Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Transkript

1 Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert og flere områder i Nord-Norge er i ferd med å få samme negative utvikling. Utbygging og modernisering ser ut til å få redusert omfang, samtidig som det er minst like mange som slutter. Flere må satse og færre må slutte. TINE Nords prosjekt Melk i Framtida har gitt et meget godt grunnlag for utvikling i melkeproduksjonen, men vi er avhengige av helt nødvendige rammevilkår for å lykkes: Vilkår for investeringer må bedres gjennom bedre tilskuddsordninger og bedre lånevilkår. Dette er spesielt for landsdelen i og med at byggekostnadene er høyere. Økonomien i produksjonen må gis et skikkelig løft gjennom best mulig prisuttak og nødvendige budsjettmidler. Den urimelige forskjellen som er på AK-tilskudd i landsdelen på areal under og over 250 da må rettes opp. Kvoteordningen må inngå i jordbruksforhandlingene før det eventuelt gjøres radikale forandringer. Ved årets jordbruksavtale må det gis klare signaler fra myndighetene om satsing på På følgende områder må det skje kraftige forbedringer: 1. Bedre vilkår for investeringer i modernisering og nybygg Vi kan registrere at moderniserings- og investeringstakten i melkeproduksjonen er alt for liten både sett ut fra hvor mange som slutter og ut fra behovet for fornying/vedlikehold. Bare i Troms er behovet for investeringer beregnet til ca 300 båsplasser i året, mens vi har omtrent 30% av behovet. Omtrent samme gap har vi i Nordland og Finnmark. Vi vil peke på: Vilkårene for investeringer må bedres betraktelig. Dette gjelder både tilskudd og lånevilkår. Vi ser at utbyggingsaktiviteten er i ferd med å stagnere. Årsaken er at økonomien i prosjektene blir for dårlig. Byggekostnadene i landsdelen er naturlig nok høyere enn i resten av landet, og nå må vilkårene bli bedre. Troms fylke er akkurat nå mest utsatt. Det må settes av tilstrekkelig midler i slik risikokapital. Rammene som Innovasjon Norge rår over i landsdelen må ikke være et hinder for utvikling av Investeringsvirkemidlene må ut av jordbruksavtalen og knyttes til myndighetenes budsjettmidler. 2. Det må stilles til rådighet risikokapital til nødvendige investeringer Vi vet at det er flere som ønsker å satse i melkeproduksjonen enn det er rammer for. Nå er det kritisk å få tilfredsstillende ordninger på plass uten at det går ut over ordningene for øvrig i jordbruksavtalen. 1

2 Spesielt er det viktig at det stilles til rådighet kapital til dem som ønsker å investere i eksisterende driftsapparat. Her må det komme på plass gode ordninger. Når det gjelder nybygg og endringer til større produksjonsvolum, må både rammer og ordninger styrkes betydelig. 3. Økonomien i produksjonen må gis et skikkelig løft Det kan se ut som et godt år for TINE kan gi et et helt nødvendig bidrag til melkeprodusentene i Dette må ikke være et moment i forhandlingene for 2011 fordi økonomien i melkerpoduksjonen fortsatt er for dårlig. Bunnlinja må bedres betraktelig gjennom bedre rammevilkår. Prisene på innsatsfaktorene øker fortsatt sterkt samtidig som det er begrenset hva en kan ta ut i melkepris under til dagens importregime. Det betyr at en gjennom jordbruksavtalen må styrke økonomien i melkeproduksjonen gjennom budsjettmidler. Inntektsutviklingen i melkeproduksjonen er for dårlig for for å sikre nødvendig norsk råstoff til meieriindustrien. Nå trenger vi å holde flest mulig driftsenheter i fortsatt drift for å opprettholde produksjonen. Det er relativt mange som har gjort betydelige investeringer, og disse er avhengige at et skikkelig inntektsløft for å få en akseptabel inntektsutvikling. Ved årets oppgjør må inntektene tas gjennom budsjettmidler slik at landet ikke legges åpent for import. Budsjettmidlene kan være: - Distriktsvirkemidler - Landskapspleie og miljøtiltak - AK - tilskudd - Velferdsordninger 4. Skatt og avgifter, og forenklinger - Pensjonsgivende inntekt På melkebruk er det behov for store investeringer, og mange bruksenheter har stor gjeld. Ved dages ordning framkommer pensjonsgivende inntekt etter at renter på foretaksgjeld er trukket fra. Dette betyr at personer med stor gjeldsbelastning i liten grad opparbeider seg pensjonsgrunnlag. Avtalepartene må komme fram til bedre ordninger slik at spesielt unge bønder som satser ikke ender som minstepensjonister. Det må bli gjort endringer med beregningsgrunnlaget for pensjonsgivende inntekt. - Redusert arbeidsgiveravgift og lette i andre avgiftsordninger. - Forenklinger Det er ikke tvil om at de mange ordninger som gården må forholde seg til som en liten bedrift, medfører ressurser til administrasjon og oppfølging. Vi registrerer at regjeringen har kommet med forenklinger som gjelder småbedrifter (revisjon.) som er meget godt mottatt. Vi mener et liknende arbeid burde ha vært gjort med hensyn til ordninger med mer som gården som bedrift må forholde seg til. Dette burde kunne føre til en enklere hverdag for bonden som bedriftsleder. 2

