Samvirke og ny regjering. Chr. Anton Smedshaug

Transkript

1 Samvirke og ny regjering Chr. Anton Smedshaug

2 Omstilling og kontinuitet Nytt rapportformat og formgivning Tydeligere titler Spissere innhold? Nytt navn Mediefokus Bredere gruppe av kunder Seminarer og frokostmøter, lunsjpresentasjoner

3 Samvirke En selvstyrt sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å oppfylle sine felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker gjennom felleseid og demokratisk styrt virksomhet. Kilde: International Co-operative Alliance (ICA), 1995 (

4 Kjennetegn ved samvirkeforetak Medlemsnytte som mål Aktiv økonomisk samhandling med medlemmene Demokratisk styring; ett medlem én stemme Fordeling av verdiskaping etter deltakelse Forankring og tilbakeføring av verdier til lokalsamfunn gjennom medlemmene

5 1. Frivillig og åpent medlemskap 2. Demokratisk medlemskontroll 3. Likeverdig økonomisk deltakelse 4. Selvstyre og uavhengighet 5. Utdannelse, opplæring og informasjon 6. Samvirke mellom samvirke 7. Samfunnsansvar Kilde: International Co-operative Alliance (ICA),

6 Eksempler på samvirkeforetak

7 Hvorfor samvirke? Tre forhold har virket til å utvikle landbruket: Forskning og formidling Jordreformer Arrondering og fordeling Samvirke Lik pris uavh og størrelse og avstand til markedet Samvirke har vært fellesskapets redskap for å sikre produksjon like priser til forbruker og bonde. Ofte vært statlige regulerte private monopoler

8 Lønnsomheten i verdikjeden.

9 Markedsandeler kjeder høst 2013 eventyr og historier

10 Mangslungen virksomhet Opplysnings- og kunnskapsformidling Demokratitrening Interesseutvikling og artikulering Motmakt og markedsmakt Produktutvikling og distribusjon Produksjonstilpasning Industrialisering Politisk redskap forvaltning Nasjonsbygging - ref Grundtvig og folkehøgskolebevegelsen

11 Norsk samvirkes landbrukspolitiske rolle Samvirket er markedsaktør på bondens vegne. Ofte brukt av myndighetene for å sikre tilstrekkelig produksjon og distribusjon over hele landet. Ref enhetsportoen Samvirkeorganisasjonene har ansvar for å ta ut pris i markedet innenfor rammen av jordbruksavtalen. Landbrukssamvirkets rolle i forvaltningen av markedsordningene er en bærebjelke i den norske landbruksmodellen. Næringa samarbeider med myndighetene, og tar all økonomisk risiko ved å holde matmarkedet i balanse. En parallell er fiskerisamvirket hvor fiskerne har tatt et ansvar for forsvarlig ressursforvalting og prisuttak i markedet (Råfisklaget)

12 Rollekonflikter en del av selskapet Sprikende forventninger om fra andre om roller og rolleatferd Motsetninger mellom roller (interesseorg vs forvaltningsorg) (Manglende) Samsvar mellom roller og organisasjonskultur (In)konsistens mellom egne og andres rolleoppfatninger og - forventninger

13 Hele landet i bruk Arealressursene i hele landet må utnyttes for å kunne øke matproduksjonen Aktiv matproduksjon i hele landet sikrer også bosetting, sysselsetting i primærlandbruk og industri, og et levende kulturlandskap Nasjonal prisdannelse som gjenspeiler norsk pris- og kostnadsnivå for øvrig

14 Næring og myndigheter Markedsregulering i Norge innebærer at det er næringen selv som har ansvaret for å gjennomføre markedsreguleringen innenfor rammer fastsatt av samfunnet Ansvar for mottak og foredling av råvarer fra hele landet Balansering av tilbud og etterspørsel både i tid og geografisk Finansiere tiltak og bære økonomisk risiko Myndighetene (LMD, SLF, KT) overvåker løpende at aktørene innen næringen overholder de forutsetningene som er satt for prisuttak og øvrige virkemidler

15 Det formelle grunnlaget Omsetningsloven Hovedavtalen for jordbruket jordbruksavtalen forplikter også landbrukssamvirket Unntak fra forbud i konkurranseloven

16 Markedsregulering i praksis Markedsregulering Mottaksplikt Forsyningsplikt Informasjonsplikt Avsetningstiltak Opplysningsvirksomhet Faglige tiltak

17 Hva er mottaksplikt? Markedsregulatorene har plikt til å ta i mot råvarer fra bønder i hele landet Mottaksplikten sikrer bonden tilgang til markedet, og fra et landbrukspolitisk synspunkt er dette trolig den viktigste plikten markedsregulator er pålagt Markedsregulator kan bare ta på seg full mottaksplikt når den er en del av en markedsordning med relevante reguleringsinstrumenter For å kunne ivareta mottaksplikten under alle forhold, må markedsregulator ha anlegg over hele landet og en viss overkapasitet i forhold til normalt behov I visse tilfeller gjelder mottaksplikten også fra konkurrerende aktører

18 Hva er forsyningsplikt? Markedsregulator har ansvar for å gi alle aktører samme dekningsgrad av norsk råvare, basert på konkrete ordrer Forsyningsplikten gjelder reguleringsvare (f.eks. helt slakt) Forsyningsplikten er utformet for å sikre råvaregrunnlaget for aktører som ikke har / ikke har nok egen råvaretilførsel

19 Hva er informasjonsplikt? Markedsregulator har plikt til å informere alle aktører om aktiviteter som utføres i kraft av reguleringsansvaret, herunder oversikt over markedet og reguleringslager, prislister for reguleringsvarene og markeds- og prisprognoser. Informasjonsplikten innebærer at Samvirkeforetakene må dele kunnskap med alle aktører i bransjen. Denne informasjonen ville ellers ikke blitt offentlig tilgjengelig

20 Hva må til for at landbrukssamvirket skal lykkes med sine oppgaver framover? Politisk legitimitet Marked Importvern Kjedemakt Sunn økonomi Effektiv drift Norsk pris- og kostnadsnivå Medlemsoppslutning Likebehandling? Aktivt medlemsengasjement kompetent eierstyring Tilgang på kapital?

21 Ny regjering og reregulering «Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor gjøre markedsregulatorordningen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene». Er det vist at markedsregulatorordnin gen er konkurransevridende? Ønsker man å gå fra en privat til en statlig ordning? Alle land har en eller annen form for regulering

22 Hva det står om

23 Importen tar veksten Utviklingstrend 2001 versus Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon Importutvikling Ost 29 % 16 % 241 % Yoghurt 55 % 45 % 353 % Storfe 1 % 5 % 85 % Sau/lam 0 % 4 % 109 % Svin 17 % 20 % 5 % Fjørfe 112 % 112 % 10 % Grønsaker 35 % 15 % 63 % Potet 18 % 31 % 47 % Gulrot 42 % 21 % 422 % Lauk 60 % 55 % 71 % Blomkål 4 % 30 % 36 % Eple 8 % 48 % 22 % Korn samla 8 % 10 % 44 %

24 Hjemmemarkedsandelen til industrien er sunket fra 86 % til 79

25 Folketall Folketall ,1 5 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 F o l k e t a l l

26 Liter kumjølk Utvikling i melkeproduksjon pr person 360 Norsk melkeproduksjon per capita liter/per innbyggjar

27 Handelsbalanse for melkeprodukter

28 Hva er alternativene? En kombinasjonsdrift der melk og storfekjøtt produserer sammen En nrf gir liter og 300 kg kjøtt Eller En nrf liter og 120 kg kjøtt En ammeku gir 320 kg kjøtt

29 Fordeler og ulemper vs l l kyr Arealbruk Holde landet åpent Kulturlandskap, biomang Produksjonsfleksibilitet Lavere ytelse - mindre sårbarhet for sjokk Høyere kjøttproduksjon Høyere investeringskostnader Høyere grovfôrandel Høyere legitimitet i samfunnet Lavere klimautslipp l kyr Færre dyr Effektiv henting, færre punkter Lavere investeringskost Større sårbarhet ved sjokk Kraftfôrkost Sykdom Dårlig avling Mindre beiting Mer kraftfôr Mindre areal i bruk

30

31 H program I mindre grad bruke støttesatser til å motarbeide stordriftsfordeler i jordbruket Gjennomgå konsesjoner og kvoteordninger innen jordbruket, med mål om å tilpasse og øke produksjonen i henhold til markedets behov Heve grensene for volum og antall deltakere i samdrift og garantere stabilitet i rammevilkårene for samdrifter Gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve boplikt, delingsforbud og priskontroll, samtidig som driveplikten beholdes Bonden er selvstendig næringsdrivende og skal derfor ha stabile rammevilkår. Stabilitet vs endring

32 Regjeringserklæring «Kvotebegresninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves». «oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll» Utrede driveplikten Aksjeselskap som selskapsform «arbeide for en høyest mulig selvforsyning». «I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres.»

33 Vil mer deregulering og mindre penger gi bedre lønnsomhet og større produksjon? Redusere tilbakeføringer/kjøp av tjenester 1,5 6 mrd Svekke tollvernet Endre markedsreguleringen Skatteletteeffekter mill?? Kutte eiendomsregelverket Driveplikten? Odelsloven Strukturendringer Fjerne konsesjonene Øke kvotene, mer samdrift/kollektivbruk Hvor mye må og kan man effektivisere for å gå i 0? Hva er potensialet? Hvor mye stordriftsfordeler er det igjen i jordbruket? Hva skjer om man reduserer lønnsomhet og muliggjør «eiendomsutvikling»? Dobbelt insentiv for å slutte? Høyere kvote(tak) vil drepe kombinert produksjon

34 DN Doble insentiv for å slutte med jordbruk Red. lønnsomhet Økt eiendomsverdi + mulighet for å realisere denne

35 Struktur(ir)rasjonalisering

36 Vil norsk bønder øke produksjonen med fallende lønnsomhet pr enhet? Dvs Sverige eller Danmark?

37

38

39

40

41 «Norge er blitt så fullt av melk at vi tror vi ikke trenger ku.» Myhre sr. siterat av A. S. Myhre

42 Total areal gårder (sistebondeeffekter) Jordbruksareal Jordbruksbedrifter «Et lønnsomt jordbruk og at arealet blir dyrket»

43 Investeringsbehov

44 «Jeg synes det norske folk skal si takk til politikerne som har tatt vare på norsk landbruk, vernet den mot billig import og internasjonal konkurranse, Det har vært en meget klok politikk. Dermed har man sagt nei til å legge ned norsk landbruk.» Gøran Persson 2008, Hva nå?