Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Transkript

1 Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg

2 SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg Omsetning 2009: 1,8 mrdnok Kjøttforbruk: ca tonn Ca. 700 ansatte 11 produksjonsanlegg (4 spekemat, 5 ferskv, 2 slakterier) Riksdekkende merkevareleverandør innen både dagligvare og storhusholdning: Markedsleder innenfor spekevarer i Norge, nummer tre i Sverige Sterke produktserier: leverpostei, hamburger, kyllingpålegg. Eiere ; Jenssen Holding (61,63%), Reiten & Cofondet NCP II (33,37%) og Reinkind AS (5,0%) Rødt kjøtt Spekemat Franchise 2

3 Industristruktur. Ultimo 2010: 8 fabrikker alle har BRC godkjenning ila 2010 Bred teknologisk plattform. Produksjonsanlegg ultimo 2010 Produksjonsenheter; Høst 2008: = 18 Høst 2010: = 8 Etablerer effektiv struktur: Trøndelag ( dyretett område) Østlandet Egen råvarestrøm utgjør pt tonn/ 30% av eget råvarebehov. Slakting (fra høst 2010) Svin Nortura Steinkjer Storfe og småfe Nortura Sveberg Skjæring Åsen Gjøvik Ytterligere konsentrasjon vurderes løpende Rødt kjøtt Spekemat Franchise x x x X X X = anlegg som avvikles i 2010

4 Landbruket avhengig av kjøttindustrien! Kjøttindustrien i Norge sliter økonomisk landbruket er avhengig av en bærekraftig industri som kan drive utvikling og fornying. Et land som Norge, med høye kostnader, må ha en sterkere fokus på utnyttelse av ny teknologi. Lavere enhetskostnader Økt matvaresikkerhet Inntjeningen må bedres for å få nødvendig fornying, slik at norske bønder har en industri som kan ta unna deres råvarer.

5 Overkapasiteten i bransjen må reduseres! Overkapasitet er betydelig og må reduseres for å bedre konkurransekraften. Færre anlegg, og anlegg med større kapasitet for å kunne investere i ny og fremtidsrettet teknologi. Bransjen har hatt små marginer og har ikke investert i ny teknologi, store deler av verden ligger langt foran oss i anleggs- og teknologiutviklingen, og dette gjør at vi har tapt konkurransekraft. Når vi prøver å få våre kostnader ned gjennom å samle produksjonen, går det offentlige inn og gir store tilskudd til andre slik at de kan starte opp igjen i gamle lokaler dette vanskeliggjør vår mulighet til å få våre kostnader ned på et akseptabelt nivå og opprettholder (eller øker) overkapasiteten.

6 Landbrukspolitikken Gapet i råvarepriser mellom Norge og EU må reduseres Motvirke import med full toll Dempe grensehandel Øke eksportmulighetene Bedre konkurransekraft mot andre produktgrupper etc Industrien har fått økte råvarepriser, men klarer ikke å ta ut de økte prisene i markedet. Dette er en av hovedgrunnene til bransjens svært svake resultater. Kornprisen en grunnmur i den norske landbrukspolitikken, men en høy grunnmur. Korn og kraftfôrprisene må reduseres.

7 Sikre industriens råvarebehov Sikre volumprodusentene økonomi Gis anledning til å utnytte produksjonskapasiteten Konsesjonsgrenser ikke for små ½ årsverk for lite Samarbeid må ikke straffes - mer av gevinst må tilfalle bøndene Påse at landbrukspolitiske virkemidler er effektive i forhold til bondens inntekt

8 Importvernet Vi ser at importvernet uthules og importandelen øker. Med dagens råvarepriser og struktur, både i landbruket og i industrien, er vi helt avhengige av et svært sterkt importvern. Forbrukernes aksept for importert vare er styrket og preferansene for norske varer svekket. Ved en WTO-avtale vil vi få store endringer vi må starte arbeidet med å forberede oss på et slikt scenario. Ikke stikke hodet i sanden og tro at det går over.

9 Oppsummert 1. Det offentlige må være forsiktige med å bruke offentlige midler til å starte opp drift i gamle lokaler som andre avvikler. Dette undergraver en nødvendig strukturering og skaper overkapasitet. 2. Prisgapet mellom Norsk råvare og internasjonale priser må ikke øke. 3. Landbruket er avhengig av en bærekraftig Norsk kjøttindustri. 4. Sikre industriens råvarebehov.