Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Transkript

1 Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

2

3 Sentral valley California

4 IPCC

5

6 Jordbruk

7 Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere melkeavdrått Volum faller svin + fjørfe Storfe (lam) Korn

8 Jordbruksavtalens andel av statsbudsjettet

9

10

11 Spørsmål 1. Danmark produserer mye, har store enheter, og konsentrert produksjon. 2. Frislipp av eiendomsregler gir test på om det hjelper på økonomien. 3. Blir stordriftsfordeler spises opp av finansieringsomkostninger?

12 Produksjonsvolum - sammenligning 2011 Norsk korn (1000 tonn) Dansk korn (1000 tonn) Norske slaktesvin (antall) Danske slaktesvin (antall) Norsk melk (1000 tonn) Dansk melk (1000 tonn) Norge Danmark Grønn = Norge Kvit = Danmark

13 Vederlag til arb. og egenkapital År Danmark Norge Land Samlet støtte Vederlag arb og egenkap Danmark 7x9 = 63 2 Norge 11x9 =

14 Listhaug + Listhaug «Og jeg vet godt at en ikke overalt i landet har forutsetninger og muligheter til å produsere liter melk. Men det bør ikke frata de bøndene som kan det muligheten for å gjøre det. Og om de vil investere eller ikke, det blir opp til den enkelte bonde. Det er ikke noe som staten og organisasjonene bør blande seg inn i.»

15

16

17 Ku eller korn?

18 Grønn visjon robust jordbruk Økt produksjon i størst mulig grad basert på norske arealressurser Selveiende bønder Ny teknologi avslappet forhold del-/heltid Klimatilpasning og utslippsreduksjon Høy produksjon av fellesgoder, landskap, mangfold, levende bygder, kulturarv, matsikkerhet Strategi for forsyningssikkerhet - beredskap Markedssvikt, uro/krig, vulkanutbrudd, klimaendringer Fri for GMO, hormon og antibiotika - god dyrevelferd - beiting Bedre samarbeid jord-fiskeri-havbruk-skogbruk

19 Konkurransekraft og bærekraft Balansere korn gras Opprettholde kanaliseringspolitikken Kornøkonomi Balansere kjøtt melk Kjøttøkonomi Investeringsvirkemidler Balansere import egenproduksjon Grovfôrkvalitet Kornavlinger Sikre at balanseringen er lønnsom!

20 Kornpris Prisnedskriving Arealstøtte Investeringer i tørke og silo Drenering Kvoteregioner 16. Des 1950

21 Utviklingen i antall kyr og ytelse per ku i perioden Kg mjølk pr. årsku Antall kuer (høyre akse)

22 ammekyr gir tonn Ammekyr

23 Levert melk og antall kyr kyr avdrått

24 Koblingene Problemene Klima Arealbruk kvantitet Arealbruk kvalitet Beitebruk Spredeareal Fellesgoder Løsningene Avdrått Antall dyr Struktur Investeringer Tilskuddsprofil Lønnsom arealbruk Korn vs grovfor

25

26 Optimalisering

27 Virkemiddel Grovfôrpolitikk Sum sumarium må vere at det er mest lønsamt å drive korn i kornområda, og i grovfôrområda må det vere lønsamt å nytte grovfôr.

28 kvoteregioner

29 Scenarier Effekter Store bruk Vanskelige generasjonsskift Fare for at melk renner ned på flatbygda Lavere storfekjøttprod Lavere kornprod Lavere totalprod Hvorfor? Økning av kvoter og konsesjoner svekkelse av mindre bruk Nye omsetningsregioner Høyere avdrått Fra korn til gras og gras til busk Lite endring på investeringsvirkemidler større tildelinger

30 Målet «Mitt mål er å starte en snuoperasjon som så ikke lar seg reversere. Slik det fungerer nå er det forbrukeren som er taperen». Sylvi Listhaug, Sunnmørsposten, «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake. Dette skal bli en modernisering på linje med da Høyre liberaliserte telemarkedet, sier hun.» Linda C. H. Helleland (H), konkurranseutsetting-av-togstrekninger-innen-etar/ html

31 Hva er robust? Familieeide bruk Nb størrelse Ny teknologi Kontroll fra gen til gaffel Fri for GMO, hormon og antibiotika Dyrevelferd Basert på eget fôrgrunnlag Korn, høy grovfôrkvalitet Fordelt over hele landet Behersket avdrått Investeringsvirkemidler Kvoter og konsesjoner Bedre grovfôr Lønnsom kornproduksjon Heltid og deltid Nye tilskuddstyper for areal? Vedlikehold av tollvernet

32 Revolusjonsforslag Konsesjonsloven Prisregulering Personlig eierskap Boplikt Nasjonalt eierskap Odelsloven boplikt Hvordan vet vi at markedet vil løse ressursfordelingen bedre enn reglene?

33 Driftsstørrelse og kapital «Get big or get out» t 900 t Maks beløp Intet maks dyretall «If you get big you get out»? Hva er stort nok over tid? Bør man vokse like raskt som teknologien gir mulighet til? Er det ok å gå fra heltid til deltid?

34

35 Leiejord vs eiejord Leiejord Gir bonden fleksibilitet Poteter og grønnsaker Generasjonsskift Sykdom ++ Danmark kjøpte jord gjeldsboble Norge leide jord Foreløpig gjeldskontroll? Vedlikeholdsproblemer både på eid og leid Igjen Hvordan få jorda til den som trenger den dvs Aktive Passelig store Nærliggende

36 «Jeg synes det norske folk skal si takk til politikerne som har tatt vare på norsk landbruk, vernet den mot billig import og internasjonal konkurranse, Det har vært en meget klok politikk. Dermed har man sagt nei til å legge ned norsk landbruk.» Gøran Persson 2008, Hva nå?

37 Figur 2.5 Prisindeks for eiendomssalg i Danmark