AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Eikevik Svømmebasseng service AS Eikeviken BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /19 NYBY KNNO AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93. Eiendom : Gnr 208 Bnr 129 Tiltakets adresse : Kollåsen 54 Tiltakets art : Anlegging basseng / brønn Tiltakshaver : Alf Eikevik Saken gjelder: Det ble den gitt avslag med hjemmel i plan- og bygningsloven 74 nr. 2, på søknad om oppføring av et svømmebasseng på 4*8 m, med underbygget betongkonstruksjon. Vedtaket ble påklaget, og underutvalg av komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og opprettholdt fagetatens vedtak av Klagen ble ikke tatt til følge. Saken ble oversendt Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse den I vedtak av opphever Fylkesmannen fagetatens vedtak av , og saken er returnert til bygningsmyndighetene for ny behandling. Søknad om tiltak ble mottatt bygningsmyndighetene , og søknaden behandles derfor etter plandelen til plan- og bygningsloven som var gjeldende før VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 gis ikke dispensasjon fra plankravet. Tiltaket: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-6 og 74 nr. 2 avslås søknad om tillatelse til oppføring av et svømmebasseng på 4*8 m, med underbygget betongkonstruksjon. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET:

2 Planstatus: Eiendommen er uregulert og er i kommuneplanens arealdel vist som "Byggeområde" hvor plankrav gjøres gjeldende. Dispensasjon: Tiltaket kommer i strid med plankravet. En tillatelse som omsøkt er følgelig avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. For at dispensasjon kan gis må det søkes om dispensasjon med bakgrunn i begrunnet søknad, og det kreves i henhold til pbl at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det er ikke søkt om dispensasjon fra plankravet, og bygningsmyndighetene har ikke vurdert dispensasjon i denne saken. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 94 nr 3, og det er registrert merknader fra Ørjan Ulvesæter gnr. 208 bnr Merknadene går i hovedsak på tiltakets plassering i terrenget, samt tiltakets tilpasning til omkringliggende bebyggelse. Uttale/krav fra andre myndigheter: Klagesaken ble oversendt Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse den I vedtaket til fylkesmannen heter det: "Kommunen har ikke foretatt noen konkrete vurderinger av omsøkt tiltak utover å vise til at tiltaket ikke tilfredsstiller de vilkår som pbl 74 nr. 2 angir. Klager har i klageomgangen gjort rede for hvilke vurderinger som ligger til grunn for utformingen av tiltaket uten at kommunen har kommentert og vurdert disse. Basert på de føringer for krav til begrunnelse for avslag med hjemmel i pbl 74 nr. 2 som fremkommer i estetikkrundskrivet, jf. Tilcisningen ovenfor, finner Fylkesmannen at kommunens begrunnelse for avslag har slike mangler at kommunens vedtak må kjennes ugyldig, jf. fvl 25 og fvl 41. Fylkesmannen i Hordaland gjør etter dette følgende vedtak: Etat for byggesak og private planer sitt vedtak av , sak , oppheves. Fylkesmannen presiserer at vi med dette ikke har ment å legge føringer for resultatet ved ny behandling av saken i kommunen." Vannforsyning og avløp: Eiendommen anses for å være sikret lovlig vannforsyning og avløp i samsvar med plan- og bygningsloven 65 og 66 nr 2, jf forhåndsuttalelse fra VA-etaten dat Utforming/tilpasning: Etter plan- og bygningsloven 74 nr 2 skal kommunen se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Side 2 av 5

