«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

Transkript

1 «Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud

2 Agenda: besvare to spørsmål 1. Hvorfor kjenner ikke Fjørfelaget seg igjen i referansebrukene? 2. Kan reduserte kraftfôrpriser bedre økonomien i fjørfenæringa?

3 Innhold 1. Referansebrukene 2. Kraftfôr Bakgrunn Data og metode Resultater Tolkning av resultater (med innspill fra salen J )

4 Referansebrukene Hva er referansebrukene? Beregninger på bruksnivå for å vise inntektsutvikling og se virkningen av endringer i jordbruksforhandlingene

5 2012 Egg Fjørfekjøtt Inntekter Sum planteprodukter Fjørfe, egg Fjørfekjøtt Sum inntekter før tilskudd Inntekter i alt Kostnader Kraftfôr Innkjøp av dyr Sum variable kostnader Kostnader i alt Driftsoverskudd Jordbr. andel av gjeldsrenter Vederl. arb. og egenkap

6 Grunnlaget Beregningene bygger på grupper av bruk fra driftsgranskningene Driftsgranskningene velges ut fra gårder med et visst omfang (ca danner grunnlaget) Kontinuitet Ca 10 % endring fra år til år (legger ned drifta, generasjonsskifte el.) Gjennomsnittstall fra et begrenset utvalg Ikke modellbruk, men basert på skatteregnskapet til aktive produsenter

7 Utfordringer og avveininger Egg: Stor strukturendring som resultat av nytt krav Kunne brukt modeller, men da mister man kontakt med virkeligheten fanger ikke opp viktige endringer. Gjennomsnitt av faktiske bruk kan derfor gjenspeile realitetene bedre enn tekniske modeller (Nortura)

8 Eggproduksjon 13 bruk danner gjennomsnittet 7188 høner 209 dekar korn I 2012 endres krav; frittgående eller miljøinnredning Referansebruksberegningene for 2012 utgangspunkt i regnskap 2010, men bare for de med innredninger godkjent etter regler Prøver å få med flere store på egg

9 Fjørfe 15 bruk, fjørfeslakt 150 dekar korn 50 dekar planteproduksjon Mest kylling, men også kalkun og and er representert

10 Kan man kjenne seg igjen i gjennomsnittet? 600 bedrifter med slaktekylling i 2011 (SSB) Referansebruket for fjørfe består av 15 bruk Konsesjonsgrensa er slakt per år I 2010 produserte ca 50 % av fjørfeprodusentene mellom % av mulig konsesjon (SLF). Har ikke stort nok utvalg for å kunne splitte i flere grupper; allerede overrepresentert for å lage et referansebruk Konklusjon: dialog, driftsplaner, rådgivning, modellbruk mange kilder til informasjon..

11 Kan reduserte kraftfôrpriser bedre økonomien i fjørfenæringa?

12 Bakgrunn Formålet: beskrive utfordringene i verdikjeden fra primærledd til industrien og identifisere områder hvor politiske rammevilkår kan bidra til økt konkurranseevne for verdikjeden som helhet. Motivet: sikre konkurransedyktige vareproduserende verdikjeder basert i all hovedsak på norske råvarer.

13 Situasjonen Hvordan styrke norsk matproduksjon når stadig flere bruk legger ned, og arealet reduseres? Prisforskjellen mellom norske varer og import øker Tollvernet «luftes ut» (Protokoll 3 RÅK) Begrenset handlingsrom?

14 Prisforskjellene øker Prisutvikling; Storfe kjøttsortering 14 % og 21 %. Indeks 1994=100 Kilde: Mat og industri 2011

15 Mulige tiltak Målretting Regionale konkurransefortrinn Redusere kostnadsgapet For eksempel reduserte kraftfôrpriser

16 Prisforskjell mellom Norge og Danmark Kraftfôr til fjørfe, høns og slaktekylling i Norge og Danmark, NOK per 100 kg. NOK pr. 100 kg Sum kraftfôr til fjørfe (NO) Fuldfoderblandinger til slagtekyllinger (DK) Fuldfoderblandinger til høns (DK) Kilde: SSB, Dansk statistikk og NB

17 Prisforskjell mellom Norge og Danmark NOK pr. 100 kg Kraftfôr til fjørfe, høns og slaktekylling i Norge og Danmark, NOK per 100 kg. «Hvordan vil den norske bondens økonomi vært, hvis kraftfôrprisen hadde vært som i Danmark?» Sum kraftfôr til fjørfe (NO) Fuldfoderblandinger til slagtekyllinger (DK) Fuldfoderblandinger til høns (DK) Kilde: SSB, Dansk statistikk og NB

18 Data og metode Referansebruk Kraftfôr i eggproduksjon: 71 % av VK Kraftfôr i fjørfekjøttproduksjon: 61 % av VK Priser fra Dansk statistikk og Budsjettnemda for jordbruket

19 Forutsetninger Gjennomsnittstall for Kun kornprisen og kraftfôrprisen endres. Som følge av dette endres inntekt, kostnader og resultat. Relativt grove overslag Endret kornpris fører ikke til endret sammensetning av kraftfôrblanding. Det tas ikke hensyn til dynamiske effekter som sparte arbeidstimer osv. Redusert kraftfôrpris fører antakeligvis til økt bruk av kraftfôr og redusert arbeidsinnsats i grovfôrkrevende produksjoner.

20 Referansebruk 1. Melk og storfeslakt: 21 årskyr, 318 bruk 2. Korn, 335 dekar korn. 96 bruk 3. Svin og korn, 45 avlssvin dekar korn. 37 bruk 4. Fjørfekjøtt og planteprodukter, fjørfeslakt. 14 bruk

21 Resultater Kostnader til kraftfôr Svin og korn Melk og storfeslakt Fjørfeslakt Norsk kraftfôrpris Dansk kraftfôrpris Redusert med 32% for referansebruk med fjørfeslakt

22 Resultater Vederlag til arbeid og egenkapital Korn Svin og korn Melk og storfeslakt Fjørfeslakt Norsk kraftfôrpris Dansk kraftfôrpris Økning på 92 % for referansebruk med fjørfeslakt

23 Resultater korn og fjørfeslakt Poster «baseline» Redusert pris på korn og kraftfôr Endring i prosent Sum planteprodukter % Sum husdyrprodukter % Sum inntekter før tilskudd % Inntekter i alt % Såkorn % Kraftfôr % Sum variable kostnader % Driftsoverskudd % Vederl. arb. og egenk. pr. årsverk %

24 Hvordan redusere kraftfôrpris? Redusert målpris på korn Økt prisnedskrivningssats Grunntilskudd utbetalt per kg korn

25 Konklusjon Målrettet virkemiddelbruk? Import er ikke hovedutfordringen i fjørfe- og svineproduksjon Relativt god tollbeskyttelse for fjørfekjøtt Uheldige konsekvenser for gras, dyrevelferd, gunstig arbeidsbesparing i grovfôrkrevende Staten vil ta hensyn til kostnadsreduksjonen i Jordbruksoppgjøret; gavepakke til dagligvarehandelen eller forbrukeren?