Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg"

Transkript

1 Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des Vi får Norge til å gro!

2 Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen. Målprisen skal reelt sett kunne tas ut i et balansert marked Den faktisk oppnådde prisen i markedet kalles noteringspris Dette avtaleåret kan være det siste med målpriser for kjøtt og egg Samvirkeforetakene som er markedsregulatorer har unntak fra konkurranseloven fordi de skal gjennomføre landbrukspolitikken

3 Målprissystemet i praksis! Pris Etter 2 uker: Adm. tollnedsettelse Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense Noteringspris MÅLPRIS v.m.-pris Markedstiltak blir gjennomført Tidsakse

4 Markedsregulering! Prognoser/planlegging Kvalitetsdefinisjoner Prissetting (produsentrettet) Prissetting (forbrukerrettet) Innmelding/tilførselsvurdering Forskyving av slaktetidspunkt Logistikk og tilgjengelighet (fersk vare) Forskyving av slaktetidspunkt Logistikk og tilgjengelighet (fersk vare) Informasjon Reklame og opplysningsvirksomhet Regulering i tid (fryselager) Reguleringseksport eller suppleringseksport Statistikk (beregning/oppfølging) Faglig virksomhet (FoU, produktutvikling, avl)

5 Produksjonsregulering! Kvote for melk Regulering av dyrebestand slakting vektreduksjoner Førtidsslakting Prissetting

6 Mottaksplikt Forsyningsplikt Markedsregulator har plikt til å ta i mot leveranser fra bonden i hele landet Fra et landbrukspolitisk ståsted, trolig det viktigste markedsregulerende tiltaket Private aktører kan velge hvilke bønder eller områder de vil ta i mot fra Markedsregulator har plikt til å forsyne forbruker og næringsmiddelindustri i hele landet sikrer lik tilgang på råvarer til alle aktører, dermed også forsyninger til dagligvarebutikker og forbrukere over hele landet Markedsregulator må anmode myndighetene om å sette ned tollen for å øke importen ved underdekning. Landbruket er unntatt fra konkurranseloven, selv om markedsregulator har dominerende markedsmakt

7 Endring av markedsordninger for kjøtt og egg WTO-avtalen legger tak på markedsprisstøtten Gul boks er full og dermed må det gjennomføres endringer En har valgt å konsentrere seg om egg og kjøtt i denne omgang Det er satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal finne løsninger Arbeidet skal være ferdig i god tid før jordbruksforhandlinge ne 2009 Ny ordning skal tre i kraft fra 1. juli 2009

8 AMS-nivå i Norge maks 11,449 mrd kr * 2008* 2009* ??? 12-12,5 mrd kr *anslag

9 Mandat Partene er videre enige om å sette ned en arbeidsgruppe med bred representasjon. Arbeids-gruppen skal, med en bred tilnærming, utrede mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg. Utredningen skal ha en mer fleksibel prisdannelse og redusert AMS som siktemål, samtidig som det skal gjøres en nøye avveining i forhold til behov og muligheter for tiltak som kan bidra til stabilitet i prisdannelsen i gitte situasjoner. Det skal også vurderes hvordan ulike løsningsmodeller vil påvirke forutsetningene for og gjennomføringen av jordbruksavtalen og forhandlingene, samt bidra til å gjennomføre landbrukspolitikken i tråd med vedtatte mål og retningslinjer. Endringer i markedsordningene må kunne gjennomføres fra , slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes. Partene er enige om å drøfte mandatet for arbeidet nærmere og slik at arbeidsgruppen kan bli nedsatt i månedsskiftet august/september.

10 Bred tilnærming Alle muligheter skal belyses hensynet til den offentlige debatt

11 MAKT - kamp om markedet

12 Positivt eller negativt!!

13 Forutsetning for endret markedsordning Løsning som gir mulighet til økt prisuttak i markedet og dermed økte inntekter til bonden Dagens WTO-avtale legges til grunn WTO-legalt ikke offentlig prisregulering reell endring Langsiktig løsning dvs. kortsiktige løsninger som gir marginale endringer som løser problem på kort sikt er ikke aktuelle Innenfor gjeldende landbrukspolitikk

14 Målprissystemet i praksis! Pris Etter 2 uker: Adm. tollnedsettelse Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense Noteringspris MÅLPRIS v.m.-pris Markedstiltak blir gjennomført Tidsakse

15

16 Hvor mye må AMS reduseres? 2009: ligger 0,5-1 mrd kroner over Langsiktig løsning: frigjøre minst 3-5 mrd?

17 AMS fordeling 2004 Markedsp ris 1) Budsjett Avgifter 2) AMS Andel Melk Storfe Svin Sau/lam Fjørfe Egg Korn Annet -24,5 0 Sum

18 Avvikle markedsordninger Jfr fjørfekjøtt. Ikke mottaksplikt eller markedsregulering Uklart? forhold til konkurranselovgivning Vurdering: Reell deregulering. Uten tvil greit i forhold til WTO. Ikke i tråd med mandatet (landbrukspol mål og retn.linjer)

19 Fjerne målpris beholde prisbestemt markedsregulering Fortsette som i dag, men uten målpris i jordbruksavtala Vurdering: Vil trenge et nytt referansepunkt (pris) for markedsreguleringen. Ikke en reell endring. Fortsatt administrativ pris = markedsprisstøtte.

20 Beholde målpris og begrense regulert vare Jfr jordbruksavtala 2008, sau og purke/råne. Eks: Ikke alle kvaliteter kan legges på lager Eks: Begrense kvantum til representantvaren Eks: Begrense kvantum geografisk Vurdering: Påvirker de regulerte varer prisdannelsen i markedet pfr uregulerte varer? Eks: har prisen på ung okse R og O betydning for prisen på annet storfekjøtt? Holder neppe vann vs WTO.

21 Avvikle målprisens maksimalfunksjon Beholde målpris, øvre prisgrense og markedsregulering Vurdering: Vil ikke frigjøre AMS

22 Sette målpris ut av funksjon deler av året Jfr jordbrukets krav i vår Vurdering: Nyter en godt av den administrerte prisen i forkant/etterkant av periode uten målpris? Kan det ligge varer på reguleringslager i uregulert periode? Vanskelig å få gjennomslag for at ordningen er WTOlegal.

23 Flytte målpris nærmere fjøsdøra Målprispunkt i dag : Etter slakting (engrospris hele slakt) Målpris på produsentnivå: 2,4 mrd kr redusert AMS Vurdering: Finnes ikke et marked for levende dyr til slakt Prisen må kalkuleres ut fra pris etter slakting Reell endring? Beregning av AMS skal skje etter samme metode som i basisperioden. Teknisk flytting: strid med WTOavtalen.

24 Markedsordning uten målpris, med terskelpris Nortura-modellen fra i vår Se figur neste plansje Vurdering: Hvor lang under dagens markedspris må terskelprisen ligge av hensyn til AMS. Blir det reellt sikkerhetsnett?

25 Fra målpris til terskelpris (I) Pris Etter 2 uker: Pålagt tollnedsettelse Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense Noteringspris Målpris Reguleringspris terskelpris Tidsakse Tiltak blir gjennomført når prisen faller under blå linje

26 Fra målpris til terskepris (II) Pris Etter 2 uker: Pålagt tollnedsettelse Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense Noteringspris Målpris Reguleringspris terskelpris Tidsakse Tiltak blir gjennomført når prisen faller under blå linje

27 Uten målpris, markedsregulering basert på volum ikke pris Ingen administrativ pris Markedsregulering basert på volum. Utløsning: dekningsgrad forsyning. Sesonglagring Eksportkvoter Forutsetter adgang til og muligens sterkere innslag av produksjonsregulering (Avtaleparter/Omsetningsråd) Eks: førtidsslakting, reduserte vekter, utkjøp, kvoter Vurdering: Kan arbeidsgruppa overbevises?

