Hans Andreas Holsen Kristiansund 13. mars 2019

Transkript

1 Hans Andreas Holsen Kristiansund 13. mars 2019 Kristiansund kommune v/byggesak SØKNAD OM DISPENSASJON VEDRØRENDE PBL 1-8 OG FRA FORMÅLET MED LNF Eiendom 113/133 Kvitnesveien 26, 6524 Frei i Kristiansund kommune I forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak på ovennevnte eiendom, søkes det om dispensasjon fra formålet med LNF (Landbruks-, Natur- og Friluftsområde), samt fra plan- og bygningslovens 1-8 for tiltak nærmere sjø enn 100 meter. Tiltaket består i å rive eksisterende hytte m/uthus, og bygge en ny enebolig med tilhørende garasje. Eneboligen vil bli trukket litt lenger tilbake fra sjø i forhold til eksisterende hytte og uthus. Eiendommen er omfattet av Kommuneplanens arealdel , vedtatt , og omsøkte enebolig ligger i område avsatt til LNF-område hvor spredt boligbebyggelse tillates (område 6 Flatsetøya). Deler av eksisterende hytte som skal rives ligger i LNFområde uten tilleggsskravur. Kommuneplanens arealdels juridiske bestemmelser 5.1, pkt 7 sier: «Innenfor disse områdene [LNF-områder] er det ikke tillatt å oppføre nye boliger eller ervervsbebyggelse som ikke har direkte tilknytning til landbruksvirksomhet.» Omsøkte enebolig har ikke direkte tilknytning til landbruksvirksomhet, og det søkes av den grunn om dispensasjon fra ovennevnte bestemmelse. Plan- og bygningslovens 1-8 sier følgende: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan». Omsøkte tiltak ligger i 100-metersbeltet langs sjø, og det søkes om dispensasjon fra denne bestemmelse.

2 Bestemmelsene om dispensasjon er nedfelt i plan- og bygningslovs (plandelen) kapittel 19. Loven fastslår følgende i 19-2: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Det kreves altså at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, og det må i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Ved vurdering av dispensasjon fra de nevnte forhold, bør man stille seg spørsmålet om hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, om fordelene er større enn ulempene samt om hensynene bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Jeg vil videre redegjøre for at disse betingelsene er oppfylt, og at forholdene ligger til rette for å kunne gi dispensasjon for omsøkte tiltak. LNF-formål Hensynene bak LNF-formål der spredt boligbygging er tillatt, er å sette av områder som skal brukes eller sikres til landbruksproduksjon, områder som skal bli liggende som naturområder og naturområder med spesiell betydning for friluftsliv. Ved å sette av noe av dette arealet til spredt boligbygging, har man gjennom kommuneplanprosess tatt stilling til om området tåler spredt utbygging innenfor gitte kriterier. I følge kommunen så har Fylkesmannen tidligere uttalt at «spredt boligbebyggelse» er strengere enn det som fremgår av kommuneplanens arealdel, og at dette derfor må behandles som en dispensasjon fra LNF-formålet. Det forhold at eiendommen er avsatt til spredt boligbebyggelse vil kunne være et argument for å gi dispensasjon, da ulempen i disse områdene ikke vurderes som like sterke. Kommuneplanens arealdel, kapittel 5.1 Juridiske bestemmelser, pkt. 7 åpner riktignok for boligbebyggelse i dette området. Bestemmelsen sier: «Innenfor etterfølgende områder gis det adgang til spredt boligbebyggelse. Der hvor det oppstår gruppebebyggelse, stilles det krav til bebyggelsesplan (maksimal tillatt utbygging i planperioden er angitt i parentes): 6. Flatesøya.» Kommuneplanen har med andre ord i en årrekke gitt uttrykk for at det i dette området kan oppføres boliger, selv om Fylkesmannen kanskje har prøvd å bremse kommunen litt. I og med at kommunen har gitt slike forhåpninger om boligbebyggelse til oss grunneiere i området, så ber jeg om at kommunen hensyntar dette i sin behandling av dispensasjonssøknaden.

3 Eksisterende hytte og uthus ligger delvis i LNF-område hvor spredt boligbebyggelse tillates, og delvis i ordinært LNF-område (hvor boligbebyggelse ikke tillates). Ved å innvilge omsøkte dispensasjon, vil boligen flyttes bakover på eiendommen, slik at hele bygningsmassen kun vil ligge i LNF-område hvor spredt boligbebyggelse tillates. Det å flytte et tiltak innenfor et område som i kommuneplanen er avsatt til spredt bebyggelse, ser jeg på som en stor fordel med tanke på arealdisponering. Det er i området en kombinasjon av både fritidsboliger og helårsboliger, og det ligger en helårsbolig kun 100 meter unna omsøkte enebolig. Det er med andre ord ikke en ensartet bebyggelse i bukten eller området, slik at oppføring av en bolig ikke vil oppfattes som noe negativt med tanke på bruken av området. Omsøkte eiendom er meget kupert og gjengrodd, og vil overhodet ikke kunne egne seg til landbruksformål. Av den grunn kan jeg ikke se at hensynene bak bestemmelsen med LNF blir vesentlig tilsidesatt ved omsøkte dispensasjon for denne eiendommen. Tiltaket vil på den annen side medføre fordeler for allmennheten da bygningsmassen samles nærmere hverandre, at bebyggelse flyttes ut fra ordinært LNF-område til LNF-område hvor spredt boligbebyggelse tillates, samt at bygningen trekkes lenger unna sjø enn eksisterende situasjon. Jeg kan på den annen side ikke finne noen ulemper med omsøkte dispensasjon. 100-metersbeltet langs sjø Hensynene bak forbudet mot tiltak i strandsonen er å ivareta allmenne interesser og ønske om å holde strandsonen fri for bebyggelse og konstruksjoner. Forbudet er begrunnet i hensynet til allmenhetens interesser, spesielt ferdsel- og friluftsinteressene, landskapshensyn og verneinteresser. Eksisterende hytte m/uthus ligger nærmere sjø enn omsøkte enebolig. Ved å rive hytten og uthuset oppnår jeg bygningsmassen samles nærmere hverandre. Dette vil bidra til at området oppleves mindre privatiserende enn dagens tun-situasjon med større avstand mellom bygningene. I og med at omsøkte enebolig trekkes lenger bort fra sjø enn eksisterende hytte m/uthus, vil allmennhetens tilgang til sjø og strandsone bli bedre enn eksisterende situasjon, samt at allmennheten lettere kan ferdes usjenert. Omsøkte enebolig søkes oppført med flatt tak, slik at silhuettvirkningene fra sjø og langs sjø reduseres. Hus med flate tak medfører som kjent at bygningene blir lavere enn bygninger med saltak, noe som medfører at bygningen blir mindre synlig, og av den grunn oppfattes som mindre privatiserende for allmennheten som ferdes i strandsonen. Bygningens plassering inn i terrenget, i tillegg til det flate taket medfører at andre boliger som ligger lenger unna sjø vil oppfatte omsøkte enebolig som mindre visuelt skjemmende enn en bygning med saltak.

4 De punkter jeg har nevnt ovenfor viser at hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt ved omsøkte tiltak. Tiltaket vil på den annen side medføre betydelige fordeler for allmennheten da bygningsmassen samles nærmere hverandre, samt at bygningen trekkes lenger unna sjø enn eksisterende situasjon. Jeg kan ikke finne noen ulemper med omsøkte dispensasjon. Likebehandlingsprinsippet Likebehandlingsprinsippet går ut på at like saker skal behandles likt. Likebehandlingsprinsippet bygger på rettferdighetsbetraktninger og innebærer at de forvaltningsavgjørelser som fattes må bygges på en objektiv og saklig vurdering som sikrer likhet og rettssikkerhet. Sivilombudsmannen har i en uttalelse datert (sak 2014/3266) forklart litt nærmere om likebehandlingsprinsippet: «Forbudet mot usaklig forskjellsbehandling eller likebehandlingsprinsippet innebærer at saker som er like faktisk og rettslig skal behandles likt med mindre det er saklig grunn til å forskjellsbehandle dem.» Faktisk sett dreier det seg om like saker, da begge sakene dreier seg om søknad om bolig innenfor samme plan, innenfor samme formål (LNF-formål), samt i 100- metersbeltet fra sjø. Rettslig sett er sakene like da alle tilfellene gjelder bolig i LNF-område i 100- metersbeltet fra sjø, at formålene det skal bygges på er like (LNF-formål), samt at de alle er innenfor samme plan. Jeg vil kort vise til noen saker som kan legges til grunn med tanke på likebehandlingsprinsippet: - Sak 2010/706 - Sak 2010/ Sak 2013/ Sak 2013/217 - Sak 2013/170 - Sak 2014/617 - Sak 2017/ Sak 2018/ Sak 2018/2185 Þ Jeg vil i tillegg særlig trekke fram eiendom 115/35 som ligger like i nærheten (ca. 100 meter unna), hvor fritidsbolig innenfor samme LNF-område og i 100- metersbeltet langs sjø, har blitt endret til bolig. Þ Det same gjelder for eiendom 115/42, som også ligger i 100-metersbeltet langs sjø, men som i tillegg ligger i et strengere LNF-område som ikke tillater spredt boligbebyggelse.

5 Þ Eiendom 118/70 ligger i et helt likt område (LNF-område med spredt boligbygging) i 100-metersbeltet langs sjø. Her har det blitt godkjent flere boliger, og denne byggesaken er absolutt aktuell med tanke på likebehandling. I henhold til sivilombudsmannens uttalelse så vil likebehandlingsprinsippet måtte legges til grunn i vår sak. I og med at det er innvilget dispensasjon for andre innenfor samme plan, ber jeg om at det innvilges dispensasjon også i vår sak. Jeg vil avslutningsvis vise til Ot.prp. nr. 45 ( ) (lovforarbeidene) vedrørende dispensasjon: Dispensasjon: Bygningslovutvalget vurderer endringer i gjeldende lov 7 for byggesaksdelen. Den praktiske bruk av dispensasjonsreglene har etter Bygningslovutvalgets oppfatning vist at det er behov for å kunne fravike plan- og bygningslovens regelverk i enkeltsaker for å få gode og hensiktsmessige løsninger. Selv om slike avvikende løsninger går ut over reglenes forutberegnelighet, tilsier hensynet til en fleksibel og effektiv byggesaksbehandling at dispensasjonsinstituttet opprettholdes. For å få til en god og hensiktsmessig løsning i dette tilfellet, søker jeg om dispensasjon fra gjeldende bestemmelser vedrørende LNF-formål og avstand til sjø. Jeg håper kommunen kan imøtekomme denne søknaden. Dersom det skulle være behov for flere opplysninger, kan jeg kontaktes på telefon Vennlig hilsen Hans Andreas Holsen