får totalt like mye i tilskudd etter omleggingen. For et snittbruk med 25 årskyr med en ytelse på 7000 liter betyr dette en svekking i økonomien for melk og en økning for kjøtt. Det relative forholdet mellom kjøtt og melk endres med over kroner. Forholdet endres med kroner for bruk med høy ytelse. Endringene vil være tilfordel for produsenter som produserer relativt mer kjøtt i forhold til melk. Gir tiltaket som er foreslått over økt kjøttproduksjon uten at det går på bekostning av melkevolumet? 4
5 4.2 Kvalitetstilskudd Kvalitetstilskuddet på storfekjøtt er et viktig tiltak for å stimulere til produksjon. I 2013 ble det innført et kvalitetstilskudd til alt storfeslakt (unntatt kategori ku) med kvalitet O eller bedre. Fra 2016 er tilskudd på 4,- kr pr kg kjøtt. Storfekjøttproduksjonen er en langsiktig produksjon. Det vil derfor ta tid fra innføring av virkemidler til en ser resultat i form av økt kjøttproduksjon. I eksemplet under er hensikten å vise hvordan endringer i tilskuddet kan bidra til å styrke økonomien i spesialisert ammekuproduksjon sammenligna med melkebruket. Kg produsert kjøtt og andel berettiga kvalitetstilskudd er henta fra referansebruken. I alternativ 2 og 3 er 100 friske budsjett millioner brukt til å styrke kvalitetstilskudd storfeslakt for klasse O eller bedre. I alternativ 3 er det i tillegg brukt 170 millioner ekstra på distriktstilskudd kjøtt. Satser pr kg Refbruk 1 25 melkekyr Refbruk 8 30 ammekyr Totalt slakt i kg Annet storfeslakt i kg % av annet storfeslakt berettiga kvalitetstilskudd 95 % 90 % Dagens satser sone 3: Distriktstilskudd (alt slakt) kr 7,35 kr kr Kvalitetstilskudd (klasse O eller bedre) kr 4,00 kr kr Sum kr kr Alternativ 2 (dagens distriktstilskudd+ 2,2 kr økning i kvalitetstilskudd) Distriktstilskudd (alt slakt) kr 7, Kvalitetstilskudd (klasse O eller bedre) kr 6, Sum Alternative 3 Satsing på kjøtt (170 millioner kroner ekstra på distriktstilskudd kjøtt +100 mill ekstra på kvalitetstilskudd) Distriktstilskudd (alt slakt) kr 10,00 kr kr Kvalitetstilskudd (klasse O eller bedre) kr 6,20 kr kr Sum kr kr Endringene vist i alternativ 3 vil gi en økning i vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk for referansebruket med ammeku på kr pr årsverk, mot en økning på kr pr årsverk for bruka med melk. En målretta bruk av tilskudd for å bedre økonomien i spesialisert storfekjøttproduksjon kan være å differensiere tilskuddet, f.eks. gi ytterligere økonomiske tilskudd til klasse O+. Det vil kreve mindre økninger i den totale bevilgningen når tiltaket målrettes mot spesialisert storfekjøttproduksjonen sammenlignet med å kreve økt tilskudd for hele volumet. Hvordan vurderes nivået på kvalitetstilskuddet? Er det viktig å målrettet tilskuddet mot spesialisert storfekjøttproduksjon, eller skal en videreføre gjeldende innretning der en treffer hovedtyngden av all produksjon? 5
6 5 Klimagassutslipp fra storfeproduksjonen Kjøttproduksjon med ammekyr gir høyere klimautslipp av blant annet metan da det er en ekstensiv produksjon med stort fôrbehov i forhold til antall kilo kjøtt. Likevel må man vurdere de samlede effektene. Utslippet av klimagasser per kg kjøtt øker med økt ytelse per ku fordi det blir behov for mer kjøtt fra ammekupopulasjonen for å nå produksjonsmålet. Det økte utslippet av klimagasser fra kjøttproduksjonen vil være i samme størrelsesorden som reduksjonen fra melkepopulasjonen. I følge forsker Odd Magne Harstad har følgelig melkeytelsen per ku relativt liten virkning på utslippet av klimagasser fra storfesektoren samlet sett. Ammekyr er en viktig del av beitedyra i Norge og bidrar til økt karbonbinding gjennom beite. De er en god utnytter av norske fôrressurser. Antall storfe på utmarksbeite har økt siden Spesialisert storfekjøttproduksjon har, i motsetning til melkeproduksjonen, ingen kvoter eller konsesjoner som direkte regulerer geografisk fordeling, ei heller bruksstørrelse. I utgangspunktet er storfekjøttproduksjonen en ekstensiv produksjon som trenger tilgang på grovfôrarealer. En vridning i virkemiddelbruken til større besetninger kan påvirke den geografiske plasseringa av ammekuproduksjonen. Det vil være avgjørende å finne virkemidler som gjør at ammekuproduksjonen øker uten at det går på bekostning av kornarealene. Utfordringene man ser i dag ved å differensiere betydelig mellom soner er at det kan gi tilskuddstilpassninger i form av kjøp og salg av dyr. 6 Rekruttering og investering Langsiktigheten i produksjonen av storfekjøtt kan gi utfordringer i for nye storfekjøttprodusenter. Investeringsordninger vil generelt bidra til redusert kapitalintensitet, bedret likviditet og kan indirekte gi bedre økonomi i drifta og et incentiv til økt satsing. I 2014 ble det innvilget 141 tilsagn til storfekjøtt. Det store flertallet av søknadene som mottok støtte får en økning i produksjonsomfanget. Totalt fikk disse 60,5 millioner kroner i tilskudd. I alt ble det utbetalt 317 millioner kroner i investeringsstøtte til husdyrproduksjonene i Oppsummering Reduksjonen av mordyr i melkeproduksjonen gir redusert produksjon av storfekjøtt. For å dekke etterspørselen må man i ytterligere grad stimulere til økt kjøttproduksjon hos melkeprodusentene eller satse mer på spesialisert kjøttproduksjon gjennom økonomiske virkemidler. For å styrke kjøttproduksjonen på kombinasjonskua, kan en vri tilskudd fra melk til storfekjøtt. Ved f.eks å redusere distriktstilskuddet for melk, og øke distriktstilskuddet for kjøtt, oppnår man i tillegg å redusere stimulansen til avdråttsøkning i melkeproduksjonen. Et annet viktig virkemiddel er kvalitetstilskuddet som vil kunne ha en sterk produksjonsdrivende effekt og dermed være målrettet for å få opp produksjonen. 6
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerNorges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerUtredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016
Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Rapport: Avdeling: Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr Landbruksproduksjon Dato: 12.2.2016
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerEkspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA
Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene
DetaljerHva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerØkt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013. Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud
Økt storfekjøttproduksjon i Norge Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013 Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerPresentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker
Presentasjon TYR (TYR/1506201odf/2017) Dyregodagane 03.09.2017 Oddbjørn Flataker Utvikling storfehold areal og antall kyr Utviklingstrekk som påvirker storfeholdet i Norge Utvikling av areal korn og grovfôr
DetaljerJordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen
Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske
DetaljerDet viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.
Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. For lammekjøtt fastsetter Nortura en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår.
DetaljerJakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.
Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder
DetaljerJordbruksforhandlingene 2019/2020 og
Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon
DetaljerNorges Bondelag Norsk Bonde og småbrukarlag. Oslo, 25.02.2013 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013. Oppsummering
1 Norges Bondelag Norsk Bonde og småbrukarlag Oslo, 25.02.2013 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Oppsummering Melkeproduksjon må gis hovedprioritet ved året jordbruksoppgjør. Melkeproduksjon står
DetaljerØkt matproduksjon på norske ressurser
Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
DetaljerTillegg til plansjer Midt-Norge
Tillegg til plansjer Midt-Norge Hvorfor kan vi ikke øke prisen på storfe mer? - men har økt med 30% siden 2006! (kpi økt med 11,5 %) Utbytte skjærekalkylen storfe Indrefilet 1,2 % Ytrefilet 2,0 % Mørbrad
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerINNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014
1 Til Norges Bondelag Norsk Bonde og Småbrukarlag Oslo, mars 2014 INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 SAMMENDRAG Melk- og storfekjøtteproduksjon er en bærebjelke i norsk landbruksproduksjon. Produksjonen
DetaljerNorsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer
Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon
DetaljerØkt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013
Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-
DetaljerAudnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt
Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Anne Bunger AgriAnaylse Notat - 2016 Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Stortinget har vedtatt at innen 2034 må all melkeproduksjon i landet
DetaljerLandbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.
DetaljerStorfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013
Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av
DetaljerJordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus
Jordbruksavtalen Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus Stortinget setter mål. Avtalepartene følger opp Matsikkerhet og beredskap Sikre forbrukerne trygg mat Økt matvareberedskap Landbruk
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerDet viktigste i jordbruksavtalen for melkeprodusenter Målprisen for ku og geitemelk økes med 3 øre
Det viktigste i jordbruksavtalen for melkeprodusenter Distriktstilskudd Sone Endring Ny sats A 0 0 B 0 0,12 C 0 0,37 D 0,04 0,57 E 0,04 0,64 F 0,04 0,73 G 0,04 1,01 H 0,04 1,22 I 0,04 1,80 J 0,04 1,89
DetaljerTilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus
Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
DetaljerMelkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.
LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er
DetaljerProsjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon
DetaljerHvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016
Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk
DetaljerMuligheter for vekst i potetsektoren
Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen
DetaljerKortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 /
Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / 2015 13.02.2015 Innholdsfortegnelse 1 Mandat... 3 2 Forutsetninger for beregningene... 4 3 Endring i budsjettstøtte i millioner kroner
DetaljerErfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»
Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte
DetaljerNorges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning
DetaljerNordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
DetaljerØkonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerAgrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
DetaljerLiten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013
NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger
DetaljerUtvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland
Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland Økt storfekjøttproduksjon i Hedmark FMLA Hedmark Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark 2014-2017 Delprosjekt/Tiltak:
DetaljerFramtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt
DetaljerLandbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd
DetaljerMøte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013
Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt
DetaljerSammendrag 4. Ekspertgruppens råd 5. 1 Innledning og mandat 7
Økt STORFEKJØTTPRODUKSJON i norge rapport fra ekspertgruppen, februar 213 Innhold Sammendrag 4 Ekspertgruppens råd 5 1 Innledning og mandat 7 2 og utviklingstrekk 9 2.1 Markedsutvikling storfekjøtt 9 2.2
DetaljerSammendrag 4. Ekspertgruppens råd 5. 1 Innledning og mandat 7
Økt STORFEKJØTTPRODUKSJON i norge rapport fra ekspertgruppen, februar 2013 Innhold Sammendrag 4 Ekspertgruppens råd 5 1 Innledning og mandat 7 2 og utviklingstrekk 9 2.1 Markedsutvikling storfekjøtt 9
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen
DetaljerJordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,
Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk
DetaljerHedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag
Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert
DetaljerØkt produksjon av rødt kjøtt på norske fôrressurser
Økt produksjon av rødt kjøtt på norske fôrressurser Hvordan få flere mordyr og høyere produksjon? AgriAnalyse Rapport 5 2014 Forfatter Tittel Utgiver Utgiversted Eivind Hageberg, Eivinn Fjellhammer, Margaret
DetaljerDrøvtyggere og klimagasser
Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter
DetaljerUnntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
DetaljerJORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015
JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for
DetaljerSlakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA
Rundskriv 2015-04 Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Bente Malonæs (24 13 10 49), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67) Vår dato: 23.01.2015 Vår referanse:
DetaljerBiffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015
Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier
DetaljerEndringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner
er i arealbruk og antall mordyr 2008-2017 figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner Bakgrunn for publisering av notatet AgriAnalyse jobber for
DetaljerMarkedsordningen for korn
Markedsordningen for korn Kurs i korn og kraftfôrpolitikkeni 14.01.2019 Per Christian Rålm Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerØkonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
DetaljerJordbruksforhandlingene 2015
Jordbruksforhandlingene 2015 Innspill til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNHOLD 1 Hovedtrekkene i Norturas innspill 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2015 - overordna forhold 2 1.2 Jordbrukets
DetaljerMedlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)
Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -410,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd -410,0
DetaljerPrognose 2019 november 18
Prognose 2019 november 18 Prognose 2018 november 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 88 000 104 7 970 1) 99 100 97-3 150 Sau/lam 26 100 98 656 2) 25 500
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerPrognose 2017 november 16
Prognose 2017 november 16 Prognose 2016 november 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 400 100-13 900 Sau/lam 25 250 101 1 006 2) 24 450
DetaljerDisposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?
Landbrukspolitikk Disposisjon Jordbruksoppgjør fra A-Å: Hvorfor landbrukspolitikk? Forhandlingsmaterialet Budsjettnemnda Totalkalkyle - Referansebruk Inntektsbegrep - årsverk Hva er Ramme? Gangen i forhandlingene
DetaljerMARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013
MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner
DetaljerTirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu.
Hedmark Bondelag Tirsdag 14. februar kl. 10.00 på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Fylkesstyret avsetter 2 timer til dette kontaktmøte, og vi beregner 10 minutter (maks 15
DetaljerDagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerStorferasene representert på Storfe 2013
Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,
DetaljerBiologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?
Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? ved Bjørn Gimming, 1.nestleder Norges Bondelag Landbruksovervåking 2016 Seminar Lillestrøm 10.11.2016
Detaljer«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»
«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare
DetaljerSlakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA
Rundskriv 2013-14 Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Torun Bue (24 13 10 43), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67), Bente Malonæs (24 13 10 49) Vår dato: 19.12.2013
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerKonsekvensvurdering av økt stimulans til kjøttkvalitet og beiting i grovfôrbasert husdyrproduksjon
Klaus Mittenzwei Avdeling for økonomi og samfunn Divisjon for matproduksjon og samfunn 6. april 2017 NOTAT Unntatt offentlighet i henhold til 23 Offentlighetsloven inntil jordbruksforhandlingene 2017 er
DetaljerUtviklingen i melkeproduksjon frem mot 2017
Utviklingen i melkeproduksjon frem mot 2017 Eivinn Fjellhammer Notat 2 2013 Forfatter Eivinn Fjellhammer Tittel Utviklingen i melkeproduksjon fram mot 2017 Prosjekt Økonomien i melkeproduksjon Forprosjekt
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerAmmeku - rask vekst, ujevn fordeling
Ammeku - rask vekst, ujevn fordeling Vilde Haarsaker Rapport 4 2019 Forfatter Vilde Haarsaker, Tittel Ammeku rask vekst, ujevn fordeling Utgiver AgriAnalyse Utgiversted Oslo Utgivelsesår 2019 Finansiering
DetaljerNOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
DetaljerTil Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015
Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra
DetaljerTine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.
Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerØkokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
DetaljerVekst uten økt volum?
Vekst uten økt volum? Fremtiden for norsk melkeproduksjon Eivinn Fjellhammer Astrid Een Thuen Rapport 4 2014 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Eivinn Fjellhammer og Astrid Een Thuen Vekst uten
Detaljer