Innspill til jordbruksforhandlingene 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til jordbruksforhandlingene 2008"

Transkript

1 Innspill til jordbruksforhandlingene 2008 Nortura, 27. mars 2008

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Utviklingstrekk og strategisk retning 2 2 Marked og priser Storfe Gris Sau/lam Egg Slaktekylling Kalkun 13 3 Markedsordningene Endringer i markedsordningene for å møte WTO-kravene til AMS (Gul boks) Strategi for aktiviteter finansiert av omsetningsavgiften 17 4 Utvikling i priser Prisutvikling på produkter med målpris Prisutvikling på produkter uten målpris 19 5 Frakttilskudd en forutsetning for landbruk over hele landet Frakttilskudd på kylling 21 6 Økt storfekjøttproduksjon Ammeku Produksjonsstimulerende tiltak - okse 22 7 Økt lammekjøttproduksjon Drifts- og produksjonstilskudd Beitebruk 23 8 Egg 24 9 Struktur- og distriktsutvikling på gris Øvrige saker Økologisk kjøtt- og eggproduksjon Investeringsvirkemidler Kadaverordningen Prisnedskrivning Rovdyrproblemene Avløsertilskudd 26 1

3 1 Utviklingstrekk og strategisk retning Jordbruksforhandlingene 2008 Jordbruksforhandlingene i 2008 må forholde seg til at rammen i eksisterende WTO-avtale på lovlig AMS (gul boks) kan medføre sterke begrensninger i mulighetene for å heve målprisene. Dette tilsier at det må gjøres endringer i markedsordningene for å få mulighet for prisøkninger i markedet. Dette berører både Nortura som forretningsaktør og Nortura som markedsregulator. Det har vært viktig for Nortura å foreta en samlet vurdering i forbindelse med uttalelsen til jordbruksavtalen Matvaremarkedene endret både globalt og i Norge Interessen for matvareproduksjon har endret seg radikalt siden vi sendte innspillet til Jordbruksforhandlingene Internasjonalt har prisene på de fleste planteprodukter og på mjølk steget dramatisk, og de øvrige husdyrproduktene forventes å følge etter. I Norge er også situasjonen preget av underdekning på de fleste landbruksråvarene, sterkest på de grovfôrbaserte og arbeidskrevende produksjonene. Ekstra lett arbeidsmarked og unormalt høy prisstigning i byggebransjen bidrar til å dempe nyetableringer og naturlige fornyelser i kjøttproduksjonene. Mange mindre bruk som tvinges til å velge mellom økt husdyrbruk og annen aktivitet, faller ut. Samtidig vil en del utbygging av ny produksjon begrenses av manglende lønnsomhet på grunn av avtrappende satser i tilskuddsystemene. De stadige utsettelsene av en avklaring i WTO forhandlingene produserer også usikkerhet om framtidige rammebetingelser, så vel i næringa som hos bankene. Fraktordningenes betydning for landbruk i hele landet Nortura ser det som avgjørende at fraktordningene styrkes for å sikre reell landbruksproduksjon i hele landet og på like konkurransevilkår for industrien. Vi ser en utvikling hvor aktører som ikke har mottaksplikt prefererer produksjonstette områder som sitt tilførselsgrunnlag. Kostnadssenkende tiltak og organisasjonsmessige løsninger Det er utfordrende bare å øke nettoinntektene i landbruket gjennom økte bruttoinntekter pr produsert enhet. Den framtidige tenkning om norsk jordbruksproduksjon må derfor i sterkere grad vektlegge reduserte kostnader i hele verdikjeden. Dette vil også ha vesentlig betydning for prisnivået på norske matvarer sammenlignet med importerte matvarer. Kostnadssenkende tiltak må derfor gis prioritet i forhandlingene. Teknologien gjør stadig nye framskritt, og framtidas bønder ønsker å ta dette i bruk. Kapasiteten og prisene på utstyr av ny teknologi er ofte vesentlig høyere enn det som vil være naturlige og valgte strukturelle/politiske forutsetninger på norske gardsbruk. Investeringskostnadene pr produsert enhet blir dermed en sterkt begrensende faktor. Fellestiltak er derfor ofte nødvendige for å oppnå arbeids- og kostnadseffektive løsninger, og støtte til slike bør derfor forsterkes og kombineres med mulige regelverksendringer, uten at familiejordbruket blir svekket. På grunn av at mange bønder har betydelig virksomhet utenfor bruket gjelder dette ikke minst hjelp til å organisere slike fellestiltak spesielt i etableringsperioden. 2

4 Beitebasert husdyrdrift er sterkt ønsket av så vel dyreetiske som av kulturlandskapsmessige grunner. Ikke minst turistnæringa gir uttrykk for støtte til denne driftsformen. Beitebruk møter imidlertid en rekke utfordringer som rovdyr, biltrafikk, boligutbygging, manglende gjerding, arbeidskrevende sanking og strukturutvikling. De fleste av disse utfordringene kan ikke løses av den enkelte bonde, men må finne sin løsning basert på politiske vedtak, samvirkebasert organisering og kollektiv finansiering. Ombyggingsprogram i eggproduksjonen Ved ulike tidsintervaller innføres det nye regler for husdyrhold som får markedsforstyrrende effekter på grunn av at den naturlige omstillingstakten forstyrres. Fra 2012 vil det som kjent ikke være tillatt å ha verpehøner i tradisjonelle bur. Regelendringen krever ombygginger, og flere produsenter enn normalt er derfor i gang med slike prosjekter. For mange som investerer vil det være naturlig med utvidelser opp til konsesjonsgrensen på høner. Samtidig vil produsenter med bur, men som ikke vil omstille, holde på sin produksjon så lenge som mulig. Konsekvensen kan da bli overproduksjon en periode fram mot Det er nødvendig at omstillingen tas fortløpende. Dette for å unngå at en kommer i en situasjon i 2012 hvor det ikke er tilstrekkelig produksjonskapasitet med godkjente løsninger. En slik situasjonen kan gi underskudd av egg etter Omstillingen kan derfor medføre ekstra utfordringer for de produsentene som investerer og for markedet som i dag er svært skeptisk til importerte egg. Nortura ønsker derfor at disse utfordringene tas opp til en samlet overordnet vurdering slik at en helhetlig plan for tilretteleggende tiltak kan lages. Målet er å sikre god markedsbetjening og løsninger som en ikke belaster inntektene hos den enkelte eggprodusent. Strategisk retning på Norturas innspill til Jordbruksforhandlinger Nortura har vektlagt følgende tre områder i sitt innspill til Jordbruksforhandlinger: 1. Pris-/volumvurdering, herunder endringer i markedsordningene som følge av WTO-taket (gul boks) på AMS 2. Fraktordningenes betydning for landbruk over hele landet Nortura setter krav til styrket økonomisk grunnlag i fraktordningene, spesielt innfraktordningen. Dette er viktig for å sikre produksjon over hele landet. 3. Produksjonsstimulerende tiltak for produksjoner med stor underdekking Nortura mener derfor at årets Jordbruksforhandlinger i større grad enn tidligere må prioritere produksjonsstimulerende tiltak og at stimulansen må gi positive impulser til alle bruksstørrelser og grupperinger, men spesielt vektlegge bruksstørrelser som normalt reagerer på produksjonsstimulerende tiltak. Nortura understreker at det er avgjørende at produksjonsstimulerende tiltak skjer gjennom tilføring av friske midler, og ikke gjennom en omfordeling mellom bruksstrukturer eller mellom produksjoner. 3

