Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Transkript

1 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk landbruk Arktisk landbruk må styrkes for å fremme et bærekraftig landbruk med arktiske kvaliteter. Innføring av begrepet arktisk landbruk gir nye muligheter innen tradisjonell landbruk, for eksempel styrket kjøtt og melkeproduksjon, samt også muligheter innen bygdenæringer som for eksempel utmarksnæringer, opplevelser og reiseliv. Fylkesrådet ber om at Regjeringen gjennom jordbruksoppgjøret avsetter tilstrekkelige midler til å styrke arktisk landbruk. 2. Bygdeutviklingsmidler Terskelen for å få investeringsvirkemidler er i dag så høy at det i stor grad er kun de største investeringene som blir prioritert. Dette rammer gjennomsnittsbrukene (120 tonn melkekvote) som ønsker å vedlikeholde dagens produksjonsapparat. Investeringslysten innen det tradisjonelle jordbruket i Nordland er høy og det er et betydelig behov for fornyelse av driftsapparatet. Mangelen på offentlige investeringsvirkemidler til bruksutbygging og fornyelse av driftsapparatet, kan på sikt øke bruksnedbyggingen og hemme ungdommen i å satse på landbruket i framtiden. Det er videre behov for økte midler til finansiering av gjødsellager. Mangel på lagerkapasitet hindrer en spredning av husdyrgjødsel på en klimatisk og økonomisk optimal måte. Nivået på tilretteleggingsmidlene må økes fra dagens nivå. Tilretteleggingsmidler er nødvendig for å utvikle og vedlikeholde kompetanse for å skape et robust landbruk samtidig som en utvikler alternative bygdenæringer som tar utgangspunkt i landbruket og landbrukets ressurser. Disse midlene fungerer som en god motivasjonsfaktor for å få i gang lokale prosesser og mobiliseringsarbeid. 3. Regionalt miljøprogram Jordkultur påvirker avlingsresultatet og mengde og kvalitet på egenprodusert fôr. Det er nødvendig å legge inn et ekstra løft innenfor ordningen Regionalt miljøprogram som kan brukes på jordkulturtiltak, for eksempel grøfting. Dette vil også forenkle forvaltningen av virkemidlene ved at de legges direkte til kommunene. 4. Rekruttering, likestilling og kompetansehevning i landbruket Fra 1. januar 2010 fikk fylkeskommunen tildelt ansvaret for forvaltningen av denne tilskuddsordningen. Nordland fylkeskommune fikk tildelt 1,42 mill. kr for Denne ordningen har fungert godt, og har klart avdekket et stort behov for tiltak innenfor dette området. Fylkestinget legger vekt på at ordningen videreføres og at bevilgningen framover styrkes gjennom økte rammer.

2 Det må opprettes en egen ordning som gir mulighet til fondsavsetning for ungdommer som ønsker å bruke oppsparte midler inntjent utenfor landbruket til investering i landbrukseiendommer i forbindelse med generasjonsskifte. 5. Utfordringer for skognæringen Meldinga om kystskogbruket dokumenterer en rekke utfordringer som må tas tak i for at skognæringa skal få en fortsatt positiv utvikling i årene framover. De spesielle virkemidlene som er stilt til rådighet for skognæringa i disse fylkene har fungert bra, men det er fortsatt behov for å styrke og tilpasse virkemiddelbruken. Skogeiernes vilje til å foreta de langsiktige investeringene i skogen er tydelig svekket. Tilskuddsrammen til skogkulturtiltak virker begrensende på aktiviteten og investeringene. Dette virker i tillegg også hemmende på gjennomføringen av tiltakene som er beskrevet i Klimameldingen. Den totale tilskuddspotten må bli større, og spesielt gjelder dette for skogkultur og veier. Fra komiteens behandling: Komiteen har fått seg forelagt Eldrerådets innstilling i saken. FrP fremmet følgende forslag: Nordland Fylkeskommune fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2012: Justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen. Bedre rammevilkårene for bønder som ønsker å satse som selvstendig næringsdrivende på heltid Fremme forslag om nødvendige lovendringer slik at bo- og driveplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom kan oppheves. Endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud. Utvide muligheten for valgfrie organisasjonsformer innen landbruket (jordbruk og skogbruket) med hensyn til drift Endre innretning av produksjonstilskudd for husdyr fra dagens nivådifferensiering til lik produksjonsstøtte pr dyr Endre regelverket for samdrifter, slik at fleksibiliteten blir større og at mulighetene for en variert og allsidig bruksstruktur blir bedre. Oppheve de geografiske begrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter. Oppheve kvotetak innen produksjon Tillate demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse. Bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres. Økt satsing på bioenergi innen landbruket

