Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag

Transkript

1 Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag

2 Eller spurt på en annen måte Er vi på vei mot det politiske mål om økt matproduksjon? Hvordan er det å være med å forhandle på jordbrukets side?

3 Svineprodusent i Eidsberg, Østfold Avlsbesetning 45 purker 250 da korn, 600 da skog Gift med Erling, 3 barn NLH Husdyr => Bonde og tillitsvalgt

4 medlemmer 550 lokallag 3000 tillitsvalgte Oppdrag - medlemsnytte: næringspolitiske rammebetingelser - bl.a Jordbruksforhandlingene hjelp og bistand til enkeltmedlemmer medlemspris på tjenester, service og varer yrkessosialt fellesskap lokal interesseorganisasjon Sekretariat Oslo og alle fylker Mange spennende jobber!! Partipolitisk nøytralt Samarbeid med landbrukssamvirke

5 Follobanen?

6 Klimaendringer og matkrise? Svart til grønn økonomi FNs klimarapport: Avlingene ned 2 % pr tiår framover Etterspørsel opp med 14 % Norsk landbruk en del av løsningen

7 Spanske bønder ser livsverket visne bort Tørkerammede bønder ser avlingene visne bort i deler av Sør-Spania, som er svært utsatt for klimaendringer og vannmangel

8 Landbruk i hele landet Utnytte ressursene og arealene der de er Tilpasse strukturen til topografi og ikke forsøke å tilpasse Norge til en ønska struktur. Oppnå størst mulig produksjon

9 Hvorfor jordvern? Folketall i Norge:

10 Hvordan? Hvordan norske ressurser? Hva slags bruk? Hvor? Heltid /deltid? Kampen om virkelighetsforståelsen og sammenheng mellom mål - virkemidler

11 Matproduksjonen er politisk Värmland Østfold

12 Ikke bare kaldt og vanskelig her nord Nok vann Mye lys i vekstsesongen Ren luft Beiteressurser Spredt produksjon gir lavere smittepress Sterke fagmiljø, høykompetente bønder Gjennomsiktig verdikjede Sterkt samvirke

13 Produktiv næring

14

15 Budsjettstøtte til landbruket

16 Næring med nasjonal betydning 14 -> 140 mrd kr Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i alle ledd fra jord til bord. Jordbruksnæringen er i tillegg en av de største landbaserte næringene vi har, og sysselsetter rundt mennesker. Disse arbeidsplassene er spredt på gårder og i næringsmiddelindustribedrifter over hele landet Næringa utgjør ryggraden i mange områder med lite annet næringsliv.

17

18 Landbruket leverer Kvalitetsmat for alle Fornybar energi Arbeidsplasser, reiseliv, osv Grunnlag for næringsmiddelindustri Marked for leverandører og tjenester Kulturlandskap Levende og levelige bygder Robust næringsliv i distrikts-norge

19 Landbrukspolitiske verktøy Juridiske virkemidler Importvernet Økonomiske virkemidler Markedsregulering

20

21 Mange verktøy er satt i spill Markedsregulering utredes landbruk i hele landet, stabilt marked? Eiendomsregelverk hvem kan eie og hvordan? Prisregulering, boplikt, driveplikt, konsesjonslov Jordbruksavtalen konfrontasjon, virkemidler innrettet for å nå målene? Importvern Ostetoll, Artikkel 19 forhandlinger Jordvern!!

22 Eiendomspolitikk Jordvern utnytte matjord til matproduksjon Eiendomspolitikken skal sikre produktive areal og matproduksjon Driveplikten skal sikre matproduksjon Priskontrollen prisnivå som kan forrentes ved jordbruksdrift Boplikten sikrer bosetting utenfor tettbygde områder Eierskap - odelsretten bidrar til flere jenter i landbruket Konsesjonsloven skal sikre eierskap til jorda Helhetlig vurdering se virkemidler i sammenheng

23 Markedsbalansering Ordningene fungerer etter hensikten: Sikrer avsetning for bondens produkter Gir bonden sikkerhet for pris og demper prissvingninger. Påviser ikke negative effekter forbruker konkurransen i markedet Alternativer: - Forenkling - Bransjemodellen - Avvikling

24 De fleste land har et importvern Naturgitte og klimatiske forhold med kort vekstsesong og generelt lave avlinger Generelt høyt lønns- og kostnadsnivå drevet opp av oljeøkonomien Landbrukspolitiske mål knyttet til distriktspolitikk, miljø og struktur. Lav sjølforsyningsgrad

25 I have a dream.. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon

26 Jordbruksforhandlingene Vårens v. eventyr? Innspill fra hele landbruket Lokallag(studiering) januar Fylkeslag Reprenentantskap - Høring ca 50 organisasjoner/grupper KRAV NB+NBS = KRAV TILBUD AVTALE ELLER BRUDD senest 17.mai

27 Et stort dilemma! Hva kan vi godta ikke godta? Avtale gir mest midler Brudd er ofte mest samlende Kortsiktig/langsiktige effekter Politisk uavhengig klarer vi ha like forventninger?

