GBNR 4/57 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR SLAMAVSKILLER OG SJØLEDNING TIL NAUST

Transkript

1 GBNR 4/57 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR SLAMAVSKILLER OG SJØLEDNING TIL NAUST Sakstittel: Gbnr 4/57 - Legging av sjøledning Tiltakshaver: Svein Arne Fauskanger Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler: Øistein Sandstå Jacobsen Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Utvalg for teknikk og miljø avslår søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, LNFområde, kommuneplanens arealdel i sjø, Kaste- og låssettingsområde, og bestemmelsene til kommuneplanens arealdel pkt. 6-1 tredje ledd (Byggegrense mot sjø), for montering av slamavskiller og utlegging av sjøledning på gnr. 4 bnr. 57. Utvalget viser til administrasjonens begrunnelse slik den er gjengitt i saksfremstillingen. SAMMENDRAG Askøy kommune mottok den søknad om montering av slamavskiller og utlegging av sjøledning fra naust på gnr. 4 bnr. 57. Søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel, LNFområde, kommuneplanens arealdel i sjø, Kaste- og låssettingsområde, og bestemmelsene til kommuneplanens arealdel pkt. 6-1 tredje ledd (Byggegrense mot sjø). Således kreves det dispensasjon i medhold av plan- og bygningslovens 19-2 for at tiltaket skal kunne godkjennes som omsøkt. Videre saksgang: Rådmannens innstilling: Alternativt vedtak:

2 Saksopplysninger: Det er søkt om montering av slamavskiller og utlegging av sjøledning fra naust på gnr. 4 bnr. 57. Søknaden er nabovarslet i samsvar med pbl og det foreligger ikke merknader til tiltaket. I vedtak av har Askøy kommune gitt tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann fra naust. Søknaden er ikke sendt på uttale til andre berørte offentlige instanser. Vedtaket vedlagt søknad sendes med kopi til Hordaland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland med klagerett. Dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse i pkt. 6-1 tredje ledd (Byggegrense mot sjø) Vurderingstema: Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen: gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Grunnvilkåret for dispensasjon er at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg skal det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Etter 19-2 må det foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Etter forarbeidene vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Bestemmelsen forutsetter at det ikke skal være kurant å få dispensasjon. Ikke minst er dette viktig for å unngå presedensvirkninger. Det må foreligge særegne omstendigheter som skiller seg fra normaltilfellene. De ulike bestemmelser og planer er blitt til gjennom en omfattende avgjørelsesprosess hvor ulike interessegrupper har hatt mulighet for å delta. Bygningsmyndighetene bør i så henseende ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at man undergraver planens funksjon som premissleverandør for et område. Hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning tilsier derfor at endring av arealbruk i forhold til det som er fastlagt i plan, primært bør skje gjennom en planprosess. Tiltakshaver begrunner dispensasjonen slik: «Montering av slamavskiller og sjøledning til nøst montering av klosett, vask og dusj til eget bruk. Stort sett i sommerhalvår, i forbindelse med aktiviteter ved sjøen. Det er svært omfattende og koble til offentlig anlegg pga. stor pumpehøyde, samt vanskelig fremkomst her».

3 Vurdering: Pkt. 6-1 tredje ledd i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel fastsetter en byggegrense mot sjø på 100 meter. Spørsmålet i det følgende er om vilkårene for å dispensere fra denne bestemmelsen er oppfylt, jf Regelen i pkt. 6-1 tredje ledd om byggeforbud i 100-metersbeltet er utformet med tanke på å bevare strandsonen og verne om de frilufts- og naturverninteresser som gjør seg gjeldende i slike områder. Dette betyr at det må gjøres en samlet vurdering av hvilke konsekvenser tiltaket vil få for hensynet til allmenn ferdsel, friluftsliv og rekreasjon, biologisk mangfold, landskapsinteresser og kulturminner. Første spørsmål er om hensynet bak pkt. 6-1 tredje ledd blir «vesentlig tilsidesatt» dersom det gis dispensasjon, jf annet ledd. Det er i foreliggende sak tale om en eiendom som allerede er bebygget med bolighus, opparbeidet med veg og snuplass, i tillegg til naust og kai ved sjøen. Dette kan tilsi at omsøkte slamavskiller og sjøledning ikke i vesentlig grad vil tilsidesette de formål pkt. 6-1 tredje ledd er ment å ivareta. Blant annet vil hensynet til å unngå ytterligere privatisering av området ikke gjøre seg gjeldende med samme styrke som hvis det var tale om en ubebygget eiendom. Utvalg for teknikk og miljø må foreta en vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon i foreliggende sak er «klart» større enn ulempene, jf annet ledd. Det er ikke tvilsomt at omsøkte tiltak vil innebære en fordel for tiltakshaver, ved at det legges til rette for en økt bruk av naustet som står på eiendommen. På den annen side er det hus på eiendommen i kort avstand fra omtalte naust. Administrasjonen har forståelse for at det kan være behov for vask og utslag i et naust, og at en på den måten legger til rette for en mer praktisk bruk at naustet. Imidlertid er det vanskelig å se at tiltakshaver har et reelt behov for toalett og dusj i naustet, da avstanden til eget bolighus er svært kort. Administrasjonen vurderer at eget toalett og dusj ikke kan betegnes som en fordel av særlig vekt i vurderingen som 19-2 legger opp til. Administrasjonen vil også peke på at en dispensasjon i foreliggende sak gir flere ulemper. Det er generelt vurdert som uheldig med naust som innredes på en slik måte at de i realiteten fremstår som en rorbu/ fritidsbolig. Ved å gi tillatelse til omsøkte tiltak vil en etter administrasjonen sin vurdering legge til rette for en fremtidig bruk av naustet som ikke samsvarer med den funksjon et naust har. Herunder bør det også legges vekt på at en tillatelse kan gi uønskede presedensvirkninger i andre saker. Samlet sett er det administrasjonens vurdering at fordelene i foreliggende sak ikke er «klart» større enn ulempene. De rettslige vilkårene for å gi dispensasjon er dermed ikke oppfylt, jf Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, LNF-område Hva angår vilkårene for dispensasjon vises det til ovenstående utredning. Tilsvarende gjelder ansvarlig søker sin begrunnelse for å gi dispensasjon. Landbruks-, natur- og friluftsliv (LNF) benyttes som arealformål for områder som skal nyttes eller sikres til landbruksproduksjon, og/eller som skal bevares som naturområder eller områder med spesiell betydning for friluftslivet. Dette er arealer som i det vesentlige skal være ubebygd, men hvor det kan tillates bebyggelse som fremmer arealformålet, f.eks. bebyggelse i tilknytning til landbruksvirksomhet eller bruk av området til friluftsliv. Som man ser er vurderingen i stor grad sammenfallende med den vurdering som gjøres i forhold til byggegrensen mot sjø, og således vil de argumenter som er anført over også gjøre seg

