Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR

Transkript

1 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Oddbjørn Flataker TYR

2 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom

3 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter TYRs Visjon Bærekraftig og lønnsom TYRs avlsarbeid Trender i tiden Politiske signaler kanaliseringspolitikken Oppland som beitefylke / Utvikling storfe i Oppland Prosjektet storfe på skogsbeite. (Morten Tofastrud) Bærekraftig og lønnsom klima og rødt kjøtt Muligheter / Utfordringer

4 Vår kommunikasjon - fram til vi endre logo

5 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom

6 Prioriteringer i norsk avlsarbeid på kjøttfe Ammekua skal hente minst 50 % av sitt energibehov for beite, der utmarksbeite skal være en vesentlig del. TYR som er tildelt det nasjonale avlsarbeidet på kjøttfe har siden slutten på nittitallet registret grovfôropptakskapasitet(gfo) og fôrutnyttelse(fup) i fenotypetesten. GFO og FUP vektlegges mest ved selektering av nye seminokser Med denne vektleggingen har vi i en årrekke avlet fram de avlsdyrene som har de beste egenskapene for å utnytte grovfôr og beit til å omdanne dette til mat. TYRs visjon siden 2012 har vært :Norsk storfekjøttproduksjon: -BÆREKRAFTIG OG LØNNSOM-

7 Vektlegging av egenskaper i fenotypetesten Angus Charolais Hereford Limousin Simmental Tilvekst Grovfôr Fôrutnytting 22, Eksteriør Ryggmuskel IMF 12, Fettdybde

8 Trender i tiden Det settes fokus på måten hvordan vi utnytter jordens ressurser på en bærekraftig måte. I følge FN må verden øke matproduksjonen med minst 70% til voksende befolkning innen 2050 Fordeling av klodens ressurser knyttet til å matproduksjon og tilgang på å produsere mat vil bli kanskje de viktigste GEO politiske spørsmålene de neste 10 årene De fleste som produsere mat i Norge kommuniserer «norske ressurser»- og fokus på hvem som skal bruke norsk fôrråvare har vi bare sett starten av Det vil og være en utpreget diskusjon om hvor i Norge storfeholdet skal være framover. Hvem skal ha tilgang på «norsk protein og karbohydrater»? En diskusjon om blå / grønn matproduksjon

9 Kanaliseringspolitikken Kanaliseringspolitikken handler om å legge til rette for kornproduksjon der det er best egnet for dette. Kanaliseringspolitikken startet med Gerhardsen-regjeringen, som på 1950-tallet besluttet å øke norsk kornproduksjon for å dekke mer av egen etterspørsel ved å øke prisen på kornet. Siden kornproduksjon kjemper om de samme arealene som grovfôrproduksjonen, vil en økning i kornprisen «ta over» grovfôrarealer til kornproduksjon og flytte grovfôrkrevende produksjon til distriktene. En slik kanalisering av grovfôrproduksjonen er med på å opprettholde et stort jordbruksareal og et landbruk i hele landet [5]. I dag bruker man virkemidler som målpris på korn, prisnedskriving og fraktutjevning for å nå denne målsetningen.

10 Kanaliseringspolitikken- endring i AK tilskudd 2017 sone 1 = kr 0 endringer fra siste oppgjør Sone 2 = kr 0 Sone 3 = kr 85 (-20 i siste oppgjør) Sone 4 = kr 105 Sone 5 = kr 240 ( +kr 30 i siste oppgjør) Sone 6= kr 270 (+kr 30 i siste oppgjør) Sone 7= kr 316 ( +kr 30 i siste oppgjør)

11 Kanaliseringspolitikken distriktstilskudd kjøtt Sone 1 = kr 0 Sone 2 =4,95 + 0,40 Sone 3= 7,75 + 0,40 Sone 4= 11,70 + 0,40 Sone 5= 12,30 +0,40

12 Kanaliseringspolitikken Kilde : Bondelaget

13 Kanaliseringspolitikken Kilde : Bondelaget

14 Kanaliseringspolitikken Grovfôrmangel kan vi erstatte grovfôr med kraftfôr? Klipp fra blogg For kua som melker 35 kg i eksemplet kunne det vært en mulighet i båsfjøs å sørge for at denne fikk tilgang på et par tre kilo mer grovfôr enn de andre slik at vi kom ned på f.eks 16,5 kg kraftfôr. Et alternativ kunne også vært å erstatte noe av kraftfôret med en mer energirik kraftfôrsort. Er vi i ferd med å få en drøvtygger melkeku som ikke har behov for sine drøvtyggerfunksjoner??? Kan dette på sikt og få konsekvenser for verdien i kanaliseringspolitikken som er en av grunnpilarene for norsk landbruk? Norsk ammeku avles å bli best på funksjonene grovfôropptakskapasitet (GFO) og fôrutnyttelse ( FUP)

15 Definisjon av utmarksbeite

16 Lover og forskrifter de viktigste Beiteloven - Hovedregel( 6) er at eier av dyr har plikt til å sørge for at dyre ikke oppholder seg på steder de ikke har rett til å være. - Plikt til å føre tilsyn( vokterplikten) - Kan vokterplikten bli brukt som et argument for å unngå gjerde plikten??? Gjerdeloven (granngjerdeloven) - Oppfyllelse av 2 betingelser. 1. Begge grunneiere må ha nytte av gjerde. Fordelene må overstige ulempene for hver av grunneierne. 2. Det må være klart at summen av nytten for begge eiendommene være større en kostnadene. I motsatt fall foreligger det ikke gjerdeplikt. ( er alt så klart som det synes i loven???) Lov om friluftslivet (friluftsloven) Lovens formål) Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.

