BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: / /8 Saksbeh.: DABE Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Åsane, gnr.216 bnr.396 og 745, Furubotn 39 og 41. Klage over avslag på søknad om oppføring av kai. 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om legalisering av oppført kai over to eiendommer. Kaien har et areal på 45 m² og er bygget over bnr. 396 og bnr Det ble gitt avslag i vedtak datert Vedtaket ble påklaget av ansvarlig søker, Kjartan Åsmul, ved skriv datert Eiendommen inngår i reguleringsplan P Planen har ikke reguleringsbestemmelser. I kommuneplanen er eiendommen vist som byggeområde. Tiltaket krever dispensasjon fra plan- og bygningslovens, heretter plbl, 20-6 (virkninger av kommuneplan), jfr kommuneplanens punkt 28 (funksjonell strandsone) og fra plbl 70, nr.2 (avstand fra nabogrense). Det er gjennomført nabovarsling i tråd med plbl 94, nr.3 og det er registrert merknad fra eier av gnr.216 bnr.753. Merknaden går i hovedsak på tiltakets plassering ut over nabogrense. Det foreligger uttalelse i saken fra Bergen kommunes grønn etat og fra Fylkesmannen i Hordaland. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge. 2. Forslag til vedtak: Vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Else-Kristin Foss Vikenes byggesakssjef Ulf Sæterdal seksjonsleder

2 3. Klage datert : I klagen gjøres det i hovedsak gjeldende: Tiltaket er ikke privatiserende for strandsonen i området. Tiltaket er ikke skjemmende målt mot alternativet, et sprengsteinsområde sikret med betong. Tvert om vil tiltaket bidra til å forbedre eksisterende strandsone estetisk sett ved at det delvis erstatter sår i terrenget. Tiltaket er planlagt på to private nøstetomter tilhørende to boliger i Furubotn, og har faktisk gitt kontaktmuligheter for flere naboer mot sjø. Det bør åpenbart dispenseres fra bestemmelser om avstand til nabogrenser. Selv om tiltaket uheldigvis startet før tillatelse ble gitt, skal ikke denne søknaden behandles strengere enn nær nabo som har fått tillatelse. Det finnes mye uberørt strandsone i området, takket være tidligere grunneieres holdninger da de la ut tomter i området, samt til en viss grad ubebyggelighet. Dette er områder som må forventes å forbli uberørt i fremtiden. Avslag på tiltaket virker uforenlig med hva man normalt vil oppfatte som rimelig, basert på erfaring om hvordan strandsonen i området faktisk blir benyttet, basert på hvilke andre tiltak som det er gitt tillatelser for, og basert på hvordan Bergen kommune selv fikk bearbeide og forlate strandsonen på samme sted, på privat eiendom. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Dispensasjoner I plbl 20-6, 1. og 2.ledd er det bestemt at Kommuneplanen skal legges til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen Tiltak som nevnt i 81, 86a, 86b og 93 må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan. Det samme gjelder andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføringen av planen Dette innebærer at det ikke skal tillates tiltak som strider mot formål eller bestemmelse angitt i kommuneplanen. Omsøkte tiltak kommer i strid med kommuneplanens punkt 28, hvor det er bestemt at Innenfor 25-metersbeltet langs sjøen er følgende tiltak ikke tillatt tiltak som gir vesentlige terrenginngrep.. Da omsøkte tiltak er innenfor nevnte 25-metersbelte må det gis dispensasjon fra plan for at tillatelse skal kunne gis. En slik dispensasjonshjemmel finnes i plbl 7. Her stilles det vilkår om at det foreligger særlige grunner for å kunne gi dispensasjon. Om begrepet særlige grunner heter det bla. følgende i lovens forarbeider Ot.prp.nr.56 ( ): Uttrykket særlige grunner må ses i forhold til offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal- og ressursdisponeringshensyn. Som eksempel kan nevnes tilfeller der vurderingen av arealbruken er endret etter at det ble utarbeidet plan. Eller at tidsfaktoren tilsier at en ikke bør avvente en planendring I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. I motsatt fall er lovens krav ikke oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. De særlige grunner som taler for dispensasjon må naturligvis ligge innenfor rammen av loven

