Saksnr.: /19 Saksbeh.: ISRA Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 16.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Saksnr.: /19 Saksbeh.: ISRA Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 16. januar 2017 KLAGE PÅ VEDTAK: Laksevåg gnr 127 bnr 8 Skareveien 100. Anlegging flytebrygge Hvem klager? Tiltaket Vedtaket Planstatus Klagegrunner Behov for ytterligere saksbehandling ved eventuell omgjøring Anbefalt vedtak Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS på vegne av tiltakshaver Mette Lise Jansen Coulter. Legalisering av flytebrygge på 31,2 m 2. Avslag datert 08. juli Det gis ikke dispensasjon fra pbl. 1-8, jf. KPA pkt.4.1 («Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag») R Laksevåg. Skare KPA 2010 arealformål: Bebyggelse og anlegg KPA 2010 hensynssone: Funksjonell strandsone, Sikringssone M1 Haakonsvern/Knappen, Gul flystøysone Vilkårene for å gi dispensasjon fra pbl. 1-8, jf. KPA pkt.4.1 («Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag»). Avslaget er et utslag av usaklig forskjellsbehandling. Det er ikke behov for ytterligere saksbehandling ved en eventuell omgjøring. Avslag datert 08. juli 2016 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. PLAN- OG BYGNINGSETATEN Mette Svanes Etatsdirektør Ulf Sæterdal Avdelingsleder

2 1. Om saken Saken gjelder søknad om legalisering av flytebrygge på 31,2 m 2. Det foreligger en ulovlighetssak knyttet til flytebryggen, med pålegg om retting og vedtak om ilegging av tvangsmulkt datert 02. februar 2016, vårt saksnummer Vedtaket ble påklaget, men Fylkesmannen i Hordaland stadfestet vedtaket den 25. april Eiendommen ligger i henhold til KPA 2010 i hensynssone «Funksjonell strandsone» hvor det innenfor 25- metersbeltet ikke er tillatt med blant annet flytebrygger. Omsøkte tiltak er derfor avhengig av dispensasjon fra byggeforbudet i den funksjonelle strandsonen i KPA 2010 pkt Det foreligger uttalelser fra Fylkesmannen i Hordaland, Grønn etat, Forsvarsbygg og Bergen og omland havnevesen. Grønn etat fraråder ut fra grøntfaglige vurderinger at det gis dispensasjon til det omsøkte tiltaket. Slik vi forstår uttalelsen fra Fylkesmannen i Hordaland, frarådes det at det gis dispensasjon til en flytebrygge på 31,2 m 2. Dersom flytebrygge skal tillates, bør denne «( ) utformes i tråd med KPA sine retningslinjer for småbåthavner. Flytebryggen kan være maks 12 m 2». Bergen og omland havnevesen skriver at «Ut fra de opplysninger vi har mottatt kan vi ikke se at tiltaket vil være problematisk etter havne- og farvannsloven.». Forsvarsbygg har ut fra Forsvarets arealbruksinteresser ingen innvendinger mot tiltaket. Ansvarlig søker opplyser at det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i planog bygningsloven («pbl.») Det er ikke registrert noen merknader i saken. 2. Om klagen Klagen er mottatt 01. august 2016 og er således rettidig innkommet, jf. forvaltningsloven («fvl.») 29. Klager anfører i hovedsak at vilkårene for å innvilge dispensasjon er oppfylt. Videre anføres det at avslaget er et utslag av usaklig forskjellsbehandling. Til støtte for dette vises det til fire eiendommer hvor det skal være gitt tillatelse til flytebrygger. For øvrig vises det til klagen i sin helhet. 3. Vurdering av klagen 3.1 Dispensasjonsvurdering Innledning Eiendommen omfattes av reguleringsplan R , Laksevåg Skare. Vi kan ikke se at eiendommen her er avsatt til et bestemt arealformål. Det er ingen bestemmelser knyttet til planen. I KPA 2010 er eiendommen avsatt til arealformål «Bebyggelse og anlegg» og ligger i hensynssone «Funksjonell strandsone» «Sikringssone M1 Haakonsvern/Knappen» og «Gul flystøysone». I den funksjonelle strandsonen er det innenfor 25-metersbeltet ikke tillatt med blant annet oppføring av flytebrygger. Omsøkte tiltak er derfor avhengig av dispensasjon fra byggeforbudet i den funksjonelle strandsonen i KPA 2010 pkt. 4.1, jf. pbl Det er søkt om slik dispensasjon. Vilkårene for å gi dispensasjon fremgår av pbl hvoretter: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelen ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» (vår utheving). 2