3 AP og SP fremmet følgende forslag: 1. Inntekt Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk er det begrepet som synliggjør inntekter i jordbruket. Gjennomsnittlig er denne i dag ca kr ,- når en ser landbruket under ett. Til sammenligning er en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2011 ca kr ,-. Dette gapet må tettes og det må derfor legges inn midler i årets jordbruksoppgjør som tetter dette gapet. Dette vil være med på å sikre rekruttering og dagens utøvere. 2. Utflating av arealtilskudd Det er i dag en sterk avkorting av tilskuddssats pr. da. over et visst areal (250 da). Flat sats for alt areal vil sikre bedre inntekt for areal over 250 da. 3. Økt sonetillegg på melk Økonomien i melkeproduksjonen i Nordland er vesentlig dårligere enn de øvrige fylkene i Nord-Norge. En økning av sonetillegget på melk i Nordland vil bedre denne situasjonen. 4. Arktisk landbruk Arktisk landbruk må styrkes for å fremme et bærekraftig landbruk med arktiske kvaliteter. Innføring av begrepet arktisk landbruk gir nye muligheter innen tradisjonell landbruk, for eksempel innen kjøtt og melkeproduksjon, samt også muligheter innen bygdenæringer som for eksempel utmarksnæringer, opplevelser og reiseliv. Fylkesrådet ber om at Regjeringen gjennom jordbruksoppgjøret avsetter tilstrekkelige midler til å styrke arktisk landbruk. 5. Bygdeutviklingsmidler Terskelen for å få investeringsvirkemidler er i dag så høy at det i stor grad er kun de største investeringene som blir prioritert. Dette rammer gjennomsnittsbrukene (120 tonn melkekvote) som ønsker å vedlikeholde dagens produksjonsapparat. Investeringslysten innen det tradisjonelle jordbruket i Nordland er høy og det er et betydelig behov for fornyelse av driftsapparatet. Mangelen på offentlige investeringsvirkemidler til bruksutbygging og fornyelse av driftsapparatet, kan på sikt øke bruksnedbyggingen og hemme ungdommen i å satse på landbruket i framtiden. Det er videre behov for økte midler til finansiering av gjødsellager. Mangel på lagerkapasitet hindrer en spredning av husdyrgjødsel på en klimatisk og økonomisk optimal måte. Nivået på tilretteleggingsmidlene må økes fra dagens nivå. Tilretteleggingsmidler er nødvendig for å utvikle og vedlikeholde kompetanse for å skape et robust landbruk samtidig som en utvikler alternative bygdenæringer som tar utgangspunkt i landbruket og landbrukets ressurser. Disse midlene fungerer som en god motivasjonsfaktor for å få i gang lokale prosesser og mobiliseringsarbeid. 6. Regionalt miljøprogram Jordkultur påvirker avlingsresultatet og mengde og kvalitet på egenprodusert fôr. Det er nødvendig å legge inn et ekstra løft innenfor ordningen Regionalt miljøprogram som kan

4 brukes på jordkulturtiltak, for eksempel grøfting. Dette vil også forenkle forvaltningen av virkemidlene ved at de legges direkte til kommunene. 7. Rekruttering, likestilling og kompetansehevning i landbruket Fra 1. januar 2010 fikk fylkeskommunen tildelt ansvaret for forvaltningen av denne tilskuddsordningen. Nordland fylkeskommune fikk tildelt 1,42 mill. kr for Denne ordningen har fungert godt, og har klart avdekket et stort behov for tiltak innenfor dette området. Fylkestinget legger vekt på at ordningen videreføres og at bevilgningen framover styrkes gjennom økte rammer. Ungdom mellom 20 og 35 år bør få sette av penger i fond med skattefradrag, forslag på inntil ,- pr.år. Ordningen kan sammenliknes med BSU ordningen for ungdom, men skal kun brukes til gårdskjøp og kan kalles GSU. Gårdssparing for ungdom. En slik ordning vil føre til at ungdom som har interesse for gård, kan skaffe seg startkapital gjennom gunstig sparing. Ungdom som starter på slik sparing vil få styrket motivasjon med gårdskjøp som mål. Denne ordningen kan også utvides til å gjelde fiskeri og annen næring. 8. Utfordringer for skognæringen Meldinga om kystskogbruket dokumenterer en rekke utfordringer som må tas tak i for at skognæringa skal få en fortsatt positiv utvikling i årene framover. De spesielle virkemidlene som er stilt til rådighet for skognæringa i disse fylkene har fungert bra, men det er fortsatt behov for å styrke og tilpasse virkemiddelbruken. Skogeiernes vilje til å foreta de langsiktige investeringene i skogen er tydelig svekket. Tilskuddsrammen til skogkulturtiltak virker begrensende på aktiviteten og investeringene. Dette virker i tillegg også hemmende på gjennomføringen av tiltakene som er beskrevet i Klimameldingen. Den totale tilskuddspotten må bli større, og spesielt gjelder dette for skogkultur og veier. Votering: Fylkesrådets innstilling til vedtak fikk null stemmer og falt. FrP`s forslag fikk 2 stemmer og falt. AP og SP`s forslag punkt 1 fikk 5 stemmer for og 5 stemmer imot. AP og SP`s forslag punkt 2-8 fikk 8 mot 2 stemmer og ble vedtatt.

5 Komiteen rår fylkestinget til å fatte følgende: Vedtak 1. Inntekt Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk er det begrepet som synliggjør inntekter i jordbruket. Gjennomsnittlig er denne i dag ca kr ,- når en ser landbruket under ett. Til sammenligning er en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2011 ca kr ,-. Dette gapet må tettes og det må derfor legges inn midler i årets jordbruksoppgjør som tetter dette gapet. Dette vil være med på å sikre rekruttering og dagens utøvere. 2. Utflating av arealtilskudd Det er i dag en sterk avkorting av tilskuddssats pr. da. over et visst areal (250 da). Flat sats for alt areal vil sikre bedre inntekt for areal over 250 da. 3. Økt sonetillegg på melk Økonomien i melkeproduksjonen i Nordland er vesentlig dårligere enn de øvrige fylkene i Nord-Norge. En økning av sonetillegget på melk i Nordland vil bedre denne situasjonen. 4. Arktisk landbruk Arktisk landbruk må styrkes for å fremme et bærekraftig landbruk med arktiske kvaliteter. Innføring av begrepet arktisk landbruk gir nye muligheter innen tradisjonell landbruk, for eksempel innen kjøtt og melkeproduksjon, samt også muligheter innen bygdenæringer som for eksempel utmarksnæringer, opplevelser og reiseliv. Fylkesrådet ber om at Regjeringen gjennom jordbruksoppgjøret avsetter tilstrekkelige midler til å styrke arktisk landbruk. 5. Bygdeutviklingsmidler Terskelen for å få investeringsvirkemidler er i dag så høy at det i stor grad er kun de største investeringene som blir prioritert. Dette rammer gjennomsnittsbrukene (120 tonn melkekvote) som ønsker å vedlikeholde dagens produksjonsapparat. Investeringslysten innen det tradisjonelle jordbruket i Nordland er høy og det er et betydelig behov for fornyelse av driftsapparatet. Mangelen på offentlige investeringsvirkemidler til bruksutbygging og fornyelse av driftsapparatet, kan på sikt øke bruksnedbyggingen og hemme ungdommen i å satse på landbruket i framtiden. Det er videre behov for økte midler til finansiering av gjødsellager. Mangel på lagerkapasitet hindrer en spredning av husdyrgjødsel på en klimatisk og økonomisk optimal måte. Nivået på tilretteleggingsmidlene må økes fra dagens nivå. Tilretteleggingsmidler er nødvendig for å utvikle og vedlikeholde kompetanse for å skape et robust landbruk samtidig som en utvikler alternative bygdenæringer som tar utgangspunkt i landbruket og landbrukets ressurser. Disse midlene fungerer som en god motivasjonsfaktor for å få i gang lokale prosesser og mobiliseringsarbeid. 6. Regionalt miljøprogram Jordkultur påvirker avlingsresultatet og mengde og kvalitet på egenprodusert fôr. Det er nødvendig å legge inn et ekstra løft innenfor ordningen Regionalt miljøprogram som kan

6 brukes på jordkulturtiltak, for eksempel grøfting. Dette vil også forenkle forvaltningen av virkemidlene ved at de legges direkte til kommunene. 7. Rekruttering, likestilling og kompetansehevning i landbruket Fra 1. januar 2010 fikk fylkeskommunen tildelt ansvaret for forvaltningen av denne tilskuddsordningen. Nordland fylkeskommune fikk tildelt 1,42 mill. kr for Denne ordningen har fungert godt, og har klart avdekket et stort behov for tiltak innenfor dette området. Fylkestinget legger vekt på at ordningen videreføres og at bevilgningen framover styrkes gjennom økte rammer. Ungdom mellom 20 og 35 år bør få sette av penger i fond med skattefradrag, forslag på inntil ,- pr.år. Ordningen kan sammenliknes med BSU ordningen for ungdom, men skal kun brukes til gårdskjøp og kan kalles GSU. Gårdssparing for ungdom. En slik ordning vil føre til at ungdom som har interesse for gård, kan skaffe seg startkapital gjennom gunstig sparing. Ungdom som starter på slik sparing vil få styrket motivasjon med gårdskjøp som mål. Denne ordningen kan også utvides til å gjelde fiskeri og annen næring. 8. Utfordringer for skognæringen Meldinga om kystskogbruket dokumenterer en rekke utfordringer som må tas tak i for at skognæringa skal få en fortsatt positiv utvikling i årene framover. De spesielle virkemidlene som er stilt til rådighet for skognæringa i disse fylkene har fungert bra, men det er fortsatt behov for å styrke og tilpasse virkemiddelbruken. Skogeiernes vilje til å foreta de langsiktige investeringene i skogen er tydelig svekket. Tilskuddsrammen til skogkulturtiltak virker begrensende på aktiviteten og investeringene. Dette virker i tillegg også hemmende på gjennomføringen av tiltakene som er beskrevet i Klimameldingen. Den totale tilskuddspotten må bli større, og spesielt gjelder dette for skogkultur og veier. Bent Eriksen komiteleder Johan Petter Røssvoll saksordfører