AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Artec Prosjekt Team AS Damsgårdsveien LAKSEVÅG Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /9 EBYGG HECS AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. Eiendom : Gnr 29 Bnr 247 Tiltakets adresse : Adresse Ikke Definert I Gab Tiltakets art : Anlegging kaier / brygger og moloer Tiltakshaver : Rassmus Drønen Haugland Saksgrunnlaget: Saken gjelder søknad om kai og flytebrygge. Tiltaket strider med formål i reguleringsplan og byggeforbud i 100-meters beltet langs sjø. Det er søkt om dispensasjon. VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra formålet: friarealer ved plan nr og plan- og bygningsloven 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Tiltaket: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-4 Rettsvirkning av reguleringsplan og 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag avslås søknad om tillatelse til anlegging av kai og flytebrygge. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen er regulert til friarealer ved plan nr stadfestet og er i kommuneplanens arealdel vist som område som er fritatt fra rettsvirkning pga innsigelse. Kommuneplanens arealdel er derfor gyldig plan. Eiendommen er her vist som regulert område.

2 Dispensasjon: Tiltaket kommer i strid med arealbruk i reguleringsplanen og plan- og bygningsloven 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra formålet: "friområde" og "Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann". For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak formålet: "friområde" og byggeforbudet i strandsonen er hensynet til å bevare området som et verdifullt natur- og friluftsområde, sikre god tilgjengelighet for allmennheten og unngå privatisering. I den konkrete saken er det søkt om å oppføre en støpt kai og flytebrygge mellom to eksisterende naust. Søker anfører at formålet "friareal" ikke utdypet i lov om bygningsvesenet av Byggeforbudet i plan- og bygningsloven 1-8 gjør seg dermed gjeldende: " I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. " Området allerede oppfattes privatisert i stor grad og fremstår ikke som et natur- og friområde. Ytterligere utbygging vurderes likevel å komme i strid med de hensyn loven skal ivareta. Fordelene ved tiltaket er at eiendommen er tilknyttet en eksisterende enebolig og brukes i dag som av-påstigning til disse. Flytebryggen skal utføres uten utleggere slik at kapasiteten på fartøy ikke vil øke utover dagens bruk. Tiltaket ansees av søker å ikke påvirke områdets karakter, da det legges mellom to etablerte naust, kaianlegg og flytebrygger. Om tiltaket strider mot formålet gjelder dette også øvrig bebyggelse i området, noe som gir grunnlag for presedens. Ulempene vil være at tilrettelegging av økt kaikapasitet innenfor militært forbudsområde skaper konflikt med Forsvarets interesser i og med ar dette medfører økt antall fartøyer å utøve kontroll av. Et hvert byggetiltak som gjennomføres i området vil bidra til å øke byggepresset. Utover privatiseringseffekten vil en slik utvikling kunne føre til negative konsekvenser for opplevelsen av landskapet. Bygningsmyndighetene presisere at en ikke kan påberope seg presendens i et hvert tilfelle da lovverket er endret siden reguleringsplanen ble vedtatt og dermed også rettsanvendelsen. Ved en helhetlig avveining vil etter bygningsmyndighetens vurdering ulempene være større enn fordelene. Konklusjon: Etter bygningsmyndighetens vurdering er det ikke klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon samt at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra formålet i reguleringsplan og byggeforbudet i plan- og bygningsloven 1-8. Side 2 av 5

3 Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Uttalelse/krav fra andre myndigheter: Saken er sendt på høring til Fylkesmannen og Hordaland fylkeskommune. Kommunen har ikke mottatt svar innen høringsfristen. Ansvarlig søker har innhentet uttalelse fra Bergen og omland havnevesen, som har videresendt saken til Forsvaret da eiendommen ligger innenfor militært forbudsområde. Bergen og omland havnevesen kan ikke se at flytebryggen kommer i konflikt med alminnelig ferdsel i området. Forsvarsbygg uttaler i skriv at uavhengig av om det skulle foreligge et spesifikt behov vil etablering av flytebrygge legge til rette for flere fartøyer og økt ferdsel. Tilrettelegging av økt kaikapasitet innenfor militært forbudsområde skaper konflikt med Forsvarets interesser. Disse er dermed negativ til søknaden. Uttalelser fra andre kommunale etater/avdelinger: Saken er sendt på høring til grønn etat som konkluderte på følgende måte i skriv datert : "Grønn etat vil ut fra grøntfaglige vurderinger frarå at det gis dispensasjon for bygging av kai og flytebrygge på gnr. 29, bnr. 247 og 529. Grønn etat mener tiltaket kan føre til økt privatisering av strandsonen og negativ konsekvens for opplevelsen av landskapet." Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Saken gjelder søknad om kai og flytebrygge. Tiltaket strider med formål i reguleringsplan og byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjø. Det er søkt om dispensasjon. Det er vurdert at dispensasjon ikke kan innvilges. Tiltaket kan dermed ikke godkjennes som omsøkt. ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Side 3 av 5

4 Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Helene Clee Søhoel - saksbehandler Sylvi Søvik Wathne - gruppeleder Kopi: Rassmus Drønen Haugland, Bjørgefaret 18, 5141 FYLLINGSDALEN Forsvarsbygg - MO Bergen, Postboks 12 Håkonsvern, 5886 BERGEN Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen, Side 4 av 5

5 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 5 av 5