3 Videre fremgår det av Ot.prp.nr. 32 ( ) s. 242 at det må foreligge en klar overvekt av hensyn for å gi dispensasjon. Dette skiller seg fra den tidligere gjeldende plan- og bygningslov hvor det var tilstrekkelig med alminnelig interesseovervekt. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg sterkt gjeldende Dispensasjon fra KPA pkt. 4.1 («Byggegrenser langs sjø og vassdrag»), jf. pbl. 1-8 («Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag») Innledning Av pbl. 1-8 følger det at «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til naturog kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100meter fra strandlinjen mål i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr.2» (vår utheving). Bestemmelsen i pbl. 1-8 gjelder ethvert tiltak som faller inn under oppregningen i pbl Dermed rammes også oppføring av flytebrygge, jf. pbl En tillatelse til tiltaket er derfor avhengig av dispensasjon fra pbl Bestemmelsen i pbl. 1-8 er fulgt opp i KPA 2010 pkt.4.1 («Byggegrense langs sjø») som setter forbud mot bl.a. flytebrygger innenfor 25-metersbeltet hvor arealet i KPA er avsatt til arealformål «Bebyggelse og anlegg». Fagetaten vurderer omsøkte tiltak for å komme i strid med dette byggeforbudet. Spørsmålet er om det kan gis dispensasjon fra KPA pkt. 4.1, jf. pbl En vurdering av om det kan gis dispensasjon fra arealplaner, her KPA pkt.4.1, reiser særlige spørsmål. Planenes bestemmelser er blitt til gjennom en omfattende avgjørelsesprosess, og er vedtatt av bystyret, kommunens øverste folkevalgte organ. Bestemmelsene omhandler konkrete forhold knyttet til arealutnyttelsen innenfor et bestemt område, og det skal derfor ikke være kurant å fravike disse. Videre fremgår det av Ot.prp.nr. 32 ( ) s. 242 at det ut i fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning er viktig at endringer i planer ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. På denne bakgrunn er det en høy terskel for å gi dispensasjon fra en gjeldende plan. Det er en nasjonal målsetning at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Forbudet mot tiltak i denne sonen, har vært ett av de viktigste lovgivningstiltak som har vært gjennomført for å sikre denne tilgangen. Uten dette forbudet er verdien av friluftslovenes bestemmelser om allmennhetens ferdselsrett og rett til bading og annet opphold i strandsonen begrenset. I forarbeidene til plan- og bygningsloven understrekes det at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. For å sikre dette, er det også nødvendig med en streng praksis ved behandlingen av dispensasjoner i 25- metersbeltet langs sjø. Det bør ikke gis dispensasjon i strid med negativ uttalelse fra berørt statlig eller regional myndighet, jf. pbl fjerde ledd. 3

4 I de statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjø, vedtatt ved kgl.res. den 25. mars 2011, fremheves det at presset på sjøarealene i Bergen kommune er stort. Miljøverndepartementet har også de senere år ved flere anledninger oppfordret blant annet Bergen kommune til å føre en streng praksis ved behandlingen av plansaker og dispensasjoner i strandsonen Vurdering av om vilkårene er oppfylt for omsøkte tiltak Ved å fastsette et byggeforbud i 25-metersbeltet til omsøkte eiendom, har Bergen kommune valgt å sette hensynet til de ulike allmenne interessene foran private interesser. Forbudet er satt bl.a. ut fra hensynet til naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Spørsmålet er om en dispensasjon for bygging av flytebrygge medfører at hensynet bak byggeforbudet i 25-metersbeltet langs sjø blir «vesentlig tilsidesatt», jf. pbl Til støtte for at det bør gis dispensasjon viser klager til at det ut fra værmessige forhold er mer hensiktsmessig å ha en større flytebrygge enn 12 m 2, sml. KPAs retningslinjer for småbåthavner som Fylkesmannen i Hordaland viser til i sin uttalelse. Videre vises det til at omsøkte brygge er en erstatning for den tidligere, mindre, bryggen og at tiltaket ikke medfører noen reell nedbygging av strandsonen. Vi kan ikke se at anførselen om at det tidligere har vært en mindre brygge på eiendommen kan tillegges avgjørende vekt. Vi kan ut fra vårt sakssystem ikke se at tidligere flytebrygge verken er omsøkt eller godkjent. Ansvarlig søker har heller ikke sendt inn dokumentasjon som viser dette. Omsøkt tiltak må i alle tilfelle avgjøres ut fra dagens situasjon og gjeldende regelverk. Fagetaten bemerker at eiendommens samlede areal i henhold til matrikkelen er på 2557,7 m 2. Tomten strekker seg helt ned til sjøkanten. Eiendommen er allerede bebygd med en enebolig med oppgitt bruksareal på 281 m 2 og tre garasjeuthus på henholdsvis 8 m 2, 46 m 2 og 80 m 2. Fagetaten ser at tiltaket har fordeler for klager, men fordelene for allmennheten er begrenset. Å åpne opp for å bygge en flytebrygge på denne størrelsen setter strandsoneinteressene til side, uten en klar overvekt av fordeler sett i et samfunnsperspektiv. Flytebryggen vil være synlig og dominerende fra sjøsiden, og forsterke inntrykket av at området er privatisert. Dersom en flytebrygge skal tillates, bør denne innrette seg etter KPA sine retningslinjer for småbåthavner. Dette innebærer at flytebryggen da maks kan være 12 m 2. Omsøkte flytebrygge er på 31,2 m 2. Ved vurderingen av om fordelene klart overstiger ulempene ved dispensasjon, følger det av pbl fjerde ledd at «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt.» Med henvisning til de statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjø samt Veilederen om planlegging og forvaltning i strandsonen fra Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune 2007 side 12, mener fagetaten at det vil være uheldig å legalisere og å åpne opp for denne type tiltak langs strandsonen. Av ovennevnte fremgår det at mer enn 70 % av strandsonen i Bergen allerede er bygget ut. Fagetaten er bekymret for de eventuelle negative presedensvirkninger en tillatelse til omsøkte tiltak vil kunne ha. Strandsonen er svært sårbar, og det er derfor viktig med en gjennomtenkt og helhetlig forvaltning av dette området. Omsøkte tiltak bygger ikke opp under dette. 4

5 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen (SPR), ble fastsatt med hjemmel i pbl. 6-2 ved Kgl.res. den 25. mars Retningslinjenes punkt om strandsonen lyder slik: «Mulighetene for allment friluftsliv, basert på båtferdsel, ferdsel til fots og på sykkel og strandopphold bør trygges og forbedres. Det skal legges stor vekt på å opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til strandsonen fra landsiden og sjøsiden samt mulighetene for å ferdes langs sjøen. Ved avveininger skal disse hensyn vektlegges sterkt i forhold til videre utvikling av eksisterende bolig- og fritidseiendommer». I vurderingen må disse hensynene tillegges særlig vekt. Videre følger det av pbl fjerde ledd at «Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden» Vi forstår uttalelsen fra Fylkesmannen i Hordaland slik at denne er negativ til en flytebrygge av omsøkt størrelse. Vi kan ikke se at det er godkjent tilsvarende flytebrygger i området. En tillatelse til tiltaket vil følgelig kunne skape negative presedensvirkninger for området og oppfordre til etablering av flytebrygger langs strandsonen. På bakgrunn av den innskjerpede dispensasjonspraksisen i strandsonen og de negative presedensvirkninger en tillatelse vil kunne skape for området, bør ikke tiltaket godkjennes. Vilkårene for å gi dispensasjon fra KPA pkt. 4, jf. pbl. 1-8 anses med dette ikke som oppfylt. 3.2 Anførsel om usaklig forskjellsbehandling Innledning Klager anfører at avslaget er et utslag av usaklig forskjellsbehandling. Til støtte for dette vises det til fire eiendommer som skal ha fått tillatelse til oppføring av tilsvarende flytebrygger. Spørsmålet er om det er grunnlag for å konstatere usaklig forskjellsbehandling. Sivilombudsmannen har blant annet i en sak fra årsmeldingen for 2002 side 320, uttalt følgende om vurderingstema ved påstand om forskjellsbehandling: «( ) I den offentlige forvaltning gjelder det ulovfestede prinsippet om at like saker skal behandles likt, dvs. at usaklig forskjellsbehandling kan medføre at et vedtak anses ugyldig. Likhetsprinsippet bygger på generelle rettferdighetsforestillinger og innebærer at de forvaltningsavgjørelser som fattes må bygge på en objektiv og saklig vurdering som sikrer likhet og rettssikkerhet. Når det skal tas stilling til spørsmålet om forvaltningen har utøvet forskjellsbehandling, er det ikke nødvendigvis noe galt med den enkelte avgjørelse isolert sett. Feilen kan ligge i at forvaltningen ikke kan gi noen saklig grunn for ikke å følge en konsekvent praksis. For at en anførsel om forskjellsbehandling skal kunne føre frem, er det en forutsetning at det dreier seg om like saker både i faktisk og rettslig henseende ( )» (vår utheving) Grimstadvegen 260, gnr. 32 bnr. 5 Bygningsmyndigheten ga den 19. oktober 2006 tillatelse til allerede oppført flytebrygge. Tillatelsen er en opprettholdelse av tidligere gitt tillatelse til flytebryggen som første gang ble gitt 18. mai Som følge av misforståelser fra tiltakshavers side ble imidlertid 5

6 flytebryggen først oppført tre år etter at tillatelsen var gitt. Tillatelsen var da utløpt, jf. tidligere gjeldende plan- og bygningslov 84. Tiltakshaver måtte derfor i etterkant søke om å få legalisert den oppførte flytebryggen. Slik tillatelse ble som nevnt gitt den 19. oktober Det er ikke opplyst hvor stor flytebryggen er. Tegningene viser imidlertid at det skal være plass til flere utliggere. Saken er imidlertid avgjort etter tidligere gjeldende plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter og plangrunnlag. I etterkant av avgjørelsen er det skjedd en innskjerping i strandsoneforvaltningen, herunder tillatelser til tiltak langs strandsonen. Vi kan derfor ikke se at saken er rettslig sammenlignbar med foreliggende sak Grimstadholmen 61, gnr. 30/301 Bygningsmyndigheten ga den 12. februar 2007 tillatelse til etablering av flytebrygge. Da det ikke ble søkt om igangsettingstillatelse innen 3 år etter at tillatelsen ble gitt, falt tillatelsen bort, jf. tidligere gjeldende plan- og bygningslov 83. Til tross for dette, etablerte tiltakshaver flytebryggen uten igangsettingstillatelse. Konsekvensen av dette, var at flytebryggen var ulovlig oppført. Tiltakshaver søkte den 28. juni 2012 om å få legalisert flytebryggen. Saken ble den 29. august 2012 arkivert ubehandlet som følge av manglende dokumentasjon. Vi kan ikke se at det i etterkant er gitt tillatelse til denne flytebryggen Knappenveien, gnr. 28 bnr. 246 Bygningsmyndigheten ga den 12. juni 2008 tillatelse til «Utskifting av eksisterende flytebrygge til flytebrygge i betong, samt forlengelse av denne til totalt 24 m, med utliggere». Saken er avgjort etter tidligere gjeldende plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter og plangrunnlag. I etterkant av avgjørelsen er det skjedd en innskjerping i strandsoneforvaltningen, herunder tillatelser til tiltak langs strandsonen. Vi kan derfor ikke se at saken er rettslig sammenlignbar med foreliggende sak Straumsgrendbukten 0, gnr. 28 bnr. 259 Bygningsmyndigheten ga den 13. januar 2010 tillatelse til «oppføring/anlegging av forlengelse av flytebrygge fra 12 meter til 28 meter, samt med anlegging av utliggere.». Saken er avgjort etter tidligere gjeldende plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter og plangrunnlag. I etterkant av avgjørelsen er det skjedd en innskjerping i strandsoneforvaltningen, herunder tillatelser til tiltak langs strandsonen. Vi kan derfor ikke se at saken er rettslig sammenlignbar med foreliggende sak. Etter en samlet vurdering kan vi ikke se at det er grunnlag for å konstatere usaklig forskjellsbehandling. 4. Konklusjon Avslag datert 08. juli 2016 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Ortofoto 2016 (eksisterende flytebrygge) 4. Ortofoto 2009 (tidligere flytebrygge) 5. Flyfoto 6. Fasadetegning 7. Supplerende merknader til klage datert 01. august Klage datert 1. august Avslag datert 08. juli

7 10. Uttalelse fra Forsvarsbygg datert 06. juni Uttalelse fra Grønn etat datert 03. juni Uttalelse fra Fylkesmannen i Hordaland datert 24. mai Dispensasjonssøknad datert 08. april Uttalelse fra Bergen og omland havnevesen datert 14. mars