5 2 Marked og priser Nortura har i dette kapitlet omtalt totalmarkedet for de enkelte produksjonene, samt utviklingen i priser (målpris, engrospris og omsetningsavgift). Vi påpeker at dette kapitlet gjelder engrospriser og volumutvikling. Når det gjelder utvikling i utbetalingspriser til produsent, vises det til Budsjettnemnda for jordbruket. Produksjon og salg i 2007 Produksjon Import * Salg Markeds- Tonn % Tonn % balanse Storfe/kalv Sau/lam Gris Egg Kylling Kalkun Hest/geit (*) All import er omregnet til helt slakt. Beregnet avvik i.f.t. veid målpris i kalenderåret 07: Storfe/kalv: MUL-import på tonn samt WTO-kvote på tonn. Ung okse + kr 0,05 pr kg Import under adm. tollnedsettelse: tonn Gris - kr 0,15 pr kg Sau/lam: Fra Island: 160 tonn, MUL-import: 50 tonn, WTO-kvote 206 tonn Lam - kr 0,12 pr kg Egg + kr 0,04 pr kg Import under adm. tollnedsettelse: tonn Gris: Spekk utgjør tonn, WTO-import og annet svinekjøtt utgjør tonn. Import under adm. tollnedsettelse: tonn Egg: WTO-import utgjør tonn og kvote fra EU 290 tonn. Import under adm. tollnedsettelse: 860 tonn Eksportert kvantum 2006: 175 tonn storfe og 220 tonn gris Kjøttmarkedet tra Som en oppsummering kan det sies at år 2007 var preget av stor vekst i etterspørselen etter norsk kjøtt og egg, underdekning av norskprodusert vare og betydelig import under administrerte tollnedsettelser. De enkelte dyreslagene omtales lenger ned. Det ble om lag uttak av målpris for alle vareslag. Importen i 2007 er illustrert i figuren nedenfor. Denne inneholder tall for hele kapittel 2 i tolltariffen, samt kapitlene 1601 og Dette omfatter dermed totalimporten av kjøttvarer til Norge. Figuren viser tydelig økt import fra april måned og ut året. Salg fra reguleringslager og importkvotene dekket det norske markedet i starten av året. 4

6 Vurderingene av markedsutsiktene bygger på prognoser for kjøttproduksjon og engrossalg, justert for import. Prognosene utarbeides av Nortura. Prognose 2008 mars 2008 Produksjon Anslag Salg Markeds- Tonn % import Tonn % balanse Storfe/kalv ) Sau/lam ) Gris ) Egg ) Kylling Kalkun ) I importkvoten for storfe er det inkludert en antatt MUL-import av tonn storfekjøtt u/ben, tilsvarende ca tonn kjøtt m/ben. Videre er WTO-kvoten på 1084 tonn tatt med. 2) Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 200 tonn fra Island og en MUL-import på ca. 200 tonn. 3) Inkludert spekk (1300 tonn) og WTO-kvoten på tonn. 4) Forutsetter import på 600 tonn (av tollfri EU-kvote på 290 tonn og WTO-kvote tonn). Det er åpnet for administrativ tollnedsettelse på storfe og lam (ikke inkl. i tallene) Forutsetninger prisuttak: Ung okse: uttak av målpris Lam: uttak av målpris Gris: uttak av målpris Egg: uttak av målpris Prognose 2008 mars 08 - tra 5

7 2.1 Storfe I figur 3.1 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av storfe og kalv fra 1990 til Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden Tusen tonn * Produksjon 81,5 79,0 83,4 82,8 86,5 84,0 85,0 87,9 90,7 95,4 90,2 85,4 85,2 84,8 86,1 86,9 87,2 84,2 85,0 Engr.salg 75,7 78,3 78,1 81,9 86,5 86,9 89,2 88,3 91,3 91,7 92,5 91,3 89,7 91,8 92,9 91,2 91,1 96,0 98,1 Prod. inkl. imp. 81,5 79,0 83,4 82,9 87,1 85,8 88,7 90,9 94,0 98,8 93,2 89,9 89,6 92,5 93,0 94,3 91,6 93,4 89,5 * Prognose fra mars 2008 Figur 3.1 Utvikling i produksjon av engrossalg av storfe/kalv siden Produksjonen av storfe og kalv endte 3 % lavere enn i Det var en nedgang på 1 % i slaktingen av okse, mens kuslaktingen gikk ned med nesten 8 % - eller om lag færre dyr. Utsatt slakting på grunn av økt mjølkekvote er hovedforklaringen. Som følge av det samme så økte slaktevekt på ku med nesten 5 kg, mens slaktevekt på okse gikk ned med 2 kg. Engrossalget av storfe økte med hele 5 %. Inkludert i salget er en import på om lag tonn. I dette ligger full utnyttelse av WTO-kvote på tonn, såkalt MUL-import på nesten tonn (omregnet til med bein ) samt import under administrative tollnedsettelser på tonn. Reguleringslageret ble redusert med ca tonn og ved utgangen av 2007 var lageret så å si tomt Tilførslene ventes å øke med 1 % - hovedsakelig på grunn av utsatt slakting av ku i Det prognoseres at det slaktes ca flere kyr og færre okser i Slaktevekt på okse ventes å stige med 2,5 kg. Det forutsettes at slaktingen av kvalitetskalv fortsetter i samme omfang som i 2007 noe under dyr. Engrossalget er prognosert til tonn en økning på 2 %. Det forutsettes uttak av gjeldende målpris og dette betyr en prisstigning på 2,9 % i forhold til Etter en import på tonn (WTO-kvote på tonn og MUL-import på tonn) viser markedsbalansen et underskudd på tonn. Det er tomt for storfe på reguleringslager og det er åpnet for administrativt nedsatt toll. I første omgang er det redusert toll i perioden januar til mars. 6

8 Når det gjelder utvikling i målpris, oppnådd engrospris og størrelse på omsetningsavgiften, viser vi til figur ,00 Målpris - Oppnådd pris - Omsetningsavgift Ung okse 4,00 40,00 3,00 Kr/kg 38,00 36,00 34,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 1,00 32,00 30, * Veid målpris 34,20 34,94 35,55 36,31 36,45 35,31 34,02 35,27 37,14 38,11 39,07 40,13 41,15 41,19 Oppnåd e-pris 34,30 34,78 35,48 35,97 33,94 32,27 34,63 35,36 36,81 38,31 38,82 39,59 41,20 41,19 Oms. avg 0,50 0,50 0,50 1,24 2,31 2,12 0,91 0,55 0,50 0,65 0,64 1,38 1,15 0,33 * Gjennomsnittlig omsetningsavgift for storfe ** Prognose for Figur 3.2 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for ung okse Gris I figur 3.3 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av gris fra 1990 til Tusen tonn * Prognose fra mars 2008 Utvikling av produksjon og engrossalg for gris siden * Produksjon 76,5 78,4 83,8 82,7 83,7 88,2 95,0 97,0 97,9 100,5 94,7 100,2 103,3 105,4 112,9 112,3 115,9 117,4 122,8 Engr.salg 75,8 77,6 78,3 84,3 87,1 91,2 95,3 97,1 97,1 93,4 95,6 101,4 105,8 108,0 110,4 114,3 115,5 126,2 130,0 Prod. inkl. imp. 78,1 80,2 85,5 85,0 87,9 94,7 97,9 98,6 99,6 102,5 96,9 102,4 105,5 108,2 115,6 116,1 118,8 125,0 125,5 Kvantum for gris fra 1980 til 2001 er justert ned med 7,2% (f.o.m avregnes gris uten hode og forlabb) Figur 3.3 Utvikling i produksjon av engrossalg av gris siden

9 2007 Svinekjøttmarkedet i 2007 var prognosert å ha stort overskudd, men lavere tilførsler og betydelig økning i etterspørselen snudde dette. Produksjonsregulerende tiltak med kompensasjon for reduserte slaktevekter ble gjennomført på starten av året, og reduserte tilførslene med om lag tonn. Totale tilførsler av gris endte 1 % høyere enn i Reguleringslageret var på drøyt tonn ved inngangen til året, og innen mai var det så godt som tomt. Stor etterspørsel og mangel på norsk råvare gjorde at det ble åpnet for administrativt reduserte tollsatser i mai, og dette ble opprettholdt ut året. Totalt engrossalg økte med hele 9 % i Dette inkluderer redusert reguleringslager, import av tonn spekk, WTO-kvote på tonn samt import under administrative tollnedsettelser på tonn I 2008 prognoseres det en økning i tilførslene av gris på 5 %. Det prognoseres om lag uendret antall bedekninger i perioden som påvirker 2008, mens antall slakt ventes å øke med 3 %. Dette kommer av at det ventes stabile vekter gjennom 2008 og dermed ingen utsatt slakting (i motsetning til i 2007). Slaktevekten prognoseres å ligge 2 kg høyere enn i 2007, og det er forutsatt en økning i effektiviteten på 0,5 %. Engrossalget er prognosert å øke med 3 % - dette utgjør et kvantum på hele tonn. Det legges opp til uttak av gjeldende målpris, og det medfører en prisøkning på 0,7 %. Når det gjelder utvikling i målpris, oppnådd engrospris og størrelse på omsetningsavgiften, viser vi også til figur ,00 Målpris - Oppnådd pris - Omsetningsavgift Gris 4,00 27,00 26,00 3,00 Kr/kg 25,00 24,00 23,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 22,00 1,00 21,00 20, * Veid målpris 27,28 26,59 26,55 26,75 26,87 25,32 25,26 27,10 27,37 27,29 27,22 26,73 26,22 26,22 Oppnåd e-pris 27,08 26,51 25,05 26,43 25,01 23,60 25,33 27,10 27,43 26,41 25,87 25,14 26,07 26,22 Oms. avg 0,79 0,64 1,30 1,26 1,91 1,80 1,30 0,73 0,57 0,94 2,14 2,28 1,45 0,30 * Prognose for 2008 Figur 3.4 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for gris Det er her verdt å merke seg at fra ble representantvaren for gris endret fra å gjelde gris med hode og forlabb til gris uten hode og forlabb. - 8

