AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Prosjektstyring Vest AS Postboks STRUSSHAMN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /5 EBYGG ANEG AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. Eiendom : Gnr 119 Bnr 901 Tiltakets adresse : Steinsvikkroken 43 Tiltakets art Tiltakshaver : Anlegging mur : Lill-Eren Kolloen og Daniel Skram Otterskred Saksgrunnlaget: Saken gjelder søknad om ramme tillatelse til oppføring av forstøtningsmur. Det søkes dispensasjon fra pbl 12-4, Rettsvirkining av reguleringsplan,jfr gjeldende reguleringsplans reguleringsplankart for oppføring av forstøtningsmur utenfor regulert byggegrense Det søkes dispensasjon fra pbl 29-4 for oppføring av forstøtningsmur 5 cm fra nabogrense mot nabo gnr119/bnr900. Rettslig grunnlag: Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift (TEK10) og byggesaksforskriften (SAK10). VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 12-4, Rettsvirkning av reguleringsplan, jf. reguleringsplannr jfr gjeldende reguleringsplans reguleringsplankart for oppføring av forstøtningsmur utenfor regulert byggegrense. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra/ hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt.

2 Da tiltaket avslås, tas det ikke stilling til søknad om dispensasjon fra pbl 29-4 for oppføring av forstøtningsmur 5 cm fra nabogrense mot nabo gnr119/bnr900. Bakgrunnen for dette er at en eventuell dispensasjon må gis i henhold til et tiltak som godkjennes. Tiltaket: Med hjemmel i pbl 12-4, Rettsvirkning av reguleringsplan, jfr gjeldende reguleringsplans reguleringsplankart avslås søknad om tillatelse til oppføring av forstøtningsmur utenfor regulert byggegrense. Det vises til søknad med innsendt dokumentasjon mottatt bygningsmyndigheten SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen omfattes av reguleringsplannr , stadfestet Den er i kommuneplanens arealdel vist som bebyggelse og anlegg. Dispensasjon: Regulert byggegrense Tiltaket kommer i strid med pbl 12-4, Rettsvirkning av reguleringsplan, jfr gjeldende reguleringsplans reguleringsplankart for oppføring av forstøtningsmur utenfor regulert byggegrense. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2, at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak bestemmelsen er hensynet til trafikksikkerhet og frisikt. I den konkrete saken søkes det om å oppføre forstøtningsmur 5 cm fra eiendomsgrense mot gnr119/bnr957,vei. Tiltaket vurderes å komme i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Fordelene ved å gi dispensasjon er at tiltakshaver får mulighet til å oppføre omsøkt mur. Ulempene vil være at omsøkte mur reduserer trafikksikkerheten og frisikten. Omsøkte mur plasseres langs veien i øst-vest gående retning forbi boligen og mot videre vest forbi garasjen. Ved garasjen er murens høyde ca 1 m med gjerde. Ved inn og utkjøring fra/til garasje vurderer bygningsmyndigheten at omsøkte mur med gjerde vil redusere frisikten vesentlig ut mot hovedveien og således være en fare for trafikksikkerheten. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 12-4, Rettsvirkning av reguleringsplan, jfr gjeldende reguleringsplans reguleringsplankart for oppføring av forstøtningsmur utenfor regulert byggegrense. Side 2 av 5

