AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Anker Monrad Berge Torvbakken Morvik Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /5 EBYGG HECS AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93. Eiendom : Gnr 187 Bnr 398 Tiltakets adresse : Torvbakken 38 Tiltakets art : Tilbygg bolig Tiltakshaver : Anker Monrad Berge Saken gjelder: Oppføring av: - Garasje med bod i underetasje med grunnflate ca. 30m² - Carport med grunnflate med grunnflate ca. 16m² - Utvidelse av altan Tiltaket er i strid med reguleringsplan med hensyn til utnyttelsesgrad. Carport er i strid med regulert byggegrense mot privat vei. VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl 2008) 19-2 gis ikke dispensasjon fra utnyttelsesgrad og byggegrense mot vei i reguleringsplan R med endring da det etter bygningsmyndighetens vurdering er det ikke klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt. Tiltaket: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-4 "Rettsvirkning av reguleringsplan" og 74 nr. 1 og 2 "Planløsning og utseende" avslås søknad om tillatelse til: - Garasje med bod i underetasje med grunnflate ca. 30m² - Carport med grunnfalte med grunnflate ca. 16m² - Utvidelse av altan

2 SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen er regulert til bolig ved plan R vedtatt med endring vedtatt Reguleringsbestemmelsene angir en utnyttelsesgrad på 0,15. Tiltaket kommer ytterligere i strid med reguleringsplan når det gjelder utnyttelsesgrad. Carport er planlagt i strid med byggegrense mot privat vei. Det foreligger søknad om dispensasjon. Dispensasjon: Tiltaket kommer i strid med utnyttelsesgrad og byggegrense mot vei i reguleringsplanen. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl kan gis dispensasjon for overskridelse av utnyttelsesgraden på 0,15, angitt i reguleringsplanens 2, og byggegrense mot vei angitt på plankartet. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Utnyttelsesgrad: - Hovedhensynet bak utnyttelsesgrad er å sikre utomhusareal og sørge for en enhetlig utnyttelse av tomter i området. I den konkrete saken ligger noe av økningen i utnyttelse i at nåværende biloppstillingsplasser bygges inn. Ved nåværende måleregler og krav til parkering vil eksisterende utnyttelsesgrad gi et %BRA på 65,5% mens grad av utnytting etter planlagt tiltak vil være %BRA 68,5%. Boligen inneholder to boenheter og dermed økt behov for utomhusareal. Tiltaket vurderes å komme i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Fordelene ved tiltaket er at deler av det arealet som ønskes bebygget i dag benyttes som biloppstillingsplass. Ulempene vil være at man tillater en utnyttelsesgrad langt over det både reguleringsplanen (U= 0,15) og kommuneplanen(tu=%bra= 50%) i dag tillater. Tiltaket kan medføre presedens, som vil kunne gi en gradvis nedbygging av åpningene mellom husene, noe som bidrar til å svekke den regelmessige og åpne eneboligstrukturen i området. Omsøkte bolig har i tillegg en sekundærleilighet i underetasje. Planlagte garasje og altanutvidelse medfører en forverring av allerede svekkede lysforhold. Ved en helhetlig avveining vil etter bygningsmyndighetens vurdering ulempene være større enn fordelene. Byggegrense mot vei: - Hovedhensynet bak byggegrense mot vei er å sikre frisikt og plass til nødvendig vedlikehold, brøyting m.m. I den konkrete saken er veien bygget smalere enn vist i reguleringsplan. Carporten holder dermed likevel en viss avstand til veien. Fordelene ved tiltaket er at det gjelder overbygging av eksisterende biloppstillingsplass, bygningen har tilstrekkelig avstand til andre bygninger og vil bli skilt fra vei med bed/ lav beplantning som ikke hindrer sikt fra avkjørsel til naboeiendom. Ulempene er at tiltaket krever dispensasjon fra utnyttelsesgrad. Side 2 av 5

3 Konklusjon: Etter bygningsmyndighetens vurdering er det ikke klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt. Lovens krav er ikke oppfylt og dispensasjon etter pbl kan følgelig ikke gis. Med hjemmel i pbl gis ikke dispensasjon fra utnyttelsesgrad og byggegrense mot vei. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 94 nr 3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Uttale/krav fra andre myndigheter: Saken er ikke sendt på høring til andre myndigheter. Utforming/tilpasning: Etter plan- og bygningsloven 74 nr 2 skal kommunen se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Bestemmelsen har en viktig funksjon når det gjelder å sikre at det ved nyoppføringer og om/på- bygginger blir skapt byggverk som passer inn i forhold til omgivelsene og eksisterende bygningsmasse, slik at strøkets og/eller byggets helhetskarakter ikke blir ødelagt. Omsøkte eiendom er en av flere bebygget med tilsvarende boliger. Området er preget av en enhetlig og åpen eneboligbebyggelse. Omsøkte tiltak bidrar til å stenge et av disse mellomrommene. Dette kan gi presedens og medføre en gradvis nedbygging av den åpne strukturen, noe som vil ha negative konsekvenser på bebyggelsesstrukturen. Bygningsmyndighetene har ingen kommentarer til utformingen av tiltaket i seg selv. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Det er søkt om oppføring av: garasje med bod i underetasje med grunnflate ca. 30m², carport med grunnflate ca. 16m², samt utvidelse av altan. Tiltaket er i strid med reguleringsplan med hensyn til utnyttelsesgrad. Carport er i strid med regulert byggegrense mot privat vei. Etter bygningsmyndighetens vurdering kan dispensasjon ikke innvilges. Tiltaket er også vurdert å svekke bebyggelsesstrukturen i området. Garasje og altan vil medføre en ytterligere innbygging av sekundærleilighet og medføre ytterligere svekkede lysforhold for denne. Etter en helhetlig vurdering kan omsøkte tiltak ikke godkjennes. Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Side 3 av 5

4 Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Helene Clee Søhoel - saksbehandler Sylvi Søvik Wathne - gruppeleder Side 4 av 5

5 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 5 av 5