Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Transkript

1 Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1. Arktisk landbruk Fylkestinget ser positivt på det fokus som Arktisk landbruk gis i Meld. St.9 ( ), men virkemidler øremerket dette formålet må ses i et lengre tidsperspektiv enn 3 år. Begrepet Arktisk landbruk trenger lengre tid til forankring slik at effekten av denne satsingen gir de ønskede resultater. Fylkestinget har merket seg forskning som viser at arktiske produkter har særegne kvaliteter. 2. Bygdeutviklingsmidler Nivået på tilretteleggingsmidlene må økes fra dagens nivå. Tilretteleggingsmidler er nødvendig for å utvikle og vedlikeholde kompetanse for å skape et robust landbruk samtidig som en utvikler alternative bygdenæringer som tar utgangspunkt i landbruket og landbrukets ressurser. Disse midlene fungerer som en god motivasjonsfaktor for å få i gang lokale prosesser og mobiliseringsarbeid. Det har av overnevnte grunner stor betydning for landbruket i Nordland for at bygdeutviklingsmidlene opprettholdes, - ordningen må videreføres og rammer må økes. 3. Regionalt næringsprogram Strategiske satsingsområder i Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland er områdene; Kompetanse, Rekruttering, og Innovasjon og entreprenørskap. Fylkestinget vil i denne sammenheng særlig trekke fram fornying av driftsapparatet som en vesentlig aktivitet som utfordrer gårdbrukeren økonomisk. Gårdbrukere i Nordland har gjennomgående lavere byggeaktivitet enn landet som helhet. For å få en moderne og lønnsom næring må økonomiske tiltak styrkes. 4. Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket Ordningen med tilskudd til rekruttering, likestilling og kompetanseheving innen landbruksog matsektoren har fungert etter intensjonen i Nordland, og bidratt til økt landbruksinteresse. Fylkestinget henstiller om at ordningen videreføres og at bevilgningene til formålet økes. Fylkestinget vil imidlertid fremheve betydningen av ytterligere tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen og kompetansehevingen innen landbruket. Tiltak må iverksettes både lokalt, regionalt og nasjonalt. 1

2 5. Utfordringer for skognæringen Meldinga om kystskogbruket dokumenterer en rekke utfordringer som må vies spesiell oppmerksomhet. Skogeiernes vilje til å foreta langsiktige investeringer i skogen må stimuleres. Tilskuddsrammen til skogkulturtiltak virker i dag begrensende på aktiviteten og investeringene. Den totale tilskuddspotten må økes, og spesielt gjelder dette for skogkultur og skogsbilveier. 6. GårdsSparing for Ungdom (GSU) Fylkestinget mener det må opprettes en egen ordning som gir mulighet til fondsavsetning for ungdommer som ønsker å bruke oppsparte midler inntjent utenfor landbruket til investering i landbrukseiendommer eller til bruk i forbindelse med generasjonsskifte. Fra komiteens behandling: Forslag fra FrP Ordningen med jordbruksforhandlinger har eksistert siden 1950 tallet. Jordbruksavtalen regulerer blant annet målpris på råvarer som korn, melk, egg og kjøtt fra svin og lam soneinndeling for produksjonstilskudd bøndenes inntekt samt produksjonsmål 2.desember 2011 ble det lagt frem en ny stortingsmelding for landbruket. Da hadde det gått nærmere 10 år siden forrige melding om landbrukspolitikken hadde vært behandlet. Og i denne perioden har det vært store endringer i norsk landbruk Hvert år legges det ned nærmere gårdsbruk (nesten 2-3 gårdsbruk daglig), og over gårdsbruk står tomme. Litt over gårdsbruk søkte om produksjonstilskudd i 2011; dette representerer om lag ansatte i primærproduksjonen. Imidlertid er det knappe prosent av disse som faktisk driver med landbruk på heltid, over 2/3 henter hovedinntekten sin utenfor næringen. Dette gir et bilde av at vi produserer mat i Norge på dugnad. Den siste tiden har det aktualisert seg forholdet til markedsregulatorene Tine, Nortura og Norske Felleskjøp da vi har hatt store behov for å dekke innenlands etterspørsel etter basismatvarer som storfekjøtt, svinekjøtt, sauekjøtt, melk og smør, for ikke å glemme korn til mat- og kraftfôrproduksjon. Vi opererer i dag med et system som sikrer oss en selvforsyningsgrad på knappe prosent for basisråvarer fra norsk landbasert landbruk. Og det samtidig som vi overfører over 17 milliarder årlig til landbruket. Ca 61 prosent av bondens årsinntekt anses for å være offentlige overføringer. Til sammenligning er gjennomsnittet for EU prosent. Samtidig eksporterer vi fra en annen primærnæring; nemlig fiskeri og havbruk for nærmere 53 milliarder kroner årlig, noe som utgjør om lag 35 millioner fiskemåltid hver dag. 2

