Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Transkript

1 Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

2 Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3. Et blikk til andre land 4. Kort om erfaringer fra Norge 5. Vertikal kontroll 6. Oppsummering

3 Markedsregulering - Et sentralt landbrukspolitisk virkemiddel

4 Markedregulering «- For harmoni og balanse»

5 Markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet Ja! Påstand 1: Gitt målet om landbruk i hele landet er det vanskelig å finne et mer effektivt system, forutsatt at: Samvirket er villig til å bære kostanden og risikoen ved å opprettholde mottaksplikten Samvirke utøver sin informasjonsplikt

6 Markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet Påstand 2: Gitt målet om balanse mellom produksjon og etterspørsel er det mulig å se for seg andre mer effektive systemer, men ikke uten at andre sideeffekter oppstår Deregulering : Vertikale bindinger blir viktigere Primærprodusenter kan måtte velge mellom å risikere lock in effekter eller prissvingninger Landbruk i hele landet?

7 Om markedsregulering i Norge

8 Hva vil regjeringen? Regjeringen vil videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres Regjeringen vil tilpasse markedsordningene til våre internasjonale forpliktelser og vurdere tilpasninger med grunnlag i de markedsmessige endringene som skjer innenlands.

9 HVA ER MÅLET? Hovedformålet med markedsregulering er å balansere tilførsel og etterspørsel av jordbruksråvarer ved å regulerer bort overskuddskvantum eller påvirke etterspørselen som virkemiddel for å ta ut målpris Arbeidsgruppe for omlegging til volummodell lam og egg

10 HVORDAN FINANSIERES ORDNINGEN? Kostnadene ved dette fordeles på all produksjon gjennom avgiftsbelegging, og ordningen blir finansiert av produsentene selv Arbeidsgruppe for omlegging til volummodell lam og egg

11 MARKEDSREGULERING FOR HVEM? Markedsreguleringssystemet har vært utformet av hensyn til produsentene og forbrukerne og er ikke ment som et sikkerhetsnett for næringsmiddelindustrien. Lik pris i hele landet Det skal være konkurransenøytralt Regulering skal skje så tidlig som mulig i verdikjeden Etter reguleringspunkt skal markedsordningene legge til rette for mest mulig effektiv konkurranse Arbeidsgruppe for omlegging til volummodell lam og egg

12 Hensikten en oppsummering Balanse mellom tilbud og etterspørsel Stabile avsetningsmuligheter Prisstabilitet, og noenlunde like priser over hele landet Oppnå en bestemt prisutvikling Stabile forsyninger av norske jordbruksråvarer Redusere risiko ved prissvingninger

13 Markedsregulering består av følgende elementer 1. Avsetningstiltak (prisnedskriving, reguleringslagring og reguleringseksport) 2. Faglig tiltak og opplysning 3. Mottaksplikt landbruk i hele landet 4. Forsyningsplikt 5. Informasjonsplikt

14 Markedsreguleringer i Norge Gjelder innenfor produksjonsretningene, egg, korn, melk og kjøtt (volummodellen). kylling deregulert, det samme er frukt- og grøntsektoren Tine, Nortura og Norske Felleskjøp er tildelt rollen som markedsregulator

15 Et blikk til andre land

16 Kjøtt USA Siden 1980 dramatisk nedgang i antall slakterier. Melk økt vertikal integrasjon: bøndene insentiver til langsiktige kontrakter før starter produksjon Bonden fra selvstendig næringsdrivende til forvalter Størst for svin, mellom , kontraktbasert andel i leveringskjeden har økt fra 5 % til 80 % markedet store prisvariasjoner i perioder med ekstremt lave priser har flere bønder måtte gi opp, flere har etterspurt mer markedsregulering som f.eks. melkekvotesystem for å stabilisere priser og sikre inntjening til melkebøndene Forsikringsordninger og råvarebørser kan redusere risiko

17 Canada Egg, fjørfe og melk inngår i markedsordningen, hjemmemarkedsorientert. Prisen på melk til produsent er blant de høyeste i verden, eksporterer kun 3 % meierivarer, prisutjevningsordning på melk, banknæringen lånt ut store summer til kjøp av melkekvoter en evt. deregulering av melkesektor vil møte motstand fra flere hold.