3 5. AK-tilskudd i sone 5 og 6 AK-tilskuddet skal avspeile forskjellig kostnadsnivå i fôrproduksjonen. Dagens satser er slik: Sone Over % reduksjon da 250 da over 250 da Sone ,6 Sone ,0 Sone ,1 Sone ,1 Sone ,4 Sone ,4 Sone ,0 Driftsulempene over og under 250 da kan umulig være forskjellig. Dersom de er det, må det i så fall være at areal over 250 da har dårligere arrondering i sone 6 og dermed større driftsulempe. I sone 6 må AK-tilskuddet økes til kr. 400,- for arel over 250 da. RS ser at det også er behov for justering i sone 5. Det vil da bli en logisk sammenheng med forskjellene i øvrige soner, og også henge sammen med tilskuddets begrunnelse. 6. Spesielt om samdrifter Samdriftene står for omtrent 30% av melkemengden i TINE. For å sikre mangfold og rekruttering i melkeproduksjonen, er det viktig at samdrifter gis rammevilkår slik at de framstår som et aktuelt alternativ. Forslag på nye kvoteforskrifter vil gi store negative konsekvenser for små, reelle samdrifter. Det er derfor nødvendig at avtalepartene går gjennom samdriftenes rammebetingelser og virkemidler sett i lys av en ønsket utvikling i 7. Importforhold RS registrerer hva som skjedde med hensyn til importordning ved siste jordbruksavtale, og er fornøyd med det. RS ber TINE SA fortsatt jobbe aktivt for å bedre importvernet innenfor de muligheter som fins. Fortsatt er norske melkeprodusenter avhengige av å bedre inntektene gjennom budsjettmidler. 8. Velferdsordninger En av de viktigste utfordringene for enkeltpersonforetakene, og spesielt for rekrutteringen til disse, er ordnet ferie og fritid. Disse ordningene må bygges ut og styrkes betraktelig. Avtalepartene må på nytt se på landbruksvikarordningen. Den fungerer etter styrets oppfatning, for dårlig. 3

4 9. Kvoteordningen Det vises til egen uttalelse om forslag til ny kvoteforskrift fra departementet. Fortsatt må melkemarkedet reguleres gjennom en hensiktsmessig kvoteordning og ordningen må være et landbrukspolitisk instrument. Dagens omsetningssystem for kvoter var et resultat av et ønske om færre og større bruksenheter i næringa. Vi er nå i en situasjon der det utfordringen er å opprettholde både antall og volum. RS ønsker ikke en sterk liberalisering av kvoteordninga og vil sterkt tilrå at avtalepartene sammen med TINE SA og Samdriftenes kontaktorgan gjennomgår kvoteordninga som beskrevet i vår høringsuttalelse. Skattemessig er kjøp av melkekvote og kjøp av jord urimelig, og vi ser tendenser til at mange nå fortrekker leie framfor kjøp. Dette må avtalepartene og skattemyndighetene finne en løsning på slik at vilkårene for utvikling av gårsbruk bedres. 10. Spesielt om geitmelk For geitmelkproduksjonen i landsdelen er omstillingsbehovet spesielt påtrengende. Det finnes eksempler på at enkelte miljø er i ferd med å falle sammen. Det må utvikles effektive bygningsløsninger og det må etableres bedre investerings- og finansieringsløsninger. Og det må gis mulighet for nyetableringer. Aktuelle virkemidler for geit: a) Sykdomssanering på geit. - Vi foreslår konkret at det settes av midler i jordbruksavtalen til et pilotprosjekt for sykdomssanering for sau og geit der det er beiteblanding i Nord-Norge. - Midlene til Friskere Geiter må opprettholdes slik at arbeidet kan fortsette i samme takt som nå. - Avløsertilskudd i forbindelse med sanering må opprettholdes når det ikke er melkegeiter ved årsskiftet. b) Økonomien i geitmelkproduksjonen må styrkes. Konkret forslås at grunntilskuddet økes med 40 øre per liter, og utmarksbeitetilskuddet økes med 20 kroner pr. dyr. c) Det må tilrettelegges for fellestiltak som samdrifter, fellessetrer og avlstiltak. 11. Markedsordningene Som for importordningene, er det viktig at det blir gjort gjør en grundig og god jobb på dette området. Vi mener også at de fordeler våre konkurrenter på meierisektoren har, nå er moden for revidering. 12. Økologi Vi viser til den offensive satsingen både fra myndighetene og fra TINE når det gjelder økologisk melkeproduksjon. 4

5 Styret i TINE Nord konstaterer at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelig for å få en regional fordeling av økologisk melkeproduksjon, og Nord-Norge henger betydelig etter. Det er behov for ekstraordinære virkemidler i Nord-Norge for at landsdelen skal ta del i utviklinga av økologisk melkeproduksjon, og vi ber om at distriktstilskuddet for økologisk melk økes med 50 øre i Nord-Norge. 13. Andre forhold - Det må fortsatt avsettes midler til forskning på grovfôrproduksjonen i nordlige områder. Aktuelle områder er produksjon av flere plantesorter som kan gi flere innhøstninger og lenger beitesesong samt bruk av naturgjødsel. - Forskning og utvikling på alternative energikilder i landbruket må i sin helhet flyttes ut av jordbruksoppgjøret. 14. Distrikts- og infrastrukturtiltak Som en næring i Distriktsnorge, er melkeproduksjonen med sitt foredlings- og omsetningsapparat avhengig av godt utbygd infrastruktur i landsdelen. Vi tenker her på: Veier, ferger og øvrige kommunikasjonsløsninger Godt utbygde kommunikasjonsløsninger for elektronisk teknologi (bredbånd..). Fraktordninger for drivstoff og øvrige innsatsfaktorer som kan bidra til å gjøre landsdelens næringsliv konkurransedyktig. Aktivt landbruk i hele landet krever transportutjevning. Ved konkurranse i foredlingsleddet må slik utjevning ha offentlig medvirkning. Satsing på landsdelens utdannings- og studietilbud. 5