10 2.3 Sau/lam I figur 3.5 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av sau/lam fra 1990 til Utvikling av produksjon og engrossalg for sau/lam siden Tusen tonn * Produksjon 22,9 22,8 22,8 24,0 24,7 24,8 23,8 24,2 23,0 22,5 23,1 24,0 24,6 23,9 25,5 25,4 24,6 22,9 23,1 Engr.salg 22,6 21,5 22,3 24,2 23,5 25,6 22,4 24,2 24,1 23,3 23,6 22,1 24,8 24,5 26,0 27,3 25,9 25,7 26,5 Prod. inkl. imp. 22,9 22,8 22,8 24,0 24,9 25,1 23,9 24,2 23,1 22,8 23,7 24,6 25,4 24,7 26,1 26,0 25,0 25,1 23,7 * Prognose fra mars 2008 Figur 3.5 Utvikling i produksjon av engrossalg av sau/lam siden Totalproduksjonen av sau og lam gikk ned med hele 7 % i Slaktevekt på lam gikk ned 0,1 kg, men det er antall slakt som i hovedsak gir reduksjonen. Det ble slaktet så mye som 13 % færre sauer og nesten 5 % færre lam i 2007 enn året før. Noe av forklaringen er omlegging av tilskuddsordninger og utsatt slakting på grunn av det (til etter ), og slaktingen vinteren 2008 vil vise om det eventuelt er noe høyere påsett enn året før. Reguleringslageret var rekordlavt ved inngangen til 2007 (500 tonn), og ved inngangen til 2008 var det kun 7 tonn med sau på lager. Dette er ekstraordinært. Engrossalget endte 1 % lavere enn året før. Lav slakting på slutten av året bidro til lav indeks. Inkludert i salget er reduksjon i reguleringslager, import fra Island og WTO-kvote på til sammen 450 tonn samt import under administrativ tollnedsettelse på tonn Tilførslene er prognosert på samme nivå som året før. Bestanden av mordyr pr 1. juni er forventet å være om lag som på samme tid i Slaktevektene er ventet å ende på samme nivå som i 2007 slaktevekt er prognosert til 18,4 kg. Prognosen for engrossalg viser en økning på 3 %. Det forutsettes uttak av gjeldende målpris og dette betyr en prisstigning på 3,2 % i forhold til Med en import på til sammen 600 tonn fordelt på 200 tonn fra Island, 200 tonn MUL og 200 tonn WTO er det prognosert en underdekning på tonn. Bakgrunnen for at prognosert import fra Island er redusert i forhold til kvoten skyldes lite tilgjengelige lam på Island. Det er 9

11 administrert nedsatt tollsats i perioden januar til april, og dette vil øke tilgangen på lam og bedre markedsbalansen. I figur 3.6 vises utviklingen i målpris, oppnådd pris og gjennomsnittlig omsetningsavgift for de siste årene, samt prognose for Målpris - Oppnådd pris - Omsetningsavgift Lam 4,00 50,00 3,00 Kr/kg 45,00 40,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 35,00 1,00 30, * Veid målpris 36,23 36,37 37,10 37,41 40,90 41,44 42,15 43,78 44,00 44,00 44,00 45,73 49,43 50,00 Oppnåd e-pris 36,44 36,44 34,93 37,73 40,63 41,65 41,94 42,93 44,14 43,30 43,43 45,55 49,31 50,00 Oms. avg 0,50 0,50 1,39 1,34 0,73 1,48 1,03 1,78 1,04 2,28 2,75 1,32 0,96 0,68 * Prognose for Figur 3.6 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for lam Egg I figuren vises utviklingen i produksjon og engrossalg av egg. 55 Utvikling av produksjon og engrossalg for egg siden Tusen tonn * Produksjon 43,2 44,1 45,4 46,3 46,7 45,8 45,9 45,4 44,2 45,0 44,3 45,1 44,5 46,3 48,5 46,7 46,5 48,6 51,6 Engr.salg 43,2 43,8 44,2 44,4 45,1 44,3 44,5 44,1 43,4 45,4 44,9 46,7 46,3 46,7 48,2 51,1 52,2 Prod. inkl. imp. 43,5 44,3 45,5 46,4 46,7 46,0 46,3 45,8 45,4 45,3 44,6 45,7 45,0 46,8 48,6 47,2 48,4 51,0 52,2 * Foreløpige tall * Prognose fra mars 2008 Figur 3.7 Utvikling i produksjon og engrossalg av egg siden

12 2007 Markedet for egg var preget av underskudd i 2007, og det ble importert tonn egg. Dette er mer enn prognosert ved inngangen av året, og den vesentlige årsaken er at salget ble høgere enn forutsatt. Engrossalget økte med 6 % i forhold til Over tid har eggsalget vært ganske stabilt, men sett sammen med veksten i 2006 på 3 % har det de siste to årene vært en betydelig økning. Produksjonen ev egg økte med 4 %, men det var altså ikke tilstrekkelig til å dekke markedet For 2008 er tilførslene prognosert å øke med 6 %. Prognosen for salget er en økning på 2 %. Prognosen er basert på en videreføring og uttak av gjeldene målpris. Det gir en prisøkning på 1 %. Dette innebærer en nødvendig import på 600 tonn egg. 16,00 Målpris - Oppnådd pris - Omsetningsavgift Egg 4,00 15,00 3,00 Kr/kg 14,00 13,00 12,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 1,00 11,00 10, * Veid målpris 14,03 13,56 13,52 13,85 13,86 13,37 13,09 13,47 13,65 13,64 13,60 13,54 14,01 14,18 Oppnåd e-pris 13,79 13,08 13,44 13,50 13,86 13,27 13,06 13,45 13,57 13,17 13,02 13,54 14,05 14,18 Oms. avg 1,40 1,05 0,65 0,60 0,80 0,60 0,90 0,80 0,60 0,70 0,98 0,80 0,60 0,59 - *) Prognose for 2008 Figur 3.8 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for egg

13 2.5 Slaktekylling Markedsutviklingen for slaktekylling er vist i følgende figur: Utvikling av produksjon og engrossalg for kylling siden Tusen tonn * Produksjon 14,8 15,2 17,5 16,4 19,3 21,1 24,5 26,3 24,9 29,5 35,2 34,6 38,0 40,5 44,5 47,5 52,9 61,0 67,1 Engr.salg 14,7 16,1 16,5 17,5 19,6 21,2 23,3 25,5 27,1 29,4 32,3 36,1 37,9 41,8 44,2 48,8 52,9 60,9 67,1 * Prognose fra mars 2008 Figur 3.9 Utvikling i produksjon og engrossalg av kylling siden Både produksjon og salg økte med 15 % i forhold til Det ga en liten lagerøkning på 100 tonn Tilførsler og produksjon er prognosert å øke med 10 %. Det vil gi en uendret lagersituasjon. Prognosen tar utgangspunkt i at prisene stiger med 5 %. 28,00 Oppnådd pris - Omsetningsavgift Kylling 4,00 27,00 26,00 3,00 Kr/kg 25,00 24,00 23,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 22,00 1,00 21,00 20, * Veid målpris Oppnåd e-pris 23,93 23,54 23,54 22,75 24,33 24,45 23,50 24,84 24,92 24,64 24,76 25,88 25,83 27,20 Oms. avg 0,63 0,20 0,20 0,40 0,60 0,60 0,70 0,80 0,60 0,60 0,45 0,25 0,20 0,14 - *) Prognose for