3 Avstand til nabo Da tiltaket avslås, tas det ikke stilling til søknad om dispensasjon fra pbl 29-4 for oppføring av forstøtningsmur 5 cm fra nabogrense mot nabo gnr119/bnr900. Bakgrunnen for dette er at en eventuell dispensasjon må gis i henhold til et tiltak som godkjennes. Ved en eventuell ny søknad om dispensasjon fra nabogrense vil denne vurderes dersom omsøkte tiltak inneholder nye løsninger, se bygningsmyndighetenes drøfting for utfyllende kommentarer. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Det er innkommet merknader til bygningsmyndigheten fra nabo gnr119/bnr900. Merknadene går i hovedsak på: Det foreligger uoverensstemmelse mellom tegningsdokumentasjon og opplysninger gitt i søknad om dispensasjon. Tegningene fremstiller omsøkte mur med maks høyde 2,1 m, hvor det i søknad om dispensasjon opplyses at maks høyde på mur er 2,7 m. Det er ikke påført kotehøyde på murens bunnpunkt (hvor muren starter) Muren som omsøkt vil bli som en tett vegg (mangel på redegjørelse på murens og gjerdets materialitet) Se bygningsmyndighetenes drøfting for kommentarer. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Muren som omsøkt på gnr119/bnr901 er i innsendt tegningsdokumentasjon oppgitt til å være 2,1 m. I søknad om dispensasjon redegjøres det for at muren er maks 2,7 m. Bygningsmyndigheten legger til grunn at informasjon om murens høyde må stemme overens i all søknadsdokumentasjon. Ved en eventuell ny søknad må det gå tydelig frem hva som er murens maks høyde. Tiltakshavere opplyser om at det på gnr119/bnr900 ble innvilget tillatelse til å oppføre mur utenfor regulert byggegrense. Bygningsmyndighetene vil påpeke at den omsøkte muren på naboeiendommen ble godkjent med en maks høyde på 1,3 m. Aktuelle mur har en høyde som er vesentlig høyere (2,1 m). Ved en eventuell ny søknad oppfordres det til at murens høyde reduseres. Ved garasjen har muren en høyde på ca 1 m. Det oppfordres til å vurdere løsninger på murens lengde og/eller høyde, for å ikke redusere frisikten ut mot vei som kan skape en trafikkfarlig situasjon. I følgebrevet til omsøkte tiltak skriver ansvarlig søker at det er oppført tilsvarende forstøtningsmurer i området. Det er også lagt ved bilder på eksisterende forstøtningsmurer i naboområdet. Bygningsmyndighetene kan ikke se at omsøkte mur tilpasser seg eksisterende murer i sin materialitet. Eksisterende murer er oppført i naturstein med flettverksgjerde. I søknaden for omsøkte mur redegjøres det ikke for murens materialitet og gjerde, men bygningsmyndighetene tolker muren fra innsendt tegningsdokumentasjon (fasade mot nord og vest) som en støttemur av mindre betongblokker enn slike natursteinmurer som er oppført i naboområdet, samt fremstår gjerde som et tett gjerde. Bygningsmyndighetene oppfordrer til å tilpasse murens og gjerdets utseende mer til strøkets karakter. Det savnes også en materialbeskrivelse både på mur og gjerde. Bygningsmyndighetene er ikke imot at det kan bli oppført mur på gnr119/bnr901. Derimot anmodes det om at det vurderes løsninger på følgende i en eventuell ny søknad: Side 3 av 5

4 Høyden på muren må bli angitt med samme maks høyde i all søknadsinformasjon. Det anmodes å redusere murens høyde. Det skal påføres kotehøyde både på bunn og topp mur. Murens lengde mot garasjen bør vurderes, eventuelt murens høyde/gjerde for å ivareta frisikt og trafikksikkerhet. Det bør redegjøres tydelig for materialitet, både for mur og gjerde. ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: Partene gjøres herved oppmerksom på at søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket, ikke kan reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av høyeste klageinstans som står åpen (fylkesmannen). Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Jf forvaltningsloven 27 b. Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer Saker som behandles ved etaten kan følges på internett via kommunens nettside: For å få tilgang til å se dokumenter og kommentarer i saker som gjelder din eiendom, må du logge deg på "Din side" med nettadresse: Saksbehandler for denne saken har telefonnr og e-postadresse: anja.egebakken@bergen.kommune.no ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Anja Egebakken - saksbehandler Trond Haugen - fungerende gruppeleder Kopi: Lill-Eren Kolloen og Daniel Skram Otterskred, Steinsvikkroken 43, 5237 RÅDAL Christian Hoff Camilla Hordnes, Steinsvikkroken 45, 5237 RÅDAL Side 4 av 5

5 Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 42) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må dateres og undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand, der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen 3 uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Det kan også søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter lov om fri rettshjelp. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Side 5 av 5