4 gjeldende ved vurderingen av dispensasjon fra LNF-formålet. Administrasjonen viser derfor i sin helhet til ovenstående vurdering. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i sjø, kaste- og låssettingsområde I kommuneplanens arealdel er området i sjø avsatt til kaste- og låssettingsområdet. Formålet med dette å legge til rette for fiske. Slike områder bør være frie for faste innretninger som kan være til ulempe for utøvelsen av fisket. Arealformålet har i stor grad til hensikt å verne de samme interessene i strandsonen som pkt. 6-1 tredje ledd i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Administrasjonen velger derfor også her å vise til ovenstående vurdering vedrørende vern av strandsonen. Forslag til alternativt vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 og 21-4 godkjenner Utvalg for teknikk og miljø søknad oppføring montering av slamavskiller og utlegging av sjøledning på gnr. 4 bnr. 57, på følgende vilkår: 1. Dispensasjon Utvalget innvilger dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, LNF-område, kommuneplanens arealdel i sjø, Kaste- og låssettingsområde, og bestemmelsene til kommuneplanens arealdel pkt. 6-1 tredje ledd (Byggegrense mot sjø) for montering av slamavskiller og utlegging av sjøledning på gnr. 4 bnr. 57, med bakgrunn i følgende begrunnelse: Vilkår 1: Hensynene bak LNF-formålet, Kaste- og låssettingsformålet byggegrensen mot sjø blir ikke vesentlig skadelidende fordi: ( ) Vilkår 2: Fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene fordi: ( ) 2. Plassering Tiltaket skal plasseres og utføres i samsvar med situasjonskart og tegninger mottatt Ansvarshavende: I medhold av plan- og bygningslovens 21-4, 22-3 og 23-3 godkjennes følgende foretak som ansvarshavende: GODKJENNING FAGOMRÅDE TKL. FIRMANAVN/SELVBYGGER SENTRAL LOKAL SØK Ansvarlig søker 1 Svein Arne Fauskanger X PRO Sanitær 1 Ø. Antonsen AS X UTF Sanitær 2 Ø. Antonsen AS X 4. Øvrige merknader/ vilkår a) Forskrift om tekniske krav til byggverk, TEK, av 2010, legges til grunn. b) Vilkårene som er satt i vedtak av hvor det gis utslippstillatelse gjelder. c) Før sjøledningen legges ut må det foreligge tillatelse fra Bergen og Omland Havnevesen. d) Gebyr for saksbehandling må innbetales. Regning ettersendes (sendes tiltakshaver). Det vil ikke bli gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for

5 tiltaket før gebyr er innbetalt. e) Når tiltaket er ferdig, og før det tas i bruk, skal ansvarlig søker sende inn anmodning om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest vedlagt dokumentasjon i samsvar med plan- og bygningslovens 21-10, Forskrift om byggesak kap. 8 og vedtak i byggesaken. f) Bygningsopplysninger, generert av søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 bokstav a, c, d, e og g blir ført i matrikkelen i samsvar med matrikkellova 25 første og femte ledd. g) Denne tillatelsen gjelder i 3 år, jf. plan- og bygningsloven 21-9 første ledd. Vedlegg: 1 Grunnkart, M 1: Kommuneplan 2012, M 1: Ortofoto 2009, M 1: Søknad om dispensasjon 5 Kart Kleppestø, 18. desember 2013 Knut Natlandsmyr fagsjef Iris Bjørnseth seksjonsleder