28 Konsekvenser For jordbruksavtalesystemet: Forhandler ikke lenger om pris Kun en post på Statsbudsjettet? For produsenten: Dårligere sikkerhetsnett Mer variable priser Mer markedsavhengig For forbruker: Større prisvariasjon økt konkurranse? For industrien?

29 Hva med: Jordbruksforhandlingenes rolle? Mottaksplikt (til hvilken pris til bonden? Reell mulighet for avlastning for Nortura?) Prisnoteringsansvar (konkurranselov) Produksjonsregulering vs markedsregulering?

30 Samarbeid - prosess Samarbeid med Nortura i vår og framover Kan være ulike strategiske vurderinger Videre prosess Avtalepartene Beslutning

31 Prognoser for 2009 Kjøtt Endring i Markedsbalanse i tonn 2009 etterspørsel i prosent i 2009 Storfe ,0 % Sau ,0 % Gris 900 0,0 % Egg ,0 % Kylling ,0 % Prognose november 2008

32 Takk for oppmerksomheten

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Høring - regelverk under Omsetningsrådet

Høring - regelverk under Omsetningsrådet Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.

Detaljer

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Markedsmekanismer for en markedsregulator Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko

Detaljer

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt Høringsnotat 22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt 2 1 INNLEDNING Norge har forpliktelser etter WTO-avtalen om

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Prognose 2012 jan 12

Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 januar 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 98 6 900 1) 94 600 101-8 300 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 132

Detaljer

Råvare-/slakterimøtet

Råvare-/slakterimøtet Råvare-/slakterimøtet 5. 6. februar 2014 2014-feb EM Prognose 2014 Prognose 2014 Tilførsler ImportkvoterEngrossalg Balanse Storfe/kalv 79 800 7 570 95 700-8 330 Sau/lam 22 600 1 336 26 650-2 714 Gris 128

Detaljer

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/188 28.02.2013 Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Prognose 2013 november 12

Prognose 2013 november 12 Prognose 2013 november 12 Prognose 2012 nov 2012 Balanse Adm. import tom. september Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 78 400 96 6 550 1) 96 350

Detaljer

Prognose 2019 juni 19

Prognose 2019 juni 19 Prognose 2019 juni 19 Prognose 2019 juni 2019 Salgsproduksjon Importkvoter Engrossalg Balanse Reg.lager tonn 19/18 tonn 19/18 2019 1.1.19 *) Storfe/kalv 87 400 98 9 170 1) 99 600 101-3 000 2 758 Sau/lam

Detaljer

Prognose 2018 november 17

Prognose 2018 november 17 Prognose 2018 november 17 Prognose 2017 november 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 800 106 400 2) 27 500 112-300

Detaljer

Prognose 2018 september 17

Prognose 2018 september 17 Prognose 2018 september 17 Prognose 2017 september 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 27 000

Detaljer

Prognose 2013 januar 13

Prognose 2013 januar 13 Prognose 2013 januar 13 Prognose 2013 jan 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 80 700 104 7 600 1) 98 500 101-10 200 Sau/lam 23 400 105 1 350 2) 25 600 102-850 Gris

Detaljer

Administrering av tollnedsettelser for kjøtt og egg

Administrering av tollnedsettelser for kjøtt og egg Veileder Administrering av tollnedsettelser for kjøtt og egg Tollnedsettelser for kjøtt og egg skal vurderes etter forskrift om administrative tollnedsettelse for landbruksvarer (FAT). Formålet med forskriften

Detaljer

Prognose 2011 mars 11

Prognose 2011 mars 11 Prognose 2011 mars 11 Prognose 2011 mars 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 900 99 6 450 1) 92 150 101-3 800 Sau/lam 23 800 100 1 350 2) 26 100 100-1 000 Gris

Detaljer

Prognose 2015 november 14

Prognose 2015 november 14 Prognose 2015 november 14 Prognose 2014 november 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 100 95 7 570 1) 94 250 97-7 600 Sau/lam 23 500 103 950 2) 25 800 99-1 350 Gris