3 Dette regnes ikke med i selvforsyningsgraden, men FrP er av den formening at fisk også er mat. Frem til årtusenskiftet hadde også fiskeri mye av det rigide reguleringssystemet som landbruket har men etter dereguleringen har næringen selv sett sitt potensiale gjennom lønnsomhetsvurderinger og forsøker hele tiden å være innovative og ekspandere produksjonen Vi har i dag en handelslekkasje til Sverige på nærmere 12 milliarder årlig ifølge SSB, hvorav ca ½ kan relateres til matvarer. Dette rammer spesielt foredlings- og næringsmiddelindustrien. FrP mener at dagens landbrukspolitikk er overmoden for endringer og vil i størst mulig grad fokusere på å legge til rette for at den som ønsker å være næringsutøver innen landbruket på heltid skal ha de beste rammevilkår for å kunne klare dette. FrP mener at det viktigste må være å legge til rette for lønnsomhet i landbruket og heller nedtone distriktspolitiske hensyn for å sikre bosettingen rundt omkring. Da jordbruket representerer kun 1,8 prosent av den totale sysselsettingen i Norge så er det andre grunner til at folk bor i distriktene. FrP mener at det er andre distriktspolitiske tiltak som det bør heller satses på for å bedre rammevilkårene for distriktet, herunder blant annet bedre infrastruktur og utbygging, tilrettelegging og bedre dekning for IKT. FrP mener at for å nå mål om blant annet økt matproduksjon må en foreta en deregulering av landbruket for å sikre næringsutøverne faktisk og juridisk rådighet over egen eiendom samt fjerne restriksjoner på produksjonen slik som dagens kvotetak representerer. Skal vi i Norge kunne ha et landbruk som er lønnsomt, med på å øke selvforsyningsgrad av landbruksvarer og som kan konkurrere opp i mot våre nærmeste naboland, så må kursen på landbrukspolitikken endres drastisk og det må skje nå. Det er mye bedre at vi selv starter denne prosessen enn at vi blir oss fortalt å gjøre det av andre når en ser utviklingen i EU og med tanke på de forestående WTO forhandlingene. På denne bakgrunn fremmer jeg FrPs forslag til innspill til jordbruksforhandlingene for 2013/2014. Fylkestinget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2013: Justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen. Bedre rammevilkårene for bønder som ønsker å satse som selvstendig næringsdrivende på heltid Fremme forslag om nødvendige lovendringer slik at bo- og driveplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom kan oppheves. Endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud. Utvide muligheten for valgfrie organisasjonsformer innen landbruket (jordbruk og skogbruket) med hensyn til drift Endre innretning av produksjonstilskudd for husdyr fra dagens nivådifferensiering til lik produksjonsstøtte pr dyr Endre regelverket for samdrifter, slik at fleksibiliteten blir større og at mulighetene for en variert og allsidig bruksstruktur blir bedre. Oppheve de geografiske begrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter. Oppheve kvotetak innen produksjon Tillate demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i 3

4 tilknytning til disse. Bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres. Økt satsing på bioenergi innen landbruket Fellesforslag fra Rødt, SV og SP: Tillegg pkt 1. Arktisk landbruk med sine regionale og lokale fortrinn vil ikke være i stand til oppfylle målet om 20% økt matproduksjon. Derfor trengs det økte rammer og gunstig finansiering til nybygg og fornying av driftsapparatet i det tradisjonelle landbruket. Nytt pkt 3, etterfølgende punkt forskyves: 3. Landbrukssamvirket er en garantist for et nasjonalt landbruk I mange år har landbrukssamvirket hatt en viktig rolle som markedsregulator og har fungert som en garantist for at hele landet har landbruk. Særlig i Nord-Norge generelt og i Nordland spesielt har landsbukssamvirket bidratt til rammer og konkurransevilkår som har gjort det mulig for bøndene i regionen å oppfylle sin rolle som matprodusent. Forslag til nytt punkt: 8. Økt matproduksjon Stortingets mål er å øke matproduksjonen i Norge med 1 % hvert år de neste 20 årene. Skal denne målsettingen oppnås er det behov for å prioritere å øke matproduksjonen også i Nordland, mest mulig basert på fylkets egne grovforressurser. For å sikre en god forvaltning av hele landets naturgitte ressurser må det i jordbruksoppgjøret for 2013 legges til rette for en variert bruksstruktur. Fylkestinget i Nordland ønsker at den nasjonale landbrukspolitikken innrettes slik at matproduksjonen og kulturlandskapet kan opprettholdes over hele landet. De viktigste elementene i en slik politikk er: Utnytte handlingsrommet i tollvernet til å øke produktprisene til bonden. Dette betyr mest for de største produsentene. Innrette bruken av budsjettmidlene til å styrke de mindre brukene, eksempelvis melkebruk under liter i kvote. Avvikle melkebørsen, og andre avviklingstiltak, for å motvirke bruksnedleggingen og hindre at kapitalen renner ut av næringa. 4

5 Sette i gang et nydyrkingsprogram for å skaffe jordressurser til bruk som vil øke produksjonen. Styrke ordningen med tilskudd til grøfting for å bedre jordkvaliteten. Styrke velferdsordningene (tilskudd til ferie og fritid) Det må kompenseres for økte kostnader og gis en kronemessig innteksutvikling på linje med samfunnet for øvrig. Det må lages en opptrappingsplan for å tette forskjellen i inntekt mellom jordbruket og andre grupper, samt gi forutsigbarhet for næringa. Melkeproduksjonen må prioriteres spesielt. Forslag fra Høyre Grøftetilskuddsordningen nytt pkt 8 Under forrige jordbruksoppgjør kom grøftetilskuddsordningen. Denne har vist seg å være et viktig bidrag til å nå produksjonsmålet. Den har også en positiv miljøeffekt. Dette gjør at ordningen bør videreføres og styrkes. Forslag fra Ap og KrF Nytt pkt 7 Inntektsmål: Økt lønnsomhet for å motivere til fortsatt virke i landbruket og unngå at flere avvikler. Dette vil også på en god måte bidra til rekruttering og generasjonsskifte! Inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper må snarlig tettes. Votering: FrP forslag, 1 stemme og falt Fellesforslag fra SP, Sv og Rødt, 2 forslag og falt Rådets innstilling, 8 stemmer vedtatt Fra Ap og KrF; som nytt pkt 7, 6 stemmer vedtatt Høyres forslag om grøftetilskuddsordningen, 8 stemmer vedtatt Komiteen rår fylkestinget til å fatte følgende: Vedtak Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1. Arktisk landbruk Fylkestinget ser positivt på det fokus som Arktisk landbruk gis i Meld. St.9 ( ), 5

6 men virkemidler øremerket dette formålet må ses i et lengre tidsperspektiv enn 3 år. Begrepet Arktisk landbruk trenger lengre tid til forankring slik at effekten av denne satsingen gir de ønskede resultater. Fylkestinget har merket seg forskning som viser at arktiske produkter har særegne kvaliteter. 2. Bygdeutviklingsmidler Nivået på tilretteleggingsmidlene må økes fra dagens nivå. Tilretteleggingsmidler er nødvendig for å utvikle og vedlikeholde kompetanse for å skape et robust landbruk samtidig som en utvikler alternative bygdenæringer som tar utgangspunkt i landbruket og landbrukets ressurser. Disse midlene fungerer som en god motivasjonsfaktor for å få i gang lokale prosesser og mobiliseringsarbeid. Det har av overnevnte grunner stor betydning for landbruket i Nordland for at bygdeutviklingsmidlene opprettholdes, - ordningen må videreføres og rammer må økes. 3. Regionalt næringsprogram Strategiske satsingsområder i Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland er områdene; Kompetanse, Rekruttering, og Innovasjon og entreprenørskap. Fylkestinget vil i denne sammenheng særlig trekke fram fornying av driftsapparatet som en vesentlig aktivitet som utfordrer gårdbrukeren økonomisk. Gårdbrukere i Nordland har gjennomgående lavere byggeaktivitet enn landet som helhet. For å få en moderne og lønnsom næring må økonomiske tiltak styrkes. 4. Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket Ordningen med tilskudd til rekruttering, likestilling og kompetanseheving innen landbruksog matsektoren har fungert etter intensjonen i Nordland, og bidratt til økt landbruksinteresse. Fylkestinget henstiller om at ordningen videreføres og at bevilgningene til formålet økes. Fylkestinget vil imidlertid fremheve betydningen av ytterligere tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen og kompetansehevingen innen landbruket. Tiltak må iverksettes både lokalt, regionalt og nasjonalt. 5. Utfordringer for skognæringen Meldinga om kystskogbruket dokumenterer en rekke utfordringer som må vies spesiell oppmerksomhet. Skogeiernes vilje til å foreta langsiktige investeringer i skogen må stimuleres. Tilskuddsrammen til skogkulturtiltak virker i dag begrensende på aktiviteten og investeringene. Den totale tilskuddspotten må økes, og spesielt gjelder dette for skogkultur og skogsbilveier. 6. GårdsSparing for Ungdom (GSU) Fylkestinget mener det må opprettes en egen ordning som gir mulighet til fondsavsetning for ungdommer som ønsker å bruke oppsparte midler inntjent utenfor landbruket til investering i landbrukseiendommer eller til bruk i forbindelse med generasjonsskifte. 7. Inntektsmål 6

7 Økt lønnsomhet for å motivere til fortsatt virke i landbruket og unngå at flere avvikler. Dette vil også på en god måte bidra til rekruttering og generasjonsskifte! Inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper må snarlig tettes. 8. Grøftetilskuddsordningen Under forrige jordbruksoppgjør kom grøftetilskuddsordningen. Denne har vist seg å være et viktig bidrag til å nå produksjonsmålet. Den har også en positiv miljøeffekt. Dette gjør at ordningen bør videreføres og styrkes. Kjell-Are Johansen fung. komiteleder Øivind Mathisen saksordfører 7