Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Transkript

1 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag

2 Klima er vår tids største utfordring

3

4 Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk landbrukspolitikk Kornarealet har gått ned over da siden 1991 viktig for det samlede produksjonsomfanget i norsk jordbruk viktig for den geografiske produksjonsfordelingen viktig for økonomien både i kornproduksjon og husdyrproduksjon Kornproduksjon en nøkkelrolle

5 Kanaliseringspolitikken - sentral for landbruk over hele landet Kanaliseringspolitikkens intensjon: Størst mulig matproduksjon i Norge og å bruke ressursene der de er. Korn- og kraftfôrpolitikken er avgjørende for produksjonsfordelinga. Hovedvirkemiddel: Kornøkonomi Prisnedskrivingstilskudd Frakttilskudd

6 Årsaker til svekka kanaliseringspolitikk Omlegging fra kornpris til arealtilskudd tidlig på 90 tallet markerer et skifte Politiske føringer med mindre vekt på total kornavling Svekka lønnsomhet i kornproduksjonen Struktur- og klimautvikling Teknologisk utvikling

7 Bærebjelker under press Importvernet Markedsregulering Eiendomsregelverket Jordbruksavtalen/ budsjettmidler

8 Arealutvikling på Østlandet Korn Lineær (Korn) Gras Lineær (Gras) Dekar Østlandet

9 Kraftfôr Tonn Totalt norsk Totalt importert Bruk av norske og importerte råvarer til kraftfôr, Ikke inkl. vitaminer og mineraler (Norske Felleskjøp, 2012; Landbruksdirektoratet, 2014)

10 Rekordavlinger på korn 2015, men arealet faller Kornareal i alt Kornavling i kg pr daa

11 Statistikk kan brukes til så mangt..

12 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for referansebruk i Andre grupper: kroner daa= 0,77 årsverk 238 daa= 0,34 årsverk

13 Driftsoverskudd per dekar Tall fra driftsgranskingene Driftsoverskudd per dekar, 5 års gjennomsnitt , driftsgranskingene (faste 2014 kroner) Dekar > 500 Kilde: Norske FK

14 Fordelingen av kornprodusenter i prosent på areal Et gjennomsnittlig kornbruk har 250 daa. Det vil si at ca 65 % av kornprodusentene har under snittet. Kun 4% har over 800 daa Mindre enn 100 daa daa daa daa daa over 800 daa

15 Korn i jordbruksavtalen 2016 Staten Jordbruket Sluttprotokoll Mathvete 0,07 0,10 0,09 Matrug -0,02 0,02 0 Bygg 0,05 0,09 0,07 Havre 0,04 0,09 0,06 Oljevekster,Erter 0,05 0,09 0,07

16 Korn i jordbruksavtalen 2016 Arealtilskuddet i sone 1 og 3 er uendra Driftsvanske (småskiftetilskudd) et viktig element i kravet, men ikke med i avtalen Det er innført et nytt prinsipp med trekk i arealtilskudd for gras i sone 1 og 3 Grøftetilskuddet uendra med kr pr da Kraftfôrprisen er forutsatt økt med 3 øre

17 Kornprisen i kornøkonomien Økt pris på kornet styrker korndyrkinga Økt korn- og kraftfôrpris krever et fungerende importvern Nortura advarer mot økt kraftfôrpris med dagens importvern Mjølk har de siste åra økt prisuttaket betydelig, men importvernet er utfordrende De siste åra har markedssituasjonen på gris vært begrensende for økt kraftfôrpris

18 Budsjettmidler i kornøkonomien Hva er en fornuftig balanse i kornøkonomien mellom kornpris og tilskudd? Nye og/eller forsterka virkemidler? Økning av arealtilskudd, evt differensiering? Hvor sterk kan prisnedskrivinga være? Kan innføring av grunntilskudd være en løsning? Hva med kvalitetstilskudd? Prioritering av investeringer?

19 Stort behov for investeringer Stor høstekapasitet krever oppgraderte mottaks og tørkeanlegg Grøftebehovet er stort Hedmark har størst muligheter for nydyrking

20 Hva skal til for å øke kornproduksjonen? Bærebjelkene i norsk landbrukspolitikk må forsterkes Virkemidler pris/tilskudd Investeringer God agronomi Plan for å styrke kornproduksjon

21 Oppsummert: Nødvendige virkemidler for å øke kornproduksjon

22 MATPRODUKSJONEN SKAL ØKE DET BETINGER AT KORNPRODUKSJONEN MÅ STYRKES TAKK FOR MEG