Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Transkript

1 Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, Jordskifteretten 1

2 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten 2

3 Litt historikk årig lovhistorie Fram til 1860 hver fredet sin innmark Prinsippet snudd i 1860 Gjerdelov 1961: Gjerdeplikt etter nytte Beitelov 1961: Vokteplikt for dyreeier Jordskifteretten 3

4 Årsak til problemer Strukturendringer Få beitebrukere Lovverket gjenspeiler ikke dagens bruk - oppleves som vilkårlig og uklart Utøving av beite samsvarer ikke med rettighetsstrukturen - streifbeite Manglende bevissthet Jordskifteretten 4

5 Sentrale lover Gjerdeloven, 1961 Beiteloven, 1961 Jordskifteloven, 1979 Jordskifteretten 5

6 Gjerdeloven Gjelder gjerde i eiendomsgrenser Gjelder også beiterettsgrenser Lovbestemmelsen kan fravikes ved avtale En generell lov som gjelder alle eiendommer Jordskifteretten 6

7 Gjerdeloven Avtalefrihet Det kan i utgangspunktet fritt avtales hvilken gjerdeordning som skal gjelde: hvor gjerdet skal gå, hvem som skal vedlikeholde hvordan kostnadene skal fordeles. Jordskifteretten 7

8 Gjerdeloven Retten til å sette opp eller holde gjerde Enhver har rett til å sette opp eller opprettholde gjerde mot naboeiendom dersom han betaler det selv Jordskifteretten 8

9 Gjerdeplikt ved oppsett av nytt gjerde Gjerde må være til nytte for begge parter Summen av nytte for begge eiendommer må overstige kostnadene Dvs. ikke gjerdeplikt om en av grunneierne ikke har nytte av gjerdet, eller om kostnad/ ulempe overstiger nytten Jordskifteretten 9

10 Gjerdeplikt for eksisterende gjerder Skal vedlikeholdes så lenge vedlikeholdskostnader er mindre enn nytten for begge eiendommene sammenlagt For eksisterende gjerder er kostnadsaspektet det primære, motsatt er nytteaspektet det primære for nye gjerder Tilstrekkelig at kostnad og nytte er lik, i motsetning til oppsetting av nytt gjerde, der det må være klar overvekt av nytte Jordskifteretten 10

11 Gjerdeplikt ved opphør av husdyrdrift Nytten faller ikke bort om den ene eiendommen slutter med husdyr Ingen automatikk i de gjenværende husdyrbruk skal overta hele gjerdeplikten En objektiv vurdering av den drift som kunne ha vært, og kanskje vil bli Jordskifteretten 11

12 Kostnadene ved gjerdehold Når det foreligger gjerdeplikt er den formelle hovedregelen at utgiftene skal deles likt mellom naboene Skjønn kan fordele kostnaden etter nytte dersom likedeling faller sterkt urimelig ut Jordskifteretten 12

13 Gjerdelovens nyttebegrep For dyreeier Reduserte utgifter til vakthold, redusert fare for erstatningsansvar For innmarkseier Reduserte skader på åker/eng, hindrer tråkk av uvedkommende For boligeier Markerer eiendomsgrensen, hindrer innsyn, hindrer tråkk av uvedkommende, økt markedsverdi Jordskifteretten 13

14 Begrensninger i gjerdelov Omfatter kun gjerde i eiendomsgrenser og beiterettsgrenser Regulerer ikke sperregjerder Jordskifteretten 14

15 Beiteloven Hovedregel: Husdyreier har plikt til å sørge for at dyrene ikke oppholder seg på steder de ikke har rett til å være Jordskifteretten 15

16 Beiteloven Brudd på vokteplikten: Husdyreier må erstatte skade som forvoldes av dyr som oppholder seg på steder de ikke har rett til å være Den som har fått husdyr på sin grunn i strid med vokteplikten, kan ta dyret i forvaring Jordskifteretten 16

17 Beiteloven Brudd på vokteplikten: Eieren kan straffes med bøter dersom han forsettelig eller uaktsomt har vært årsak til at dyrene har kommet inn på et område hvor han ikke har lov til å la dem være Jordskifteretten 17

18 Beiterett Beiteloven bestemmer ikke hvor dyr kan beite. Beiterett må derfor utledes på annet grunnlag: Det kan inngås avtale om beiterettigheter på fast eiendom Deling av eiendom Hevd. Alders tids bruk Lokal sedvane. Jordskifteretten 18

19 Streifbeiterett Har sitt utgangspunkt i NOU 1980:49 Revisjon av gjerde og beitelovgivningen Forsøk på å lovhjemle en praksis Høyesterett har foreløpig avvist å statuere noen rett på grunnlag av begrepet streifbeiterett! Jordskifteretten 19

20 Beiterett i utmark Grunneierrett Beiterett på annen manns grunneiendom Avtaler, hevd, sedvane eller alders tids bruk Jordskifteretten 20

21 Bruksrett Bruksrett til beite på nabobruk Jordskifteretten 21

22 Sameie Felles utmark og felles beiterett Jordskifteretten 22

23 Felles beiterett Felles grunn i utmark og felles beiterett, men delt skog Eller: Delt grunn, men beiteretten er felles Jordskifteretten 23

24 Sagt om beite og gjerdelovgivingen: et uløst problem som ligg og verker i samfunnet, særlig over bygdene (Austenå 1993) Jordskifteretten 24

25 Jordskifteretten 25

26 Kommunal forvaltning Avklaring av rettigheter i forkant av utbygging og planprosesser Bestemmelser om gjerde i reg.plan Beitebruksplaner (Tilskuddsordninger) Jordskifteretten 26

27 Gjerde og beitespørsmål i jordskifteretten Jordskifteretten 27

28 Når er det aktuelt med jordskifterettens bistand? Tvist om rettigheter Uenighet om tiltak Enighet om tiltak, men behov for bistand til rettsavklaring /organisering Jordskifteretten 28

29 Jordskifteretten Virkemidler: Rettsfastsetting (avklare grenser /beiterett) Rettsendring - Fellestiltak (sperregjerde) - Bruksordning (regler om beitebruk, uten å endre eiendomsforholdene) Jordskifteretten 29

30 Problemeksempel Utmarka delt til full eiendom Ikke organisert beitebruk Beitedyr har streifa på tvers av eiendomsgrensene Gjerder forfaller Gjerder mellom innmark og utmark og ikke i grensene Jordskifteretten 30

31 Problemløsning Sperregjerde uavhengig av rettighet/ eiendomsgrenser Beiteeierlag Beitebrukerlag Gjerdelag Kostnadsfordeling Styringsverktøy for lagene Jordskifteretten 31

32 Saksgang i jordskifte - Avklare beiteretten. Hvem har hvor stor beiterett hvor - Avklare gjerdeplikten. Har noen gjerdeplikt og i tilfelle hvor - Bonitere beitet. Hvilken verdi kan utløses ved å tilrettelegge for beiting? - Vurdere en egnet trase for gjerde - Vurdere kostnader og ulemper ved etablering og vedlikehold av gjerde opp mot den utløste verdi i beitet og andre fordeler. Kostnadene er større enn nytten. Saken stopper der. - Nytten er større enn kostnadene. Saken kan da kjøres videre som et fellesstiltak Jordskifteretten 32

33 Det etableres Fellestiltak Beiteeierlag som består av alle beiteeiere Beitelag som består av de aktive beitebrukerne Gjerdelag Styringsverktøy (vedtekter) for lagene som sikrer samhandling mellom de ulike aktører og interesser. Jordskifteretten 33

34 Gjerdeskjønn Kan kreves etter gjerdeloven 14 2 muligheter; Jordskifterett eller lensmannsskjønn Jordskifteretten 34

35 Jordskifteretten 35

36 Jordskiftesak på Selbustrand dekar utmark -115 grunneiere Ikke felles beiterett Opprettet utmarkslag som omfattet alle eiendommer Ulike interesser (beite, jakt, fiske og skogbruk) Bestemmelser om felles beitebruk 13 km sperregjerde Kostnader og ansvar for framtidig vedlikehold fordelt Maks 700 storfeenheter Beiteavgift 0,4 meter gjerde per dekar Jordskifteretten 36

37 Utfordringer: - Å organisere stort nok område til at gjerdekostnaden blir akseptabel - Å få med nok beitebrukere til å bære kostnaden Jordskifteretten 37

38 Jordskifteretten 38

39 Hvor stor gjerdekostnad kan en vinterfora sau forsvare? Jordskifteretten 39

40 Oppsummering Dagens gjerde- og beitelov er ikke hensiktsmessig Jordskifteloven kan være redningen for effektivt utmarksbeite Jordskifteretten 40