14 2.6 Kalkun Markedsbalansen for kalkun er vist i følgende figur: Utvikling av produksjon og engrossalg for kalkun siden tonn * Produksjon Engr.salg * Prognose fra mars 2008 Figur 3.10 Utvikling i produksjon og engrossalg av kalkun siden Produksjonen og markedet av kalkun er todelt med produksjon av hel porsjonskalkun, vesentlig som julekalkun, og større industrikalkun til foredling. Kr/kg 38,00 37,00 36,00 35,00 34,00 33,00 32,00 31,00 30,00 29,00 28,00 27,00 26,00 25,00 24,00 Veid målpris Oppnådd pris - Omsetningsavgift Kalkun * Oppnåd e-pris 26,47 28,86 30,63 30,23 30,62 31,11 30,65 32,24 31,92 34,60 34,60 34,60 34,60 35,37 Oms. avg 0,20 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,30 0,25 0,20 0,14 4,00 3,00 2,00 1,00 - Kr/kg (oms avg) *) Prognose for 2008 Det er knyttet noe usikkerhet til tall før år

15 3 Markedsordningene 3.1 Endringer i markedsordningene for å møte WTO-kravene til AMS (Gul boks) 1. Helhetlig gjennomgang av markedsordningene Gjeldende WTO-avtale gir begrenset handlingsrom for å bedre økonomien i jordbruket gjennom prishevninger innenfor dagens systemer, og samtidig videreføre eller øke de direkte støtteordningene til produksjonsvolumet. For å skape økt handlingsrom innenfor nåværende WTO-avtale, synes det nødvendig å tilpasse markedsordningene for jordbruksvarer. Vi ser det derfor som avgjørende at det snarest forberedes en omlegging som kan gi varige og helhetlige løsninger for næringen. Nortura vil bidra til å utvikle slike løsninger. På denne bakgrunn foreslår vi at avtalepartene snarest mulig setter i gang et arbeid med sikte på tilpassinger av de nåværende markedsordninger. Det vil være naturlig at bl.a. samvirkeorganisasjoner med markedsansvar etter markedsordningene trekkes inn i arbeidet. Arbeidet må være sluttført så tidlig at endringene kan iverksettes fra 1. januar Følgende premisser legges til grunn for gjennomgangen: Et reelt og effektivt tollvern som fortsatt gir ramme for størst mulig norsk produksjon av jordbruksvarer for det norske markedet og som grunnlag for råvarer for videreforedling i norsk næringsmiddelindustri. Markedsordningene for jordbruket skal fortsatt være en viktig del av virkemiddelbruken i gjennomføring av landbrukspolitikken; for å sikre for volum i matvareproduksjonen, landbruk i hele landet og økte inntektsmuligheter for produsentene. Markedsordningene skal utformes med hjemmel i Jordbruksavtalen, Omsetningsloven, retningslinjer gitt av Omsetningsrådet og som i dag finansiert gjennom omsetningsavgiften. Landbrukssamvirkets markedsorganisasjoner skal ha ansvaret for gjennomføringen av markedsordningene etter bestemmelser i Jordbruksavtalen og regelverk gitt iht. Omsetningsloven. 2. Markedsordningene for kjøtt og egg - Norturas rolle i gjennomføringen av landbrukspolitikken. Stortinget har ved behandlingen av en rekke saker de siste årene slått fast at markedsregulator har en viktig funksjon i gjennomføringen av landbrukspolitikken, jfr. pkt. 3 nedenfor. Nortura har i dag markedsreguleringsansvar med tilhørende virkemidler for egg og alt kjøtt unntatt fjørfekjøtt. Markeds-reguleringen har i dag til formål å sørge for at bonden kan oppnå de avtalte målpriser, at forbrukerne og industrien får varer til noenlunde ens priser og at markedet holdes i rimelig balanse. 14

16 Markedsreguleringen legger også forpliktelser på Nortura i form av mottaksplikt fra alle produsenter, forsyningsplikt og lik fordeling av fersk norsk vare til industrien og et prisansvar for å holde seg innenfor de rammer jordbruksavtalen gir. Forutsetningene for at Nortura kan ivareta en slik rolle i gjennomføringen av landbrukspolitikken, er knyttet til et velfungerende importvern, en betydelig markedsandel og tilgang til virkemidler stilt til disposisjon av Omsetningsrådet og finansiert gjennom kollektiv omsetningsavgift for all vare slik at kostnadene fordeles markedsnøytralt. Det forutsettes da også at tiltakene iverksatt iht markedsordningene håndteres markedsnøytralt. For gjennomføringen av disse ordningene som ledd i landbrukspolitikken omfattes Nortura av landbruksunntaket i Konkurranseloven De verdier som ligger i Norturas mottaksplikt, forsyningsplikt og prisnoteringsansvar i h.h.t. nåværende markedsordning er i dag en viktig sikkerhet for at kjøtt- og eggproduksjon kan foregå over hele landet, samt sikre forsyning til noenlunde like priser i hele landet. Ved bortfall av markedsregulering for kylling fra , ble forpliktelsene og virkemidlene knyttet til mottaksplikt, forsyningsplikt og prisnoteringsansvar fjernet. Fjørfekjøtt er i dag en produksjon som styres ut fra markedet og lokaliseres i prinsippet der kostnadene i verdikjeden blir lågest mulig uten vesentlig innslag av andre elementer i landbrukspolitikken. Norges WTO-forpliktelser begrenser i dag det totale prisuttaket (målpriser) fordi vi ikke har AMS-rammer for å understøtte et høgere prisnivå. Nortura foreslår derfor løsninger hvor høgere prisuttak kan skje uten at dette prisuttaket understøttes av reguleringsvirkemidler, men hvor virkemidler i landbrukspolitikken som mottaksplikt fra produsent, prisnotering og forsyningsplikt fortsatt eksisterer i markedsordningen, og hvor Nortura er utøver. Kollektive reguleringstiltak finansiert av Omsetningsavgift, må videreføres som sikkerhetsmekanisme for produsentprisene. Den samfunnskontrakten som landbruket har påtatt seg, kan realiseres, og de landbrukspolitiske mål kan oppnås samtidig som markedsordningene fornyes. I en ny markedsordning kan Nortura fortsatt ha oppgave i gjennomføringen av landbrukspolitikken innenfor kjøtt- og eggsektoren knyttet til mottaksplikt fra bønder over hele landet, forsyningsplikten til industri og forbrukerne til noenlunde ens priser, samt en rolle i at inntektsmulighetene for bøndene kan oppnås gjennom prissetting. Ved endring av markedsordningen for kylling fra 1. jan 2007 ble alle disse ordningene fjernet, og dermed også sentrale deler av de landbrukspolitiske mål for kyllingsektoren. Nortura legger til grunn at endringer i markedsordningene gjennomføres som en samlet pakke som omfatter alle de viktige jordbruksproduktene, slik at ett dyreslag/ produktgruppe ikke blir ofret for å gi AMS-rom for et annet. En samlet pakke for endringene av markedsordningene er etter Norturas syn den mest langsiktige og bærekraftige løsningen hvor en kan ivareta mottaksplikt, forsyningsplikt og prisansvar i en helhetlig landbrukspolitikk for landbruk i hele landet, og som kan sikre økte inntektsmuligheter for norske bønder. 15

17 3. Norturas vurdering av det politisk grunnlaget for gjennomføring av endringer i markedsordningene Som ledd i arbeidet som Nortura har gjennomført er ulike politiske dokumenter og vedtak gjennomgått. Nedenfor er det foretatt utdrag av noen sentrale dokumenter som berører Norturas produktområde. Dette er blant annet: Soria Moria-erklæringen for den nåværende regjering: - landbrukets rolle er skissert: Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere trygg mat og sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet.. Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende landbruk over hele landet. - landbrukets vilkår og samvirkets plass som politisk aktør er nedfelt: Regjeringen vil: sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. videreføre markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres. sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes, kanaliseringspolitikken skal opprettholdes og driftstilskuddsordningen gis en klarere distriktsprofil. Virkemiddelbruken må stimulere til økt beiting med husdyr for å kunne opprettholde et åpent kulturlandskap. - forholdet til importvern og WTO er omtalt: ha en totalgjennomgang av WTO-forhandlingenes konsekvenser for norsk landbrukspolitikk. I en nær dialog med næringen vil vi legge grunnlaget for utforming av virkemidler i tråd med Stortingets mål for landbrukspolitikken og internasjonale forpliktelser. ha et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon. det er ikke grunnlag for nye innrømmelser under artikkel 19 i EØS-avtalen så lenge de pågående forhandlingene i WTO foregår. Markedsreguleringen og landbrukssamvirkets rolle er tidligere understreket i den siste Stortingsmeldingen og norsk landbruk og matproduksjon - St.meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon - og den tilslutning flertallet i Næringskomiteen ga til meldingen. I Inst. S nr. 167 ( ) uttaler et stort flertall: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i at målene og de grunnleggende prinsippene for pris- og markedsreguleringen for jordbruksvarer videreføres. Dette innebærer at landbrukssamvirket fortsatt skal ha en sentral rolle i gjennomføringen av landbrukspolitikken. Samvirkeorganiseringen bidrar til å styrke markedsposisjonen til små produsenter og produsenter i distriktene. Slik bidrar samvirkeorganiseringen til en fordeling av markedsmakt som er en viktig forutsetning for å kunne ta ut målprisene. Flertallet konstaterer at importvernet må gi preferanse for norsk produksjon og er avgjørende for å gi målprisene reell verdi. I forbindelse med jordbruksoppgjøret for ble markedsreguleringen for fjørfekjøtt fjernet med virkning fra Dette er omtalt i næringskomiteens behandling av St.prp. nr 69 ( ) Om jordbruksoppgjøret Næringskomiteen utaler i Inst. S. nr. 263 ( ) bl.a.: 16

