TILLATELSE TIL OMGJORT MELDING Svar på omgjort melding etter plan- og bygningsloven 86 a

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Anne K. H. Svanevik Riplegården BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /7 EBYGG KNNO TILLATELSE TIL OMGJORT MELDING Svar på omgjort melding etter plan- og bygningsloven 86 a Eiendom : Gnr 154 Bnr 814 Tiltakets adresse : Riplegården 37 Tiltakets art : Nybygg garasje / carport Tiltakshaver : ANNE KRISTINE SVANEVIK Saken gjelder: Melding oppføring av en garasje med bruksareal på 25,6 m 2. Det vises videre til underretning om at meldingen om mindre arbeid etter plan- og bygningsloven 86 a måtte omgjøres til søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven 94 fordi det foreligger en merknad til meldingen og fordi søknaden må oversendes Samferdselsetaten for uttalelse. VEDTAK: Tiltaket: I medhold av plan- og bygningsloven 93 og 95 godkjennes søknad om tillatelse mottatt bygningsmyndighetene for oppføring/anlegging av garasje. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte dokumentasjon mottatt bygningsmyndighetene Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Plassering i horisontalplanet: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 70 nr 2 b godkjennes plasseringen som omsøkt med min 1 m til nabogrensegrense. Høydeplassering: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 70 nr 1 godkjennes høydeplassering som omsøkt.

2 Atkomst/avkjørsel: Eiendommen anses å være sikret lovlig atkomst i samsvar med plan- og bygningsloven 66 nr 1, jf kommunens vegetats vedtak/uttalelse dat Utforming/tilpasning: Etter bygningsmyndighetenes skjønn imøtekommer tiltaket intensjonene i plan- og bygningsloven 74 nr 2. Ansvar og kontroll: Tiltakshaver er ansvarlig for at arbeidet blir forskriftsmessig og fagmessig utført og for nødvendige sikkerhetstiltak under arbeidets utførelse. Forhold til annen myndighet og lovverk er tiltakshavers ansvar og er bygningsmyndighetene uvedkommende. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus/dispensasjoner: Eiendommen er regulert til bolig ved plan R stadfestet Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 94 nr 3, og det er registrert merknader fra Jarle Charles Felle. Merknadene går i hovedsak på at utkjørsel fra hans eiendom blir trafikkfarlig hvis garasjen oppføres, at det vil oppstå problemer med å stoppe på vinterføre og at oppføring av garasje vil være til stor fare for både forgjengere og andre trafikkanter. Videre heter det at garasjen vil frata han utsyn til venstre, samt forringe sol fra syd i stuen og husets inngangsparti, da hans bolig ligger kun 2.7 meter fra nabogrensen. Tiltakshaver skriver i en kommentar til merknaden at utkjørselen til Felle blir bedre ved oppføring av garasje, da hekk blir fjernet, at det er oppmålt 30 meter frisikt i begge retninger, samt at det ikke blir noe innsikt fra garasjen til det ene stuevinduet som ligger på den siden. Uttalelser fra andre kommunale etater/avdelinger: Søknaden er oversendt Samferdselsetaten for uttalelse. I et vedtak av har de godkjent ny avkjørsel, samt gitt dispensasjon for bygging nærmere kommunal veg enn 15 meter. Utforming/tilpasning: Etter plan- og bygningsloven 74 nr 2 skal bygningsmyndighetene se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Bestemmelsen har en viktig funksjon når det gjelder å sikre at det ved nyoppføringer og om/på- bygginger blir skapt byggverk som passer inn i forhold til omgivelsene og eksisterende bygningsmasse, slik at strøkets og/eller byggets helhetskarakter ikke blir ødelagt. Side 2 av 5

3 Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Det søkes om oppføring av en garasje med bruksareal på 25,6 m 2. Eiendommen er regulert til bolig ved plan R stadfestet , og tiltaket er avhengig av dispensasjon fra byggegrense mot kommunal veg. Samferdselsetaten har i et vedtak av gitt dispensasjon fra byggegrensen, samt godkjent ny avkjørsel. Det er registrert en nabomerknad fra Jarle Charles Felle eier av gnr. 154 bnr. 851, som i hovedsak går på at utkjørsel fra hans eiendom blir trafikkfarlig hvis garasjen oppføres, at det vil oppstå problemer med å stoppe på vinterføre og at oppføring av garasje vil være til stor fare for både forgjengere og andre trafikkanter. Videre heter det i merknaden at garasjen vil frata han utsyn til venstre, samt forringe sol fra syd i stuen og husets inngangsparti, da hans bolig ligger kun 2.7 meter fra nabogrensen. Garasjen som søkes oppført har et bruksareal på 25,6 m 2, og kan med hjemmel i plan- og bygningsloven 70 nr 2 b godkjennes plassert nærmere nabogrensen enn 4 meter, uten at det krever dispensasjon fra avstandsbestemmelsene. Omsøkte garasje ligger 1 meter fra nabogrense mot gnr. 154 bnr Fagetaten bemerker at plan- og bygningsloven er en såkalt "ja-lov". Dette innebærer at kommunen må ha tilstrekkelig hjemmel for å avslå det som er omsøkt. I rundskriv H-18/90 fra kommunaldepartementet uttales det til anvendelsen av denne regelen at: "Bestemmelsen forutsettes praktisert slik at tiltakshavers ønsker imøtekommes der ikke avgjørende grunner taler imot dette. Med avgjørende grunner sikter en særlig til plassering og høyde som medfører betydelige ulempe for f.eks naboer og omkringliggende miljø. Bestemmelsen gir imidlertid ikke selvstendig hjemmel for å (fullstendig) avslå en byggesøknad. Det dreier seg bare her om et valg mellom alternative muligheter." I konflikten mellom naboer har Sivilombudsmannen lagt til grunn at ulempene for naboene må være kvalifisert før bygningsmyndighetene kan gripe inn mot tiltakshaver sine ønsker. Fagetaten er av den oppfatning at oppføring av omsøkte garasje ikke medfører ulemper for nabo som er av en slik karakter at det gir grunnlag for avslag. Det gis følgelig tillatelse til omgjort melding for tiltaket. Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf plan- og bygningsloven 96 første ledd. Lovhjemmel: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Side 3 av 5

4 Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Kathrine Njåstad - saksbehandler Sylvi Søvik Wathne - gruppeleder Kopi: ANNE KRISTINE SVANEVIK, POSTBOKS 3689 FYLLINGSDALEN, 5845 BERGEN Jarle Charles Felle, Riplegården 39, 5161 LAKSEVÅG Side 4 av 5

5 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 5 av 5