3 Det følger av Miljøverndepartementets rundskriv T-2/87 at det skal vises stor varsomhet med å dispensere i områder som er gitt et spesielt vern. Dersom et tiltak umiddelbart strider mot de offentlige hensyn som arealplanen skal ivareta, foreligger det normalt ikke særlige grunner, og dispensasjon kan ikke gis. Det er søkt om dispensasjon fra bestemmelsen i skriv datert hvor det vises til at det aktuelle område er lagt ut til nøstetomter og at området bærer preg av privatisering helt ned til strandlinjen. Det vises også til gjennomgangen av beltet mot sjø i klagens punkt 2. I uttalelse fra Bergen kommunes Grønn etat vises det til at det ikke frarådes dispensasjon ut i fra grøntfaglige verdier da "Strandsonen kan sies å være i stor grad privatisert og området for øvrig fremstår som et naustområde. Grønn etat mener heller ikke tiltaket vil komme i konflikt med andre grønne interesser i området.". I uttalelse fra Fylkesmannen i Hordaland datert fremkommer det at: Det følger av Veileder til Kommuneplanens arealdel fra miljøverndepartementet, på side 88, at når statlige etater går mot at det skal gis dispensasjon bør dispensasjon ikke gis da det som alminnelig antakelse ikke foreligger særlige grunner. Dette følger nå også av ny plandel til plan- og bygningslov 19-2, 4.ledd. I klageomgangen er vurderingen at avslaget kan opprettholdes på dette grunnlag da en tillatelse til omsøkte kai vil kunne gi presedens med den følge at man får en rekke tilsvarende kaier langs strandlinjen. Med sin nåværende utforming vil kaien virke skjemmende og ytterligere privatiserende på strandsonen. Det har i denne vurderingen blitt vektlagt at Fylkesmannen fraråder dispensasjon. Vurderingen er at avslaget kan opprettholdes med hjemmel i plbl 31, jfr. kommuneplanens punkt Vurdering av naboulemper, plan- og bygningsloven 70 Etter plan- og bygningslovens 70 nr. 2 skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke under 4 meter. Tilsvarende gjelder for varige konstruksjoner og anlegg da det etter plbl 84 er bestemt at " bestemmelser gitt i eller medhold av loven " gjelder så langt de passer for slike tiltak. Det er søkt om dispensasjon fra bestemmelsen om minsteavstand i medhold av plbl 7. Etter denne bestemmelsen kan det gis dispensasjon dersom det foreligger særlige grunner. I vurderingen om det skal dispenseres fra avstandsbestemmelsene må en se hen til de hensyn plan- og bygningslovens 70 skal ivareta. Disse hensynene er i første rekke hensyn til utsikt,

4 lysforhold, naboer, omkringliggende miljø og brannsikring, jfr. rundskriv H-18/90 av 1.juli I søknad om dispensasjon vises det til at tomtenes bredde på 5-6 meter gjør de ubebyggelige dersom avstandskravet ikke kan fravikes. I klageomgangen er vurderingen at dispensasjon fra plbl 70, nr.2 kunne vært gitt forutsatt at tiltaket ellers hadde vært uproblematisk. Dette da hensynene bak 70, nr.2 ikke anses berørt i nevneverdig grad. Det har kommet inn nabomerknad om at omsøkte kai er bygget over grensen mot klagers eiendom. Dette må rettes opp ved en eventuell senere søknad da bygningsmyndighetene ikke gir tillatelse til bygging på annen manns grunn uten at det sannsynliggjøres at man har eiers tillatelse til dette. 4.3 Forskjellsbehandling Sivilombudsmannen har bla. i en sak fra årsmeldingen for 2002 side 320, uttalt følgende om vurderingstema ved påstand om forskjellsbehandling: I den offentlige forvaltning gjelder det ulovfestede prinsippet om at like saker skal behandles likt, dvs. at usaklig forskjellsbehandling kan medføre at et vedtak anses ugyldig For at en anførsel om forskjellsbehandling skal kunne føre frem, er det en forutsetning at det dreier seg om like saker både i faktisk og rettslig henseende.. Klager har konkret vist til etablering av andre lignende byggetiltak. Spørsmålet i den foreliggende blir om det i utgangspunktet dreier seg om saker som er like både utfra fakta og utfra de rettslige vurderinger som er foretatt. Det antas at bygningsmyndighetene må ha adgang til å endre praksis i lignende saker uten at dette medfører forskjellsbehandling så lenge praksisendringen er konsekvent. Den ble det gitt tillatelse til kai på eiendom gnr.216 bnr.538. Vedtaket ble fattet før den nye kommuneplanen ble vedtatt og dermed før bestemmelsen om funksjonell strandsone la begrensning på utnyttelse av strandsonen. Det er dermed juridiske forskjell på tiltakene som gjør at en forskjellsbehandling av dem ikke vil være usaklig. På gnr.216 bnr.368 ble det den gitt tillatelse til nøst med tilhørende kai. Her ble det gitt dispensasjon fra kommuneplanen. Fra denne tillatelsen ble gitt og frem til i dag har det vært en innskjerping av praksis med hensyn til dispensasjon fra bestemmelse om funksjonell strandsone. Dette vises blant annet til avslag på omsøkte kai, samt avslag på nøst med kai i sakene og Videre kan ikke et enkelt avvikende vedtak skape ny praksis ved at alle senere vedtak blir å regne som usaklig forskjellsbehandling. Vurderingen er at det ikke foreligger usaklig forskjellsbehandling som gjør at vedtakene datert må endres. 4.4 Øvrige merknader I avslaget er det vist til plankrav i begrunnelsen for avslag. For ordens skyld nevnes at det ikke foreligger plankrav for omsøkte tiltak. På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge.

5 Trykte vedlegg: 1 1. Situasjonskart (dok.nr.19) 2. Situasjonsplan (dok.nr.1) 3. Flyfoto (dok.nr.20) 4. Foto vedlagt søknaden (dok.nr.4) 5. Klage datert (dok.nr.15) 6. Vedtak datert (dok.nr.14 / 3) 7. Uttalelse fra Fylkesmannen i Hordaland datert (dok.nr.12) 8. Skriv med søknad om dispensasjon datert (dok.nr.11) 9. Uttalelse fra Grønn etat datert (dok.nr.8) 1 Alle dok.nr.referanser er til sak bortsett fra punkt 6 som viser til både sak og