18 Strukturpolitikk og markedsregulering Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar til etterretning at avtalen innebærer at markedsreguleringen og målprisen for fjørfekjøtt avvikles fra Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner dette svært uheldig. Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at samtidig understreker partene markedsreguleringssystemenes betydning i gjennomføringen av landbrukspolitikken, ikke minst for å bidra til stabilisering av priser og gi markedstilgang til små og større produsenter, med stor geografisk spredning. Dette flertallet mener reguleringssystemet for råvarer på øvrige sektorer bør utvikles med sikte på at de fortsatt skal ha betydning i markedsbalanseringen og i gjennomføring av landbrukspolitikken med sikte på et mangfoldig jordbruk over hele landet. Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at markedsreguleringssystemet er en grunnleggende del av virkemiddelbruken i landbrukspolitikken. Dette flertallet viser til protokollen fra forhandlingene der partiene er enige om at markedsreguleringssystemet for sektorene storfe, sau, svin, melk, egg og korn er avgjørende for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Dette flertallet understreker betydningen dette har for gjennomføringen av norsk landbrukspolitikk. Dette flertallet viser til at det bl.a fra Prior er kommet synspunkter som tilbakeviser begrunnelsene for å fjerne markedsreguleringen for fjørfe. Dette flertallet ber om at en får en gjennomgang av konsekvensene ved å fjerne reguleringen for fjørfe. Dette flertallet viser til at Regjeringen i årets jordbruksforhandlinger har krevd å fjerne markedsordningene for egg og fjørfe, mens forhandlingsresultatet ble at markedsordningen for fjørfe blir fjernet. Dette flertallet viser til at et stort flertall i november 2004 avviste et forslag fra Fremskrittspartiet om å fjerne nettopp markedsordningene for egg og fjørfe. I begrunnelsen for avvisningen sa flertallet seg enig med argumentene i brev fra statsråd Sponheim til næringskomiteen av 25. oktober Her heter det at markedsreguleringen for egg og fjørfe bidrar til «stabilitet og forutsigbarhet i markedet, som gjør det mulig å drive planmessig omsetning av varer, med minst mulig ekstrakostnader». Markedsreguleringsaktiviteter er av de viktigste tiltak landbrukssamvirket gjennomfører for å oppfylle sitt ansvar knyttet til at jordbruket, uten et offentlig sikkerhetsnett, skal oppnå de priser som er fastsatt ved jordbruksoppgjørene. 3.2 Strategi for aktiviteter finansiert av omsetningsavgiften Jordbrukets markedsordninger er avgjørende for regulering av markedet og dermed også for produsentenes produksjonsmuligheter og inntektsnivå. I realiteten styres ordningene gjennom Omsetningsrådet som har sitt mandat fra Stortinget. Landbruket har som kjent flertallet i rådet, og kan derfor i betydelig grad påvirke utviklingen. I år har vi imidlertid opplevd at manglende enighet innad i landbruket om strategiske spørsmål har svekket denne styringsmuligheten. Dette har også medført en uklarhet i synet på Landbruks- og Matdepartementets myndighet til å overstyre vedtak fattet i Omsetningsrådet. Det vises også til Norturas innspill til jordbruksforhandlingene for to år siden der det ble bedt om at det ble utformet en felles strategi for bruk av omsetningsavgiftsfinansiering. Dette er ikke fulgt opp. LMD har varslet en gjennomgang av finansieringen av Opplysningskontorene ved årets jordbruksoppgjør. I forbindelse med dette vil Nortura legge følgende prinsipper til grunn for 17

19 sin videre håndtering og beslutninger knyttet til det ansvar Nortura har for de omsetningsavgiftsfinansierte bransjeaktivitetene i opplysningskontorene: Omsetningsrådets myndighet skal følge Omsetningslovens bestemmelser, og Omsetningsrådets myndighet og integritet skal ikke svekkes. Opplysningsvirksomheten er en del av markedsordningene og et viktig instrument for å fremme avsetning av bøndenes primærproduksjon både i kort og langsiktig perspektiv. Opplysningsvirksomhet er derfor ett av reguleringsinstrumentene som Nortura/bransjen kan bruke. Omsetningsavgiften danner alene den kollektive finansiering av virksomheten i opplysningskontorene for kjøtt- og eggbransjen. Nortura legger til grunn at nåværende ansvarsfordeling og innstillingsmyndighet knyttet til bruken av omsetningsavgift til opplysningsvirksomhet videreføres. Nortura ber om at disse prinsipper framkommer i Jordbrukets kravdokument som svar på LMD varslede gjennomgang av finansieringen av opplysningskontorene. Det vises for øvrig til vårt brev av 22. jan 2008 til Landbruks- og Matdepartementet med kopi til avtalepartene. 4 Utvikling i priser Vurderingene av utvikling i priser bygger på markedsutsiktene for de enkelte dyreslagene som beskrevet i kapittel 2, herunder prognoser utarbeidet av Nortura. Det har vært en betydelig kostnadsvekst i norsk landbruk de siste år, og dette tas også inn som en del av vurderingene av pris. Økt markedspris i husdyrproduksjonene er nødvendig for å sikre økonomien i eksisterende produksjon, samt sikre inntjening og avkastning på nødvendig utvidelse og nyetablering. Dette gjelder for alle produksjoner. Uttalelse om pris må sees i sammenheng med kapittel 3 Markedsordningene. 4.1 Prisutvikling på produkter med målpris Ung okse Norturas vurdering: Det prognoseres betydelig underdekning av norsk storfe. Økt markedspris vil bidra til å stilumere til økt produksjon og å skape en bedre markedsbalanse, ut i fra kjente sammenhenger mellom pris og salg (priselastisitet). Ut i fra en betydelig underdekning av norskprodusert vare, samt behov for å stimulere til økt produksjon, foreslår Nortura en økning i målpris på ung okse på kr 5,00. 18

20 Lam Norturas vurdering: Også for lam er det betydelig underdekning av norskprodusert vare, og gode muligheter for å ta ut en høyere markedspris. Priselastisiteten tilsier at det er rom for å øke prisen, og det er i tillegg behov for å stimulere til økt produksjon. Ut i fra en betydelig underdekning av norskprodusert vare, samt behov for å stimulere til økt produksjon, foreslår Nortura en økning i målpris på lam på kr 5,00. Gris Norturas vurdering: Etter en periode med overskudd har det i lengre tid vært underdekning av norsk gris. Dette gir grunnlag for økt markedspris. Det er også behov for økte priser til produsent for å stimulere til noe økt produksjon. Ut i fra underdekning av norskprodusert vare, samt behov for å stimulere til ny produksjon, foreslår Nortura en økning i målpris på gris på kr 2,00. Egg Norturas vurdering: Ut i fra en økende etterspørsel, samt behov for bedre økonomi i eggproduksjonen, foreslår Nortura en økning i målpris på egg på kr 1, Prisutvikling på produkter uten målpris Kylling Norturas vurdering Etterspørselsveksten i kyllingmarkedet er meget stor. Det er også behov for økte priser til produsent for å stimulere til økt produksjon. Dette gir rom for økt markedspris. Markedspris (engropris) ligger i dag ca kr 1,30 (ca 5%) over referansepris på kylling. Kyllingfôr har en høgere andel av importert råvare enn andre fôrslag og har det siste året hatt en betydelig sterkere prisøkning som har spist opp den prisøkningen som har vært foretatt for kylling. For å stimulere økt produksjon og gi bedre økonomi i kyllingproduksjonen, mener Nortura at det bør gjennomføres en økning i markedspris på kylling (engrospris) på kr 2,00. Det forutsettes at det gjennomføres endringer i referansepris/øvre prisgrense som muliggjør en slik økning i markedspris uten at det utløser import. Kalkun Norturas vurdering Prisutviklingen for kalkun er i stor grad knyttet til prisutviklingen på kylling. Markedssituasjonen for kalkun er på samme måte som for kylling preget av stor etterspørselsvekst. For å bedre økonomien i kalkunproduksjonen og stimulere til nødvendig økning i produksjonen, mener Nortura markedsprisen for kalkun bør økes i samme størrelsesorden som for kylling. For kalkun er det ingen referansepris. 19

21 5 Frakttilskudd en forutsetning for landbruk over hele landet Gjennom mottaksplikten påtar Nortura seg et spesielt ansvar for å sikre produksjon i hele landet. Kostnadsulempene ved dette kompenseres i noen grad av de fraktordninger som eksisterer. Formålet med frakttilskuddsordningene har vært at de skal virke utjevnende på priser til produsent og forbruker. Formålet er søkt nådd gjennom følgende ordninger: Tilskudd til innfrakt av dyr og egg fra produsent til slakteri/eggpakkeri Tilskuddsordninger for mellomfrakt/engrosomsetning (transport av helt slakt, transport av nedskåret vare og for kostnader knyttet til engrosomsetningen) ( I tillegg nevnes samtidig tilskudd til utfrakt av kraftfor som et viktig virkemiddel) I henhold til vedtak i tidligere Jordbruksavtale, ble mellomfraktordningene og engrosforhandlertilskuddet ("annet tilskudd") avviklet i løpet av Det ble i denne forbindelse uttrykt at innfrakttilskuddet skulle styrkes, noe som bare delvis er fulgt opp. Figuren nedenfor viser tydelig en kraftig reduksjon i andelen som fraktilskuddet dekker av de faktiske transportkostnader. Dette gir distriktsjordbruket økte ulemper, mottaksplikten settes over tid under press og de sentrale områder får konkurranseulemper ved økt intern utjamning av inntransport. Nortura har innrettet seg på at mellomfraktilskuddet er fjernet, men ser samtidig at det er vanskelig å se begrunnelsen. Det kan ikke være tvil om at dette tilskuddet bidro til å opprettholde et distriktsbasert husdyrbruk ved at distriktsoverskudd på kjøtt kunne fraktes til sentrale områder. Dette forholdet gjelder i dag spesielt Nord-Norge og dette bør gjennomgås. Da mellomfraktordningen ble bestemt avviklet ble det forutsatt at frigjorte midler skulle overføres til innfrakttilskudd. Nortura har, i samarbeid med Norske Felleskjøp, engasjert Landbrukets Utredningskontor til å kartlegge utviklingen i frakttilskuddsordningene. Rapporten om dette, og interne analyser i Nortura, viser at innfrakttilskuddet i dag utgjør en relativt liten og synkende andel av innfraktkostnadene (se figur). 20

22 Andel innfrakttilskudd av brutto innfraktkostnad på kjøtt, % 26 % 24 % Små Sør 22 % Snitt 20 % Store Nord Norge 18 % Snitt alle anlegg 23,3 % 21,1 % 20,6 % Store og sentrale 20,9 % 19,4 % 18,7 % Nord Norge 26,3 % 22,8 % 19,7 % Små Sør 26,1 % 22,8 % 23,8 % Store og sentrale: Tønsberg, Sarpsborg, Rudshøgda, Forus, Egersund og Steinkjer Sør Norge - små: Gol, Otta, Namsos, Sandeid, Førde, Kvinesdal, Tunga, Fosen, Ålesund, Oppdal og Namsos Nord Norge: Målselv, Karasjok, Sortland, Bodø, Brønnøysund og Mosjøen Tilsvarende tall på inntransport av egg viser at andelen inntransporttilskudd i 2006 var på 26 % og i 2007 var den redusert til 23 %. Nortura ber om at fraktordningene tilføres økonomiske midler slik at de økte fraktkostnadene kan bli kompensert, og at andelen av transportkostnadene som dekkes av frakttilskuddet blir økt, jamfør den utvanning i fraktordningen som har funnet sted de siste årene. 5.1 Frakttilskudd på kylling Noen kyllingprodusenter er lokalisert langt fra slakteri med blant annet høye fergekostnader. Det gjelder særlig produsenter i Hordaland, Sogn og Fjordane og Agder. I sin tid var det et politisk ønske om etablering av fjørfekjøttproduksjon i noen av disse områdene, og det ble fulgt opp av konkrete stimuleringstiltak. Mottak av kylling fra disse produsentene vil enten bli en økonomisk belastning for det slakteriet som de leverer til eller en belastning for dem selv. Frakttilskudd for kylling bør innføres for å ivareta disse produsentene. Dette vil være et viktig politisk signal for å videreføre en spredt produksjon av fjørfekjøtt som tidligere er etablert. Etter avvikling av markedsreguleringen av kylling er det enda viktigere å etablere frakttilskudd for kylling. Det er ikke lenger mottaksplikt for kylling. Innføring av frakttilskudd for kylling kan være et viktig kompenserende tiltak. Nortura foreslår at det innføres frakttilskudd for kylling på kr 0,40 per kg for distriktsområder. Dette vil kreve en bevilgning på 1,5 2,0 mill kr. 21

23 6 Økt storfekjøttproduksjon Det er stort behov for å få opp produksjonen av storfekjøtt. Det er viktig at dette gjøres slik at vi beholder potensialet i dagens produksjon/hos dagens produsenter, samt at det blir enklere å utnytte kapasitet hos de som har mulighet til det. Det er avgjørende at dette skjer gjennom tilføring av friske midler, og det forutsettes i forslagene som følger. 6.1 Ammeku Det er fortsatt nedgang i mjølkekutallet, og etterspørselen etter storfekjøtt er stigende. For å dekke opp det økende underskuddet av storfekjøtt er det helt nødvendig å få opp antall ammekyr. Dette må bli en prioritert sak i årets Jordbruksforhandlinger. Inntektene i spesialisert storfekjøttproduksjon har de siste årene ligget på et nivå som har vært om lag ¾ av gjennomsnittet for landbruket ellers. Selv om engrosprisene har økt de seneste årene må inntektene styrkes ytterligere gjennom tilskudd dersom en ønsket videreutvikling av denne produksjonen skal finne sted. Betydelig økning i byggekostnader understreker viktigheten av dette. Det er av samme grunn ønskelig at tilskuddssystemet legger færre begrensninger på strukturutviklende løsninger i storfekjøttproduksjonen. Det er sannsynlig at en tiltagende spesialisering innen husdyrbruket vil vise at ekstensive produksjoner vil kreve større enheter for å bli videreført/etablert. Det må tilrettelegges bedre for å drive med ammeku ved siden av mjølkeproduksjon, øvre grense for produksjonstilskudd på ammeku bør fjernes og reglene for samdrifter bør justeres for å øke ammekuproduksjonen i samdrifter som også driver med mjølk. Med bakgrunn i det prognoserte underskuddet i storfekjøttmarkedet på lengre sikt, samt i den relativt dårlige lønnsomheten i spesialisert storfekjøttproduksjon, foreslår Nortura at produksjonstilskudd til ammeku økes betydelig og at øvre grense for tilskuddene fjernes. Nortura foreslår også at driftstilskudd ammeku gjøres uavhengig av driftstilskudd mjølkeku, samt at reglene for samdrifter justeres for å gi bedre muligheter for ammekuproduksjon i kombinasjon med mjølk. 6.2 Produksjonsstimulerende tiltak - okse Det slaktes løpende mange okser på lave slaktevekter (under 225 kg). Dersom gjennomsnittsvekt på alle okser under 250 kg ble hevet med 50 kg, ville det bety om lag tonn mer oksekjøtt til slakting pr år, og sådan være et godt bidrag til å øke tilførslene av storfekjøtt. En måte å unngå at oksene slaktes på vekter under 225 kg kan være å stille krav om oppnådd vekt på okseslakt ved utbetaling av tilskudd (i prinsippet noe tilsvarende produksjonstilskudd på lammeslakt). En nedre vektgrense vil bidra til å heve slaktevekt på det som i dag anses som for lette slakt, og dermed bidra til større volum til slakting. 22

24 Nortura foreslår at det i årets jordbruksforhandlinger, eventuelt fram til neste års jordbruksforhandlinger, utredes mulighetene for å øke slaktevekt på okser med for lav slaktevekt (mindre enn 225 kg). Arbeidet bør ha som mål å se på mulige endringer i tilskuddsystemet (produksjonstillegg, pristilskudd etc) som kan bidra til dette. 7 Økt lammekjøttproduksjon Som for storfe er det stort behov for å øke produksjonen. Det er tilsvarende minst like viktig for sauenæringen at det tilføres friske midler for i størst mulig grad å opprettholde dagens produksjon og samtidig gi bedre muligheter for økt besetningsstørrelse og produksjon hos de produsenter som ønsker dette. 7.1 Drifts- og produksjonstilskudd I dagens tilskuddsystem ligger det begrensinger i forhold til å kombinere flere produksjoner. I sauenæringen spesielt er det en stor andel mindre besetninger og mange som har sau ved siden av annen drift. For å bedre økonomien og samtidig bidra til økt produksjon, bør begrensningene i driftstilskudd til flere produksjoner reduseres betraktelig. Det bør stimuleres til fellesskapsløsninger i sauenæringa. Dette kan være felles gjerdehold, felles sanking, samdriftsløsninger og andre driftstiltak. Dette er viktig i en produksjon hvor det i mange tilfeller vil være deltidsprodusenter. Det er også behov for å bedre betingelsene til produsenter som ønsker å øke besetningsstørrelsen, og dette foreslås gjort gjennom økt produksjonstilskudd. Nortura foreslår at det i årets Jordbruksavtale legges vekt på å finne løsninger som bedrer økonomien hos produsenter som driver flere produksjoner. Det foreslås at begrensingene i driftstilskudd fjernes.. Videre foreslår Nortura at det både i regelverk og økonomi (tilskuddsatser) gis reelle rammer for økt etablering av fellesløsninger. Nortura foreslår at produksjonstilskuddet for gruppen dyr gjelder uten begrensning for alle besetninger over 76 dyr. 7.2 Beitebruk Produksjon av kjøtt på beite gir fordeler både ved profileringen av kjøttet og av produksjonsformen. I tillegg gir denne driftsformen tilleggsverdier som samfunnet ser ut til å sette pris på. Beitebruk innebærer imidlertid mange utfordringer det er nødvendig å finne nye løsninger på. Det er derfor viktig at så vel investeringer som løpende kostnader ved beitebruk kan møtes med stimulerende tilskuddsformer og -nivåer. Mange signaler tyder på at dagens løsninger ikke i tilstrekkelig grad vil sikre framtidig beitebruk. Elektronisk sporingsutstyr kan bidra til å forenkle og effektivisere beitebruk og bruk av utmark samt gi bedre kontroll i forbindelse med rovdyrproblematikk. Teknologien er på plass i dag, men mange vurderer kostnaden til å være for stor. Det foreslås dermed tilskudd til de som inngår leieavtale på Telespor - elektronisk sporingsutstyr. 23

Prognose 2012 mars 12

Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 78 650 97 6 900 1) 94 800 101-9 200 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 133

Detaljer

Prognose 2009 jan 09

Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 januar 2009 Produksjon Importkvoter Engrossalg Tonn % Tonn % Balanse Storfe/kalv 82 700 96 5 300 1) 96 400 99-8 400 Sau/lam 23 400 101 1 200 2) 26 600 97-2 000 Gris 123

Detaljer

Prognose 2008 juli 08

Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 2008 Balanse Adm. import pr. mai Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm. import pr. mai Storfe/kalv 84 700 101 5 300 1) 100 300

Detaljer

Prognose 2012 juni 12

Prognose 2012 juni 12 Prognose 2012 juni 12 Prognose 2012 juni 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 77 600 95 6 900 1) 94 950 101-10 450 Sau/lam 23 200 101 1 350 2) 25 450 104-900 Gris 132

Detaljer

Prognose 2019 juni 19

Prognose 2019 juni 19 Prognose 2019 juni 19 Prognose 2019 juni 2019 Salgsproduksjon Importkvoter Engrossalg Balanse Reg.lager tonn 19/18 tonn 19/18 2019 1.1.19 *) Storfe/kalv 87 400 98 9 170 1) 99 600 101-3 000 2 758 Sau/lam

Detaljer

Prognose 2011 sept 10

Prognose 2011 sept 10 Prognose 2011 sept 10 Prognose 2010 sept 2010 Balanse Storfe/kalv 82 000 97 6 000 1) 90 100 99-2 100 400-1 700 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 25 100 103 200 Adm. import Produksjon Engrossalg Importkvoter

Detaljer

Prognose 2012 jan 12

Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 januar 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 98 6 900 1) 94 600 101-8 300 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 132

Detaljer

Prognose 2010 juni 10

Prognose 2010 juni 10 Prognose 2010 juni 10 Prognose 2010 juni 2010 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 700 97 5 850 1) 89 900 98-2 350 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 24 700 101 600 Gris 128

Detaljer

Prognose 2010 mai 10

Prognose 2010 mai 10 Prognose 2010 mai 10 Prognose 2010 mai 2010 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 500 96 5 850 1) 89 100 98-1 800 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 24 500 101 800 Gris 128 600

Detaljer

Prognose 2018 mai 18

Prognose 2018 mai 18 Prognose 2018 mai 18 Prognose 2018 mai 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 700 101 7 570 1) 100 800 99-7 600 Sau/lam 25 200 94 906 2) 24 000 87 2 100

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Prognose 2013 november 12

Prognose 2013 november 12 Prognose 2013 november 12 Prognose 2012 nov 2012 Balanse Adm. import tom. september Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 78 400 96 6 550 1) 96 350

Detaljer

Prognose 2019 november 18

Prognose 2019 november 18 Prognose 2019 november 18 Prognose 2018 november 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 88 000 104 7 970 1) 99 100 97-3 150 Sau/lam 26 100 98 656 2) 25 500

Detaljer

Prognose 2011 mars 11

Prognose 2011 mars 11 Prognose 2011 mars 11 Prognose 2011 mars 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 900 99 6 450 1) 92 150 101-3 800 Sau/lam 23 800 100 1 350 2) 26 100 100-1 000 Gris

Detaljer

Prognose 2018 november 17

Prognose 2018 november 17 Prognose 2018 november 17 Prognose 2017 november 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 800 106 400 2) 27 500 112-300

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Prognose 2019 mai 19

Prognose 2019 mai 19 Prognose 2019 mai 19 Prognose 2019 mai 2019 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 19/18 19/18 Balanse Storfe/kalv 86 600 97 9 170 1) 98 900 100-3 200 Sau/lam 24 700 94 906 2) 26 300 98-700

Detaljer

Prognose 2018 mars 18

Prognose 2018 mars 18 Prognose 2018 mars 18 Prognose 2018 mars 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 400 101 7 570 1) 101 000 99-8 000 Sau/lam 25 200 94 1 006 2) 25 600 93

Detaljer

Prognose 2019 september 18

Prognose 2019 september 18 Prognose 2019 september 18 Prognose 2018 september 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 88 000 104 7 970 1) 99 300 97-3 300 Sau/lam 25 100 94 906 2) 24

Detaljer

Prognose 2015 november 14

Prognose 2015 november 14 Prognose 2015 november 14 Prognose 2014 november 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 100 95 7 570 1) 94 250 97-7 600 Sau/lam 23 500 103 950 2) 25 800 99-1 350 Gris

Detaljer

Prognose 2012 nov 11

Prognose 2012 nov 11 Prognose 2012 nov 11 Prognose 2011 nov 2011 Balanse Adm. import Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 81 800 98 6 000 1) 93 600 103-5 700 5 200-500

Detaljer

Prognose 2017 januar 17

Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 300 102 7 570 1) 103 300 99-12 400 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 25 700 105

Detaljer

Prognose 2019 mars 19

Prognose 2019 mars 19 Prognose 2019 mars 19 Prognose 2019 mars 2019 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 19/18 19/18 Balanse Storfe/kalv 86 000 97 9 170 1) 98 100 99-3 000 Sau/lam 24 700 94 906 2) 26 200 98-600

Detaljer

Prognose 2012 sept 11

Prognose 2012 sept 11 Prognose 2012 sept 11 Prognose 2011 sept 2011 Balanse Adm. import tom. aug Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 81 600 98 6 000 1) 92 300 102-4 700

