BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: /11 Saksbeh.: MFSA Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Laksevåg. Gnr 127 bnr 339, Skareveien 52. Klage på avslag på søknad om tillatelse til oppføring av bod. 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om tillatelse til oppføring av bod på 17m2. Det ble gitt avslag i vedtak datert da det ikke ble funnet grunnlag for å dispensere fra byggeforbudet i den funksjonelle strandsonen. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver Jan Egil Saltskår ved e-post datert Klager anfører at tiltaket ikke kommer i konflikt med verken allmennhetens interesser, kommunens arealdisponering eller hensyn til biologisk mangfold, landskap eller kulturminner. Planstatus: Eiendommen er uregulert og er i kommuneplanens arealdel vist som byggeområde innenfor funksjonell strandsone hvor plankrav gjøres gjeldende. Tiltaket ligger også innenfor restriksjonsområde for Forsvaret. Dispensasjon: Tiltaket krever dispensasjon fra plan- og bygningsloven 11-6 jfr. kommuneplanens arealdel pkt. 1 vedrørende plankrav, samt pkt. 28 vedrørende byggeforbud i den funksjonelle strandsonen. Nabomerknader: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Uttalelser: Grønn etat frarår at det gis dispensasjon til det omsøkte tiltaket. Forsvarsbygg har gitt en generell uttalelse vedrørende byggeforbud i området rundt Haakonsvern.

2 Saken har blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge. 2. Forslag til vedtak: Vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Trygve Sæle seksjonsleder 3. Klage/tilsvar: Klager gjør i hovedsak gjeldende at det omsøkte tiltaket er en bod og at bygging vil medføre et veldig lite inngrep på terreng og ikke vil berøre landskapsbildet. Videre anføres at tiltaket ikke vil komme i konflikt med areal- og ressursdisponeringen av området for kommunens del. Klager vurderer at tiltaket ikke vil komme i konflikt med biologisk mangfold, landskap og kulturminner, samt at allmennhetens interesser ikke vil bli krenket ved gjennomføring av tiltaket. Klager mener Forsvaret har uttalt at ny bebyggelse under 50 m2 ikke er problematisk Til sist anfører klager at avslaget innebærer en forskjellsbehandling da det er store terrenginngrep i nærliggende område og at det der er bygget naust. Klager har per e-post opplyst at dette gjelder gnr 127 bnr 363. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Dispensasjoner Om dispensasjonsvurderingen Det følger av plan- og bygningsloven 11-6 at tiltak ikke må være i strid med kommuneplanen. Omsøkte tiltak er i strid kommuneplanens arealdel pkt. 1 vedrørende plankrav, samt pkt. 28 vedrørende byggeforbud i den funksjonelle strandsonen. Tiltaket trenger da dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 for å kunne tillates. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til 19-2 at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig 2

3 tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon, etter en samlet vurdering, være klart større enn ulempene. Det følger av Ot.prp.nr.32 ( ), s. 242 at det må foreligge en klar overvekt av hensyn for å gi dispensasjon. Dette i motsetning til tidligere hvor det var praktisert alminnelig interesseovervekt. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Både kommuneplaner og reguleringsplaner er utarbeidet gjennom en omfattende prosess. Planene er vedtatt av kommunens høyeste folkevalgte organ, bystyret. Planene fastsetter arealbruken i planområdene med rettsvirkninger, og det skal ikke være kurant å fravike gjeldende planer. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som avgjørelses og informasjonsgrunnlag. På bakgrunn av hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer av planer ikke skjer ved dispensasjoner, men blir behandlet etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner jfr. ot. prp. nr. 32 ( ), s Spørsmålet blir om det i foreliggende sak foreligger klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon fra kommuneplanen, herunder om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. Det skal foretas en samlet vurdering. I det følgende vil dispensasjonsspørsmålet først bli drøftet i forhold til byggeforbud i funksjonell strandsone, så plankravet Funksjonell strandsone I kommuneplanens bestemmelser pkt. 28 heter det at: «Bestemmelser for byggeområder (PBL ledd nr 1) i den funksjonelle strandsonen Innenfor 25-metersbeltet langs sjøen er følgende tiltak ikke tillatt: - Oppføring av nye bygninger - Vesentlig utvidelse av eksisterende bygninger - Tiltak som gir vesentlige terrenginngrep». Hensynet bak bestemmelsen er å ivareta og å videreutvikle viktige kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. Etat for byggesak og private planer har innhentet uttalelse fra Grønn etat i forbindelse med førstegangsbehandlingen av saken. I uttalelse datert heter det: «Vurdering Søknaden gjelder oppføring av en bod på ubebygget eiendom som grenser til tiltakshavers eiendom med bolig. Området boden ønskes oppført på er i kommuneplanens arealdel oppgitt som båndlagt område for regulering i tilknytning til Haakonsvern, og tiltaket befinner seg innenfor funksjonell strandsone, samt nærmere sjø enn 25 meter. Det er et overordnet mål å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel i funksjonell strandsone. Området der bod ønskes oppført er bratt og vil kreve terrenginngrep, og vil dermed kunne berøre landskapsbildet. En oppføring av bod mellom bolighus og kai vil dessuten bidra til en ytterligere privatisering av strandsonen, særlig med tanke på at tomt er ubebygget. 3

