Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg"

Transkript

1 Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr Vi får Norge til å gro!

2 Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til WTO 1994 og Norges bindingsliste: Målpris inngår i beregnet markedsprisstøtte. Markedsprisstøtte er gul støtte (AMS). Begrenset. Det har vært kjent siden 1994 at ved målprisøkninger og/eller økt produksjonsvolum vil man nå taket på ett eller annet tidspunkt. Altså ikke ny problemstilling, men aktuell nå.

3 Hvorfor endringer?. Norges Bondelag mener dagens markedsordninger fungerer godt: For bonden For industrien (samvirke-eid og annen) For forbruker Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtala fra 1994 som tvinger fram endringer

4 Gul støtte (AMS) i Norge maks 11,449 mrd kr * * * * ??? 2009* 12-12,5 ++ mrd kr *anslag

5 Mandat Partene er videre enige om å sette ned en arbeidsgruppe med bred representasjon. Arbeids gruppen skal, med en bred tilnærming, utrede mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg. Utredningen skal ha en mer fleksibel prisdannelse og redusert AMS som siktemål, samtidig som det skal gjøres en nøye avveining i forhold til behov og muligheter for tiltak som kan bidra til stabilitet i prisdannelsen i gitte situasjoner. Det skal også vurderes hvordan ulike løsningsmodeller vil påvirke forutsetningene for og gjennomføringen av jordbruksavtalen og forhandlingene, samt bidra til å gjennomføre landbrukspolitikken i tråd med vedtatte mål og retningslinjer. Endringer i markedsordningene må kunne gjennomføres fra , slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes. Partene er enige om å drøfte mandatet for arbeidet nærmere og slik at arbeids gruppen kan bli nedsatt i månedsskiftet august/september.

6 Hvorfor vurdere kun kjøtt og egg? Grøntsektoren: Ikke gul støtte. Fordi: ingen markedsregulering av betydning. Korn: Fôrkorn er internomsetning i landbruket. Endring ville ikke gitt redusert gul støtte (kun matkorn). Melk: Nylig skapt ro om markedsordningen, jfr div.rettssaker. Uklokt å åpne den diskusjonen igjen nå hvis det kan unngås. Fjørfekjøtt: Ikke lenger gul støtte fra 2007 Kjøtt og egg: Størst andel gul støtte.

7 AMS fordeling (siste offisielle tall: 2004) Markedsp ris 1) Budsjett Avgifter 2) AMS Melk Storfe Svin Sau/lam Fjørfe Egg Korn Annet -24,5 Sum

8 Arbeidet i landbruket Arbeidsgruppe: NB, NBS og Nortura. LMD, FIN, FAD, Coop, HSH, og KLF. SLF Egen referansegruppe : NB, NBS, Nortura, Tine, NFK,GH og NL. Ekstraordinært representantskapsmøte i Norges Bondelag 25. februar.

9 Forutsetninger: Må gi mulighet for økte inntekter til bonden gjennom høgere priser i markedet. Innenfor gjeldende landbrukspolitikk Landbruk over hele landet Jordbruksforhandlinger Legge dagens WTO-avtale til grunn NB! Ikke endring i tollsatser/importvern Langsiktig løsning, ikke nye endringer om få år

10 Pris Målprissystemet i praksis! Etter 2 uker: Adm. tollnedsettelse Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense Noteringspris MÅLPRIS v.m.-pris Markedstiltak blir gjennomført Tidsakse

11 Ingen endring i markedsordningene? Målpris på kjøtt må senkes 3-5 kroner/ kg = Ikke et levelig alternativ

12 Alternativer med målpris? Avvikle maksimalpris? Avgrense kvantum? Målpris kun deler av året? Målpris nærmere fjøsdøra? Foreløpig vurdering: For liten reell endring i gul støtte/ams.

13 Alternativer uten målpris? Avvikle målpris og avsetningstiltak? (likt som fjørfekjøtt) Ingen markedsregulator, ikke mottaks-, forsynings- og informasjonsplikt, kun konkurranseloven. Beholde prisbasert markedsregulering? Ikke reell endring i AMS? Terskelpris/reguleringspris? Gulvet vil ligge for langt under dagens priser. Markedsregulering, basert på volumer?

