AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no ABO PLAN & ARKITEKTUR AS Hamnvegen OS Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /6 EBYGG MAIS AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. Eiendom : Gnr 189 Bnr 217 Tiltakets adresse : Åsane Senter 51 Tiltakets art Tiltakshaver : Oppføring skilt og reklame : Thon Åsane AS Saksgrunnlaget: Saken gjelder søknad om tillatelse til virksomhetsskilt for Thon Åsane AS. Det er søkt om følgende skilt: Fasade mot Sør: Skilt 1:Fasadeskilt, Åsane stormarked. Rød tekst som lyser i front. Mål: B x H2000mm. Skilt 2:Fasadeskilt, Logo over inngangsparti, G Max med åpningstider. Tekst lyssatt i front. Mål ikke oppgitt. Skilt 3:Lyskasser plassert på innsiden av glass.4 stk. dekupert logo, logoelementer lyser. RUSTA logo produseres med tekst i Day and night folie. Dvs den er sort på dagen når det er lyst ute, og på kvelden når det er mørkt ute er den hvit slik at teksten lyser. Mål per lyskasse: 2950x1150mm. Skilt 4: Fasadeskilt, RUSTA, perforert plate foran glass. Mål: 5950x6850mm. Skilt 5: Fasadeskilt, Logo over inngangsparti, Rema 1000 med åpningstider og logo. Tekst lyssatt i front. Mål på logo: 3626x1150mm. Fasade mot Vest: Skilt 6:Fellespresentasjon med lyskasser hvor logoer lyser. Mål: 6050mmx1275mm. Fasade mot Nord: Skilt 7: Malte logoer på fasadeskjerm. 4 stk. Mål ikke oppgitt.

2 Rettslig grunnlag: Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift (TEK10) og byggesaksforskriften (SAK10). VEDTAK: Tiltaket: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 30-3 «skilt og reklameinnretninger» jf. Bergen kommunes skiltvedtekter 9.1 og 9.5, avslås søknaden angående skilt 1, skilt 2, skilt 3, skilt 4, skilt5, skilt 6 og skilt 7. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Reguleringsplan nr: «sentrumsformål». Kommunedelplan nr: Kommuneplan av «sentrumsformål». Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Utforming/visuelle kvaliteter, forholdet til pbl 29-2: Etter pbl 29-2 Visuelle kvaliteter, skal ethvert tiltak prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming og innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til omgivelser og plassering. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Bergen kommune har egen vedtekt til pbl vedtekten har som formål å sikre en estetisk vurdering og rehabilitering av det visuelle miljø i de felles omgivelser og offentlige rom i Bergen kommune som påvirkes av skilt og reklameinnretninger. -Søknaden angående skilt 1, skilt 2, skilt 3, skilt 4, skilt 5, skilt 6 og skilt 7, avslås med hjemmel i Bergen kommunes skiltvedtekter 9.1 der det står: «Skilt og reklameinnretninger skal være underordnet og tilpasset bygningens og nabobebyggelsens arkitektoniske utforming, proporsjoner, materiale og farger. Dominerende skilt og reklame tillates ikke, og det skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Det foretrekkes frittstående bokstaver og symboler. Dersom det av grafiske hensyn må brukes bakgrunn, skal det være minst mulig». Bygningsmyndighetene er av den oppfatning at skilt 1, Fasadeskilt, Åsane stormarked, Skilt 2, logo over inngangsparti, skilt 4, fasadeskilt, Rusta, skilt 5, fasadeskilt, logo over inngangsparti, skilt 6, fellespresentasjon, skilt 7, malte logoer på fasadeskjerm, virker svært dominerende på fasadene. De ulike skiltene er av en størrelsesorden som virker svært dominerende på omgivelsene, og underordner seg og tilpasser seg ikke bygningens eller nabobebyggelsens arkitektoniske utforming. Skiltene på fasade mot sør består av skilt 1, Åsane stormarked med rød skrift og med en størrelsesorden på 20,6 m x 1,395m, skilt 2, logo over inngangsparti der mål ikke er oppgitt, Side 2 av 5

3 skilt 4, fasadeskilt RUSTA med en størrelsesorden på 5,9 m x6,8 m og skilt 5, fasadeskilt, logo over inngangsparti med størrelse på logo på3,6x1,15m. Alle disse skiltene er rettet mot innfartsårene og hovedvei E39. Skiltene er svært store og dominerende og er godt synlig fra vei og kan derfor påvirke trafikken med å ta oppmerksomheten vekk fra fører. Skiltene på fasade mot sør dekker også store deler av fasaden og virker derfor sammenhengende på fasaden og det fører til at det estetiske uttrykket blir negativt og lite tiltalende. Skiltene mot fasade vest som er skilt 6,Fellespresentasjon med lyskasser hvor logoer lyser, skiltene har en størrelsesorden på 6,05m x 1,2 m. Skiltene er en dominerende fellespresentasjon som med sin størrelse virker lite estetisk heldig på fasaden. Skiltene mot fasade nord, skilt 7 er malte skilt, 4 stk, på rekke bortover fasaden. Disse skiltene virker også svært dominerende og er sammenhengende på fasaden som fører til en svært lite estetisk heldig uttrykk på fasaden. -Søknaden angående skilt 1, skilt 2, skilt 3, skilt 4, skilt 5, skilt 6 og skilt 7, avslås med hjemmel i Bergen kommunes skiltvedtekter 9.5 der det står: «Hvor det er flere virksomhetsskilt skal informasjons- og henvisningsskilt så langt praktisk mulig være samlet i en felles presentasjon. Dette skal være et felles, fleksibelt skilts system, men en felles skrifttype og skriftstørrelse. Fellespresentasjonen skal ikke være dominerende og skal ikke benyttes for vare eller tjenestetilbud, men kun vise virksomhetens tilstedeværelse.» Bygningsmyndighetene er av den oppfatning at samtlige omsøkte skilt unntagen skilt 1, Åsane stormarked og allerede fellespresentasjons skilt 6, må inn under en fellespresentasjon. Vi vil presisere at fellespresentasjonen ikke skal være dominerende og må ha ett estetisk tiltalende uttrykk. ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: Partene gjøres herved oppmerksom på at søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket, ikke kan reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av høyeste klageinstans som står åpen (fylkesmannen). Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Jf forvaltningsloven 27 b. Side 3 av 5

4 Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer Saker som behandles ved etaten kan følges på internett via kommunens nettside: For å få tilgang til å se dokumenter og kommentarer i saker som gjelder din eiendom, må du logge deg på "Din side" med nettadresse: Saksbehandler for denne saken har telefonnr og e-postadresse: majken.sandlien@bergen.kommune.no ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Majken Ida Elisabet Sandlien - saksbehandler Glenn M. Kristensen - fungerende gruppeleder Kopi: Thon Åsane AS, Stenersgata 2, 0050 OSLO Side 4 av 5

5 Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 42) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må dateres og undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand, der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen 3 uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Det kan også søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter lov om fri rettshjelp. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Side 5 av 5