4 Konklusjon Tiltaket er i strid med det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet, jf. PBL 1-8. For å få dispensasjon er det krav om at hensynet ba bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med tiltaket er klart større enn ulempene etter en smalet vurdering, jf. PBL Etat for byggesak og private planer må ta stilling til om det her foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon kan gis. Grønn etat vil ut fra grøntfaglige vurderinger frarå at det gis dispensasjon». Av bygningsmyndighetenes vedtak følger det at tiltaket vurderes å komme i strid med de hensyn kommuneplanens pkt. 28 skal ivareta. Ulempene ved tiltaket vil være at området der bod ønskes oppført er bratt og vil kreve terrenginngrep, og vil dermed kunne berøre landskapsbildet. En gjennomføring av bod mellom bolighus og kai vil dessuten bidra til en ytterligere privatisering av strandsonen. Man ser altså at uttalelsen fra Grønn etat har blitt tillagt avgjørende vekt i vedtaket. I likhet med ved førstegangsbehandlingen av saken tillegges Grønn etats uttalelse avgjørende vekt i klageomgangen. Om folk vanligvis ferdes i det angjeldende området eller ikke er etter fagetatens oppfatning ikke av avgjørende betydning ved vurderingen av om tiltaket er til hinder for allmenn ferdsel. Det er avgjørende om allmennheten har mulighet til å benytte området. Et bygg i landskapet vil etter fagetatens oppfatning være sjenerende for allmenn ferdsel og således innskrenke allmennhetens mulighet til å ferdes i området. Tiltaket vil dermed, slik både grønn etat og bygningsmyndighetene tidligere har vurdert, bidra til privatisering av den funksjonelle strandsonen. Tiltaket er dermed i strid med hensynene bak byggeforbudet i den funksjonelle strandsonen. Fagetaten er enig med klager i at eiendommen til en viss grad er bebygget idet det er en på eiendommen. Området mellom kaien og den tilgrensende eiendom hvor klager har sin bolig er imidlertid ubebygget. Eksistensen av kaien endrer således ikke på vurderingen av av det omsøkte tiltaket er uheldig for allmennhetens ferdsel. Det omsøkte tiltaket ligger innenfor restriksjonsområde for Forsvaret. Klager anfører at Forsvaret ikke har klaget på vedtaket. Det medfører riktighet at Forsvaret ikke har klaget. Forsvarsbygg har imidlertid kommet med en generell uttalelse i sakens anledning som viser til skriv fra Forsvarsbygg til Bergen kommune datert Her heter det om båndlagt område rundt Haakonsvern, område M1:«Nye boenheter, annen støyømfintlig bebyggelse, nye fritidsboliger, nye kontor/næringsbygg og nye kaier og naust tillates ikke». Omsøkte tiltak er en bod og faller således utenfor de tiltak som ikke tillates. At tiltaket ligger innenfor restriksjonsområde for Forsvaret er dermed heller ikke tillagt noen vekt i helhetsvurderingen. Etter en samlet vurdering finner fagetaten at det ikke foreligger klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon fra kommuneplanen. Ulempene ved en dispensasjon fremstår etter fagetatens oppfatning som klart større enn fordelene og det kan derfor ikke gis dispensasjon i medhold av plan- og bygningsloven 19-2 fra kommuneplanen pkt. 28 om byggeforbud i den funksjonelle strandsonen. 4

5 4.1.3 Plankrav Eiendommen er i kommuneplanens arealdel lagt til byggeområde. Det følger da av kommuneplanens bestemmelser pkt. 1 at tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven 20-1 ikke skal finne sted før området inngår i en reguleringsplan. Hensynet bak plankravet er å sikre en helhetlig vurdering av området, hvor de offentlige instanser og parter tar del i prosessen, samt å få vedtatt en juridisk bindende plan for utbygning av området. Det er videre viktig å ivareta helhetlig arealbruk og allmennhetens interesser, samt fremme en fremtidig god utnyttelse av planområdet. Plankravet skal også ivareta hensyn til infrastruktur og områdets karakter. De hensyn som spiller inn i forhold til byggeforbud i den funksjonelle strandsonen gjør deg også gjeldende for plankravet. Som det fremgår over er fagetaten av den oppfatning at det ikke er anledning til å gi dispensasjon fra byggeforbudet, og det gis da heller ikke dispensasjon fra plankravet. 4.2 Forskjellsbehandling Klager anfører i klagen at avslaget innebærer en forskjellbehandling da det er gjennomført sprengningsarbeid og oppføring av naust på gnr. 127 bnr. 363 som ligger i nærheten av hans eiendom. Det er bare den usaklige forskjellsbehandling som kan medføre ugyldighet. Sivilombudsmannen uttalte årsmeldingen for 2002, s. 320 at for at en anførsel om forskjellsbehandling skal kunne føre fram, er det forutsetning at det dreier seg om like saker i både faktisk og rettslig henseende. Det må videre kunne legges til grunn at det skal forholdsvis meget til for å konstatere ugyldighet som følge av forskjellsbehandling når det enkelte vedtak isolert sett fremstår som gyldig. I følge saksarkivet ble det gitt en tillatelse til å bygge naust på gnr. 127 bnr. 363 i Vedtaket ble dermed fattet før gjeldende kommuneplan, og før den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft. Som følge av dette er sakene ikke like i rettslig henseende og anførselen om forskjellbehandling kan således ikke føre frem. Fagetaten vurderer det etter dette slik at klager ikke har vært utsatt for en usaklig forskjellsbehandling. På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. 5

6 Trykte vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Tegninger 4. Flyfoto 5. Uttalelse fra Grønn etat, datert Uttalelse fra Forsvarsbygg, datert e-post fra klager, datert Klage, datert Vedtak, datert