3 Bestemmelsen har en viktig funksjon når det gjelder å sikre at det ved nyoppføringer og om/på- bygginger blir skapt byggverk som passer inn i forhold til omgivelsene og eksisterende bygningsmasse, slik at strøkets og/eller byggets helhetskarakter ikke blir ødelagt. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Det ble den gitt avslag med hjemmel i plan- og bygningsloven 74 nr. 2, på søknad om oppføring av et svømmebasseng på 4*8 m, med underbygget betongkonstruksjon. Vedtaket ble påklaget, og underutvalg av komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og opprettholdt fagetatens vedtak av Klagen ble ikke tatt til følge. Saken ble oversendt Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse den I vedtak av opphever Fylkesmannen fagetatens vedtak av , og saken er returnert til bygningsmyndighetene for ny behandling. Søknad om tiltak ble mottatt bygningsmyndighetene , og søknaden behandles derfor etter plandelen til plan- og bygningsloven som var gjeldende før Eiendommen er uregulert og er i kommuneplanens arealdel vist som "Byggeområde" hvor plankrav gjøres gjeldende. Det er ikke søkt om dispensasjon fra plankravet, og dispensasjonsspørsmålet er følgelig ikke vurdert. Fagetaten fastholder at tiltaket er i strid med plan- og bygningsloven 74 nr. 2. Av denne bestemmelsen følger at : Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for bestående byggverk, jfr plan- og bygningslovens 92, 3. ledd. Kommunal- og regionaldepartementet har i rundskriv H-7/97 lagt til grunn at innføringen i 1995 av nytt 2. punktum i bestemmelsen innebærer et strengere vurderingstema i forhold til det som tidligere har vært forvaltningspraksis etter bestemmelsen. Vilkåret etter 1. punktum er i praksis tolket slik at et tiltak bare kan avslås, der hvor det er åpenbart at kravet til rimelige skjønnhetshensyn ikke er tilfredsstilt (kvalifisert negativt visuelt uttrykk). I 2. punktum er avslagshjemmelen utvidet til å ramme tiltak som ikke gir et positivt visuelt uttrykk. Vurderingen er dermed snudd til om tiltaket er godt nok til å tillates, i motsetning til om det er så visuelt dårlig at det må avslås. Når plan- og bygningsloven 74, nr 2 stiller estetiske krav til tiltaket, er det først og fremst for å håndheve det offentliges interesser i at bygninger som oppføres har en god estetisk utforming. Det kreves en konkret vurdering i den enkelte sak, hvor skjønnet så langt som mulig må objektiviseres. I dette skjønnet vil momenter som arkitektonisk stilart, andre gjennomførte bygningstekniske trekk, opprinnelig utseende, omkringliggende bygninger, terrengforholdene og lignende bli tillagt vekt. Arbeidene er igangsatt uten tillatelse, men søknaden må likevel vurderes som om det var søkt på forhånd. Boligen på eiendommen er oppført i ett plan, og har ifølge matrikkelen til Bergen kommune med et bruksareal på 116 m 2. Det fremgår av søknaden at det omsøkte betongdekke vil være ca. 100 m 2 og høyden på betongkonstruksjonen er ca. 5,5 m. Innveldig kjellerplan har areal på 38,6 m 2. Det påpekes at det ikke fremgår av søknaden hva innvendig areal skal benyttes som. Tiltakshaver skriver i klagen på opprinnelig vedtak at han har en forholdsvis bratt skråning nedenfor boligen og dette medfører at fundamentet under svømmebassenget blir noe høyt, Side 3 av 5

4 men at fundament og svømmebasseng vender ut mot høy skog og er derfor ikke synlig for andre naboer. Fagetaten er imidlertid av den oppfatning at omsøkte betongkonstruksjon fremstår som ruvende og dominerende både i forhold til eksisterende bolig, i forhold til omkringliggende bebyggelse og i terrenget. Terrenget foran eneboligen er bratt, og høyden på konstruksjonen er på 5,5 meter, for at de skal komme opp i ønsket kotehøyde på bassenget. Videre er dekket på hele 100 m 2, og konstruksjonen søkes oppført foran bolighuset som er på kun 1 etasje. Fagetaten er av den oppfatning av konstruksjonen er ikke er i harmoni med verken bolighuset på eiendommen eller omkringliggende bebyggelse, da den er betydelig større en bolighuset, og da det ikke er oppført tilsvarende konstruksjoner på nærliggende eiendommer. Tiltaket har medført betydelig terrenginngrep på eiendommen, og selv om tiltaket ikke er synlig fra vegen nedenfor, er fagetaten av den oppfatning at tiltaket verken har god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon eller er oppført med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Fagetaten er av den oppfatning at rimelige skjønnhetshensyn ikke er tilfredsstilt for omsøkte tiltak, og at arbeidet gir et negativt visuelt uttrykk. Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Kathrine Njåstad - saksbehandler Sylvi Søvik Wathne - gruppekoordinator Kopi: Alf Eikevik, Kollåsen 54, 5116 ULSET Ørjan Ulvesæter, Kollåsen 52 A, 5116 ULSET Side 4 av 5

5 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 5 av 5