Detaljer

Prognose 2014 mai 14

Prognose 2014 mai 14 Prognose 2014 mai 14 Prognose 2014 mai 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 95 7 570 1) 94 700 98-7 600 Sau/lam 22 850 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 129

Detaljer

Prognose 2019 januar 19

Prognose 2019 januar 19 Prognose 2019 januar 19 Prognose 2019 januar 2019 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 19/18 19/18 Balanse Storfe/kalv 85 500 96 9 170 1) 98 100 99-3 500 Sau/lam 24 600 94 906 2) 26 200 98-600

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Prognose 2018 juni 18

Prognose 2018 juni 18 Prognose 2018 juni 18 Prognose 2018 juni 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 800 101 7 570 1) 100 900 99-7 500 Sau/lam 25 100 94 906 2) 24 100 87 1

Detaljer

Prognose 2014 juni 14

Prognose 2014 juni 14 Prognose 2014 juni 14 Prognose 2014 juni 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 95 7 570 1) 94 800 98-7 700 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 129

Detaljer

Prognose 2014 november 13

Prognose 2014 november 13 Prognose 2014 november 13 Prognose 2013 november 2013 Balanse Adm. og annen import Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 82 000 106 6 400 1) 94 800

Detaljer

Prognose 2017 september 16

Prognose 2017 september 16 Prognose 2017 september 16 Prognose 2016 september 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 000 100-13 500 Sau/lam 25 600 102 1 006 2) 25 200

Detaljer

Prognose 2017 mai 17

Prognose 2017 mai 17 Prognose 2017 mai 17 Prognose 2017 mai 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 103 7 570 1) 102 300 98-11 400 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200

Detaljer

Prognose 2017 juni 17

Prognose 2017 juni 17 Prognose 2017 juni 17 Prognose 2017 juni 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 102 7 570 1) 101 400 97-10 500 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 26 800 109 300

Detaljer

Prognose 2017 mars 17

Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 500 103 7 570 1) 102 400 98-11 300 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200

Detaljer

Prognose 2013 januar 13

Prognose 2013 januar 13 Prognose 2013 januar 13 Prognose 2013 jan 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 80 700 104 7 600 1) 98 500 101-10 200 Sau/lam 23 400 105 1 350 2) 25 600 102-850 Gris

Detaljer

Prognose 2017 oktober 16

Prognose 2017 oktober 16 Prognose 2017 oktober 16 Prognose 2016 oktober 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 82 000 103 7 570 1) 103 100 100-13 500 Sau/lam 25 100 101 1 006 2) 24 800 97

Detaljer

Prognose 2013 mars 13

Prognose 2013 mars 13 Prognose 2013 mars 13 Prognose 2013 mars 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 80 400 103 7 600 1) 98 500 101-10 600 Sau/lam 23 400 105 1 350 2) 25 600 102-850 Gris

Detaljer

Prognose 2017 november 16

Prognose 2017 november 16 Prognose 2017 november 16 Prognose 2016 november 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 400 100-13 900 Sau/lam 25 250 101 1 006 2) 24 450

Detaljer

Prognose 2016 januar 16

Prognose 2016 januar 16 Prognose 2016 januar 16 Prognose 2016 januar 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 300 103 7 570 1) 103 100 100-14 200 Sau/lam 24 800 99 1 006 2) 25 250 99 600

Detaljer

Prognose 2018 september 17

Prognose 2018 september 17 Prognose 2018 september 17 Prognose 2017 september 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 27 000

Detaljer

Prognose 2014 mars 14

Prognose 2014 mars 14 Prognose 2014 mars 14 Prognose 2014 mars 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 900 96 7 570 1) 94 700 98-7 300 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 128

Detaljer

Prognose 2016 mars 16

Prognose 2016 mars 16 Prognose 2016 mars 16 Prognose 2016 mars 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 000 102 7 570 1) 103 300 100-14 800 Sau/lam 25 400 101 1 006 2) 25 000 98 1 400

Detaljer

Prognose 2015 mars 15

Prognose 2015 mars 15 Prognose 2015 mars 15 Prognose 2015 mars 2015 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 101 7 570 1) 95 600 102-8 500 Sau/lam 23 500 100 1 336 2) 25 750 100-900 Gris 131

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Prognose 2016 september 15

Prognose 2016 september 15 Prognose 2016 september 15 Prognose 2015 september 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 78 700 100 7 570 1) 99 700 106-13 400 Sau/lam 23 900 101 1 006 2) 25 100

Detaljer

Prognose 2015 mai 15

Prognose 2015 mai 15 Prognose 2015 mai 15 Prognose 2015 mai 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 79 100 101 7 570 1) 96 400 103-9 700 Sau/lam 23 900 101 1 050 2) 25 850 100-900 Gris

Detaljer

Prognose 2014 september 13

Prognose 2014 september 13 Prognose 2014 september 13 Prognose 2013 september 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 102 7 570 1) 98 200 101-11 200 Sau/lam 23 400 105 1 336 2) 25 700 103-950

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juli 2008

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juli 2008 Markedsprognose kjøtt og egg pr. juli 2008 135 000 Engrossalg tonn 125 000 115 000 SVINEKJØTT STORFE 105 000 95 000 85 000 2005 2006 2007 2008 70 000 60 000 Engrossalg tonn 50 000 40 000 SAU/LAM KYLLING

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Prognose 2016 juni 16

Prognose 2016 juni 16 Prognose 2016 juni 16 Prognose 2016 juni 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 300 102 7 570 1) 103 350 100-14 500 Sau/lam 25 400 102 1 006 2) 24 700 97 1 700

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Prognose 2020 september 19

Prognose 2020 september 19 Prognose 2020 september 19 Prognose 2019 september 2019 Salgsproduksjon Importkvoter Engrossalg Balanse Reg.lager tonn 19/18 tonn 19/18 2019 1.1.19 *) Storfe/kalv 86 400 97 9 170 1) 100 500 101-4 900 2

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet i tall 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe,

Detaljer

Råvare-/slakterimøtet

Råvare-/slakterimøtet Råvare-/slakterimøtet 5. 6. februar 2014 2014-feb EM Prognose 2014 Prognose 2014 Tilførsler ImportkvoterEngrossalg Balanse Storfe/kalv 79 800 7 570 95 700-8 330 Sau/lam 22 600 1 336 26 650-2 714 Gris 128

Detaljer

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam 03.04.2017 Nortura markedsregulator på kjøtt og egg Hensikten med markedregulering Sikre avsetning for bonden sine produkt til en forutsigbar og stabil

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Høring - regelverk under Omsetningsrådet

Høring - regelverk under Omsetningsrådet Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2009

Innspill til jordbruksforhandlingene 2009 Innspill til jordbruksforhandlingene 2009 April 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedtrekk i Norturas uttale 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2009 og fordeling av inntektsramma 2 1.2 Hovedprioriteringer 3 2 Ny

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe

Detaljer

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Markedsmekanismer for en markedsregulator Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko

Detaljer

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og forsyningsplikt Framtidige utfordringer

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet i tall 2017 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe,

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 18. juni kl. 13:00 (Møte nr. 8 2007) Møtet ble satt kl. 13:05 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Anne Moursund Skyberg

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Prognose 2011 jan 11

Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 januar 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 750 99 6 450 1) 91 700 101-3 500 Sau/lam 24 000 101 1 350 2) 25 900 100-550 Gris 128

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet i tall 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe,

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( )

Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( ) Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S (2017 2018) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2018 m.m.) Torsdag 31. mai 2018 Innledning

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Prognose 2014 januar 14

Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 800 96 7 570 1) 95 700 99-8 300 Sau/lam 22 600 98 1 336 2) 26 650 101-2 750 Gris

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt Høringsnotat 22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt 2 1 INNLEDNING Norge har forpliktelser etter WTO-avtalen om

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2015 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2015 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2015 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2010

Innspill til jordbruksforhandlingene 2010 Innspill til jordbruksforhandlingene 2010 Vedtatt i Styremøte 16.mars 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedtrekk i Norturas uttale 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2010 2 1.2 Hovedprioriteringer 3 2 Ny fraktordning

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2019

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2019 Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2019 150 000 Engrossalg i tonn 130 000 110 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 90 000 70 000 50 000 30 000 10000 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1 INNHOLD AVVIK

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA SISTE

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. oktober 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. oktober 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. oktober 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2018 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2018 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2018 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2014 2015 2016 2017 2018 2019 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer