Landbrukspolitikk i det blå. Brita Skallerud Røroskonferansen

Transkript

1 Landbrukspolitikk i det blå Brita Skallerud Røroskonferansen

2 Klimaendringer og matkrise? FNs klimarapport: Avlingene ned 2 % pr tiår framover Etterspørsel opp med 14 % Norsk landbruk en del av løsningen

3 Regjeringserklæringa: Enige om målet? Høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Samlet næringskomité desember 2013: Økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning KrF, V, Sp og Ap i næringskomiteen juni 2014: Reell økt selvforsyningsgrad må være med grunnlag i norske ressurser

4 Landbruk i hele landet Utnytte ressursene og arealene der de er Tilpasse strukturen til topografi og ikke forsøke å tilpasse Norge til en ønska struktur.

5 Den norske modellen i spill Kriseforliket 1935 nødvendig sporskifte Samvirke Kornforretningen Omsetningsloven Tollvern Forhandlingsretten Eiendomslover Kanaliseringspolitikken arealressursen grunnlaget FrP og H setter dette i spill ønsker å vende tilbake til politikk fra historias skraphaug??

6 Medvind fra folk flest Trygg mat, økende bevissthet Mat i byen Lokalmat Motvind fra regjeringa Landbrukspolitikk fra ytre høyre Saklig uenig i det meste Mulighetsområder? Stortingsflertallet avgjør

7 Matpolitikk angår alle Styrke matpolitikken i offentlig debatt Kampen om virkelighetsforståelsen Mat griper inn i mange politikkområder Hva vil landbruket sjøl? Utvikle politikk Jobber for våre løsninger

8 Matpolitikk for framtida Arbeidsgruppe I: Framtidsbonden hvor står landbruket i 2020 Forbrukerpolitikk kvalitetsmat og dyre- og plantehelse Samfunnssikkerhet og matvaretrygghet

9 2 + 3 = 5 arbeidsgrupper LMD Miljøvirkemidlene Større omsetningsregioner for melkekvoter Forenkling i landbruket Møte klimaendringene Økt rekruttering

10 Miljøvirkemidlene Ordningene: AK-tilskudd, beitetilskudd, bevaringsverdige storferaser og RMP SMIL, utvalgte kulturlandskap og verdensarv Klima- og miljøprogrammet Miljøkravene i PT, alternativ til miljøplan Målsettinger: : Bedre måloppnåelse Forenklinger for næring og forvaltning Redusere antall støtteordninger Øke formålseffektiviteten Rapport 15/2/15

11 Regionale melkekvoter Rapport 15/2/15

12 Forenkling Mandat: enklere og mer oversiktlig virkemiddel-system, færre og enklere ordninger, og som er mer målrettet mot økt effektiv matproduksjon, på små og store bruk over hele landet. Næringsdrivende og forvaltning Konsekvenser hver for seg og samlet Delrapport 1/3/15 Rapport 31/12/2015

13 Møte klimautfordringene Delrapport 1/3/15? Rapport 31/12/2015?

14 Økt rekruttering Delrapport 1/3/15? Rapport 31/12/2015?

15 Andre arbeidsgrupper, utredninger Arbeidsgruppe jordleie/driveplikt Sykeavløsning, kollektiv sykepengeordning Erstatningsordninger, vinterskadd eng, bifolk Ny målemetode for inntektsnivå Konsekvensanalyse oppgjør 2014

16 Markedsbalanseringsutvalg Evaluere dagens system Vurdere behovet for å drive markedsbalansering i de ulike råvaremarkedene, herunder om markedsreguleringen kan avvikles Forslag til alternative måter å drive markedsbalansering med henblikk på å gjøre markedsbalanseringen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. Vurdere endringer innenfor dagens system Frist: juni 2015.

17 Ny Stortingsmelding Arbeidsgrupper og utredninger legger grunnlag Avgrenset tema 2016

18 Eiendomspolitikk Jordvern utnytte matjord til matproduksjon Eiendomspolitikken skal sikre produktive areal og matproduksjon Driveplikten skal sikre matproduksjon Priskontrollen prisnivå som kan forrentes ved jordbruksdrift Uryddig forsøk på lovendring Boplikten sikrer bosetting utenfor tettbygde områder Eierskap - odelsretten bidrar til flere jenter i landbruket Helhetlig vurdering se virkemidler i sammenheng