Detaljer

Nortura som markedsregulator Hilde-Kari Skarstein, 20. januar 2016

Nortura som markedsregulator Hilde-Kari Skarstein, 20. januar 2016 Nortura som markedsregulator Hilde-Kari Skarstein, 20. januar 2016 Markedsregulator Omsetningsavgift Prisløype Reguleringslager Mottaksplikt Jordbruksavtale Målpris Prognose Balanseringsutvalget Konkurransevridende

Detaljer

Prognose 2014 mai 14

Prognose 2014 mai 14 Prognose 2014 mai 14 Prognose 2014 mai 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 95 7 570 1) 94 700 98-7 600 Sau/lam 22 850 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 129

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Prognose 2008 juli 08

Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 2008 Balanse Adm. import pr. mai Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm. import pr. mai Storfe/kalv 84 700 101 5 300 1) 100 300

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr? Landbrukspolitikk Disposisjon Jordbruksoppgjør fra A-Å: Hvorfor landbrukspolitikk? Forhandlingsmaterialet Budsjettnemnda Totalkalkyle - Referansebruk Inntektsbegrep - årsverk Hva er Ramme? Gangen i forhandlingene

Detaljer

Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk

Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena 14.11.18 Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk Hvorfor har vi markedsregulering? Politiske argumenter Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe

Detaljer

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler Berit Hundåla Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe

Detaljer

Nortura som markedsregulator Balansen mellom butikk og politikk Jakob Simonhjell

Nortura som markedsregulator Balansen mellom butikk og politikk Jakob Simonhjell Nortura som markedsregulator Balansen mellom butikk og politikk Jakob Simonhjell Innhold Markedsordninger Hvorfor, hvordan og hvem Nyttig for bonde og forbruker Omsetningsavgift, mottaksplikt, forsyningsplikt,

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

TOLLADMINISTRERING. Fastsetting av tollsats og gjennomgang av kalkyle. Presentasjon importørsamling KLF 10. mars Colourbox.

TOLLADMINISTRERING. Fastsetting av tollsats og gjennomgang av kalkyle. Presentasjon importørsamling KLF 10. mars Colourbox. TOLLADMINISTRERING Fastsetting av tollsats og gjennomgang av kalkyle Presentasjon importørsamling KLF 10. mars 2016 Janna Bitnes Hagen Colourbox.com IMPORTVERNET Gi tollnedsettelse Mål å legge til rette

Detaljer

Samvirke, trenger vi det? 1

Samvirke, trenger vi det? 1 Samvirke, trenger vi det? 1 TINEs historie 1854 Meieridrift settes i gang i Norge/samvirke i fjellet 1856 Rausjødalen Meieri etableres, med 40 andelshavere 1860 Tekniske nyvinninger og meieriskoler 1881

Detaljer

Konkurransetilsynets merknader

Konkurransetilsynets merknader 2 kjøttsektoren, legge til rette gjennom anbud for at andre aktører enn markedsregulator gjennomfører reguleringstiltak, øke Omsetningsrådets involvering i den løpende markedsbalanseringen og gjøre informasjon

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 18. juni kl. 13:00 (Møte nr. 8 2007) Møtet ble satt kl. 13:05 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Anne Moursund Skyberg

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe, sau/lam og egg 2. halvår 2013

Grunnlagsdokument storfe, sau/lam og egg 2. halvår 2013 1 1 INNLEDNING, OPPS UMMERINGER OG PRIS FASTS ETTING... 6 1.1 GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 6 1.2 HOVEDTREKK I DOKUMENT ASJON OG VURDERINGER... 7 1.2.1 Volumbaserte markedsordninger vedtak

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 25.10.2017 Lars Fredrik Stuve Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 7.11.2017 Ole N. Skulberg Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff Hva er vi bedt om å utrede Utvalgsmedlemmer Markedsreguleringen i dag Hvor langt har utvalget kommet Videre prosess

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe 2. halvår 2011

Grunnlagsdokument storfe 2. halvår 2011 1 2 1 INNLEDNING, OPPSUMMERINGER OG PRISFASTSETTING... 6 1.1 GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 6 1.2 HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON OG VURDERINGER... 7 1.2.1 Markedsordningen for kjøtt fra storfe

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer