Gjerder i beiteområder

Transkript

1 Gjerder i beiteområder Rett og plikt til gjerdehold Fagmøte om gjerding Vinstra 24. mars 2015 advokat Heidi Anita Skjærvik

2 1. Innledning

3 Store endringer - Endringer i jordbruket - Endringer i regelverket 1. Lovverk frem til 1860 «enhver får beskytte sin jord» 2. Lov om jords fredning av 1860 «enhver får passe sitt kveg» 3. Gjerdeloven av 1961 krav om «nytte»

4 2. Retten OMFATTER TO FORHOLD: 1) HOVEDREGEL 2) BEGRENSNINGER I RETTEN

5 Retten til å sette opp gjerder På egen grunn - Den alminnelige eierrådigheten - «Eieren har rett til alle beføyelser over eiendommen som ikke er positivt unntatt, enten gjennom lovgivningen eller ved andres særlige rettigheter til grunnen» Egen eiendom

6 Retten til å sette opp gjerder I nabogrensen - Gjerdeloven 6: «Granne har rett til å ha gjerde mot granneeigedom når han kostar det sjølv» - Naboeiendom i lovens forstand - Eiendommer med ulike eiere - Ulike bruksområder: beiteområder Egen eiendom (Innmark) Naboeiendom (Beiteområde)

7 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 1. Fastsatt tidligere - Eldre avtaler, skylddelingsforretninger, jordskifteavgjørelser 2. Andre har privatrettslige rettigheter - Servitutter 3. Vedtekter etter gjerdeloven 18 - Kommunale vedtekter

8 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 4. Krav til gjerder oppstilt i gjerdeloven - Gjerdet skal stå like langt inn på egen eiendom som på naboens - Gjerdet må være slik laget og vedlikeholdt at det ikke er farlig for folk eller husdyr 5. Dyrevelferdsloven 15 - Gjerder må til enhver tid ha slik utforming at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger - Forbud mot piggtrådgjerder - I nye gjerder som skal regulere dyrs ferdsel - Når materiale i gamle gjerder skiftes ut

9 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 6. Arealplaner etter plan- og bygningsloven - En ubenyttet mulighet 7. Søknadsplikt etter plan- og bygningsloven - Hovedregel: Tiltak tilknyttet bygninger, konstruksjoner og anlegg er søknadspliktige - Unntak: mindre tiltak utendørs - Hvor omfattende gjerdet er: lengde, høyde, tetthet - Området gjerdet plasseres i

10 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 8. Strandsonen - Tiltak i 100-metersbeltet langs sjø krever dispensasjon - Unntak i plan- og bygningsloven av Unntaket er ikke videreført i plan- og bygningsloven av Kan tillates i kommuneplans arealdel 9. Friluftsloven 13 - Hovedregel: forbud mot stengsler som vanskeliggjør ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt etter loven - Unntak: Stengselet tjener grunneierens berettigede interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens utøvelse av allemannsrett

11 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 10. Områdevern etter naturmangfoldloven - Nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og biotopvernområder - Verneforskrifter

12 3. Plikten - PLIKT TIL Å SETTE OPP/VEDLIKEHOLDE GJERDER - FORDELING AV KOSTNADENE

13 Gjerdepliktens rettslige grunnlag - Kan naboen kreve at jeg deltar i gjerdeholdet? - Kan jeg kreve at naboen deltar i gjerdeholdet? Ja, når: - Fastsatt tidligere (eldre avtale, skylddelingsforretning osv.) - Vilkårene i gjerdeloven 7 er oppfylt Egen eiendom Naboeiendom

14 Vilkårene ved oppsetting av gjerde 1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Nytten for eiendommene samlet sett klart er større enn kostnadene Merk: - Vilkår 1: nytte måles mot ulemper - Vilkår 2: nytte måles mot kostnader - Vilkår 1: vurderes for hver av eiendommene - Vilkår 2: vurderes for eiendommene samlet

15 Vilkårene ved oppsetting av gjerde Unntak: Utmarkseier har aldri gjerdeplikt mot hyttetomt i utmark Begrunnelse: For å hindre at beitebrukerne skal risikere å bli påført så store kostnader at utmarksbeite blir ulønnsomt Kan kreve Hyttetomt Utmarksområde Kan ikke kreve

16 Vilkårene ved vedlikehold av gjerde 1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Vedlikeholdskostnadene for eiendommene samlet sett ikke er større enn nytten - Skal mindre til for å pålegge plikt til å delta i vedlikehold

17 Fordeling av kostnadene - Regulert i gjerdeloven 8 - Hovedregel: likedeling - I praksis: ansvar for hver sin gjerdestrekning - Likedeling etter byrde, ikke nødvendigvis etter lengde - Unntak nr. 1: Gjerdekostnadene skal deles etter skjønn dersom urimelig mye av kostnadene faller på en av naboene etter den nytte denne har av gjerdet - Nytten er fordelt 40/60, eller skjevere - Kan lede til at en av eiendommene må dekke alle kostnadene

18 Fordeling av kostnadene - Unntak nr. 2: En av naboene ønsker et dyrere gjerde enn den andre plikter å være med på - Gjerder skal være I samsvar med stedets skikk og bruk - Landbruksgjerder skal være Minst 1,10 m høyt Så sterkt og tett at det verner mot hest, storfe og sau - Naboen kan kreve et gjerde som er dyrere, forutsatt at han bærer merkostnadene

19 Tvist om gjerdeplikt 1. Gjerdeskjønn - (Gjerdeskjønn ved lensmannsskjønn) - Gjerdeskjønn ved jordskifteretten etter gjerdelovens regler 2. Jordskiftesak - Jordskifte, bruksordning, felles tiltak osv. etter jordskiftelovens regler

20 Gjerdeplikt vs. vokteplikt Kort om vokteplikten - Vokteplikten er oppstilt i beiteloven 6: «Eigar og innehavar av husdyr skal syta for at husdyr ikkje kjem inn på område der eigaren eller innehavaren ikkje har rett til å la dyra vera. Same skyldnaden har den som for eigaren eller innehavaren har tilsyn med husdyr. Med husdyr meinar ein i denne lova hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unnanteke duer.» - Erstatningsplikt i beiteloven 7

21 Gjerdeplikt vs. vokteplikt Forholdet mellom gjerdeplikten og vokteplikten - Beiteloven 6 - gjerdeloven 7 - Ikke klart regulert i loven - Et eksempel - Den nærmere vurderingen: - Dyreeieren har vesentlig nytte av gjerdet: bidrar til å holde dyrene på ønsker område, unngår ansvar for skade som dyrene gjør - Nabo uten beitedyr kan også ha betydelige nyttevirkninger: unngå ulemper/tidsspille ved å få dyr på eiendommen, skader forhindres, markere grensen, øke eiendommens verdi - Konkret vurdering

22 Sanksjoner ved brudd på vokteplikten - sivile Beiteloven 7 Eieren/innehaveren er erstatningsansvarlig for skade på avling og annen eiendom Har skadelidte medvirket til skaden ved å misligholde gjerdeplikten, kan erstatningskravet settes ned eller falle bort Beiteloven 8 og 9 Kan sette dyret inn Og beholde det til en har mottatt erstatning og dekket utlegg, eller det er stilt sikkerhet for kravet Plikter da: Beiteloven 9 Så snart som mulig, og senest innen 3 dager, melde fra til eieren/innehaveren (ev. politiet dersom ukjent) Gi forsvarlig stell Tvist avgjøres ved skjønn

23 Sanksjoner ved brudd på vokteplikten - strafferettslige Beiteloven 16 Den som med vilje eller uaktsomhet er årsak til at dyr kommer ulovlig inn på annen manns grunn blir straffet med bot

24 Gjerdehold ved streifbeite Hva er streifbeite? Ikke fast innhold Slipper dyr fra egen utmark og lar dem beite uten tilsyn og inngjerding Gjerdeholdet? Rt s. 778 De enkelte grunneierne har rett til å sette opp gjerder for å tilfredsstille egne behov Men streifbeitehaveren har ikke plikt til å delta i gjerdeholdet

25 4. Flere rettighetshavere DETTE ER TILFELLET DER: 1) EN EIENDOM LIGGER I SAMEIE 2) ÉN ELLER FLERE BRUKSRETTSHAVERE

26 Særskilte regler i gjerdeloven 1. Én beiterettshaver, gjerdeloven Flere beiterettshavere, gjerdeloven Sameie, gjerdeloven 12 Men reglene er fravikelige kan avtale en annen løsning Eiendom med flere parter Naboeiendom

27 Intern og ekstern fordeling Gjerderett (gjerdeloven 6) Intern Gjerdeplikt (gjerdeloven 7) Ekstern Intern Eiendom med flere parter Naboeiendom

28 Den eksterne fordelingen NYTTEVURDERINGEN Minner om vilkårene for gjerdeplikt: 1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Nytten for eiendommene samlet sett er klart større enn kostnadene Det sentrale er om eiendommen har nytte av gjerde Vurderingen foretas samlet for eiendommen: Eiendom med flere parter Naboeiendom

29 Den eksterne fordelingen KOSTNADSFORDELINGEN Hovedregelen: likedeling Unntak: Urimelig Naboen ønsker et dyrere gjerde Eiendom med flere parter Naboeiendom

30 Den interne fordelingen ÉN HAR EKSKLUSIV BEITERETT (gjerdeloven 11) Hovedregel: likedeling av kostnadene Unntak: urimelig mye av kostnadene sammenlignet med nytten Nytten for beiterettshaveren henger tett sammen med den avtalte brukstiden Nytten for grunneieren henger sammen med hvilken nytte han har av gjerdet når brukstiden er omme Eier Naboeiendom Beiterettshaver

31 Den interne fordelingen FLERE HAR BEITERETT SAMMEN (gjerdeloven 13) Hovedregel: Fordeling etter hvor mange dyr en har rett til å ha på beite Unntak: Foreligger et annet delingsgrunnlag Stor ulikhet i nytten de enkelte beitehavere har av gjerdet Beiterettshaver 1 Beiterettshaver 2 Beiterettshaver 3 Naboeiendom Beiterettshaver 4 Eier (beiterettshaver 5)

32 Den interne fordelingen ET OMRÅDET EIES I SAMEIE (gjerdeloven 12) Hovedregel: Kostnadene fordeles etter eierandelen i sameiet Unntak? Loven oppstiller ikke unntak Men, loven oppstilt unntak i loven for de andre situasjonene Innfortolke unntak: urimelig mye av kostnadene sammenlignet med nytten Sameier 1 Sameier 2 Sameier 3 Naboeiendom Sameier 4 Sameier 5

33 Den interne fordelingen SAMMENFATNING Hovedregelen vil i mange tilfeller medføre en urimelig fordeling av kostnadene Likedeling Fordeling etter antall dyr en har rett til å ha på beite Fordeling etter sameieandel Fordeling etter nytte står sentralt

34 Takk for oppmerksomheten! ADVOKAT HEIDI ANITA SKJÆRVIK E-POST: TLF: