Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Transkript

1 Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand, TFOU Knut Krokann og Erland Kjesbu NILF

2 Situasjon og utfordringer i norsk og trøndersk melkeproduksjon Bakgrunn; Ulik situasjonsforståelse i næring og stat, regionalt og nasjonalt Innhold; Sammenfatting av kunnskap fra ulike undersøkelser og datagrunnlag, samarbeid Tine og NILF, gi et helhetsbilde som grunnlag for felles situasjonsforståelse Resultat; Stabil nasjonal produksjon, men store endringer i hvordan produksjonen foregår konsekvenser for melkeprodusenten, staten og samfunnet.

3 Trekk ved situasjonen Lønnsomhet utfordringer og muligheter Undersøkelser om holdninger og framtidsplaner Investerings- og kapitalbehov Produksjonsutvikling Strukturutvikling Teknologisk utvikling Andre forhold

4 Mjølkeproduksjon og skalavirkninger «Det er klare stordriftsfordeler i melkeproduksjonen. Det er nødvendig med en moderat strukturutvikling for å sikre produsentene økonomiske vilkår som kan bidra til framtidig rekruttering til melkeproduksjon.» (St.meld. nr. 19 ( ), Landbruksdepartementet 1999) «Skalafordelene er entydige for driftsbygningene. Det er behov for både mindre kapital og mindre arbeidskraft per produsert enhet ved økende størrelse. Oppdelt, spredt og bratt areal gjør imidlertid at skalafordelene utendørs varierer mye lokalt og mellom områder.» (Meld.St. 9 ( ), Landbruks- og matdepartementet 2011)

5

6

7

8

9

10

11

12 Variasjoner mellom bruk

13 Volum og lønnsomhet «For landmænd handler det primært om godt købmandskap og god gældshåndtering. Og der er størrelsen ikke så afgørende.» Mogens Ove Madsen, lektor og forskningskoordinator ved Institutt for Økonomi, Politik og Forvaltning på Aalborg Universitet Rammevilkår og politikk betyr sjølsagt mye for lønnsomheten, men dugleik er minst like viktig som storleik

14 Holdninger og framtidsplaner Trendundersøkelsen fra Norsk senter for bygdeforskning Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk (Landbrukets Utredningskontor, Rapport ) Fremtidsplaner for produsenter av kumelk (Landbrukets Utredningskontor, Rapport ) Den nye melkebonden (Landbrukets Utredningskontor, Rapport ) Undersøkelse blant rådgivere i TINE 2010 Motivasjon og framtidsplaner hos melkeprodusenter i Levanger, Verdal, Steinkjer, Snåsa og Nærøy - Trøndelag Forskning og Utvikling Notat 2011:5 Melkeproduksjon i Nord-Trøndelag - Trøndelag Forskning og Utvikling Notat 2011:15 «Analyse Melk i Troms» 2011

15

16

17 Planer for 5-årsperiode Distrikt Øke Som nå Slutte 110 Akershus, Oslo, Østfold 25,36 % 58,69 % 15,95 % 120 Hedmark 28,96 % 51,13 % 19,90 % 130 Gudbrandsdal 17,04 % 62,48 % 20,48 % 140 Valdres/Vestoppland 24,42 % 50,62 % 24,96 % 160 Vestfold/Buskerud 23,96 % 52,34 % 23,70 % 202 Agder og Telemark 26,69 % 48,01 % 25,30 % 234 Jæren 27,17 % 52,81 % 20,02 % 239 Haugaland og Ryfylke 35,31 % 45,88 % 18,81 % 314 Hordaland og Ryfylke 28,11 % 53,14 % 18,74 % 316 Sunnfjord og Sogn 27,40 % 41,86 % 30,74 % 358 Nordfjord og Sunnmøre 27,60 % 45,28 % 27,12 % 410 Orkladal, Nordmøre og Romsdal 34,95 % 45,76 % 19,29 % 420 Fosen, Gauldal og Stjørdal 23,72 % 51,10 % 25,18 % 430 Namdal og Innherred 21,22 % 61,89 % 16,90 % 610 Helgeland 35,59 % 43,47 % 20,95 % 620 Hålogaland 30,51 % 45,04 % 24,46 % 660 Troms og Finnmark 32,13 % 50,85 % 17,02 % Totalt 27,22 % 51,03 % 21,75 % Kilde: Rådgiverundersøkelse i Tine 2010

18 Tabell 13: Dagens hovedbegrensning Driftsform 1 2 Kode Hovedbegrensning Enkeltprodusent Samdrift 1 Driftsbygning Areal Arbeidskraft Økonomi Tilgang på kvote «Om lag 56 % av de som vil drive som nå eller øke produksjonen har dette som hovedbegrensning. Når dette sammenstilles med hvem som har konkrete utbyggingsplaner med hvem som har konkrete utbyggingsplaner nå, ser vi at under ¼ har slike planer».ike planer.

19

20 Oppsummering av undersøkelsene Evne og vilje til økning i produksjonen vil trolig gi stor nok produksjon av mjølk, i hvert fall fram til 2015, men det er store geografiske forskyvninger Tegn til avtakende interesse for kvotekjøp Driftsbygningene ser ut til å være viktigste skranke

21 Investerings- og kapitalbehov Investeres det tilstrekkelig til å opprettholde og øke produksjonen på kort og lang sikt? Er det god nok tilgang på kapital? Er lønnsomheten i prosjektene god nok til at de kan forrente kapitalen? Hvordan kan kapitalkostnadene senkes?

22 Nettoinvestering melkebruk

23 Kilde: SSB

24 Utbygd kapasitet Kilde: Sjelmo og Rye 2010)

25 Omstillingsevne

26 Økologisk vs. konvensjonell

27 Trekk ved situasjonen Lønnsomhet utfordringer og muligheter Undersøkelser om holdninger og framtidsplaner Investerings- og kapitalbehov Produksjonsutvikling Strukturutvikling Teknologisk utvikling Andre forhold

28 Produksjonsutviklingen

29 Produksjon melk, tonn Kilde; BFJ

30 Utvikling i avdrått Kilde; Tine EK

31 Total kvotemengde etter ulike kvotestørrelser (2012) Kilde; SLF/FMLA

32 Relativ utvikling i «markedsandeler» landsdelsnivå (Kilde: BFJ)

33 Relativ utvikling i melkeproduksjon bo- og arbeidsmarkedsregioner

34 Produksjonsmuligheter framover Landbruksmeldinga fastslår årlig økning i produksjonen Importen av meierivarer øker, spesielt ost og yoghurt Befolkningsvekst, men nedgang i forbruket av melkeprodukter pr innbygger spiser opp vekstmuligheten Hva kan vi forvente av produksjonsøkning på melk nasjonalt og i Trøndelag? Hva er produksjonspotensialet? (kvoteordningen, kapasitet og kapitalbehov, lønnsomhetsutfordringen) Nasjonalt ; avhengig av grensevernet utnyttelse av handlingsrom (kronetoll-prosenttoll) Trøndelag; avhengig av kvoteordningen og melkeprodusentene

35 Strukturutviklingen

36 Strukturutviklingen i melkeproduksjon Kilde; BFJ

37 Utvikling bruksstørrelse Kilde; Tine EK

38 Kvoteomsetning, pris salg av kvote Kilde; Tine og BFJ

39 Kvoteomsetning og leie Trøndelag Kilde; Tine og BFJ

40 Teknologisk utvikling

41 Antall bruk med melkerobot

42 Fylkesvis fordeling av roboter Kilde; Tine

43 Melkeproduksjon på robot Kilde; Tine Andel robotfjøs: 8 % Andel av kyr i robot; 17 % Andel av melk levert meieri fra robot: 19 %

44 Økonomi robot/ikke robot Sammenstilling av EK-tall for bruk med og uten AMS TINE Effektivitetsanalyse 2010: Ikke AMS (n=155) AMS (n=104) Antall årskyr 52,9 54,6 DB uten tilsk. Mjølkepr. Pr.årsku DB uten tilsk. Storfe Pr.årsku DB med tilskudd Storfe Pr. årsku Driftsoverskudd Storfe Pr. årsku Familiens arb.fortjen Pr. årsku Mjølk fôr kr/liter 2,91 2,90 Veterinærkostnader kr/liter 0,10 0,10 Forbruksartikler kr/liter 0,11 0,11

45 Andre trekk i forhold til intensiveringa Effektivisering inne i fjøset, men begrensede muligheter ute på jorda Intensiveringen stimulerer ikke til beiting og bruk av norske fôrressurser økende kraftfôrimport Utfordringene i forhold til økologisk produksjon (marked og krav til støtte) driver også i retning av intensivering

46 Utvikling i grovfôrpris Kilde; Tine EK

47 Situasjonen oppsummert - hovedtrekk Stabil nasjonal produksjon og trolig lite rom for produksjonsøkning men store endringer i driftsopplegg og struktur, mulige endringer i geografisk fordeling Lønnsomhetsutfordringer, risiko og sannsynligvis stort investeringskapitalbehov Kompetansebehov Press på markedssiden; økende import, fallende forbruk pr innbygger sannsynligvis ikke produksjonsvekst på linje med befolkningsveksten Dilemma produksjon og marked; viktig å holde produksjonen oppe (bevare importvernet, volum industri etc) samtidig som en ikke må produsere for mye (lavere lønnsomhet) Dilemma politikk og virkemidler målkonfliktene og prioriteringer; produksjon og/eller andre landbrukspolitiske mål Produksjonen sannsynligvis opprettholdt, men på hvilken måte?

48 Norsk melkeproduksjon i 2020