14 Mulig modell nye markedsordninger? Nortura som markedsregulator Mottaksplikt, forsyningsplikt, informasjonsplikt, prisnotering Sesonglagring basert på volumindikatorer, begrenset til forhåndsdefinert volum. Supleringsimport: stabilitet i forsyning Omsetningsrådet Jordbruksforhandlinger

15 Elementer i markedsordningene Importvernet: Ikke reduseres. Fortsatt supleringsimport. Omsetningsavgift: faglige tiltak, opplysning, produksjonsregulering, mindre til lagring og eksport Målpris: endring Lagring: endring (sesong-, regulerings-) Reguleringseksport: endring Produksjonsregulering: Kan vedtas. Omsetningsrådet. Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnotering Fraktordninger og andre tiltak.

16 DE TO ALTERNATIVE MODELLENE Markedsregulering på volum Avikle markedsregulering (Kylling) Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett A) Produksjonsregulering A) Produksjonsregulering B) Markedsregulering B) Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruksavtalen og Omsetningsrådet Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen og Omsetningsrådet

17 Konsekvenser for bonden? Mer bruk av pris for å balansere markedet Større prisvariasjoner gjennom året. Mulighet for prisøkninger framover men ikke lenger samme drahjelp fra jordbruksforhandlingene Nortura blir enda viktigere for bonden for å sikre pris i markedet Bondelaget blir enda viktigere for bonden for å sikre andre tiltak enn pris (for eksempel fraktordninger og andre tiltak i jordbruksavtala, produksjonsregulering etc)

18 Takk for oppmerksomheten

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt Høringsnotat 22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt 2 1 INNLEDNING Norge har forpliktelser etter WTO-avtalen om

Detaljer

Høring - regelverk under Omsetningsrådet

Høring - regelverk under Omsetningsrådet Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.

Detaljer

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Markedsmekanismer for en markedsregulator Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/188 28.02.2013 Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Nortura som markedsregulator Balansen mellom butikk og politikk Jakob Simonhjell

Nortura som markedsregulator Balansen mellom butikk og politikk Jakob Simonhjell Nortura som markedsregulator Balansen mellom butikk og politikk Jakob Simonhjell Innhold Markedsordninger Hvorfor, hvordan og hvem Nyttig for bonde og forbruker Omsetningsavgift, mottaksplikt, forsyningsplikt,

Detaljer

Nortura som markedsregulator Hilde-Kari Skarstein, 20. januar 2016

Nortura som markedsregulator Hilde-Kari Skarstein, 20. januar 2016 Nortura som markedsregulator Hilde-Kari Skarstein, 20. januar 2016 Markedsregulator Omsetningsavgift Prisløype Reguleringslager Mottaksplikt Jordbruksavtale Målpris Prognose Balanseringsutvalget Konkurransevridende

Detaljer

Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk

Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena 14.11.18 Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk Hvorfor har vi markedsregulering? Politiske argumenter Samfunnsøkonomiske

Detaljer

RAPPORT FRA. Arbeidsgruppe om markedsordningene for kjøtt og egg

RAPPORT FRA. Arbeidsgruppe om markedsordningene for kjøtt og egg RAPPORT FRA Arbeidsgruppe om markedsordningene for kjøtt og egg Rapport avgitt 18.02.2009 Arbeidsgruppe om markedsordningene for kjøtt og egg 1 Innhold: 1 Sammendrag... 3 2 Grunnlaget for arbeidet og arbeidsgruppas

Detaljer

Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer

Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201100648.01.2013 Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 25.10.2017 Lars Fredrik Stuve Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 7.11.2017 Ole N. Skulberg Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff Hva er vi bedt om å utrede Utvalgsmedlemmer Markedsreguleringen i dag Hvor langt har utvalget kommet Videre prosess

Detaljer

Høring av forslag til endringer i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer m.m.

Høring av forslag til endringer i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer m.m. Se egen liste på siste side Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 201309486-1/514.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg:

Detaljer

Konkurransetilsynets merknader

Konkurransetilsynets merknader 2 kjøttsektoren, legge til rette gjennom anbud for at andre aktører enn markedsregulator gjennomfører reguleringstiltak, øke Omsetningsrådets involvering i den løpende markedsbalanseringen og gjøre informasjon

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe 2. halvår 2011

Grunnlagsdokument storfe 2. halvår 2011 1 2 1 INNLEDNING, OPPSUMMERINGER OG PRISFASTSETTING... 6 1.1 GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 6 1.2 HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON OG VURDERINGER... 7 1.2.1 Markedsordningen for kjøtt fra storfe

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr? Landbrukspolitikk Disposisjon Jordbruksoppgjør fra A-Å: Hvorfor landbrukspolitikk? Forhandlingsmaterialet Budsjettnemnda Totalkalkyle - Referansebruk Inntektsbegrep - årsverk Hva er Ramme? Gangen i forhandlingene

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe, sau/lam og egg 2. halvår 2013

Grunnlagsdokument storfe, sau/lam og egg 2. halvår 2013 1 1 INNLEDNING, OPPS UMMERINGER OG PRIS FASTS ETTING... 6 1.1 GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 6 1.2 HOVEDTREKK I DOKUMENT ASJON OG VURDERINGER... 7 1.2.1 Volumbaserte markedsordninger vedtak

Detaljer

Råvare-/slakterimøtet

Råvare-/slakterimøtet Råvare-/slakterimøtet 5. 6. februar 2014 2014-feb EM Prognose 2014 Prognose 2014 Tilførsler ImportkvoterEngrossalg Balanse Storfe/kalv 79 800 7 570 95 700-8 330 Sau/lam 22 600 1 336 26 650-2 714 Gris 128

Detaljer

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler Berit Hundåla Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Markedsordningen for storfekjøtt. Grunnlagsdokument. 1. halvår 2011

Markedsordningen for storfekjøtt. Grunnlagsdokument. 1. halvår 2011 Markedsordningen for storfekjøtt Grunnlagsdokument 1. halvår 2011 2 1 INNLEDNING, OPPSUMMERINGER OG PRISFASTSETTING... 6 1.1 GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 6 1.2 HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 21.10. 2014 Lars Fredrik Stuve Korn- og kraftfôrpolitikken Markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Samvirke, trenger vi det? 1

Samvirke, trenger vi det? 1 Samvirke, trenger vi det? 1 TINEs historie 1854 Meieridrift settes i gang i Norge/samvirke i fjellet 1856 Rausjødalen Meieri etableres, med 40 andelshavere 1860 Tekniske nyvinninger og meieriskoler 1881

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe 2. halvår 2012

Grunnlagsdokument storfe 2. halvår 2012 1 2 1 INNLEDNING, OPPSUMMERINGER OG PRISFASTSETTING... 6 1.1 GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 6 1.2 HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON OG VURDERINGER... 7 1.2.1 Markedsordningen for storfekjøtt vedtak

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Markedsregulering verdsatt, men omstridt

Markedsregulering verdsatt, men omstridt nilf-rapport 2013 5 Markedsregulering verdsatt, men omstridt Synspunkter på markedsreguleringen i jordbruket per christian rålm stine evensen sørbye sofie kjernli-wijnen ivar pettersen NILF utgir en rekke

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995.

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995. Traust og sidrumpa? Hva er samvirke? Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker

Detaljer

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Per Skorge 18. januar Hovedinntrykk Positiv omtale av effekten av eksisterende

Detaljer

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» 1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER Jordbrukssamvirket får politisk støtte Jordbrukssamvirket er en del av det korporative styringssystemet. Samvirket skal ivareta bøndenes interesser og har ansvar for å gjennomføre

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2008

Innspill til jordbruksforhandlingene 2008 Innspill til jordbruksforhandlingene 2008 Nortura, 27. mars 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Utviklingstrekk og strategisk retning 2 2 Marked og priser 4 2.1 Storfe 6 2.2 Gris 7 2.3 Sau/lam 9 2.4 Egg 10 2.5

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe

Detaljer

Noteringspris i forhold til målpris per 31.03.2009, samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr

Noteringspris i forhold til målpris per 31.03.2009, samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Unntatt offentlighet Rapport Noteringspris i forhold til målpris per 31.03.2009, samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Rapport-nr.: 12/2009 24.04.2009 Rapport: Avdeling: Noteringspris

Detaljer

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15

Detaljer

4 Oppgjørsrutiner og renter på mellomværende - markedsregulator

4 Oppgjørsrutiner og renter på mellomværende - markedsregulator Retningslinjer for markedsregulering av kjøtt Hjemmel: Fastsatt av Omsetningsrådet 31. mars 2011 med hjemmel i forskrift 2008-10-22 nr. 1136 om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe, sau/lam og egg 2. halvår 2014

Grunnlagsdokument storfe, sau/lam og egg 2. halvår 2014 1 Styrevedtak i Nortura 27. mai 2014 Nortura fastsetter den planlagte gjennomsnittlige engrospris for representantvaren ung okse i 2. halvår 2014 til kr 55,50 per kg. Dette er en økning på kr 0,30 i forhold

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 18. juni kl. 13:00 (Møte nr. 8 2007) Møtet ble satt kl. 13:05 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Anne Moursund Skyberg

Detaljer