18 EU Før: Felles landbrukspolitikk med mål om å øke produksjon Overproduksjon: smørberg Gunstig nedre prisgulv der EU kjøpte overskuddet Store reguleringskostnader, eksportstøtte. NÅ: Avkoblet støtte Bevilgninger og mulighetsrommet for intervensjon er blitt kraftig innskrenket. Øke konkurranseevnen ved å bl.a. få priser ned mot VMpriser. Avvikle melkekvotesystemet innen 2015

19 NÅ: store prissvingninger EU På melk, første halvår 2008 over norsk melkeprisfortsatt en viss form for regulering Store strukturendringer, særlig i kjøttsektoren (storfe- og svinesektoren) mellomstore bedrifter faller fra. Landene er splittet i synet på regulering økt fokus på behov for sikkerhetsnett for bøndene Organisering i samvirker som aktuelle grep for å sikre bondens interesser.

20 Sveits Har gått i retning av mer markedsorientering og mindre offentlige reguleringer. Målet om å øke landbrukets sin konkurransekraft. Markedsregulering opphørt i de fleste produksjoner (tilbud og etterspørsel avgjør i stor grad prissettingen), også avviklet melkekvoter 2011 melkemarkedet preget av overproduksjon (7% i 2010)til tross for kvantumbaserte kontrakter og store prissvingninger. fremdeles høy melkepris (høyere enn i EU), sterk valuta og ingen økning i avsetningsmuligheter Import økt raskere enn eksport har opprettet en bransjeorganisasjon for melk som skal overvåke produksjonsvolum og prissetting. Antall melkebønder har gått ned

21 Regulering Norge Canada Sveits EU Prisstabilitet USA

22 Kort oppsummert Erfaringene fra EU - for gode ordninger fører til overproduksjon. Erfaringer fra Sveits er at fullt frislipp fører til overproduksjon. I de fleste land er det ordninger for å redusere en risiko for primærproduksjon gjennom å sikre prisstabilitet Graden av prisstabilitet ser ut til å henge sammen med graden av reuleringer Avregulering fører til økt vertikal integrasjon I flere land pekes det på at bedre organisering av bønder i samvirker er viktig å sikre bondens interesser i markedet. Mål om distriktslandbruk ivaretas av andre ordninger

23 Noen erfaringer fra Norge

24 Hvorfor viktig med et kritisk blikk på markedsreguleringssystemer? «Det er ingen vits å bruke masse ressurser på å regulere et marked dersom resultatet uten regulering ville blitt like bra eller bedre»

25 Utviklingen i fjørfesektoren

26 Fjørfesektoren - flere produsenter, og større bruk

27 Kjøtt : Markedsregulator taper markedsandeler

28 Grøntsektoren importen tar veksten

29 Strukturutvikling i grøntsektoren Det mest markante trekk er at du færre og større produsenter

30 Melk

31 Vertikal kontroll

32 EMV, Gilde og Prior verdiandeler 2010 Kilde: Nielsen, Kjøtt og egg totalt = Sum varegrupper vist i graf.

33 Kjedemakt med ulike interesser

34 Oppsummering Avregulering i Norge har gitt ulike effekter Kylling Frukt og grønt Avregulering i et vekstmarked, med kort omstilling Avreguleringer av kjøtt, melk eller korn vil kunne gi andre konsekvenser Valg av system står ofte mellom prisstabilitet og reguleringskostnader. Informasjonsplikten er ment å kompensere for de reguleringskostnadene som er knyttet til informasjonsskjevheter Men systemet er avhengig av tillit

35 Noen tanker. Hvem skal sikre prisutjevning til forbrukeren uten markedsregulering? Reguleringsregimer av bulk varer fremmer kultur for bulk? Betydning for innovasjon og produktutvikling Prisstabilitet på kort og lang sikt Vertikale bindinger Svingninger i verdensmarkedspriser