19 Ingen skattegrep for økt matproduksjon Redusert formuesskatt positivt for landbruk Utvidet erstatningsordningen ved sanering av MRSA-smitte Grense for MVA-registrering fra 50 til 150 Kutt 18,7 mill. kr. til FoU i landbruket Ikke beredskapslager korn Kutter organisasjonsstøtte Kutter pressestøtte Kutter VO-midler Innfrir ikke på investeringsfond og økte avskrivningssatser

20 Rovvilt Positivt med større fellingskvoter og bedre vilje til å følge opp vedtatt politikk Krokanndommen ny forskrift svak forbedring i erstatningsregler Krever erstatning når en må legge ned husdyrhold, eller ekstra kostnader ved fortsatt drift Beitenekt Bedre rovviltforvaltning Bestandsmål ulv

21 Valg 2015 Valgdager 13. og 14./ Påvirke valgprogrammene Gode formuleringer i alle parti Bevisstgjøre politikere Mulighet for dialog bli kjent

22 Herredsagronomen: Fra autoritet til byråkrat Hadde klare mål: øke matproduksjon en rekke faglige tiltak, råd og veiledning fordele tilskudd I dag Forvaltningsoppgaver Skadebegrensing?

23 Landbruksforvaltning - kommune Saksbehandling lover og forskrifter Jordvern - arealsaker Forvaltning av økonomiske virkemidler - tilskudd Miljø og klima Næringsutvikling Dyrehelsepersonell Faglig rådgivning + +

24 Landbruksforvaltning - kommune Flere pålagte oppgaver og større myndighet Ressurser i kommunen Finansiering kommunenes inntektssystem Politikere bestemmer mye Tilgjengelighet Kompetanse Planarbeid Landbruksfaglig

25 Landbruksforvaltning - fylke Gjennomføre nasjonale politikk Arbeid overfor kommunene Hjelp og kontroll/oppfølging Klageinstans Næringsutvikling innenfor jordbruk og skogbruk Jordvern og arealsaker RMP og kulturlandskap RLK-midler kompetanseløft Samfunnssikkerhet og beredskap

26 Styring roller Investeringspolitikk Hva er innovasjon? Landbrukspolitiske signaler Næringsutvikling Forvaltning av bedriftsrettede BU-midler Lokalmatprogrammet

27 Omfang BU Bevilgning: 528 mill. kr mill. kr siden 2006 En av få budsjettposter som ikke kuttes i kommende tilbud ved jordbruksforhandlingene? Tak og tilskuddsprosent endres noe Fylkesvis fordeling av midler Investeringsfond, kommer det?

28 Er BU-midlene målretta? Ca 80 prosent går til investeringer i tradisjonelt landbruk Hva er innovasjon i tradisjonelt landbruk Investeringer er uttrykk for framtidstru og satsingsvilje hos bonden!

29 Fylkesvise BU-midler. Forslag til nye fordelingsmodeller NILF- notat 14-1 med alternativ fordeling av BU-midler Fem alternativ som vil skape til dels store skilnader sammenlikna med fordelinga i Ny modell skal drøftes mellom avtalepartene Og hva skjer med regionkontora og styra?

30 Navneendring fra: Forslag til ny BU-forskrift Høringsfrist 28. november Forskrift om midler til bygdeutvikling til: Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Hva varsler det?

31 Endring av formålet (?) Gammelt: å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, samt desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbruks-eiendommen spesielt. Ordningen skal også legge til rette for et landbruk der kvinner og menn gis like muligheter. Nytt: Formålet med midlene investering og bedrifts-utvikling i landbruket er å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping i landbruket, samt bidra til sysselsetting, bosetting og et variert landbruk i alle deler av landet med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbruks-eiendommen spesielt.

32 Tiltaksgrupper og tilskuddsnivå, uttømmende liste Etablering av ny virksomhet Bedriftsutvikling investeringer i produksjonsanlegg Rentekostnader økologisk fruktdyrking Investeringer ved generasjonsskifte Ønskes andre tiltak inn, krever det endring av forskriften

33 Oppheving av maks tilskuddsgrense på 1 mill kr. skjedde i årets jordbruksoppgjør. Omtales ikke i forslag til ny forskrift, men de ulike prosentsatser er skrevet inn i forslaget Innskjerping av bestemmelsen som regulerer tilskudd til påbegynte tiltak: Støtte skal ikke gis dersom tiltaket er påbegynt Søknad skal fortsatt sendes via kommunen, med dens anbefaling overfor IN