28 Finansiering av ramma Målpriser Budsjettmidler Ledige midler Endring i jordbruksfradraget Sum ramme Jordbruket krav 380 mill 490 mill 25 mill 55 mill 950 mill Statens tilbud 190 mill -110 mill 30 mill - 20 mill 90 mill Jordbruksavtale 315 mill 45 mill 30 mill 10 mill 400 mill

29 God forhandlingsgevinst sammenlignet med tidligere år Forhandlingsgevinsten på 310 millioner kroner er den nest høyeste forhandlingsgevinsten på 10 år. Krav Tilbud Forhandlingsgevinst Bevegelse fra jordbruket BRUDD BRUDD

30 Et godt stykke på vei, men Vi oppnår en forventa inntektsvekst på kr pr årsverk sammenlignet med 6000 kr i tilbudet. Regjeringen øker budsjettstøtten til jordbruket. I opposisjon har de samme partiene foreslått kutt på flere milliarder. 18 fylkesvise omsetningsregioner for melkekvoter videreføres. Det er en utfordring å styrke økonomien på små og mellomstore bruk, uten tilførsel av budsjettmidler. Disse bruka er viktig for å øke matproduksjonen. Vi fikk ikke gjennomslag for å innføre øvre grenser for husdyr- og arealtilskudd. Vi argumenterte hardt, men Regjeringa viste ingen vilje til å opprettholde frakttilskudd til pelsdyrfôr i distriktene. Investeringsvirkemidler og kornøkonomien var prioritert av representantskapet. Vi skulle gjerne sett en sterkere stimulering.

31 Hva betyr endring i strukturvirkemidlene? 70000, , , ,0 Melk kr/årsverk Jæren Østl. Flatbygder Østl.dal/fjell Vestlandet Nord-Norge 8 % av produsentene 30000, , ,0 92 % av produsentene, Endringer i inntekt pr årsverket etter forliket med ulik bruksstørrelse (antall melkekyr). Forutsatt en leveranse på 7000 l melk pr ku

32 Hva betyr endring i strukturvirkemidlene? 70000, , , , , , ,0 Korn kr/årsverk Akershus/Østfold Romerike Trøndelag Gjennomsnittsbruket: ca 250 daa, , , , ,0 Endringer i inntekt pr årsverk etter forliket med forkjellig bruksstørrelse (antall daa). Forutsatt avlingsnivå: 430 kg/ daa i Østfold/ Vestfold (sone 1). 370 kg/daa Romerike (sone 2) og 360 kg Trøndelag (sone 4).

33 Norsk matproduksjon er resultat av vedtatt politikk og mange framsynte utøvere og beslutningstagere i næringa Våre driftsulemper er gjort til konkurransefortrinn

34 Beslutninger som har krevd - klokskap og mot til å velge egne veier - evne til å tenke langsiktig - Kunnskap om biologi og dyreadferd - Lojalitet i bransjen og støtte fra myndighetene - Samarbeid i hele verdikjeden - Gammeldags? - Bakstreversk?

35

36 Mat og folkehelse Norge har klart lavest forbruk av antibiotika i matproduksjonen sammenliknet med 25 land i Europa. Kypros og Italia topper statistikken med et forbruk 100 ganger og mer enn forbruket i Norge.

37

38 Genetikk i verdensklasse og internasjonalt etterspurt Effektive, robuste og friske dyr Troverdighet, åpenhet og dokumentasjon Kort vei forskning -> implementering

39 Folk i ryggen Trygg mat, økende bevissthet Mat i byen Lokalmat Motvind fra regjeringa Landbrukspolitikk fra ytre høyre Saklig uenig i det meste Mulighetsområder? Stortingsflertallet avgjør

40 Rollen som støtteparti krevende og viktig

41 Norsk matproduksjon verdt å ta vare på? Et politisk viktig valg!

42 Tollvern Overgang til prosenttoll på ost og kjøtt 2013 Nødvendig forutsetning for årets jordbruksoppgjør Overgangen til prosenttoll har hatt ønsket effekt: Mangfoldet ivaretatt (økt) Stoppet veksten av oster i direkte konkurranse med vanlig norsk hvitost. Regjeringa ambisjon om å senke tollvernet Signal gjentatt på Bondetinget Bondelaget venter at Stortingets syn avgjør Flere prosesser på gang Nye EØS- forhandlinger (art 19) TTIP (EU-USA) WTO miniavtale lagt på is?

43 Klimapolitikk Arbeidsgruppe II: Målsettinger Fossilfritt landbruk innen 2030 Alt avfall er ressurser Framtidas landbruk og matproduksjon er klimasmart og bærekraftig Hvilke standpunkt krever det at vi tar? Hvilken politikk og virkemidler trengs?