Jordbruksavtalen 2012

Transkript

1 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012

2 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken opp til foreløpig behandling på styremøtet den 14. februar. Frå da av arbeides det videre med innspillet ut fra Styrets foreløpige konklusjoner, og med endelig vedtak før møtet i Rådet for Jordbruksavtalespørsmål den 13. mars. Det er allerede avholdt møte med alle Fagutvalgslederne og Regionsjefene. Norturas medlemsorganisasjon på regionalt nivå er og involvert Samordna innspill gir størst gjennomslag Dette gjelder i særlig grad prisforslag, men kan også gjelde andre forhold. Det er og viktig at Norturas plass i regionale prosesser ikke blir stående tom

3 Ny landbruksmelding vil prege årets forhandlinger Dette året vil Stortinget behandle Landbrukspolitikk FØR årets forhandlinger, og det må ventes at Næringskomiteens flertallsmerknader vil reflekteres både Jordbrukets krav og Statens tilbud. Nortura har i sine innspill til Næringskomiteen prioritert behovet for å gjøre et krafttak for kjøttproduksjonen fra grovfôrbasert husdyrhold. Dette forslaget har blitt godt mottatt. Utdrag fra Norturas innspill til Næringskomiteen Fra naturens side er det slik at mye av det norske jordbruksarealet egner seg best til gras- og beitebruk. Samtidig konstaterer vi at det er mangelfull markedsdekning av storfekjøtt. (i dag 85%) Nortura foreslår et samordna og flerårig program med konkrete tiltak for å utvikle og øke produksjonen i samsvar med produksjonsmålet. Aktuelle elementer i programmet er: Økonomisk bærekraft, investeringsbehov og -virkemidler, driftsmessige forhold i inn- og utmark, avl og genetikk, klima- og miljøutfordringer

4 Jordbruksavtalen 2012: Et krafttak for økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold! Vi mener at det allerede ved årets forhandlinger må tas et betydelig løft i økonomien for storfekjøtt-produksjonen, og at dette må følges opp i senere år med forslag fra det mer langsiktige programmet. Avhengig av videre behandling, foreslås et nytt tilskudd til storfeslakt av god kvalitet, og at tilskuddet stimuleres på storfeslakt av kvalitet O og bedre. Det er også mulig å utforme regelverket slik at det stimuleres mer målrettet til økt produksjon. Vi ser at maksimumsgrensene for antall dyr og samlet dyretillegg per foretak begrenser produksjonen hos en del, og deltakere i samdrifter kan i dag ikke drive kjøttproduksjon på NRF-dyr på eget bruk uten å miste dyretillegget. Vi vurderer dette i det videre arbeidet med Norturas innspill. Norturas arbeid for økt produksjon av storfekjøtt Forslaget om et samordnet og flerårig program for økt kjøttproduksjon på grovfôrbasert husdyrhold faller godt sammen med en mer intern utredning av tiltak for økt produksjon av storfekjøtt. En viktig del av det arbeidet dreier seg om handlingsrommet for prisutvikling, og har derfor særlig betydning for Norturas fastsetting av pris. Produksjonsmessige forhold og drifts-økonomi er også viktige tema for arbeidet, og sluttrapport med konkrete forslag blir jobbet frem

5 Økte målpriser Når det gjelder ønske om økte priser, tror vi ikke det er klokt å delta i en tall-lek på et spinkelt grunnlag og på et for tidlig stadium. Sprikende forslag fra det ganske land vil trolig bare redusere gjennomslagskraften for de forslaga Nortura spiller inn til faglagene Nortura (Styret) vil lande sine prisforslag først når markedsprognosen i mars er kjent. Fraktordninger Vi ønsker også i år å slå et slag for fraktordningene. I første rekke vil vi omtale behovet for å sikre tilstrekkelig finansieringen i fraktordningen for slakt vi ønsker også å støtte forslagene som ventelig kommer om økt fraktstøtte til korn/kraftforsektoren. Regelverksaker Den som har skoen på, vet hvor den trykker er også sant når det gjelder regelverk. Vi må bli flinkere til å foredle på innspill så tidlig som mulig i prosessen

6 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av jordbrukets produksjonsinntekter

7 Utvikling i salg av kjøtt (1000 tonn) * 11* Storfe Sau/lam Gris Kylling Kalkun

8 Indeks 1998 = 100 Prisutvikling indeks 1998= Mat og alkoholfri drikke 80 Kjøttvarer Konsumprisindeksen jul.11 jan.11 jul.10 jan.10 jul.09 jan.09 jul.08 jan.08 jul.07 jan.07 jul.06 jan.06 jul.05 jan.05 jul.04 jan.04 jul.03 jan.03 jul.02 jan.02 jul.01 jan.01 jul.00 jan.00 jul.99 jan.99 jul.98 jan

9 des.07 jan.08 feb.08 mar.08 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 des.08 jan.09 feb.09 mar.09 apr.09 mai.09 jun.09 jul.09 aug.09 sep.09 okt.09 nov.09 des.09 jan.10 feb.10 mar.10 apr.10 mai.10 jun.10 jul.10 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des.10 jan.11 feb.11 mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 Indeks 1998 = 100 Forbrukerpriser 180 kjøtt og egg Storfe - biffer Svin Fjørfe Egg Lam Kjøttdeig etc Datakilde: NILF

10 Prognose 2012 pr januar 2012 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv Sau/lam Gris Egg Kylling Kalkun Underskuddet av storfe blir stadig større På sau er et lite overskudd snudd til et lite underskudd Overskuddet av gris er blitt litt mindre Eggnæringa kommer ut i grei balanse På kylling og kalkun fortsetter både salget og produksjonen å øke

11