AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Mona Mekki og Trond Hovland Søråshøgda RÅDAL Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /3 EBYGG KAUL AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. Eiendom : Gnr 121 Bnr 840 Tiltakets adresse : Søråshøgda 244 Tiltakets art : Tilbygg bolig Tiltakshaver : Mona Mekki og Trond Hovland Saksgrunnlaget: Saken gjelder søknad om retting av ulovlig oppført tiltak. Tiltaket sin art er oppgitt til å være oppføring terrasse, med ett bygd areal på om lag 36m 2. Formålet med terrassen er og utvida oppholdsareal ute på bakkenivå, og sikring av skråning mot øst. Terrassen sin høgde frå bakkenivå er oppgitt til å være fra 1,8-2,2 meter. Materialbruken er i hovedsak tre i de bærende konstruksjoner / søyler. VEDTAK: Tiltaket: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) 29-1 og 29-2 avslås søknad mottatt bygningsmyndighetene om tillatelse til oppføring av bygd terrasse mot øst på eiendom gnr. 121, bnr. 840, Søråshøgda 244, slik omsøkt. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen er regulert til byggeområde, bolig ved plan nr stadfestet og er i kommuneplanens arealdel/kommunedelplan vist som byggeområde. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Det ligg ved søknaden erklæring datert , frå Nordåstoppen velforening ved Arne Veseth, kor det vert stadfestet at tiltaket ikke skaper konflikter med velforeningen sine interesser eller bruk av areal.

2 Utforming/visuelle kvaliteter: Det rettslige grunnlag for utforming og visuelle kvaliteter går frem av plan- og bygningsloven 29-1, og 29-2 som lyder: Plan- og bygningsloven 29-1: Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov. Plan- og bygningsloven 29-2: Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Når plan- og bygningsloven 29-1 og 29-2, stiller estetiske krav til tiltaket, er det først og fremst for å håndheve det offentliges interesser i at tiltaket som utføres har en god estetisk utforming. Bestemmelsen sikrer at oppførte tiltak passer inn i forhold til omgivelsene og eksisterende bygningsmasser. Det kreves en konkret vurdering i den enkelte sak, hvor skjønnet så langt som mulig må vurderes objektivt. I dette skjønnet vil momenter som terrengforhold, arkitektoniske stilarter, andre gjennomførte bygningstekniske trekk, og omkringliggende bygninger, og lignende bli tillagt vekt. I søknaden er følgende oppgitt: Terrassen ble etablert for å være oppholdsplass og for sikring av skrenten mot øst. Terrassen ble senket så langt ned i hagen og i terrenget som mulig. På denne måte gir ikke terrassen vår innsyn til noen, den tar ikke sol fra andre og i skråningen var det fra før bare busker og kratt. Planen er å bygge undersiden av terrassen inn og sette opp et gjennomsiktig rekkverk slik at den blir minst mulig synlig fra alle sider. Den vil på utsiden bli malt grønn og beplantet slik at den er usynlig fra nedsiden. Når det gjeld det at tiltaket skal sikre skrent, så mener bygningsmynde at det finns bedre måter å sikre eiendommen sin skrent på. Det er derfor ikke grunnlag til å vektlegge dette moment. En kan heller ikke vektlegge momentet om at terrassen vert usynlig fra nedsiden, ved å utføre planting og fargelegging. Terrassen er en konstruksjon som vil ha en fremtredende visuell fjernvirkning. Det er bygningsmyndighetenes oppfatning at terrassen harmonerer dårlig med de naturgitte omgivelsene. Terrassen tar ikke hensyn til det eksisterende terrenget da den er plassert ytterst på et høydedrag slik at den får en svært dominerende effekt. Den dårlige tilpasningen til terrenget er særlig tydelig når en ser terrassen fra veien på nedsiden. Plassering av terrassen i naturområde mellom boligfeltet og veien nedenfor, gjør at tiltaket fremstår som lite tilpasset sine omgivelser. Det at skrenten i dag er fylt opp med naturlig vegetasjon i form av trær av ulik størrelse, som igjen vil skjule terrassen, er det heller ikke grunnlag for å vektlegge. Dette kan fort endre seg, då trær kan få en størrelse som vil ta utsikt frå bolig / terrasse, dette kan føre til hogst av tilveksten av trær og andre vekster. Den dominerende effekt vil ligge der latent, og kan plutselig tre frem. I utgangspunktet er vurderingene av omsøkte tiltak konkret og knyttet til det omsøkte tiltaket. Bygningsmyndighetene kan ikke se isolert på dette ene tiltaket, men må vurdere saken i et større helhetsbilde. I slik vurdering må en ta hensyn til presedensvirkningene en tillatelse vil gi for tilsvarende tiltak i området. Side 2 av 5

3 Bergen kommune har ved annet høve mottatt søknad om oppføring av tilsvarende, men litt mindre i areal, terrasse på naboeiendom. Denne søknad vart gjeve tillatelse av kommunen ved Ytrebygda bydelsstyre i sak 47-08, den , og Bergen kommune sitt vedtak datert i sak /14. Etter klage frå nabo, som var grunngitt i plassering og utseende, vart vedtak omgjort av Fylkesmannen, og søknaden avslått, jf. skriv datert Saka vart så sendt til Sivilombudsmannen, som ikke fant kritikkverdige forhold ved Fylkesmannen sitt vedtak. Nevnte sak og omsøkte sak er etter bygningsmyndighetene sitt skjønn en sak av same art og må ses i sammenheng. Her må det være likhet for lova, slik at vurdering og vedtak fatta i tilsvarende saker også må gjelde for nye saker. Et avslag i denne saka må være grunngitt på tilsvarende måte som nevnte sak på naboeiendom. En rekke av terrasser med ulik utseende vil etter bygningsmyndighetene sin mening være skjemmende og forsterke den negative effekten tiltaket har på omgivelsene. Bygningsmyndighetene finner således at omsøkte tiltak ikke tilfredsstiller kravet til god arkitektonisk utforming, eller innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv eller i forhold til dets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser, og plassering. Bygningsmyndighetene mener etter en konkret vurdering at utformingen av tiltaket kommer i strid med plan- og bygningslova Utforming av tiltak, og Visuelle kvaliteter. Dersom området skal utbygges med terrasser bør det i tilfelle skje gjennom en styrt utbygging gjennom plan, der en ser området i en helhetlig sammenheng. Da vil en kunne få like løsninger for hele området og samtidig fastlagt utforming som tilfredsstiller kravet til estetikk i plan- og bygningslova kap. 29. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Med grunnlag i det som er grunngitt / drøfta under avsnitt utforming og visuelle kvaliteter vert søknad om oppføring / oppført frittliggende terrasse avslått. Vedtak vert heimla i plan- og bygningslova 29-1, og ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Side 3 av 5

4 Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Kåre Ulveseth - Sylvi Søvik Wathne - gruppeleder Side 4 av 5

5 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 5 av 5