Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Transkript

1 Landbrukspolitikk Berit Hundåla

2 Mat og foredlingsindustri Norge har ca gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel- og skogindustrien (eks. fisk) omsatte i 2010 for en produksjonsverdi tilsvarende 23% av samlet produksjonsverdi i norsk industri.

3 Hvorfor landbrukspolitikk? Mat er basis behov og det trengs langsiktig tenkning Landbruket er en stedbunden og biologisk næring Landbruket utformer kulturlandskapet og gir mangfold Landbruket bidrar med bosetting og sysselsetting i distriktene

4 Hva skiller Norge fra andre land? Lave avlinger, begrensning i vekster Langstrakt. Store klimatiske forskjeller Oljedrevet økonomi Fordel: God dyre- og plantehelse. Unike smaker Norge er våtere, kaldere, brattere, mer avsides og dyrere enn andre land

5 Kanaliseringspolitikk Gjennom kanaliseringspolitikken ønsker man å maksimere den samla produksjonen av husdyr og korn. I flere tiår er det stimulert til produksjonsdeling mellom landsdelene. Kanaliseringspolitikken gir mer jordbruksareal i drift totalt sett, men gir også større transportkostnader.

6 Mertilskudd til distriktene (kr/liter) Melk liter = 20 kyr 3,00 2,50 Kr/liter 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Jæren S2 Østl. Flatb.S1 Østl.Andre S3 Trøndelag S 4 Vestl. S5 Nord.-N. S6 Nord. _N S7

7 Økt norsk matproduksjon Overordna mål i melding til Stortinget om landbrukspolitikken (Meld. St.9 ( ))

8 Landbrukspolitiske verktøy Markedsregulering Importvernet Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler

9 Importvern Tollsatser og kvoter WTO-avtalen: Velge det som beskytter best av krone eller prosenttoll. Viktig politisk grep: Fra 2013 ble tollen på biff og filet av storfe, lammekjøtt og faste oster (type Norvegia og Jarlsberg) til prosenttoll.

10 Import ost jan til sept ( ) Samlet import: Opp 2,7 prosent Import av ost med prosenttoll: Ned om lag 3 % (ekskl. utenlandsk bearbeiding) Sterk vekst i import av: Blåmuggost (+ 16 prosent) Fersk ost (+ 10 prosent) Hvitmuggost (+ 8 prosent) Overgangen til prosenttoll har hatt ønsket effekt: Mangfoldet ivaretatt (økt) Stoppet veksten av oster i direkte konkurranse med vanlig norsk hvitost.

11 Markedsordninger Fordel for bønder og forbrukere Virkemidler: Mottaksplikt Forsyningsplikt Unntak fra konkurranseloven Markedsreguleringstiltak Effektivt: Finansieres av bønder utøves av markedsaktør.

12 Landbrukspolitikken endrer seg

13 Politiske skillelinjer Soria Moria erklæringen (Rød-grønne) Størrelse og geografi Ha en variert bruksstruktur over hele landet gjennom en klar distriktsprofil. Inntekt Markedsordninger Importvern Eiendomsrett Jordvern Sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Videreføre markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres. Ha et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon. Matjorda er en begrenset ressurs. Vurdere hjemmel for varig vern av dyrka jord. Sundvollen erklæringen (Blå-blå) Oppheve kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser. Budsjettstøtten til landbruket gjøres mer produksjonsavhengig. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. I takt med at produksjonstakene heves skal overføringer til landbruket reduseres. Skatteendringer skal styrke bondens økonomiske stilling. Gjøre samvirkeorganisasjonene mer uavhengig av markedsregulatorordningen. Hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres. Styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll. Driveplikten skal vurderes. Arbeide for å oppheve odelsbestemmelsene i Grunnloven. Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov.

14 Jordbruksforhandlingene Det forhandles om: Målpriser Tilskudd Forhandlingsretten er nedfelt i Hovedavtalen av Avtalepartene er Staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

15 Jordbruksforhandlingene Toll- og importbestemmelser, skatter og avgifter samt lover og forskrifter omfattes ikke av forhandlingene. Avtaleåret går fra 1.juli til 30.juni. Mens tilskuddene følger kalenderåret. Om en fagorganisasjon velger å bryte forhandlingene forhandles det videre med den andre. Jordbruksavtalen skal godkjennes av Stortinget.

16 Hvorfor forhandlinger? Gir bøndene økt innflytelse over egne rammevilkår, samtidig som det gir landbruket en forpliktelse til å stå inne for inngått avtale. Gir økte inntektsmuligheter til bøndene. Setter landbruket på den politiske dagsorden og øker kunnskapen om landbrukspolitikken.

17 Finansiering av jordbruksavtalen Når den økonomiske ramme er klar må en finne ut hvordan dette skal finansieres. Dette kan gjøres ved: Økte målpriser Mer tilskudd Økt effekt av jordbruksfradraget

18 Økonomiske virkemidler Fastsettes i jordbruksforhandlinger Målpriser Tilskudd

19 Inntektssammensetning Markedsinntekter Pristilskudd Produksjonsuavhengige tilskudd 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 20 melkkyr S5 20 kyr 100 v.f.sau S økologisk S5 slaktegris verpehøns 600 daa korn S1 60 dekar gulrot+40 dekar løk 200 dekar potet 30 daa epler, 20 daa plommer, 10 daa moreller

20 Inntektsutslag av jordbruksoppgjør Kr per årsverk (faste 2013-kroner) Forutsatt inntektsutslag av jordbruksoppgjøret Lønnsmottaker Brudd Brudd

21 Andre grupper kr Inntekt per årsverk

22 Matproduksjonen i Norge er ikke økt 1 % per år?

23

24 «Noe av det som imponerte meg mest under familieferien til Norge denne sommeren, var hvordan norske bønder har lykkes under utfordrende omstendigheter». Bill Gates, 2013