17 Hva har vi mest av i Norge?? Total areal Norge : km 2 Oppland om lag km² Dyrket areal: da ( 3 %) Oppland har ca 10 % av dette arealet( da) Korn areal: ca da Grasareal: ca da Utmark: I følge Nibio kan om lag 45 % av arealet brukes av beitedyr.

18 Utvikling i antall storfe som beiter i landet siden år 2000 Sum kyr er i perioden redusert med til tross av at ammekutallet er økt med med % 25 % 25 % 29% % % 29% % Oppland har en nedgang i antall melkekyr med 8700 og en Økning i antall ammekyr med Ammeku/ melkeku Øvrige storfe

19 Oppland er et fylke med forskjeller Oppland er sikkert

20 Utvikling antall ammekyr Utvikling i antall ammekyr rangert etter størrelse Hele landet en vekst fra på 8 % Hedmark ( +9,2) og Oppland (13,2%) på 12 % 8000 Nesten hver 3. ammeku i Norge er i disse 2 fylkene

21 Veksten i antall ammekyr per fylke siste 10 år

22 Total endringer i kyr per fylke de siste 10 årene summen av melkekyr og ammekyr 2000 Total endringer antall kyr per fylkes

23 Lover og forskrifter de viktigste for beitebruk. Beiteloven - Hovedregel( 6) er at eier av dyr har plikt til å sørge for at dyre ikke oppholder seg på steder de ikke har rett til å være. - Plikt til å føre tilsyn( vokterplikten) - Kan vokterplikten bli brukt som et argument for å unngå gjerde plikten??? Gjerdeloven (granngjerdeloven) - Oppfyllelse av 2 betingelser. 1. Begge grunneiere må ha nytte av gjerde. Fordelene må overstige ulempene for hver av grunneierne. 2. Det må være klart at summen av nytten for begge eiendommene være større en kostnadene. I motsatt fall foreligger det ikke gjerdeplikt. ( er alt så klart som det synes i loven???) Lov om friluftslivet (friluftsloven) 1. Lovens formål) Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Som innmark eller like med innmark regnes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke regnes likt med innmark.

24 Storfekjøttproduksjon med basis i beite I

25 Bærekraftig og lønnsom produksjon på norske ressurser

26 Bærekraftig og lønnsom produksjon på norske ressurser

27

28

29

30

31

32

33

34

35 Norsk landbruk og klima Klima er politikk.. Politikk er klima

36 Norsk storfekjøttproduksjon og klima

37 Norsk landbruk og klima

38 Norge sitt ansvar framover

39 Dette har vi lært.

40 Produksjon av kvalitet på norske ressurser- målet

41 Ønsker vi dette eller

42 Noen utfordringer Område Østgård Åsan og Os Åsan i Os kommune Nord Østerdal

43 TYRs innspill til Næringskomiteen årets jordbruksoppgjør. Utmarksbeite må utnyttes gjennom samarbeid Samme område som forrige plansje, men her tatt med hvor mange grunneiere som må involveres for å få til et felles utmarksbeiteområde. Dette må gjøres gjennom samarbeid med grunneiere, beitebrukere og kommunen. Slik er situasjonen de fleste steder som har utmarksressurser. «Jussen» må avklares og det må lages kommunale beitebruksplaner.

44 Norsk storfekjøttproduksjon sine muligheter/utfordringer Norske ressurser og norske muligheter i norsk matproduksjon må kommuniseres til omverden i enda større grad enn i dag Norsk storfekjøttproduksjon må utnytte utmarksbeite enda mer. Utmarksbeiteproduksjon har større verdier enn det som vi som jobber tett på landbruket kommuniserer. Alle som driver med storfekjøttproduksjon bør ha tilgang til utmarksbeite og felles løsninger. Gjennomgå utdatert beiteorganisering. Der det ikke er laget beitebruksplaner må dette gjøres. Vegetasjonskartlegging er nødvendig for optimalt bruk. Sterkere samarbeid mellom grunneiere og beitebrukere. Rovvilt må tilpasses beitedyra og ikke omvendt: Enda mer informasjon ut til «vanlige folk» om storfe i utmark og hvorfor.

45 Informasjon Drammens Tidende - Jogger angrepet av ku jul Sist lørdag var Karl Jelstad på en joggetur på Malmveien på Vestre Spone. Plutselig ble han angrepet av ei aggressiv ku, som kastet ham ut av...

46 TYRs forskning og avlsstrategi TYRs forsking og avlsstrategi på kjøttfe blir presentert :

47 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Takk for oppmerksomheten Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom